Tåler guttemammaer mer bråk?

[Gjest Mamma til jenter]

Jeg har bare jenter selv, men de er ikke av den rolige, stille sorten egentlig. Den eldste har mange venninner som også er nokså tøffe av seg, de er fysisk aktive og sitter sjelden rolig. Men det er aldri i nærheten av det volumet mange gutter har da de leker

Er det slik fra naturen sin side, eller har det også litt å si at jenter fortere blir hysjet på? Nylig hadde vi barneselskap i heimen, og den ene gutten lagde like mye bråk som alle jentene til sammen omtrent Vi har også være en del i gutteselskaper (hvor mine jenter er de eneste), og jeg vet med meg selv at jeg ville holdt mine to mer i ørene, om man kan si det slik.

Ikke misforstå, jeg har møtt veldig mange hyggelige og veloppdragne gutter, men jeg tror kanskje de får lov til å herje og bråke litt mer?

[Dorthe]

Nei, jeg har to gutter og jeg tåler ikke bråk og hysjer skikkelig når minstemann har besøk.

[morsan]

Det blir vel omtrent som å spørre om jentemammaer tåler mer sutring og klaging skulle jeg tro! ;-)

Hvis det objektivt sett var slik at ett barn skiller seg veldig mye ut i et selskap, synes jeg at foreldrene burde prøve å dempe barnet litt. Men at det kan "ta av" litt støymessig i et stort selskap med mange barn, synes jeg at man får tåle.

Jeg kjenner flere som har både gutter og jenter, og de sier ofte at jammen kan en gjeng gutter bråke, men de klarer lettere å være leke sammen hele gjengen uten utestegning, intriger og gråt.

Noen gutter kan selvsagt være utrolig bråkete, men vi har en som absolutt ikke er det. Det har vi sett med selvsyn (og "selvhør"), og vi har fått uttallige tilbakemeldinger på det.

Likevel synes jeg det var påfallende hvor raskt enkelte jentemødre var til å kommentere at "jammen er gutter mer bråkete, ja!" under treff da barna var 1-2-3 år gamle. Det virket nesten som om de hadde bestemt seg for denne konklusjonen på forhånd, og da klarte de sikkert å finne et eller annet "bevis" for dette også hos en rolig gutt.

[Gjest Mamma til jenter]

Det blir vel omtrent som å spørre om jentemammaer tåler mer sutring og klaging skulle jeg tro! ;-)

Hvis det objektivt sett var slik at ett barn skiller seg veldig mye ut i et selskap, synes jeg at foreldrene burde prøve å dempe barnet litt. Men at det kan "ta av" litt støymessig i et stort selskap med mange barn, synes jeg at man får tåle.

Jeg kjenner flere som har både gutter og jenter, og de sier ofte at jammen kan en gjeng gutter bråke, men de klarer lettere å være leke sammen hele gjengen uten utestegning, intriger og gråt.

Noen gutter kan selvsagt være utrolig bråkete, men vi har en som absolutt ikke er det. Det har vi sett med selvsyn (og "selvhør"), og vi har fått uttallige tilbakemeldinger på det.

Likevel synes jeg det var påfallende hvor raskt enkelte jentemødre var til å kommentere at "jammen er gutter mer bråkete, ja!" under treff da barna var 1-2-3 år gamle. Det virket nesten som om de hadde bestemt seg for denne konklusjonen på forhånd, og da klarte de sikkert å finne et eller annet "bevis" for dette også hos en rolig gutt.

Det med sutrete jenter er jeg helt enig i Huttetu, som noen driver på. Og man kan vel si at jenter får lov til å surve mer enn gutter, til en viss grad? Personlig synes jeg det er er helt grusomt, jeg har en niese som er sur minst 15 ganger daglig. Hennes foreldre igjen synes våre er lite "prinsessete" hehe. Synes det er rart vi ikke har tatt hull i ørene på dem etc. Så folk er forskjellige.

[Gjest tingeling79]

Nei, jeg har to gutter og jeg tåler ikke bråk og hysjer skikkelig når minstemann har besøk.

det er vel sånn att du blir vande med den sorten du får,og blir klar over forskjellen når du får det motsatte kjønn..tror jeg.

har 3 gutter selv men har ei veninde med jente å jeg merker litt forskjell på volumet men ikke i aktiviteten

[Gjest AveM]

Jeg har 3 jenter og 1 gutt, og jeg synes alle til tider lager mye bråk. Jentene kjefter mer enn sønnen min, mens han gjør mer av seg med armer og bein over alt.

