7,5 år å frekk imunnen...

[Gjest tingeling79]

hei

har en gutt som går i 2 klasse, han har begynt å ver frekk imunnen til meg , å bare ler når jeg kjefter...syns dette er veldigt provoserende men vet att hvis jeg blir sint så blir han bare verre..

det er så slitsomt for han har 2 mindre brødre som tar fort etter..(sliten å trøtt)

har dere noen tips om hva jeg kan gjør eller si?

-rekner med det er en trassperiode han skal ijennom men hvor lenge varer det??

uff, det blir en del krangling for tiden ,...veldigt leit for alle her.

men han er veldigt grei ellers:)

håper på svar fra andre med erfaring fra dette ..takker for alle svar uansett:)

[4barns mor-77]

Har aldri hatt de helt store problemene med sånne ting, men litt tras har vi selvfølgelig vært igjennom.

Ingen av mine barn banner... Det kommer av at vi tidlig begynte å "smikke" forsiktig på munnen om det ble bannet. Dette gjaldt selvfølgelig også voksne som bannet i vårt hjem. (Vi er på ingen måte religiøse eller noe, men bortsett fra den første gangen så finnes det ingen sjarme i at barn banner!) Vi voksne her banner da selvfølgelig ikke, bortsett fra i noen svært få tilfeller. Og da får vi høre det fra barna selvfølgelig, og det innebærer smikk på munnen!

Ang trass. Min eldst synes f.eks ikke at lekser eller sengetid er veldig viktig alltid. Alt som går på disney-channel er viktigere til tider. Men lekser må gjøres.... Blir det bråk så setter jeg ham fast på fanget mitt, og lar ham drive på litt. Samtidig som jeg forklarer at det er greit at han er uenig, men at noen ganger så MÅ de voksne bestemme. Også spør jeg ham om noe som aldeles ikke har noe med saken og gjøre etter en liten pause... Og som det sies "ute av "syne" ute av sinn"... Plutselig er vi inne i en helt annen samtale, og når jeg etter noen minutter sier at: men nå må vi fortsette med leksene, så er det helt greit! Da jobber han som bare det...

Ofte hjelper det å bare få tankene deres over på noe helt annet, så er diskusjonen glemt...

Noen vil sikkert synes at smikke-regelen er for strengt, men her har vi snille og veloppdratte barn. Og voksne!

[KaVa]

Jeg har ingen tro på fysisk avstraffelse for noe, så jeg er uenig med 4barnsmor.

Jeg ville ha sagt rolig, men alvorlig (gjerne sette meg på huk - komme i øye-til-øye høyde med barnet) og sagt: "Vi sier ikke slike ord i vår familie. Ikke gjør det igjen". Ikke lage mere oppstyr av det - da blir det bare mere spennende å si ord som trigger mamma.

Dersom barnet ikke stopper, ville jeg ha gitt beskjed om hvilke konsekvenser slik banning gir. En god regel på "straff" er at den skal være direkte relatert til "synden". Dermed (f.eks): Dersom bannskapet kommer i forbindelse med en forespørsel/krav, går IKKE kravet igjennom på lengre tid.

Har du snakket i rolige former med sønnen din om hvor han har lært disse ordene, og hvorfor du reagerer slik på dem?

[Gjest togli]

Har aldri hatt de helt store problemene med sånne ting, men litt tras har vi selvfølgelig vært igjennom.

Ingen av mine barn banner... Det kommer av at vi tidlig begynte å "smikke" forsiktig på munnen om det ble bannet. Dette gjaldt selvfølgelig også voksne som bannet i vårt hjem. (Vi er på ingen måte religiøse eller noe, men bortsett fra den første gangen så finnes det ingen sjarme i at barn banner!) Vi voksne her banner da selvfølgelig ikke, bortsett fra i noen svært få tilfeller. Og da får vi høre det fra barna selvfølgelig, og det innebærer smikk på munnen!

