Bare bittelitt mer sovemas.. : )

[Spirello]

takk til alle som gadd å svare i går, var superfrustrert, men går på med nytt mot i dag! : ) Han våkna rundt 3 i natt og ble lagt i vår seng, for orka ikke dille.. MEN i helgen skal jeg ta opp kampen har jeg tenkt..

Vi bruker babysafe på han om natta, for før hendte det han våkna midt på natta og klaga litt før han sovna igjen siden han ikke kunne reise seg. Han får liggi på siden og delvis på magen med den. Men bør vi prøve å legge han uten denne? Kanskje det hjelper? han bruker ikke den når han sover på dagtid. Det begynner med at han står i senga, men etter fem minutter ligger han på tvers eller med hodet i fotenden og sover søtt..

Så jeg må altså bare la han gråte? Synes det er så vanskleig.. Hvor lenge kan han gråte før jeg tar han opp? Er det snakk om timesvis? Bør jeg være der? Får inntrykk av at han skriker mer når jeg er der.

[Nellie]

Først og fremst: Jeg føler med deg, det er fryktelig å være så sliten, og det gjør det mye vanskeligere å ta opp "kampen" om nattesøvnen. Det er så mye enklere å kapitulere å slippe skrikingen som nesten setter seg i nervene etterhvert.

Jeg hadde det sånn selv når vesla her var rundt året. Jeg følte jeg gikk rundt i en evig døs, og det verste var egentlig at en ikke har overskudd i det hele tatt etterhvert.

Jeg syntes "skrikemetoden" hørtes ut som barnemishandling, men til slutt var desperasjonen total og jeg bestemte meg for å prøve, og for å gi det en uke.

Skred målbevisst til verket, og selv om samvittigheten var mattsvart de første to dagene så skulle jeg bare holde ut.

Jeg la vesla, når hun skrek gikk jeg inn, la henne ned trøstet og gikk ut. Ventet ikke mer enn 10 minutter første dagen, Det tok sikkert 5 timer før hun sovnet 1. natten.Andre dagen ventet jeg et kvarter, og hun sovnet etter to timer.Tredje dagen 20-25 minutter og etter en time så sov hun.Fjerde dagen skrek hun i 3-4 minutter før hun sov natta gjennom.

Etter det følte jeg meg faktisk som en god mor, til tross for at jeg hadde latt ungen min skrike av sine lungers fulle kraft.

Etter det var det helt slutt på skrikingen. Nå er hun 7 år og sover fremdeles kjempebra.

[Glimtipper]

Squishy sover bedre uten sele eller babysafe på. Da får han ordnet seg slik han ønsker.

Det koster ingenting å prøve

[pusi]

Jer tror også at du kan ta av babysafe om natta, så lenge han ikke faller ut av senga. Mine barn har aldri brukt dette, så jeg har egentlig ingen erfaring.

Hvis du skal la ham skrike så husk å se på klokka. 2 minutter er ikke lenge, men det føles slik når ungen skriker. Jeg har brukt den metoden selv, og tror jeg begynte på 2 minutter før jeg gikk inn og økte på for hver gang jeg gikk inn.

Skjønner godt at pappan må sove. Gubben min ble sur på meg hvis ungen skrek så han våknet, så jeg tror det er viktig at du gir ham beskjed om at dette er noe dere må igjennom. Si til ham at det er bare 1 uke av deres liv, og at hvis ikke du får sove en hel natt snart kommer du til å bli sprø.

Husker godt hvordan det var den perioden ungene våknet om natta. Du tror at du aldri blir uthvilt igjen. Ungene våre kommer av og til i vår seng. Hvis det blir for trangt går jeg og legger meg på sofaen. Men den tiden da jeg var utslitt av søvnmangel er over. Lillemor er 4 nå.

[Gjest GA]

Det med å være inne hos ham eller ei må du nesten prøve ut litt tror jeg!

Sønnen min (eldstemann) måtte jeg sitte hos til han sovna, og ha hånda nedi senga hos ham så han fikk kose meg på albuen (!) mens jeg sang for ham eller satte på en godnatt-cd.

Dattera mi romsterte og herja og fikk ikke sove så lenge jeg satt hos henne, men med en gang jeg gikk ut av rommet, roet hun seg ned og sovnet. (fant det ut en gang vi overnattet borte og jeg liksom skulle sitte hos henne til hun sovnet fordi jeg trodde hun ville være utrygg på et ukjent sted)

lykke til, håper "sjauen" går greit, det står i alle bøker at det skal ta ca 3 netter, men på vår eldste tok det lenger tid selvom det ble gradvis bedre...