[Dorthe]

det er vel sånn att du blir vande med den sorten du får,og blir klar over forskjellen når du får det motsatte kjønn..tror jeg.

har 3 gutter selv men har ei veninde med jente å jeg merker litt forskjell på volumet men ikke i aktiviteten

Jeg husker at jeg ble dødssliten da dattera mi var barn og tenåring og hadde andre jenter på besøk. De løp mellom rommet og do og kjøkkenet hele tida og fniste og lo.

Gutta holder seg stort sett på rommet.

[morsan]

Det med sutrete jenter er jeg helt enig i Huttetu, som noen driver på. Og man kan vel si at jenter får lov til å surve mer enn gutter, til en viss grad? Personlig synes jeg det er er helt grusomt, jeg har en niese som er sur minst 15 ganger daglig. Hennes foreldre igjen synes våre er lite "prinsessete" hehe. Synes det er rart vi ikke har tatt hull i ørene på dem etc. Så folk er forskjellige.

Gurimalla - går det an å mene at unger er for lite "prinsessete"???

Helt utrolig hva folk skal mene om andres barn!!

[morsan]

det er vel sånn att du blir vande med den sorten du får,og blir klar over forskjellen når du får det motsatte kjønn..tror jeg.

har 3 gutter selv men har ei veninde med jente å jeg merker litt forskjell på volumet men ikke i aktiviteten

"det er vel sånn att du blir vande med den sorten du får,og blir klar over forskjellen når du får det motsatte kjønn..tror jeg."

Sikkert mye rett i det!

Min mor var bare vant til jenter, og har sagt at det var først etter at hun har observert barnebarn av begge kjønn at hun har lagt merke til sutringen! ;-) Da vi søstrene sisters var barn tenkte hun bare at "slik er barn", ikke "slik er jenter"! ;-)

[Gjest GA]

Jeg har en av hver sort, og gutten er nok litt mer "brølete" når han leiker f.eks på trampolina. Han må liksom ha med stemmen når han har det moro. Jenta hviner mer, og det bråker jo det også!

Merker ikke så stor forskjell på støynivået inne, de er flinke til å leike rolig leik begge to også.

Sutre gjør begge to også, har ikke merka noe mer med den ene enn den andre...

De er ulike på mange måter, men ikke så veldig akkurat på om de er bråkete eller ei.

Tror nok endel av forskjellene er at de er ulike i temperament, og endel er at har forskjellig kjønn.

[Mrs. Wallace]

Jeg tror det har noe med hver enkelt voksens støytoleranse generelt, jeg.

Sønnen min er en veldig rolig type - nabojenta overdøver ham uten problemer. Men jeg har generelt høy toleranse for støy, og plages lite av bråkete unger på besøk.

[Lillemus]

Når jeg ser min pode i selskap med andre (en eller flere) så er jeg faktisk tilbøyelig til å si at han er mindre bråkete enn de fleste av dem. Selv om han også kan høres godt innimellom da! )

Noen guttunger har bare et vanvittig høyt stemmevolum! De kan sitte og kauke til den andre som sitter en halvmeter unna!

[Gjest GA]

kom på en ting til. Det varierer veldig med støynivået her i huset ettersom hvilke andre unger som er her! Hvis nabojenta er på besøk er det et vanvittig lurveleven. Dem ender jeg alltid opp med å hive ut.

hvis en gutt fra klassen til sønnen min er på besøk, sitter de musestille og leiker med lego.

Sammen med en annen klassekamerat pleier de å hoppe og herje på trampolina med ville brøl...

[nitni]

Det blir vel omtrent som å spørre om jentemammaer tåler mer sutring og klaging skulle jeg tro! ;-)

Hvis det objektivt sett var slik at ett barn skiller seg veldig mye ut i et selskap, synes jeg at foreldrene burde prøve å dempe barnet litt. Men at det kan "ta av" litt støymessig i et stort selskap med mange barn, synes jeg at man får tåle.

Jeg kjenner flere som har både gutter og jenter, og de sier ofte at jammen kan en gjeng gutter bråke, men de klarer lettere å være leke sammen hele gjengen uten utestegning, intriger og gråt.

Noen gutter kan selvsagt være utrolig bråkete, men vi har en som absolutt ikke er det. Det har vi sett med selvsyn (og "selvhør"), og vi har fått uttallige tilbakemeldinger på det.

Likevel synes jeg det var påfallende hvor raskt enkelte jentemødre var til å kommentere at "jammen er gutter mer bråkete, ja!" under treff da barna var 1-2-3 år gamle. Det virket nesten som om de hadde bestemt seg for denne konklusjonen på forhånd, og da klarte de sikkert å finne et eller annet "bevis" for dette også hos en rolig gutt.

"Det blir vel omtrent som å spørre om jentemammaer tåler mer sutring og klaging skulle jeg tro! ;-)"

Jepp )

Vi har 2 gutter og 2 jenter, og jeg vet ikke hva som er verst; -bråke til gutta eller sutringa til jentene....

