Gå til innhold

Fotballtrening når ungen helst ikke vil?


Anbefalte innlegg

Heisan,

Jeg har en førsteklassing i høst, det går forholdsvis bra, men han er nok av den mer tilbaktrukne typen sosialt, og syns det blir mye til tider. Vi har noen morninger med dynen over hodet, men så blir det bra når kameratene kommer på døren og henter han.

Nå begynner det fotballtrening etter skoletid en dag i uken. Dette er et tilbud mange benytter seg av, og det blir nok mest en sosial event for dem. Min gutt vil IKKE gå på fotballtrening. Han er i utgangspunktet ikke glad i å være ute, vil helst være inne, og aller helst foran en skjerm ( i seg selv et godt argument for å sende ham på fotballtrening...). Han er heller ikke interessert i fotball i det hele tatt. Magefølelsen min sier at det er mest det sosiale han vegrer seg for når han ikke vil være med på dette - han føler seg usikker og vil ikke eksponeres når han føler at han ikke er noe flink til dette.

Jeg hadde ikke tenkt å sende ham på fotball - mine planer for høstlige aktiviteter er å ta ham med i svømmehall en gang i uken, tenker at det kan være nok.

Men så går han glipp av en anledning til å knytte bånd til klassekameratene sine da. Men det går da vel bra likevel, vil jeg tro?

Hva tenker dere? Bør jeg sende ham på fotballtrening og 'gjøre mann av ham' enten han vil eller ikke? Eller bruke tid og energi på aktiviteter som han har lyst til selv?

Fortsetter under...

  • Svar 54
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Paloma

    15

  • PieLill

    8

  • flisa

    6

  • jubalong70

    2

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

tzatziki1365380058

Jeg ville sendt ham på fotballtrening, med avtale om at han skal fortsette til jul. Hvis han fremdeles vil slutte når den tid kommer, hadde jeg gitt etter.

Han kan jo egentlig ikke vite om han liker det før han har prøvd, og det er definitivt for tidlig å la skjermene få prioritet.

Uff, hvis han ikke har vist interesse for fotball før, så ikke "tving" ham til å bli "mann"!

(Ja, jeg skjønner at du tullet, og det gjør jeg også.)

Jeg synes det er synd at fotball liksom skal være det eneste saliggjørende for gutter.

Finnes det ikke turn i nærmiljøet deres? Kanskje han vil like det bedre?

Kanskje han vil like å være med på barnedans eller leikaring?

Tenk litt utenfor det vanlige og se om det ikke er noe annet han kan gjøre der det også er andre barn.

tror nok jeg hadde prøvd å overtale ham. var selv innstilt på å overtale min sønn men heldigvis syns han det er greit å prøve siden en kompis av ham også skal.

det hjelper ikke at kompiser skal på fotball da? og om han går i høst så kan dere jo revurdere det til jul?

Gjest Søsteren hans

Sønnen din høres akkurat ut som lillebroren min på den alderen :)

Lillebror ville aldri være med på noe, knapt nok gå på skolen. Å være med andre hjem f.eks, ville han ikke. Fritidsaktiviteter likte han heller ikke, og han fikk slippe. _Men_ han ble aldri "en av gutta" som de andre i klassen, gikk aldri alene, ble aldri mobbet, men etter hvert som fotball etc tok mer og mer tid, gikk han jo glipp av mye. Turneringer etc også. Samholdet på skolen kan jo også bli sterkere med dem man trener sammen med, det husker jeg godt fra da vi gikk på skolen.

Den dag i dag sitter lillebror, som nå er nesten voksen, mye alene foran dataen. For noen år siden hadde han litt selskap, noen gutter kom av og til og spilte spill, men nå er de fleste mest opptatt av mopeder, festing og damer ;) Siden lillebror aldri har tatt noe initiativ til å være sosial blir han heller ikke regnet med da jevnaldrenede skal ha fest osv.

Det er ikke meningen å svartmale på veggen nå aldså, jeg aner ikke hvordan det vil gå for sønnen din, men jeg synes det var greit å fortalle hvordan en lite aktiv datagutt vokste opp :/

Mine barn er foreløpig veldig aktive, men jeg vet at jeg ville ha pushet på mer enn det mine foreldre gjorde, spesielt mamma gjorde nok lillebror mer puslete enn han var. Om han ikke trives etter å ha prøv fotball en stund, da synes jeg det blir noe helt annet, ville aldri tvinge et barn til noe det ikke likte. Men mange barn er jo skeptiske til det som er nytt, og går glipp av mye på grunn av det.

Uff, hvis han ikke har vist interesse for fotball før, så ikke "tving" ham til å bli "mann"!