[Mirabell]

Jeg har lest innleggene dine og flere av svarene her og du har fått gode råd. Jeg vil bare legge til en ting: Du spør hvor lenge han skal skrike før du tar ham opp, men poenget med skrikemetoden er at du skal IKKE ta ham opp. Du bestemmer deg på forhånd når du orker å ta et par netter med skriking. Du kan være inne hos ham, eller gå inn hvert 5. min eller så, mange varianter, velg selv. Men han skal IKKE belønnes med å løftes opp i mors favn og kanskje tom. komme opp i din seng. Hold ut til han sovner, det går kortere tid for hver natt. Hvis du ikke orker å gjøre det selv, la far gjøre det når det passer med vaktene hans. Hvis det alltid ender med at han blir løftet opp, blir han bare mer og mer standhaftig...

Lykke til! Når du har gjennomført det vil det bli som et nytt liv! Og det er mye lettere nå som han er for liten til å klatre ut av sprinkelsenga... (snakker av erfaring her)

[jubalong70]

Hvor gammel er gutten din? Jeg får inntrykk av at han er godt over 6 mnd - har jeg rett?

I så fall kan du helt trygt la ham skrike litt om kvelden/natta.

Hvis det virker som om han skriker mer når du er der, så gå ut. Vær ute i 3 minutter, og så går du inn igjen. Legg ham ned og si vennlig, men bestemt: "Nå er det natt. Sov godt." Og så går du ut igjen. Vent nye 3 minutter før du går inn og gjentar.

Min erfaring er at den første natta tar det gjerne både 1-2-3 timer før ungen roer seg. Andre natta går det betraktelig bedre, kanskje dere bare trenger 30-45 minutter. Tredje natta enda bedre, kanskje 10-20 minutter. Hos lillebror hadde vi en krisenatt den fjerde natta. Da virket det som om han testet ut om jeg virkelig mente det jeg gjorde. Det var rett før jeg ga meg. JEg var såååå trøtt, og syntes det var så vondt at han gråt. Men jeg klarte å holde meg, satt selv og gråt ved siden av senga hans. Men han sovnet, og siden har vi ikke hatt noe problemer å snakke om.

Du kan tilby vann å drikke til ham om han skriker mye. Man blir tørst av å skrike!

Og for all del, begynner du på en slik "kur", så ikke gi deg underveis. Da blir alt enda verre!!!

[Gjest KariKruskakli]

Jeg har lest innleggene dine og flere av svarene her og du har fått gode råd. Jeg vil bare legge til en ting: Du spør hvor lenge han skal skrike før du tar ham opp, men poenget med skrikemetoden er at du skal IKKE ta ham opp. Du bestemmer deg på forhånd når du orker å ta et par netter med skriking. Du kan være inne hos ham, eller gå inn hvert 5. min eller så, mange varianter, velg selv. Men han skal IKKE belønnes med å løftes opp i mors favn og kanskje tom. komme opp i din seng. Hold ut til han sovner, det går kortere tid for hver natt. Hvis du ikke orker å gjøre det selv, la far gjøre det når det passer med vaktene hans. Hvis det alltid ender med at han blir løftet opp, blir han bare mer og mer standhaftig...

Lykke til! Når du har gjennomført det vil det bli som et nytt liv! Og det er mye lettere nå som han er for liten til å klatre ut av sprinkelsenga... (snakker av erfaring her)

Jeg kjenner at det proteseterer i hele meg, når jeg leser det her svaret.

[cecily]

Hvor gammel er gutten din? Jeg får inntrykk av at han er godt over 6 mnd - har jeg rett?

I så fall kan du helt trygt la ham skrike litt om kvelden/natta.

Hvis det virker som om han skriker mer når du er der, så gå ut. Vær ute i 3 minutter, og så går du inn igjen. Legg ham ned og si vennlig, men bestemt: "Nå er det natt. Sov godt." Og så går du ut igjen. Vent nye 3 minutter før du går inn og gjentar.

