Konflikt i leken - hvordan løse?

[Lillemus]

jeg har en gutt på 8 og ei jente på 6 og nå har de besøk av en klassekompis av poden. Snuppa har også gledet seg veldig til dette beøsket, men guttene er jo mer opptatte av å leke med hverandre og hun er lei seg fordi hun ikke får blitt med. De leker en del tomannsleker og jeg skjønner jo at de vil være litt i fred, men det er ikke lett når Snuppa gråer fordi hun ikke får være med.

Vi har gjort en del ting sammen selvfølgelig, lest bok, lagd noen fine bilder med stempler og klistremerker, tegnet litt og spilt litt spill. Da synes jeg hun kan sysselsette seg selv en stund eller leke med guttene. Nå ser de film da, før middagen.

Hva gjør dere? MÅ alle leke sammen eller lar dere de to som egentlig er kompiser leke sammen og holder sistemann litt unna?

[Gjest Mener nå jeg]

Her mener jeg absolutt at hun bør skygge banen. Dette er guttens kamerat, og ikke hennes? Han kommer på besøk til ham, og ikke henne? Hvordan hadde hun selv reagert om broren ville leke sammen med henne og venninner når hun får besøk?

Det hadde selvsagt vært annerledes om besøket kom for å besøke begge, men det gjorde han vel ikke? Men selvfølgelig er det sårt, og da er det fint at hun kan finne på noe sammen med mamma istedet. :-)

[Lillemus]

Her mener jeg absolutt at hun bør skygge banen. Dette er guttens kamerat, og ikke hennes? Han kommer på besøk til ham, og ikke henne? Hvordan hadde hun selv reagert om broren ville leke sammen med henne og venninner når hun får besøk?

Det hadde selvsagt vært annerledes om besøket kom for å besøke begge, men det gjorde han vel ikke? Men selvfølgelig er det sårt, og da er det fint at hun kan finne på noe sammen med mamma istedet. :-)

Jeg er egentlig enig med deg, men jeg synes jo guttene kan la henne være med i leken litt også da.

Hun er ikke så veldig flink til å leke for seg selv, der er broren mye flinkere. Dessuten tillater jeg ikke dataspill når de har besøk, synes de kan leke sammen da, fremfor å sitte foran pc'n.

[Gjest Mener nå jeg]

Jeg er egentlig enig med deg, men jeg synes jo guttene kan la henne være med i leken litt også da.

Hun er ikke så veldig flink til å leke for seg selv, der er broren mye flinkere. Dessuten tillater jeg ikke dataspill når de har besøk, synes de kan leke sammen da, fremfor å sitte foran pc'n.

Som sagt, så skjønner jeg godt at hun synes det er sårt. Samtidig må de innse at man ikke kan leke med- eller gjøre det man måtte ønske alltid.

Og jeg har full forståelse for at guttene ikke ønsker "innblanding", på samme måte som hun ikke ville ønsket det når hun selv har besøk.

Forøvrig fint at tiden ikke blir brukt til pc-spilling o.l. :-)

[Dorthe]

Jeg synes ikke alle må leke sammen. Jeg hadde tre år mellom de to eldste og når de hadde venner med hjem, holdt den andre seg unna.

Først når de ble 17 og 20 fikk dattera mi være med dem og nå er de stadig sammen og har noen felles venner.

[Ulrikke]

Her har vi OFTE samme problemstilling, i og med at det bare er 12 mnd mellom ham og henne.

Den som ikke har besøk, får som regel beskjed om å skygge banen. Selvfølgelig ikke med det ordvalget, men det er det vi mener.

Men vi har en regel om at det ikke skal hviskes og tiskes sånn at den ene tror at den går glipp av noe eller det blir snakket bak dens rygg. Man skal også be pent om at den andre f.eks. går ut av rommet (altså "kan du gå ut nå?" istedenfor "se til å pell deg vekk"), og da skal den andre respektere det.

Siden dette går begge veier, går det som regel greit her.

Noen venner er felles også, men det har de av en eller annen grunn fikset opp i selv, og da er det "godtatt" at begge er med.

Men som du vet er snuppa her særdeles dårlig til å sysselsette seg selv, og det er ihvertfall ikke bedre når "alle andre har noen å leke med og ikke jeg"... Men vi stårt på vårt, stort sett (etter å ha vært litt med henne da, så klart...)

[jubalong70]

Jeg synes absolutt at de to som "egentlig" er venner skal få lov til å være litt alene.

Leste her inne en gang om at det går an å lage avtale om at de først leker litt sammen og at de to klassekameratene så får leke litt alene.

Vi prøvde det her hjemme når storesøster hadde med ei klassevenninne. Det fungerte veldig greit helt til klassevenninna heller ville leke med mellomsøster. Da ble ikke storesøster særlig fornøyd.

[Gjest AveM]

Ungene her trenger ikke å ha søsken med når de har egne venner på besøk. Tar de vennene med der vi andre oppholder oss kan de ikke forvente å få være helt i fred, ønsker de det får de gå på rommet sitt.

Noe annet blir det om det er familie eller felles venner. Da må alle leke litt sammen før de som ønsker det kan trekke seg tilbake.

