Jeg er en av de mange heldige(langt for de som ikke orker)

[Torv]

I dag er en spesiell dag.

For 2 år siden, ble 6 egg tatt ut for å befruktes. Det var vårt siste ivf forsøk, og det var på mange måter utrolig pinefullt, samtidig som vi så en slutt på dette virvaret av nedturer, hormoner og følelser.

Jeg husker vi ble kalt inn for å sjekke status på eventuelle befruktede egg, og fikk vite at det kun var _ett_ som var blitt befruktet og betegnet som et"godt" egg.

Verden raste sammen, tårene rant og vi gikk ut fra sykehuset med noe dårlige følelser for at dette skulle gå bra.

I dag, for akkurat 2 år siden, ble gullegget satt inn. Og jeg husker jeg fikk en ny kvinnelig lege som satte inn egget, hun tok hånden min og ba meg holde ul apparatet mens hun arbeidet. Og så festet blikket mitt når hun satte inn egget. Et blikk som var fylt av forståelse, optimisme, ja det var rett og slett et helt spesiellt blikk.

Det var en veldig spesiell situasjon,

Og jeg gikk ut fra sykehuset den dagen, med en god følelse.

Jeg hadde i tillegg mast meg til dobbel dose på Crinone, som jeg hadde lest en eller annen plass at det var verd å prøve, og det tok legen til etterretning.

Det var de tøffeste 14 dagene vi har vært igjennom, det å vente, håpe, tro, og samtidig forberede seg på at det heller ikke lyktes denne gangen.

Og etter 14 dager, tok jeg en test hjemme som viste den svakeste blå stripen som noen gang har eksistert :0).......og så ringe sykehuset som at blodprøven jeg tok dagen før viste at jeg var gravid.

Å himmelens navn, nå var det virkelig tid for nervøsitet.

Nå var det ikke 14 dager, men plutselig 3 måneder før vi kanskje kunne slappe av litt, og med noen små blødninger gjorde det oss ikke mindre nervøse.

De lo nok litt av oss på sykehuset, for blødningene var små og vi var tilnærmet hysteriske.

Og når 3 måneder var gått, så så vi frem til uke 24. Og når uke 24 opprant, var milepælen 9 mnd.

Og i dag, sitter jeg her med en vakker gutt, med blå vakre øyne, som egentlig ikke vet hvor mye han er ønsket, hvor mye han er elsket, og hvor mye vi slet.

Og fra å være nervøs i 9 måneder, har jeg nå innsett at jeg kommer til å være "nervøs" hele livet for mine barn :0)

Jeg vil bare fortelle hvor takknemlig jeg er, og hvor heldig jeg er.

God helg fra en mimrende

[Nellie]

Når jeg leser historien din må jeg smile litt.

Vår lille tulle kom til verden for 7 år siden, og jeg har akkurat hatt min tid med mimring fra oppturene og nedturene den gangen, selv om vi slapp mye "billigere" enn dere, for oss holdt det med hormonbehandling.

Kjenner meg også igjen i det å være nervøs mye av tiden, etter man har fått barn så går man alltid med en del av hjertet på utsiden av kroppen...

Men du så heldige vi er!

[Gjest GA]

*fryser på ryggen*

Jammen er vi heldige alle vi som har så fine barn!

[Gjest Elextra]

Så rørende!

Fint det gikk så bra! De av oss som knapt rakk å prøve før den satt er skikkelig "bortskjemte". Men bekymringene etter at barnet er født er de samme :-):

[Gjest eljo]

Oi, de datoene har jeg ikke fulgt med på gitt... Men nå måtte jeg jo ta en liten tenkerunde da, når du kom med din milepæl, og i dag er det akkurat 6 år og 2 måneder siden vi var inne og fikk lagt inn gullegget på siste forsøk :-)

For et styr!! Vi var ikke så enkle å få til ifølge legen, han hadde vært litt bekymret fortalte han oss etterpå (han var såå positiv da vi la inn egget da), men den satt gitt! Verdens fineste gutt selvsagt ;-) Rart at det har gått så lang tid, han blir jo søren meg skolegutt neste år!

Nå har vi avfunnet oss med at det ble med den ene suksessen. Etter fire søskenforsøk orker vi ikke mer, men koser oss med den vi har :-)

Kos dere dere også, småbarnstiden går virkelig fort, det er ikke en klisjè ;-)

[laban]

Det er noe eget ved barn som man måtte "kjempe" for. Selvsagt er man like glad i dem uansett, men av og til kommer disse tankene, jeg forstår deg godt.

Jeg husker jeg hadde lyst til å dra rundt og vise fram min nyfødte sønn og rekke tunge til alle i helsevesenet som hadde dømt oss nord og ned pga. elendig sædkvalitet.

Og det hender jeg minner meg selv på det når han er trassig og kranglete - han ER jo et resultat av den ene som ikke gav opp, blant millioner av slappiser...

[Gjest AveM]

Så fint å kunne mimre sånn av og til. Dette var spennende og gledelig lesing. Godt at det ble klaff

[jubalong70]

Hvilket flott innlegg!

Du er kjempeheldig!

[mettewa]

For en fin og rørende historie, og for et nydelig resultat :-)

Jeg husker mine ned- og oppturer, selv om det nå er mange år siden.

For syv og et halvt år siden var jeg på besøk hos min beste venninne. Hun hadde akkurat fått en sønn, og jeg skulle på Riksen for igangsetting av tredje forsøk. Jeg husker tankene, skal nå aldri vi få oppleve det samme.

Nå er hennes sønn og vår sønn de beste venner, og det er ti måneder mellom dem :-)

[cecily]

Jeg kan ikke en gang tenke meg hvor nervepirrende og stressende det må være å gå gjennom tre hele forsøk - ikke kun det ene vi hadde.

[Gjest Debra irl]

Så nydelig skrevet.

Men det er litt dårlig gjort å gi meg tårer i øynene.....

Glad for deg.

[cizz]

Fantastisk!!

Veldig rørende historie:-)

For akkurat to år siden hadde jeg vår lille gullklump i magen, med omtrent syv uker igjen til termin. Jeg var vel faktisk akkurat skrevet ut fra sykehuset etter å ha fått stoppet premature rier...

Gullgutten vår ble født etter fjerde ivf-forsøk, fire år tok det fra utredningen startet til han "satt som et skudd".

Nå er jeg gravid igjen, snaue fire måneder på vei. Fjerde forsøk denne gangen også. (hvem har egentlig sagt til det offentlige at det rekker med tre forsøk???)

Hormonene raser og jeg blir veldig lett rørt..

Kos deg med vidunderet ditt!! Er det ikke herlig..? :-)

[zitrus]

Hei.

Vakkert og rørende!

Ja, du har nok rett i at "nervøsiteten" vil vare livet ut.

Vi gikk også gjennom flere forsøk....Til uka er det 2 år siden vi fikk den etterlengtede telefonen fra Adopsjonsforum - vi var blitt foreldre til en godjente på 13 mnd. fra Kina.