Min erfaring er at den første natta tar det gjerne både 1-2-3 timer før ungen roer seg. Andre natta går det betraktelig bedre, kanskje dere bare trenger 30-45 minutter. Tredje natta enda bedre, kanskje 10-20 minutter. Hos lillebror hadde vi en krisenatt den fjerde natta. Da virket det som om han testet ut om jeg virkelig mente det jeg gjorde. Det var rett før jeg ga meg. JEg var såååå trøtt, og syntes det var så vondt at han gråt. Men jeg klarte å holde meg, satt selv og gråt ved siden av senga hans. Men han sovnet, og siden har vi ikke hatt noe problemer å snakke om.

Du kan tilby vann å drikke til ham om han skriker mye. Man blir tørst av å skrike!

Og for all del, begynner du på en slik "kur", så ikke gi deg underveis. Da blir alt enda verre!!!

Han hadde iallefall ettårsdag for ikke alt for lenge siden.

[jubalong70]

Han hadde iallefall ettårsdag for ikke alt for lenge siden.

Ja, da er det i alle fall ikke noe fare med å la ham ligge noen minutter alene.

[4barns mor-77]

Når jeg var igjennom det her med min sønn så satt jeg med baby boka foran meg hver natt... Leste gang på gang på gang at det ikke er farlig å la barnet skrike, bare gå inn hvert 5 minutt ca og snakk beroligende... Gjerne akkurat samme setningen hver gang. Feks "nå er det natt, nå skal du sove"... IKKE ta ham opp, bare legg ham vennlig, men bestemt ned...

Andre barnet mitt slet vi også med, men hun var yngre. Og det anbefales ikke at man bruker denne metoden på barn under 6mndr.(ikke den gang ihvertfall,mulig det kan ha endret seg?) Men da hadde jeg hyppige samtaler med helsesøster, og skulle være med i et prøveprosjekt ang barn og søvn. Det gikk ut på at vi skulle filmes i legge-situasjonen, og få tilbakemeldinger på hva som evnt var galt. Natten før de skulle komme og filme så sov hun!!!!!! Da hadde sannsynligvis jeg roet meg ned, siden jeg visste at nå... Nå får vi hjelp!

Så noe av problemene kan kanskje komme av nettopp det at man "gruer" seg til legging pga skrikingen, og det vil jo barnet merke.

Frøkna mi sov ikke bare den natta, men mer eller mindre hver natt etter det...

Trenger vel ikke legge til at hele "fotoseansen" ble avlyst?

Har ingen erfaring med babysafe, men vet jo det med meg sjøl... Sover ikke godt om jeg ikke kan bevege meg som jeg vil!

[Gjest også mamma]

Nei du skal ikke la han gråte. Grunnen til at han gråter er at det er instinktivt hos alle barn å være nært andre mennesker, og han kan ikke uttrykke det på andre måter enn ved å gråte. Hvis du ignorerer gråtinga som jeg ser mange her under skriver at du skal gjøre, så gir ungen til sist opp (det er ikke vits å prøve å kommunisere noe som ikke blir respondert på), og på dagtid prøver man jo så godt man kan å respondere på barnets behov.

Ungen fører ikke noen kamp med deg, den bare prøver å fortelle deg det som hjertet ditt sier deg.

Jeg har lest innlegget ditt i dag og i går. Hvis du syns du sover dårlig med ungen i senga kan det være et alternativ å sette en annen seng inntil deres, slik at dere får større plass. At ungen liker å sove nært deg er helt naturlig. Min unge på 14 md sovner hver kveld inntil en voksen på senga, og han er såvidt våken i løpet av natta, der han ligger i vår seng.

Prøv å slapp av, ting går mer i din retning etterhvert, det er få konfirmanter som ligger i foreldresenga enda!

[cecily]

Nei du skal ikke la han gråte. Grunnen til at han gråter er at det er instinktivt hos alle barn å være nært andre mennesker, og han kan ikke uttrykke det på andre måter enn ved å gråte. Hvis du ignorerer gråtinga som jeg ser mange her under skriver at du skal gjøre, så gir ungen til sist opp (det er ikke vits å prøve å kommunisere noe som ikke blir respondert på), og på dagtid prøver man jo så godt man kan å respondere på barnets behov.

Ungen fører ikke noen kamp med deg, den bare prøver å fortelle deg det som hjertet ditt sier deg.

Jeg har lest innlegget ditt i dag og i går. Hvis du syns du sover dårlig med ungen i senga kan det være et alternativ å sette en annen seng inntil deres, slik at dere får større plass. At ungen liker å sove nært deg er helt naturlig. Min unge på 14 md sovner hver kveld inntil en voksen på senga, og han er såvidt våken i løpet av natta, der han ligger i vår seng.

