Er det stor forskjell på to og tre barn?

[Gjest Ønsker tre, men har kanskje nok med to....]

Spør dere her på tenåringsformuet da dere har lang erfaring med å ha barn.

Jeg har to gutter på 5 og 7 år, og noe i meg har lyst på et barn til. Samtidig så er det veldig greit med de to jeg har - de går ganske bra sammen og har mye glede av hverandre. De er snart store nok til at begge kan være med på lengre forturer, sykkelturer og skiturer. En liten en vil gjøre dette vanskeliger... Tror (håper/ønsker?) likevel at barna vil ha glede av enda et søsken. Eller blir den lille bare en klamp om foten på dem????

Hvilke erfaringer har dere som har to tette og deretter en attpåklatt? Blir det bare mas, eller mest hygge? (tenker ikke på spedbarnstiden, men når de er blitt eldre).

Hvorfor ønsker jeg meg en til? Lurer jo litt selv. Det er både hygge og mas med de jeg har, særlig mye mas med eldstemann som har ADHD. Blir det værre/bedre/ingen forskjell med småsøsken? (Han er veldig glad i små barn og veldig omsorgsfull med dem). Ønsker meg selv en liten en en gang til. Kjenner også på at jeg ønsker meg ei jente, selv om det ikke er noen garnati. Er ikke sp glad i pynting, rosa og prinsesser el, så det er ikke der det ligger - klarer ikke å forklare for meg selv hvorfor... Tenker også på meg selv og hvor lite jeg besøker/ringer til mine foreldre. Øker kanskje sjansen for å treffe barn og evt barnebarn jo flere jeg får selv... Eller er sjansen større uten flere fordi jeg har mer overskudd og får mer kontakt med de jeg har hvis jeg ikke får flere?

Uff, dette ble rotete med mange frustrerte tanker. Ønsker ihvertfall tilbakemelding fra dere med tre el. flere barn og høre deres tanker. Særlig hvordan det er med to tette og en attpåklatt.

Håper på mange svar.....

[Gjest manjanamanjana]

"Tenker også på meg selv og hvor lite jeg besøker/ringer til mine foreldre. Øker kanskje sjansen for å treffe barn og evt barnebarn jo flere jeg får selv... "

Hvis jeg forstår deg rett her, så må jeg bare si at jeg syntes det hørtes ut som en merkelig grunn til å ville ha flere barn. Håper det ikke er vanlig praksis å få mange barn så man skal slippe å være så mye alene når man er gammel?

[Dorthe]

Det er mer slitsomt med attpåklatten. Han bor hjemme hos dere etterat de andre har forlatt rede og blir dermed enebarn.

Så er man vant til å ha to som leker med hverandre og plutselig har man en som må aktiviseres.

Men jeg har kanskje større aldersforskjell på ungene enn dere vil få.

[Gjest Ønsker tre, men har kanskje nok med to....]

"Tenker også på meg selv og hvor lite jeg besøker/ringer til mine foreldre. Øker kanskje sjansen for å treffe barn og evt barnebarn jo flere jeg får selv... "

Hvis jeg forstår deg rett her, så må jeg bare si at jeg syntes det hørtes ut som en merkelig grunn til å ville ha flere barn. Håper det ikke er vanlig praksis å få mange barn så man skal slippe å være så mye alene når man er gammel?

Er enig i at det høres merkelig når jeg ser setningen alene. Er nok likevel en av mange tanker / grunner rundt det å få et barn til (men man kan jo aldri garantere seg mot noe som helst). Har en kollega med fire barn som alle bor utenlands (og sees jo dermed også sjelden), og en annen kollega med et barn som hun ser flere ganger i uka og prater med hver dag.

Tror jeg i dette innlegget diskuterer litt med meg selv hvorfor jeg ønsker meg et til - må liksom ha en grunn utover det at jeg fra jeg var liten ønsket meg en stor familie, og fortsatt går med et lite (eller stort?) ønske inni meg om en til. Nå merker jeg jo (særlig fordi det er en del ekstra med eldstemann) at det faktisk er ganske slitsomt med barn og jeg koser meg ikke så mye med dem som jeg ønsker meg. Minsten er kjempesøt og oftest veldig enkel å være sammen med. Kanskje jeg håper på en til av samme slaget (har jo igjen ingen garanti). Tenker på at det kan være godt for minsten med et litt enklere søsken å forholde seg til når han blir eldre / voksen, enn hva jeg er redd for at storebror skal bli (han harmange fine sider, men har et forfedelig temperament og har mye rart for seg som gjør at det er slitsomt for både barn og voksne å være sammen med ham innimellom). Uff dette blir vel enda mer rotete og værre enn forrige innlegg. Er egentlig mest ute etter å høre hvordan andre opplever å ha to tette og en attpåklatt.....