(Ja, jeg skjønner at du tullet, og det gjør jeg også.)

Jeg synes det er synd at fotball liksom skal være det eneste saliggjørende for gutter.

Finnes det ikke turn i nærmiljøet deres? Kanskje han vil like det bedre?

Kanskje han vil like å være med på barnedans eller leikaring?

Tenk litt utenfor det vanlige og se om det ikke er noe annet han kan gjøre der det også er andre barn.

Ja, det er noe eget med denne fotballen - det er liksom det eneste som teller når status skal gjøres opp i guttegjengen. Den som er flink i fotball er kul og populær. Sånn er det med den saken... Tror jeg, jeg leste det til og med i en bok...

Vi skal svømme sammen med bestevennen fra barnehagen som går på en annen skole. Så spiller han og pappa tennis noen ganger, der kan vi jo invitere med en av kameratene hans også. Etter nyttår tenkte jeg å ta dem med på skøytebanen en gang i uken. Tror også han vil like friidrett, han er kjapp i kroppen - kan sjekke ut det lokale tilbudet for de minste til våren.

Personlig så avskyr jeg fotball, gjorde det også da jeg gikk på skolen. Det er noe med at det er for voldsomt, alle ungene som løper og roper og denne ballen som kommer susende, mens treneren roper og foreldrene hoier. Pyton... Jeg klarer ikke helt å selge denne fotballtreningen som noe supre greier.. skikkelig dårlig til å lyge, særlig til ungene mine!

Men så er det den andre siden med å utfordre det man er litt 'redd' for, for da føles det godt og man vokser på å få det til.

Skolestart er jo i seg selv en sånn ting, så kanskje det er nok press for å takle nye ting nå.

Annonse

Plutten vår på 9 ville begynne på håndball -men kom hjem helt svart i aua -for hun kunne det ikke - de forklarte ikke regler eller noe -og det verste hun vet er å føle seg dum...så jeg meldte henne på jazzdans i stedet -og denne gangen BETALTE jeg i det hun skulle begynne - hun kjente ingen der -men jeg var helt kald - sendte ungen inn til de andre - og etter 3 kvarter kom hun gledsstrålende ut igjen -dette var moro - enda hun ikke kjente noen.

Tror vi må pusje litt, ellers ville i alle fall Plutten helst spilt SIMS hele dagen eller sett på Disney-Channel.

Jeg har også tenkt å dra og svømme på lørdager. Jeg tror det er viktig å være med og følge opp!

tror nok jeg hadde prøvd å overtale ham. var selv innstilt på å overtale min sønn men heldigvis syns han det er greit å prøve siden en kompis av ham også skal.

det hjelper ikke at kompiser skal på fotball da? og om han går i høst så kan dere jo revurdere det til jul?

Kompisene skal - hjelper ikke det allerminste...

Men kanskje det hjelper hvis pappa blir med. Vi får ta en runde til og se hvor dypt motviljen sitter.

Men det er jo nesten som et handicap å regne å ikke være flink i fotball....

Jeg ville sendt ham på fotballtrening, med avtale om at han skal fortsette til jul. Hvis han fremdeles vil slutte når den tid kommer, hadde jeg gitt etter.

Han kan jo egentlig ikke vite om han liker det før han har prøvd, og det er definitivt for tidlig å la skjermene få prioritet.

Hei,

Ja, skjermene får ikke bestemme, det hadde tatt helt overhånd...

Noe av mitt problem er at jeg ikke liker fotball selv, tror jeg. Og ikke liker jeg ski, hvordan skal dette ende?

Vi drar på langferie fra november, så kanskje vi kan gå frem til da, hvis jeg finner en passende motiverende 'belønning'...

Er det det at han ikke liker fotball, eller at han ikke vil ut av huset?

Synes ikke noen skal behøve å spille fotball bare fordi alle andre gjør det. Det finnes jo mye annet man kan gjøre. Musikk, svømming, ski, etc. Det kan jo også hende at det er andre ting klassen kan gjøre for å sveise ungene sammen.

Min sønn vil heller ikke på trening. Bare hvis vi kaller det noe annet, da er det greit. Akkurat fotball er han glad i, så det er ikke noe problem. Slalom og tennis, derimot er han gjerne med på bare det ikke kalles for _trening_. Kanskje det blir for mye prestisje i det når det kalles trening?

Ja, det er noe eget med denne fotballen - det er liksom det eneste som teller når status skal gjøres opp i guttegjengen. Den som er flink i fotball er kul og populær. Sånn er det med den saken... Tror jeg, jeg leste det til og med i en bok...