Jeg og ungene har snakket mye om dette. De har selv fått være med å lage regler for sånt, og da godtar de det lettere.

[puttelull]

Vi har 3 unger, og om 1 av dem har besøk, leker de to andre med hverandre. Stort sett.

Noen ganger er jo f.eks. snuppa borte på besøk, samtidig som broren har besøk her hjemme, og da gjør jeg slik som du: Tar med meg den "single" og gjør noe koselig/morsomt sammen med ham. Da får de andre 2 lekt i fred.

Synes jo at hver og en av dem må få lov å ha llitt "privatliv" selv om de har søsken, - men det er ikke alltid like lett å få til, nei!;-)

Men de _må_ ikke leke sammen, alle sammen, nei.

[Gjest Ztiga]

Hei.

Jeg mener det motsatte av de fleste her. Jeg synes det er utrolig postivt og jeg oppmuntrer til at alle skal leke sammen. Det funker nesten alltid. Men, det må jeg jo si, jeg har to gutter. En på 6 og en på 4. 6-åringen har ofte besøk, 4-åringen aldri. Tror minstemann hadde synes det var kjempe trist hvis jeg hadde syntes det var greit at seksåringen ekskluderte fireåringen. Men hjemme hos oss har det aldri vært et alternativ. Jeg har alltid ovenfor barna sett det som en selvfølge at alle barn som er hos oss (er ofte mange) er sammen - uansett alder. Jeg synes det er så flott når fire - fem unger leker sammen, i et stort aldersspenn. Jeg tror vi voksne er med på å skape skiller mellom unger på forskjellig alder. Før var det jo veldig vanlig at alle unga i gata lekte sammen? Nå hører jeg mange av dere som sier "men..." - og jada, jeg er enig med mange av innvendingene. Jeg bare tenker mye på det, og ser hvor bra det fungerer. Og så tenker jeg på alle de søsknene som ikke har kontakt når de blir voksne, og det er mange - hvorfor blir det sånn? Neida, jeg mener ikke at det kan forklares ut fra problemstillingen til Lillemus, men jeg bare liker at unger leker sammen, og at det ikke er sånn "mitt rom" og "ditt rom" og "mine leker" og "dine leker". Våre leker funker hvis det bare er sånn naturlig fra første dag.

Tror nok det kan være ganske annerledes når det er gutt/jente. Og det er sikkert mange storesøsken som eksplisitt ønsker å være alene, og at det bare skaper konflikt å "presse på" en lillesøster/bror. Men jeg skulle ønske at foreldre ikke legger tilrette for det......

Tenker jeg....

[Lillemus]

Hei.

Jeg mener det motsatte av de fleste her. Jeg synes det er utrolig postivt og jeg oppmuntrer til at alle skal leke sammen. Det funker nesten alltid. Men, det må jeg jo si, jeg har to gutter. En på 6 og en på 4. 6-åringen har ofte besøk, 4-åringen aldri. Tror minstemann hadde synes det var kjempe trist hvis jeg hadde syntes det var greit at seksåringen ekskluderte fireåringen. Men hjemme hos oss har det aldri vært et alternativ. Jeg har alltid ovenfor barna sett det som en selvfølge at alle barn som er hos oss (er ofte mange) er sammen - uansett alder. Jeg synes det er så flott når fire - fem unger leker sammen, i et stort aldersspenn. Jeg tror vi voksne er med på å skape skiller mellom unger på forskjellig alder. Før var det jo veldig vanlig at alle unga i gata lekte sammen? Nå hører jeg mange av dere som sier "men..." - og jada, jeg er enig med mange av innvendingene. Jeg bare tenker mye på det, og ser hvor bra det fungerer. Og så tenker jeg på alle de søsknene som ikke har kontakt når de blir voksne, og det er mange - hvorfor blir det sånn? Neida, jeg mener ikke at det kan forklares ut fra problemstillingen til Lillemus, men jeg bare liker at unger leker sammen, og at det ikke er sånn "mitt rom" og "ditt rom" og "mine leker" og "dine leker". Våre leker funker hvis det bare er sånn naturlig fra første dag.

Tror nok det kan være ganske annerledes når det er gutt/jente. Og det er sikkert mange storesøsken som eksplisitt ønsker å være alene, og at det bare skaper konflikt å "presse på" en lillesøster/bror. Men jeg skulle ønske at foreldre ikke legger tilrette for det......

Tenker jeg....

Mine to leker utrolig fint sammen da, det skal sies! ) De leker med sånne lego-figurer (roboter og hva det når er alt sammen), lego, togbanen og ikke minst Pokemon selvfølgelig. )

Og når vi er sammen med et søskenpar vi kjenner godt (2 gutter) leker gjerne alle fire sammen, eller de deler seg i to med de to eldste og de to yngste, men da skjer det av seg selv.

[Maggi]

Hei.

