Føler meg som tidenes verste mor.. : (

[mil1365380270]

Uten at jeg som pappa er noen ekspert på emnet - kan det tenkes at dette er en form for separasjonsangst?

Og at "medisinen" er å gi barnet trygghet og visshet - kontakt - og sakte men sikkert la barnet få pushe sine grenser med nærhetsbehov og kontaktbehov på kveld og nattestid når man ser at barnet ikke blir så overveldet av denne lenger?

Du kan være inne på noe. Husker litt fra jeg var veldig liten. Var redd for rare ting - et bilde, en dame, ting voksne ikke har forutsetning for å forutse og forstå. Husker jeg reagerte med skrik, kunne ikke si fra på annen måte. Nå skrek jeg sikkert i trass også, men siden det er så vanskelig å være sikker på grunnen, støtter jeg din og noen andre her sin litt milde og ettergivende løsning.

Selv da jeg var så stor at verden var verbal (vet ikke om jeg snakket bra, men fosto ting), var verden helt annerledes enn den er som voksen. Mystisk og uutgrunnelig, skulle til å si sterkere farger, men det er vel bare sånn at barn sanser mye sterkere enn oss :-)

Og det skal man huske på når man skal korrigere barn, de kan oppleve ting totalt forskjellig fra oss.

[PieLill]

"Mitt svar blir litt annerledes enn de andres her, men det gjenspeiler egne erfaringer, og blir nok møtt med motstand"

Du får ikke noe motstand i fra meg. Jeg er enig med deg.

Og jeg kan ikke helt tenke meg at 1-åringer skriker av trass.

Jeg har sett ettåringer skrike i "trass"/for å presse gjennom viljen sin.

;-)

For øvrig er jeg enig i "metoden" som skisseres overfor.

Jeg synes også det er bedre å ta barna opp med en gang om man vet man uansett kommer til å ta dem opp etter 15-180 minutter. Ellers lærer barna helt feil ting.

mvh

[Gjest GA]

"Mitt svar blir litt annerledes enn de andres her, men det gjenspeiler egne erfaringer, og blir nok møtt med motstand"

Du får ikke noe motstand i fra meg. Jeg er enig med deg.

Og jeg kan ikke helt tenke meg at 1-åringer skriker av trass.

Min ettåring skreik i trass! Han kom i "trassalderen" da han var 18 mndr, da hadde han voldsomme raserianfall f.eks fordi han måtte ha på sko når han skulle ut.

En unge som illskriker for så å tie stille når han blir tatt opp overlever nok at mora sitter inne hos ham ved siden av senga uten å ta ham opp.

[Gjest KariKruskakli]

Min ettåring skreik i trass! Han kom i "trassalderen" da han var 18 mndr, da hadde han voldsomme raserianfall f.eks fordi han måtte ha på sko når han skulle ut.

En unge som illskriker for så å tie stille når han blir tatt opp overlever nok at mora sitter inne hos ham ved siden av senga uten å ta ham opp.

Det greide aldri jeg.

[ylvali1365381015]

Hadde du lest Åsemors innlegg en gang til, så ville du kanskje lagt merke til at Åsemor slett ikke sier at småen skal ligge alene og gråte seg gjennom natten.

uffda. da har jeg siktet til feil innlegg. beklager!

Mvh,

[ylvali1365381015]

Uten at jeg som pappa er noen ekspert på emnet - kan det tenkes at dette er en form for separasjonsangst?

Og at "medisinen" er å gi barnet trygghet og visshet - kontakt - og sakte men sikkert la barnet få pushe sine grenser med nærhetsbehov og kontaktbehov på kveld og nattestid når man ser at barnet ikke blir så overveldet av denne lenger?

et meget reflektert og godt råd.

applaus for en varm far!

:-)))