[Speak]

Gutter trenger generelt mer plass for å leke, og de leker gjerne mer bråkete leker.

Jenter sitter oftere å småpusler.

Men det finnes garantert unntak fra dette - som det alltid gjør:-)

[Gjest ninnima]

Jeg tror ikke at gutter får lov til å bråke mer enn jenter, men at de rett og slett har en litt annen væremåte, som oppfattes som mer støyende.

Jeg tror også at spesielt kvinner har høyere terskel for "jentebråk" fordi vi kjenner oss igjen og dermed ikke oppfatter det som bråk. (Bråk, støy, er jo "uønsket lyd"). Mens guttebråk det syns vi er støyende og masete og unødvendig.

Som mor til en av hvert må jeg si at min erfaring er at gutter generelt er lettere å ha med å gjøre. Når vi har besøk av gutter hjemme hos oss så er det en del "lyd" i form av "lydeffekter" i leken. Dvs alle biler lager jo voldsom lyd, de akselererer og kræsjer og tuter, og ungene lager veldig mange lyder. Men jentene skravler mer, og de er høylydte de også. Når 4-5 jenter skravler i munnen på hverandre så tror jeg ikke støynivået reelt sett er noe lavere enn for guttenes lydeffekt-lek. Men vi "tåler" altså prat mer enn vi tåler kræsj og "pchhhhh" og "prrrsssjjj" og den slags.

Jeg syns det vil være galt å gå og hysje på ungene hele tiden, de må da få lov til å leke. Det eneste vi hysjer på er når det blir mye roping, eller krangling.

Så kort sagt tror jeg at spesielt en del jentemammaer er "døve" for jentenes skravling og "bråk" fordi det er noe de identifiserer seg selv med, mens gutters lek oppfattes som bråkete fordi man ikke kjenner seg igjen.

[kaffepiken]

Jeg tror ikke at gutter får lov til å bråke mer enn jenter, men at de rett og slett har en litt annen væremåte, som oppfattes som mer støyende.

Jeg tror også at spesielt kvinner har høyere terskel for "jentebråk" fordi vi kjenner oss igjen og dermed ikke oppfatter det som bråk. (Bråk, støy, er jo "uønsket lyd"). Mens guttebråk det syns vi er støyende og masete og unødvendig.

Som mor til en av hvert må jeg si at min erfaring er at gutter generelt er lettere å ha med å gjøre. Når vi har besøk av gutter hjemme hos oss så er det en del "lyd" i form av "lydeffekter" i leken. Dvs alle biler lager jo voldsom lyd, de akselererer og kræsjer og tuter, og ungene lager veldig mange lyder. Men jentene skravler mer, og de er høylydte de også. Når 4-5 jenter skravler i munnen på hverandre så tror jeg ikke støynivået reelt sett er noe lavere enn for guttenes lydeffekt-lek. Men vi "tåler" altså prat mer enn vi tåler kræsj og "pchhhhh" og "prrrsssjjj" og den slags.

Jeg syns det vil være galt å gå og hysje på ungene hele tiden, de må da få lov til å leke. Det eneste vi hysjer på er når det blir mye roping, eller krangling.

Så kort sagt tror jeg at spesielt en del jentemammaer er "døve" for jentenes skravling og "bråk" fordi det er noe de identifiserer seg selv med, mens gutters lek oppfattes som bråkete fordi man ikke kjenner seg igjen.

Enig!

[jubalong70]

Akkurat det der har jeg lurt på også. Og snart får jeg testet det ut i praksis...

Jentene våre er 5,5 og 6,5 år gamle, og lillebror blir 1 år i oktober. Foreløpig er han en nogenlunde rolig fyr, men jeg er spent på hvordan han blir.

Jeg får helt noia av noen gutter som jeg treffer bl.a. i barnehagen. De er utrolig bråkete! Men jeg skal ikke kaste for mange stener, kanskje min skjønne lille gutt blir en skikkelig bråkmaker. (Uff, håper ikke det.)

[KaVa]

For min del, har jeg ofte tenkt at jeg var glad jeg hadde gutter, for da slapp hjel hviiiiinene til jenter (som ikke alle jenter har, men NOEN jenter hviiiner vanvittig høyt)

Nå har jeg to gutter og ei jente - men støynivået synes jeg ikke er plagsomt, heldigvis.

[morsan]

"Det blir vel omtrent som å spørre om jentemammaer tåler mer sutring og klaging skulle jeg tro! ;-)"

Jepp )

Vi har 2 gutter og 2 jenter, og jeg vet ikke hva som er verst; -bråke til gutta eller sutringa til jentene....

Det verste med å kommentere slikt så menn hører det, er at de nikker samtykkende og sier at "slike er'em hele livet"! ;-)