Prøv å slapp av, ting går mer i din retning etterhvert, det er få konfirmanter som ligger i foreldresenga enda!

Men det er jo ingen som sier at hun skal _ignorere_ ham! Bare ikke ta ham opp. Det går an å trøste og stryke uten at han får komme ut av senga.

[Spirea]

Jeg syns du skal snu litt på holdningen som kommer fram i flere variasjoner nedover her. Det er selvfølgelig viktig at du som mor får sove, at far får sove og at dere får samlet krefter til en ny dag med øyenstenen. MEN - prøv å se det hele fra en litt annen side: prøv å tenke på at om du klarer å gjennomføre en ikke helt uutholdelig overgang til soving i egen seng og soving hele natten, kommer du kanskje til å få et barn som er trygg i sitt eget selskap. Er ikke det viktig da? Tenk så godt det må være for et barn som våkner i mørket, om natten at det føler seg trygt, stoler på at noen kommer hvis det roper, vet at det kan klare seg og har det trygt i sin egen seng uansett hva som skjer.

Tenk om det faktisk er sånn at du gjør barnet ditt en tjeneste og hjelper det igang med å stimulere seg selv og gjøre seg trygg.

Ville du da holde ut noen dagers utfordringer om natten? Jeg tror det.

Du skal ikke være umenneskelig og ikke bry deg om at han skriker. Du skal fortelle ham at du er der, at alt er trygt, men at du ikke kommer til å hente ham over i din seng. Det er ikke umenneskelig, det er å lese opp reglene. Han kommer til å få det helt fint når han også sover hele natten.

Lykke til!

[Gjest GA]

Når jeg var igjennom det her med min sønn så satt jeg med baby boka foran meg hver natt... Leste gang på gang på gang at det ikke er farlig å la barnet skrike, bare gå inn hvert 5 minutt ca og snakk beroligende... Gjerne akkurat samme setningen hver gang. Feks "nå er det natt, nå skal du sove"... IKKE ta ham opp, bare legg ham vennlig, men bestemt ned...

Andre barnet mitt slet vi også med, men hun var yngre. Og det anbefales ikke at man bruker denne metoden på barn under 6mndr.(ikke den gang ihvertfall,mulig det kan ha endret seg?) Men da hadde jeg hyppige samtaler med helsesøster, og skulle være med i et prøveprosjekt ang barn og søvn. Det gikk ut på at vi skulle filmes i legge-situasjonen, og få tilbakemeldinger på hva som evnt var galt. Natten før de skulle komme og filme så sov hun!!!!!! Da hadde sannsynligvis jeg roet meg ned, siden jeg visste at nå... Nå får vi hjelp!

Så noe av problemene kan kanskje komme av nettopp det at man "gruer" seg til legging pga skrikingen, og det vil jo barnet merke.

Frøkna mi sov ikke bare den natta, men mer eller mindre hver natt etter det...

Trenger vel ikke legge til at hele "fotoseansen" ble avlyst?

Har ingen erfaring med babysafe, men vet jo det med meg sjøl... Sover ikke godt om jeg ikke kan bevege meg som jeg vil!

Det der med babysafe; min yngste klarte ikke sovne en periode etter at hun akkurat hadde lært å reise seg. Hun var trøtt som en dupp, men reiste seg nærmest i refleks og sto i senga og hyyylte av trøtthet.

Da vi begynte å "tjore" henne om kvelden, klarte hun ikke å reise seg mer, og sovnet på 3 minutter. Når hun hadde sovnet skikkelig, løsnet vi henne så hun klarte å bevege seg i søvne, men hvis hun våknet om nettene måtte vi feste henne igjen...

[Gjest også mamma]

Men det er jo ingen som sier at hun skal _ignorere_ ham! Bare ikke ta ham opp. Det går an å trøste og stryke uten at han får komme ut av senga.

Jo men alle anbefaler jo at man skal gå ut av rommet og vente i 5-10 min, og at ungen godt skal skrike i flere timer! Hvis ikke det er ignorering så vet ikke jeg!

I det aller minste så kan man være der ungen er, og synge stryke for den. Å gå ut er å ignorere ungen sine signaler, det er jo derfor at den slutter å skrike når den har gjennomgått dette noen dager.