Jeg mener det motsatte av de fleste her. Jeg synes det er utrolig postivt og jeg oppmuntrer til at alle skal leke sammen. Det funker nesten alltid. Men, det må jeg jo si, jeg har to gutter. En på 6 og en på 4. 6-åringen har ofte besøk, 4-åringen aldri. Tror minstemann hadde synes det var kjempe trist hvis jeg hadde syntes det var greit at seksåringen ekskluderte fireåringen. Men hjemme hos oss har det aldri vært et alternativ. Jeg har alltid ovenfor barna sett det som en selvfølge at alle barn som er hos oss (er ofte mange) er sammen - uansett alder. Jeg synes det er så flott når fire - fem unger leker sammen, i et stort aldersspenn. Jeg tror vi voksne er med på å skape skiller mellom unger på forskjellig alder. Før var det jo veldig vanlig at alle unga i gata lekte sammen? Nå hører jeg mange av dere som sier "men..." - og jada, jeg er enig med mange av innvendingene. Jeg bare tenker mye på det, og ser hvor bra det fungerer. Og så tenker jeg på alle de søsknene som ikke har kontakt når de blir voksne, og det er mange - hvorfor blir det sånn? Neida, jeg mener ikke at det kan forklares ut fra problemstillingen til Lillemus, men jeg bare liker at unger leker sammen, og at det ikke er sånn "mitt rom" og "ditt rom" og "mine leker" og "dine leker". Våre leker funker hvis det bare er sånn naturlig fra første dag.

Tror nok det kan være ganske annerledes når det er gutt/jente. Og det er sikkert mange storesøsken som eksplisitt ønsker å være alene, og at det bare skaper konflikt å "presse på" en lillesøster/bror. Men jeg skulle ønske at foreldre ikke legger tilrette for det......

Tenker jeg....

Dette innlegget er jeg helt enig i! Godt skrevet, og jeg kunne skrevet noe med det innholdet selv!

Mvh

[Gjest AveM]

Hei.

Jeg mener det motsatte av de fleste her. Jeg synes det er utrolig postivt og jeg oppmuntrer til at alle skal leke sammen. Det funker nesten alltid. Men, det må jeg jo si, jeg har to gutter. En på 6 og en på 4. 6-åringen har ofte besøk, 4-åringen aldri. Tror minstemann hadde synes det var kjempe trist hvis jeg hadde syntes det var greit at seksåringen ekskluderte fireåringen. Men hjemme hos oss har det aldri vært et alternativ. Jeg har alltid ovenfor barna sett det som en selvfølge at alle barn som er hos oss (er ofte mange) er sammen - uansett alder. Jeg synes det er så flott når fire - fem unger leker sammen, i et stort aldersspenn. Jeg tror vi voksne er med på å skape skiller mellom unger på forskjellig alder. Før var det jo veldig vanlig at alle unga i gata lekte sammen? Nå hører jeg mange av dere som sier "men..." - og jada, jeg er enig med mange av innvendingene. Jeg bare tenker mye på det, og ser hvor bra det fungerer. Og så tenker jeg på alle de søsknene som ikke har kontakt når de blir voksne, og det er mange - hvorfor blir det sånn? Neida, jeg mener ikke at det kan forklares ut fra problemstillingen til Lillemus, men jeg bare liker at unger leker sammen, og at det ikke er sånn "mitt rom" og "ditt rom" og "mine leker" og "dine leker". Våre leker funker hvis det bare er sånn naturlig fra første dag.

Tror nok det kan være ganske annerledes når det er gutt/jente. Og det er sikkert mange storesøsken som eksplisitt ønsker å være alene, og at det bare skaper konflikt å "presse på" en lillesøster/bror. Men jeg skulle ønske at foreldre ikke legger tilrette for det......

Tenker jeg....

Jeg er helt enig med deg i at man skal oppmuntre barna til å leke sammen. Hadde det bare vært å enkelt når det er så stor aldersforskjell på dem. 11 åringen min har venner med helt andre interesser enn f eks sønnen på 8,5 og jenta på 3,5 år. Det var så mye lettere da de var yngre. Jo eldre de blir, dess større blir forskjellene på interesser. Men heldigvis klarer de fremdeles å finne lek som passer alle Selv hun på 13 mnd får være med i lek noen ganger.

[Gjest abrahamsen]

Jeg syns ikke småsøsken trenger å være med når de store får besøk. Min sønn ble selv sendt hjem fra en kompis engang fordi yngre søsken ikke fikk være med i leken.

Syns de absolutt bør lære seg forskjell på ditt og mitt besøk.

Jeg ville enten tatt med minsten ut på tur eller ringt en av hans venner.

[Gjest efoll]

Når den eldste har besøk, skjermer jeg henne og besøket hennes. Da får lillebror finne på noe annet. Når lillebror har besøk, får de leke i fred og ro uten storesøster sjefende rundt Sånn er i hvert fall idealet, men det hender det blir konflikter....

[Gjest togli]

Det dilemmaet der kjenner jeg godt igjen, ja..

Hos oss er det slik at bestisene får leke mest alene dersom de ønsker det. Noen ganger styrer jeg aktivitetene litt, slik at den av søskenene som ikke har besøk, naturlig blir med i leken. Piknik ute i hagen er en slik "løsning", evt. et spill der de bør være flere enn to.