Vi skal svømme sammen med bestevennen fra barnehagen som går på en annen skole. Så spiller han og pappa tennis noen ganger, der kan vi jo invitere med en av kameratene hans også. Etter nyttår tenkte jeg å ta dem med på skøytebanen en gang i uken. Tror også han vil like friidrett, han er kjapp i kroppen - kan sjekke ut det lokale tilbudet for de minste til våren.

Personlig så avskyr jeg fotball, gjorde det også da jeg gikk på skolen. Det er noe med at det er for voldsomt, alle ungene som løper og roper og denne ballen som kommer susende, mens treneren roper og foreldrene hoier. Pyton... Jeg klarer ikke helt å selge denne fotballtreningen som noe supre greier.. skikkelig dårlig til å lyge, særlig til ungene mine!

Men så er det den andre siden med å utfordre det man er litt 'redd' for, for da føles det godt og man vokser på å få det til.

Skolestart er jo i seg selv en sånn ting, så kanskje det er nok press for å takle nye ting nå.

Ang. tennis. Vi samlet sammen 5-6 gutter fra sønnen vår sin klasse og inviterte dem med på tennistrening nå i høst. Gutta synes det er kjempegøy, og de får prøvd noe annet enn fotballen.

(Guttungens bestefar har tennis-dilla, så det var egentlig han som tok initiativ, mest for å få noen å spille med tror jeg, hehe)

Sønnen din høres akkurat ut som lillebroren min på den alderen :)

Lillebror ville aldri være med på noe, knapt nok gå på skolen. Å være med andre hjem f.eks, ville han ikke. Fritidsaktiviteter likte han heller ikke, og han fikk slippe. _Men_ han ble aldri "en av gutta" som de andre i klassen, gikk aldri alene, ble aldri mobbet, men etter hvert som fotball etc tok mer og mer tid, gikk han jo glipp av mye. Turneringer etc også. Samholdet på skolen kan jo også bli sterkere med dem man trener sammen med, det husker jeg godt fra da vi gikk på skolen.

Den dag i dag sitter lillebror, som nå er nesten voksen, mye alene foran dataen. For noen år siden hadde han litt selskap, noen gutter kom av og til og spilte spill, men nå er de fleste mest opptatt av mopeder, festing og damer ;) Siden lillebror aldri har tatt noe initiativ til å være sosial blir han heller ikke regnet med da jevnaldrenede skal ha fest osv.

Det er ikke meningen å svartmale på veggen nå aldså, jeg aner ikke hvordan det vil gå for sønnen din, men jeg synes det var greit å fortalle hvordan en lite aktiv datagutt vokste opp :/

Mine barn er foreløpig veldig aktive, men jeg vet at jeg ville ha pushet på mer enn det mine foreldre gjorde, spesielt mamma gjorde nok lillebror mer puslete enn han var. Om han ikke trives etter å ha prøv fotball en stund, da synes jeg det blir noe helt annet, ville aldri tvinge et barn til noe det ikke likte. Men mange barn er jo skeptiske til det som er nytt, og går glipp av mye på grunn av det.

Hei,

Ja, det er akkurat det du beskriver her jeg har tenkt på. Men på den andre siden kan han jo velge andre fysiske aktiviteter som han liker bedre. Det er jo en av fordelene med å bo i by, at det finnes flere miljøer å velge i.

Han kan evt. tvinges til fotball neste høst når han er litt 'varmere i trøya' på skolen. Bare ikke alle er blitt så mye flinkere enn ham da... Men han kan vel ta dem igjen..

Dessuten bor vi rett ved fotballbanen!!! Så veldig grei logistikk for meg... mye greiere enn tennisbanen...

Hei,

Ja, det er akkurat det du beskriver her jeg har tenkt på. Men på den andre siden kan han jo velge andre fysiske aktiviteter som han liker bedre. Det er jo en av fordelene med å bo i by, at det finnes flere miljøer å velge i.

Han kan evt. tvinges til fotball neste høst når han er litt 'varmere i trøya' på skolen. Bare ikke alle er blitt så mye flinkere enn ham da... Men han kan vel ta dem igjen..

Dessuten bor vi rett ved fotballbanen!!! Så veldig grei logistikk for meg... mye greiere enn tennisbanen...

Om han skal tvinges, med eller uten anførselstegn, ville jeg gjort det denne høsten.

Om et år har de andre guttene et års trening på baken. Da kommer han garantert til å falle gjennom og hate det.

mvh

Annonse

Plutten vår på 9 ville begynne på håndball -men kom hjem helt svart i aua -for hun kunne det ikke - de forklarte ikke regler eller noe -og det verste hun vet er å føle seg dum...så jeg meldte henne på jazzdans i stedet -og denne gangen BETALTE jeg i det hun skulle begynne - hun kjente ingen der -men jeg var helt kald - sendte ungen inn til de andre - og etter 3 kvarter kom hun gledsstrålende ut igjen -dette var moro - enda hun ikke kjente noen.