Ang trass. Min eldst synes f.eks ikke at lekser eller sengetid er veldig viktig alltid. Alt som går på disney-channel er viktigere til tider. Men lekser må gjøres.... Blir det bråk så setter jeg ham fast på fanget mitt, og lar ham drive på litt. Samtidig som jeg forklarer at det er greit at han er uenig, men at noen ganger så MÅ de voksne bestemme. Også spør jeg ham om noe som aldeles ikke har noe med saken og gjøre etter en liten pause... Og som det sies "ute av "syne" ute av sinn"... Plutselig er vi inne i en helt annen samtale, og når jeg etter noen minutter sier at: men nå må vi fortsette med leksene, så er det helt greit! Da jobber han som bare det...

Ofte hjelper det å bare få tankene deres over på noe helt annet, så er diskusjonen glemt...

Noen vil sikkert synes at smikke-regelen er for strengt, men her har vi snille og veloppdratte barn. Og voksne!

Huff da....Ungene våre vet godt at det er forbudt å banne hjemme hos oss. Det har de akseptert uten at noen har smekket dem på munnen.

Det må virke veldig merkelig for unger at det er lov for voksne å gi smekk på munnen. De lærer jo av oss at det er forbudt å slå og ellers gjøre andre mennesker vondt.

Min venninne fra ungdomstiden var skikkelig rebelsk. Hun dreit i alle regler og gjorde akkurat som hun ville. Hun er også den eneste av mine venninner som vokste opp i et hjem der ungene fikk "smekk" dersom de gjorde noe galt. Hun følte dette såpass nedverdigende at selvfølelsen var helt på bånn. Nå setter jeg ikke helt likhetstegn ved en liten smekk og det å slå barnet slik at det får smerter, men den psykiske følelsen barnet sitter igjen med etterpå er nok ikke så ulik...

[Gjest GA]

Har aldri hatt de helt store problemene med sånne ting, men litt tras har vi selvfølgelig vært igjennom.

Ingen av mine barn banner... Det kommer av at vi tidlig begynte å "smikke" forsiktig på munnen om det ble bannet. Dette gjaldt selvfølgelig også voksne som bannet i vårt hjem. (Vi er på ingen måte religiøse eller noe, men bortsett fra den første gangen så finnes det ingen sjarme i at barn banner!) Vi voksne her banner da selvfølgelig ikke, bortsett fra i noen svært få tilfeller. Og da får vi høre det fra barna selvfølgelig, og det innebærer smikk på munnen!

Ang trass. Min eldst synes f.eks ikke at lekser eller sengetid er veldig viktig alltid. Alt som går på disney-channel er viktigere til tider. Men lekser må gjøres.... Blir det bråk så setter jeg ham fast på fanget mitt, og lar ham drive på litt. Samtidig som jeg forklarer at det er greit at han er uenig, men at noen ganger så MÅ de voksne bestemme. Også spør jeg ham om noe som aldeles ikke har noe med saken og gjøre etter en liten pause... Og som det sies "ute av "syne" ute av sinn"... Plutselig er vi inne i en helt annen samtale, og når jeg etter noen minutter sier at: men nå må vi fortsette med leksene, så er det helt greit! Da jobber han som bare det...

Ofte hjelper det å bare få tankene deres over på noe helt annet, så er diskusjonen glemt...

Noen vil sikkert synes at smikke-regelen er for strengt, men her har vi snille og veloppdratte barn. Og voksne!

Dette er ikke "for strengt" det er totalt forkastelig!

Man skal ikke "smikke" noen på munnen for at de sier noe feil. Det er å misbruke sin makt som større og sterkere, og skaper ikke barn som ikke banner fordi det ikke er pent å banne, men barn som ikke banner fordi de er redde for å slås!

Mine barn banner nesten aldri, og det har jeg greid å oppnå fullstendig uten smekk hverken her eller der.

Dette håper jeg inderlig dere slutter med!

