Hilsen mislykka mamma

[Gjest anatulla]

Jeg legger meg flat og sier at jeg føler meg MISLYKKA som mamma om dagen:-( Har skolegutt i år. Vi er noen foreldrepar i nabo-området som deler på å følge til skolen. Sønnen min har vel alltid vært litt..bestemt, til tider vrang og egenrådig. Synes det er så vanskelig når sønnen min har oppført seg dumt på vei til skolen, slik at hans kamerats far må irettesette ham. Sønnen vår var med akkurat disse hjem fra sfo i går, og da jeg kom for å hente, var sønnen min sur og gretten- han og kameraten hadde igjen krangla om noe. Jeg prøver febrilsk å forstå min sønn, snakke med ham om hans opplevelse av hva som egentlig skjedde osv. Og noen ganger innrømmer han nettopp han å ha gjort nettopp det har fått kjeft for... Blir FLAU overfor våre vennepar, innrømmer det. Hva gjør jeg feil? Har tenkt at det er en kombinasjon av personlighet, ny hverdag og mangel på søvn, - håper det. Ellers trenger jeg sårt råd om hvordan jeg skal imøtegå sønnen min...

[PieLill]

Går han i 1-2. klasse?

Ikke uvanlig at de viljesterke barna lager bråk i den alderen.

Jeg er faktisk mer opptatt av foreldrenes respons enn hvordan barna oppfører seg en tilfeldig dag. Så lenge foreldrene har et realistisk forhold til barnets sterke og svake sider og beveger seg i riktig retning, ser jeg ingen grunn til å bebreide foreldrene. Så får det ta den tiden det tar.

Noen barn tar det mer tid og krefter å oppdra enn andre. Alle personlighetstrekk har omtrent like store positive og negative sider. Fremtredende personlighetstrekk må derfor jobbes desto mer med for dyrke frem det positive og slipe bort mest mulig av det negative.

Ikke bruk kreftene på å slå deg selv med at du er misslykket. Skam deg heller ikke over hverken deg selv eller gutten. Det er da ingen krise at en annen voksen som har mye med barnet å gjøre må irettesette ham.

Bruk dem heller på det du er flinkest til: Å finne gode løsninger og en god balanse mellom oppmuntring, forståelse, grenser, absolutte krav og sanksjoner. Iblant kan andre ha gode tips å komme med. Men du er spesialisten på akkurat denne gutten.

Hverken barn eller voksne er fullkomne. Vi er alle underveis.

mvh

[Gjest grønn tulipan]

Får det konsekvenser når han oppfører seg slik?

Jeg ville ikke latt han dra på besøk om han ikke kan oppføre seg.

Klart det er mye nytt rundt skolestart, men der er ingen unnskydning.

[Gjest anatulla]

Går han i 1-2. klasse?

Ikke uvanlig at de viljesterke barna lager bråk i den alderen.

Jeg er faktisk mer opptatt av foreldrenes respons enn hvordan barna oppfører seg en tilfeldig dag. Så lenge foreldrene har et realistisk forhold til barnets sterke og svake sider og beveger seg i riktig retning, ser jeg ingen grunn til å bebreide foreldrene. Så får det ta den tiden det tar.

Noen barn tar det mer tid og krefter å oppdra enn andre. Alle personlighetstrekk har omtrent like store positive og negative sider. Fremtredende personlighetstrekk må derfor jobbes desto mer med for dyrke frem det positive og slipe bort mest mulig av det negative.

Ikke bruk kreftene på å slå deg selv med at du er misslykket. Skam deg heller ikke over hverken deg selv eller gutten. Det er da ingen krise at en annen voksen som har mye med barnet å gjøre må irettesette ham.

Bruk dem heller på det du er flinkest til: Å finne gode løsninger og en god balanse mellom oppmuntring, forståelse, grenser, absolutte krav og sanksjoner. Iblant kan andre ha gode tips å komme med. Men du er spesialisten på akkurat denne gutten.

Hverken barn eller voksne er fullkomne. Vi er alle underveis.

mvh

Er glad du svarte, har også tidligere gledet meg over dine kloke svar til andre. Virker som du forstår så godt og har god kompetanse på området.Så takk, PieLill!

[Gjest tullehøna]

Får det konsekvenser når han oppfører seg slik?

Jeg ville ikke latt han dra på besøk om han ikke kan oppføre seg.

Klart det er mye nytt rundt skolestart, men der er ingen unnskydning.

Hei grønn tulipan. Ja, det FÅR konsekvenser for ham. Vi hadde en fæl runde i går ettermiddag/kveld, for jeg er Enig med deg- en 6-åring skal ikke få lov til å oppføre seg sånn. Korreks må til, mener jeg, slik at han vil få det greit senere i livet, og ikke tror at han kan gjøre som han vil...

[Maggi]

Hei.

Tenk på det som en ressurs at du har venner som korrigerer barnet ditt. Det er ofte nyttig at andre går inn og viser at de praktiserer samme grenser som du gjør. Og snakk med foreldrene til de andre barna. Høst erfaring og del sårbarhet. Dette er ingen konkurranse i best foreldreskap!

Lykke til, du er sikkert en flott mamma. Ikke tenk på deg selv som mislykket mamma!