Tror vi må pusje litt, ellers ville i alle fall Plutten helst spilt SIMS hele dagen eller sett på Disney-Channel.

Jeg har også tenkt å dra og svømme på lørdager. Jeg tror det er viktig å være med og følge opp!

Hei,

Ja, enig i at de trenger å pushes litt til tider. Men jeg vet ikke om jeg orker å pushe ham til noe som jeg selv synes er pyton og som han ikke vil. I såfall gjør jeg det kun fordi 'alle andre gjør det', som på et filosofisk plan blir feil - men så er jeg redd for at han skal falle utenfor da, hvis han ikke gjør som alle de andre.....

Er det det at han ikke liker fotball, eller at han ikke vil ut av huset?

Synes ikke noen skal behøve å spille fotball bare fordi alle andre gjør det. Det finnes jo mye annet man kan gjøre. Musikk, svømming, ski, etc. Det kan jo også hende at det er andre ting klassen kan gjøre for å sveise ungene sammen.

Min sønn vil heller ikke på trening. Bare hvis vi kaller det noe annet, da er det greit. Akkurat fotball er han glad i, så det er ikke noe problem. Slalom og tennis, derimot er han gjerne med på bare det ikke kalles for _trening_. Kanskje det blir for mye prestisje i det når det kalles trening?

Hei,

Det er vel litt begge deler...

Han liker godt å besøke andre, men hvis resten av gjengen finner på at de skal på ballbingen, velger han heller å komme hjem igjen. Dette bunner i en usikkerhet, som ikke er noe god for ham å kjenne på.

Han vil ikke delta uten at han føler seg helt trygg, og det betyr som regel at mamma skal være med og delta aktivt, feks svømming, skøyter etc. Eller at han skal gjøre det sammen med venner som han har kjent alltid. Ny aktivitet + nye barn blir for mye, på en måte.

Om han må pushes til et eller annet, både med hensyn på det fysiske og sosiale er vel fotball godt som noe. Og for gutter er fotball viktig i forhold til status blant kompisene. Det kan være stor gevinst i nettopp denne aktiviteten.

Du får ordne et belønningssystem eller et eller annet som oppmuntrer. Hykle fram litt entusiasme og bli med ham. Han bør i hvert fall prøve.

Det finnes gode PlayStation spill i fotball. Kan utsikten til noe slikt være god lokkemat.

mvh

Gjest abrahamsen

Jeg ville ikke sendt ham på fotball mot hans vilje. Han har nettopp startet på skolen og for noen er det mer enn nok.

Vær heller flink til å invitere klassekamerater hjem til ham. På den måten vil han knytte kontakt og du får ham kanskje bort fra skjermen;O)

Lykke til!

Jeg hadde ikke sendt på han fotballtrening om han ikke selv vil.

De får masse tid på skolen. Så går han kanskje på SFO også? Min erfaring var at vesla hadde nok med dette. Da var ho sliten. I år (2. klasse) har ho bestemt seg for svømmetrening en gang pr. uke.

Om han skal tvinges, med eller uten anførselstegn, ville jeg gjort det denne høsten.

Om et år har de andre guttene et års trening på baken. Da kommer han garantert til å falle gjennom og hate det.

mvh

Ja, det har du sikkert rett i...

Lurer på hvordan jeg skal selge dette til ham da...

"Det er viktig å spille fotball fordi alle andre gjør det...." Skurrer litt det da...

"Viktig å være sammen med de andre og bli kjent og få nye venner..."

"Lurt å være flink i fotball, for da vil de andre være med deg...." For ærlig?

Dessuten er jeg egentlig uenig i at man skal måtte gjøre sine valg på et sånt grunnlag... men hvor prinsippiell skal man være, og hvor mye skal bare være praktisk taktikk....

Hei,

Ja, enig i at de trenger å pushes litt til tider. Men jeg vet ikke om jeg orker å pushe ham til noe som jeg selv synes er pyton og som han ikke vil. I såfall gjør jeg det kun fordi 'alle andre gjør det', som på et filosofisk plan blir feil - men så er jeg redd for at han skal falle utenfor da, hvis han ikke gjør som alle de andre.....

Det var sånn det var med håndballen til Plutten -"alle" jentene i klassen som betyr noe er med der -men det skiter ho i altså - så vi fant noe som er veldig henne -jazzdans -men det er da i nabokommunen hvor hun ikke kjenner noen.

Kanskje dere skal lete etter noe han ville likt?

Hva med kampsport, svømming, sjakk, musikk?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...