[MsSophie]

Har aldri hatt de helt store problemene med sånne ting, men litt tras har vi selvfølgelig vært igjennom.

Ingen av mine barn banner... Det kommer av at vi tidlig begynte å "smikke" forsiktig på munnen om det ble bannet. Dette gjaldt selvfølgelig også voksne som bannet i vårt hjem. (Vi er på ingen måte religiøse eller noe, men bortsett fra den første gangen så finnes det ingen sjarme i at barn banner!) Vi voksne her banner da selvfølgelig ikke, bortsett fra i noen svært få tilfeller. Og da får vi høre det fra barna selvfølgelig, og det innebærer smikk på munnen!

Ang trass. Min eldst synes f.eks ikke at lekser eller sengetid er veldig viktig alltid. Alt som går på disney-channel er viktigere til tider. Men lekser må gjøres.... Blir det bråk så setter jeg ham fast på fanget mitt, og lar ham drive på litt. Samtidig som jeg forklarer at det er greit at han er uenig, men at noen ganger så MÅ de voksne bestemme. Også spør jeg ham om noe som aldeles ikke har noe med saken og gjøre etter en liten pause... Og som det sies "ute av "syne" ute av sinn"... Plutselig er vi inne i en helt annen samtale, og når jeg etter noen minutter sier at: men nå må vi fortsette med leksene, så er det helt greit! Da jobber han som bare det...

Ofte hjelper det å bare få tankene deres over på noe helt annet, så er diskusjonen glemt...

Noen vil sikkert synes at smikke-regelen er for strengt, men her har vi snille og veloppdratte barn. Og voksne!

Det er enda mindre sjarmerende med foreldre som benytter seg av fysisk avstraffelse enn en unge som banner i ny og ne.

[4barns mor-77]

Dette er ikke "for strengt" det er totalt forkastelig!

Man skal ikke "smikke" noen på munnen for at de sier noe feil. Det er å misbruke sin makt som større og sterkere, og skaper ikke barn som ikke banner fordi det ikke er pent å banne, men barn som ikke banner fordi de er redde for å slås!

Mine barn banner nesten aldri, og det har jeg greid å oppnå fullstendig uten smekk hverken her eller der.

Dette håper jeg inderlig dere slutter med!

Hallo... Det var snakk om FORSIKTIG her!!! Aldeles ikke noe vondt...

[Gemini]

Hallo... Det var snakk om FORSIKTIG her!!! Aldeles ikke noe vondt...

Det er like fullt forbudt ved norsk lov.

Men det er kanskje ikke så nøye for dere?

[sheba]

Det er like fullt forbudt ved norsk lov.

Men det er kanskje ikke så nøye for dere?

helt enig, man slår ikke!! uansett, finnes mange andre måter og belønne heller "fint språk/oppførsel" enn og straffe på denne måten:) man slår/smekker ikke barn...

[Gemini]

helt enig, man slår ikke!! uansett, finnes mange andre måter og belønne heller "fint språk/oppførsel" enn og straffe på denne måten:) man slår/smekker ikke barn...

Stikkk innom på MSN da vel :-)

[sheba]

Stikkk innom på MSN da vel :-)

har vært fraværende der jeg, har mine grunner, men takk for invitasjonen:) stikker innom i morgen.... klem til Gemini!

[Gemini]

har vært fraværende der jeg, har mine grunner, men takk for invitasjonen:) stikker innom i morgen.... klem til Gemini!

Takk og klem tilbake! I morgen kveld skal jeg på fest, men på dagtid kan det hende jeg er pålogget. Evt. litt sent utpå kvelden hvis det blir litt kjipt på den festen. Har en grunn til å frykte at det ikke blir helt topp der...

Kalinixta!

[jubalong70]

Jeg synes KaVa har et godt innlegg.

Du må først få øyekontakt med barnet, på barnets nivå. Så forklarer du vennlig men bestemt at slikt sier vi ikke.

Ved banning kan du spørre om barnet vet hva det egentlig sier. Hvis ikke kan du jo oversette, og spørre om det virkelig er det barnet mener å si. Det er ikke sikkert at det vil ha noen effekt, men det kan jo være verdt å prøve ut.

Og, som KaVa også sier, hvis den frekke munnen kommer når det er noe han vil - så er det da overhodet ikke på tale å la ham få lov til det!

[Gjest AveM]

Min sønn var også litt frekk i munnen en periode. Han lo rått når jeg korrigerte han. Jeg ble ganske provosert. Jeg oppdaget at den råe latteren ikke kom fra hjertet, i den lå en usikkerhet. Han ville teste grenser samtidig som han visste at det han sa ikke var bra. Det beste her ble å ignorere det meste av det han sa, så glei det over av seg selv.

Når jeg tenker meg om oppførte datteren min seg også sånn en periode.

[Gjest AveM]

Har aldri hatt de helt store problemene med sånne ting, men litt tras har vi selvfølgelig vært igjennom.

Ingen av mine barn banner... Det kommer av at vi tidlig begynte å "smikke" forsiktig på munnen om det ble bannet. Dette gjaldt selvfølgelig også voksne som bannet i vårt hjem. (Vi er på ingen måte religiøse eller noe, men bortsett fra den første gangen så finnes det ingen sjarme i at barn banner!) Vi voksne her banner da selvfølgelig ikke, bortsett fra i noen svært få tilfeller. Og da får vi høre det fra barna selvfølgelig, og det innebærer smikk på munnen!

Ang trass. Min eldst synes f.eks ikke at lekser eller sengetid er veldig viktig alltid. Alt som går på disney-channel er viktigere til tider. Men lekser må gjøres.... Blir det bråk så setter jeg ham fast på fanget mitt, og lar ham drive på litt. Samtidig som jeg forklarer at det er greit at han er uenig, men at noen ganger så MÅ de voksne bestemme. Også spør jeg ham om noe som aldeles ikke har noe med saken og gjøre etter en liten pause... Og som det sies "ute av "syne" ute av sinn"... Plutselig er vi inne i en helt annen samtale, og når jeg etter noen minutter sier at: men nå må vi fortsette med leksene, så er det helt greit! Da jobber han som bare det...

Ofte hjelper det å bare få tankene deres over på noe helt annet, så er diskusjonen glemt...

Noen vil sikkert synes at smikke-regelen er for strengt, men her har vi snille og veloppdratte barn. Og voksne!

Jeg tror dere hadde fått barna til å slutte med stygge ord ved å snakke med dem. Det er så mye mer positivt. Dessuten kan barna lære at det er tillatt med smekking når man ikke liker det andre gjør.

[Gjest GA]

Hallo... Det var snakk om FORSIKTIG her!!! Aldeles ikke noe vondt...

Det er likefullt ikke lov, og det er antagelig ikke behagelig selvom det ikke er ment å være smertefullt. Hvorfor i alle dager gjør dere det egentlig? Får dere ikke ungene til å høre uten å gå fysisk til verks?

[Mrs. Wallace]

Har aldri hatt de helt store problemene med sånne ting, men litt tras har vi selvfølgelig vært igjennom.

Ingen av mine barn banner... Det kommer av at vi tidlig begynte å "smikke" forsiktig på munnen om det ble bannet. Dette gjaldt selvfølgelig også voksne som bannet i vårt hjem. (Vi er på ingen måte religiøse eller noe, men bortsett fra den første gangen så finnes det ingen sjarme i at barn banner!) Vi voksne her banner da selvfølgelig ikke, bortsett fra i noen svært få tilfeller. Og da får vi høre det fra barna selvfølgelig, og det innebærer smikk på munnen!

Ang trass. Min eldst synes f.eks ikke at lekser eller sengetid er veldig viktig alltid. Alt som går på disney-channel er viktigere til tider. Men lekser må gjøres.... Blir det bråk så setter jeg ham fast på fanget mitt, og lar ham drive på litt. Samtidig som jeg forklarer at det er greit at han er uenig, men at noen ganger så MÅ de voksne bestemme. Også spør jeg ham om noe som aldeles ikke har noe med saken og gjøre etter en liten pause... Og som det sies "ute av "syne" ute av sinn"... Plutselig er vi inne i en helt annen samtale, og når jeg etter noen minutter sier at: men nå må vi fortsette med leksene, så er det helt greit! Da jobber han som bare det...

Ofte hjelper det å bare få tankene deres over på noe helt annet, så er diskusjonen glemt...

Noen vil sikkert synes at smikke-regelen er for strengt, men her har vi snille og veloppdratte barn. Og voksne!

Jeg synes det er helt forkastelig å avlære banning ved hjelp av å "smikke" unger. Herlighet, snakker om å skyte spurv med kanoner.

Jeg har oppnådd et bannefritt barn ved å prate med ungen. Men det krever kanskje litt mer kløkt og innsats? Bare folk som mangler ord, slår.

[4barns mor-77]

Det er likefullt ikke lov, og det er antagelig ikke behagelig selvom det ikke er ment å være smertefullt. Hvorfor i alle dager gjør dere det egentlig? Får dere ikke ungene til å høre uten å gå fysisk til verks?

Tror rett og slett dere har misforstått rimelig grundig her... Det blir ikke noe snakk om fysisk avstraffelse da, skjønner dere... For de banner ikke!!! Men jeg føler igrunn ikke noe behov for å forklare noe som helst... Jeg vet at det aldri har vært lagt hånd på noen av mine barn, som dere får det til å høres ut som...

Ser noen av dere bruker ordet smekke, her jeg bor er det noe helt annet enn å smikke. Og jeg forstår reaksjonen hvis det er dèt dere tror vi har gjordt... Å gi noen en smekk her er et slag med flat hånd... Men dèt er noe helt annet enn å smikke!

Men uansett, Jeg har trygge og snille barn, det er absolutt ingen ting som tyder på at de er mishandlet på noen måte, som dere mer eller mindre også får det til å høres ut som...

[Lillemus]

Tror rett og slett dere har misforstått rimelig grundig her... Det blir ikke noe snakk om fysisk avstraffelse da, skjønner dere... For de banner ikke!!! Men jeg føler igrunn ikke noe behov for å forklare noe som helst... Jeg vet at det aldri har vært lagt hånd på noen av mine barn, som dere får det til å høres ut som...

Ser noen av dere bruker ordet smekke, her jeg bor er det noe helt annet enn å smikke. Og jeg forstår reaksjonen hvis det er dèt dere tror vi har gjordt... Å gi noen en smekk her er et slag med flat hånd... Men dèt er noe helt annet enn å smikke!

Men uansett, Jeg har trygge og snille barn, det er absolutt ingen ting som tyder på at de er mishandlet på noen måte, som dere mer eller mindre også får det til å høres ut som...

Hva er å smikke da? Å smikke er et ord som overhode ikke eksisterer på min kan av landet i alle fall, så jeg gikk ut i fra at du mente en smekk på munnen.

[4barns mor-77]

Hva er å smikke da? Å smikke er et ord som overhode ikke eksisterer på min kan av landet i alle fall, så jeg gikk ut i fra at du mente en smekk på munnen.

neida, aldeles ikke... Vanskelig å forklare, men ta deg en tur så skal jeg vise deg... Så får du samtidig kjenne hvor vondt det gjør, og ikke minst sett hvor redde unga er for nettopp det eller slag generelt...

Skremmende hvordan folk trekker slutninger utifra noe de ikke vet hva dreier seg om. Hadde muligens vært en ide og spørre før man begynner å stemple andre som barnemishandlere.