Femåring i begravelse?

[Gjest karismata]

Femåringen min har mistet en av besteforeldrene. Han hadde et ganske nært forhold til vedkommende. Jeg synes i utgangspunktet han er for liten til å være med i begravelse, men hva synes dere?

[lex]

Dette har vært diskutert flere ganger før. Foreslår at du søker frem tidligere svar.

Selv synes jeg det er tilnærmet selvsagt at en 5-åring får være med å ta farvel med en nær slektning.

[KaVa]

Podene våre har vært i begravelsen til sin oldefar. Da var de hhv 20 mndr og 5 år.

Vi forklarte femåringen hva som skulle skje, (så detaljert og enkelt vi kunne). Podene hadde med seg en rose hver til å legge på kista.

Det gikk veldig greit, og når vi i dag besøker oldefars gravplass, så vet de jo at det er der han er.

[Gjest stripa!!]

Jeg synes du skal ta med deg 5 åringen i begravelsen. På denne måten får han sørge sammen med dere å se selv hva som skjer med besteforelderen,

[Gjest selvsagt]

Selvsagt bør barnet ditt få være med i begravelsen til en besteforelder.

5 åringen min var med i kapellet å så på den avdøde (oldemor). Vi snakka og forklarte jo selvfølgelig mye om døden i den perioden da hun døde, og for vår 5 åring var det da helt naturlig å skulle være med å se på henne. Så ingen grunn til å nekte det.

Hun var selvfølgelig med i begravelsen. Da vi dro fra graven, lurte hun veldig på om hvorfor vi ikke skulle grave igjen hullet der kista lå oppi ......

[mumitrollet]

Hvorfor synes du han er for liten?

[Gjest karismata]

Hvorfor synes du han er for liten?

Jeg tenkte det kanskje kunne bli vel tøft for ham med alle de triste menneskene. Men dere har antakelig rett, han bør være med.

[monolita]

Jeg mistet begge mine bestemødre da jeg var sju og fikk ikke tatt skikkelig farvel med noen av dem. Dette har jeg savnet hele tiden siden. Så for meg vil det være en selvfølge at barna våre får være med i begravelse til besteforeldrene når den tid kommer. Våre unger er nå nesten 4 og nesten 7. Ho på 7 var forresten i begravelse da hun var 2.

[Gjest karismata]

Ser at alle synes han bør være med, og dere har antakelig rett.

[jubalong70]

Hun er ikke for liten!

I år har vi vært i begravelse til 2 oldemødre av barna våre. Alle barna har vært med begge gangene. Barna våre er 6,5 år, 5,5 år og nå 11 mnd gamle.

Jenten (de to eldste) har grått og syntes det har vært veldig trist. Men de synes også det er godt å være med og ta farvel.

Da jeg var 5 år døde oldefaren min. Jeg fikk ikke være med i begravelsen, og jeg husker enda at jeg syntes det var fryktelig urettferdig!

Snakk med femåringen på forhånd om hva som skal skje. Fortell at mange voksne kommer til å gråte og være lei seg. Si at det er helt greit å være trist.

Hvis du er redd du ikke klarer å ta godt nok hånd om barnet selv, så ta med noen som evt. kan bistå deg.

Fortell om kista, om blomster, om graven osv.

La barnet få lov til å være med og ta farvel!

[tuss&troll]

Jeg tenkte det kanskje kunne bli vel tøft for ham med alle de triste menneskene. Men dere har antakelig rett, han bør være med.

Forklar, forklar, forklar og forklar. De skjønner mye mer enn du tror

Forbered han på at mange gråter, og hvorfor de gråter, så skjønner han garantert.

[Mirabell]

Min bestemor døde da datteren min var nesten 5 år. Hverken hun eller lillebroren var med i kirken. Hun plukket blomster til kisten. Bestemor ble kremert, så vi så jo ikke at kisten kom i jorden. Barna var med på sammenkomsten etterpå.

[org]

Barna våre har vært i mange begravelse.

Morfar da størstemann var 10 mnd. (minstemor var ikke født da).

Onkel da barna var nesten 5 og 3 1/2 år gamle.

Mormor da barna var 7 og 5 1/2.

Oldemor da barna var 8 1/2 og 6 år gamle.

Det som viste seg å være viktig, var å ha en (litt utenforstående, men for barna velkjent) person klar. Hvis barna slår seg vrange, hvis mor eller far klapper sammen, hvis... ja, i påkommende tilfeller, rett og slett.

[Lillemus]

Ta ham med! Poden min var 4 da bestefaren døde og vi var aldri i tvil om at han skulle bli med.

Han satt pent og stille sammen med faren og hans familie, jeg satt lenger bak med lillesøstra som var syk. Da de voksne reiste seg for å bære kista utbrøt poden:"Jeg vil også bære, pappa!" Faren ble litt forvirret og sa at gutten kunne bære sammen med ham, men nei, gutten ville bære alene. Så da de voksne hadde tatt oppstilling ved hvert sitt kistehåndtak (3 på hver side) gikk den lille gutten bort til håndtaket som var på den bakre kortenden på kista og stilte seg der. Og da de 6 voksne gikk ut med kista mellom seg kom poden bak kista og var med og bar sin bestefar helt til graven. Jeg grein ikke mindre av akkurat det kan man trygt si...

Han lurte litt på om himmelen var nede i hullet ute da vi kom så langt. ) Jeg synes absolutt ikke en 5-åring er for liten for en begravelse.

[Speak]

Vesla mi var 6 da ho var med. Det var en tøff opplevelse, men jeg er glad for at jeg valgte at ho skulle få være med å si hade.

Vi snakket en del om dette, og ho bestilte sin egen litte blomst som ho hadde med.

[flisa]

Jeg syns han skal være med om han vil det selv.

[Gjest ninnima]

Ser at de fleste sier ta han med.

Du kjenner barnet ditt best og vet best hvordan han reagerer i ulike situasjoner. Personlig ville jeg ikke tatt med en 5-åring i begravelse.

Det har nok noe med mitt forhold til begravelser å gjøre. Jeg liker dem ikke. Jeg liker begravelser like lite som jeg liker bryllup og barnedåp. For meg blir det kunstig og spesielt når det gjelder begravelser syns jeg det blir en "påtvunget" måte å sørge på eller ta avskjed på, som ikke alltid passer like godt for den enkelte.

Da den siste av mine besteforeldre døde var jeg 22. Jeg veide LENGE for og i mot rundt begravelsen, men innså at jeg måtte gå av hensyn til min mor. Selve begravelsen var for meg et pliktløp, og jeg følte det både kunstig og tvunget, og helt feil. Etterpå gikk jeg meg en lang tur på fjellet. Satt lenge på et sted med fantastisk utsikt. Og der og da tok jeg farvel med bestemoren min. Det var både vakkert og godt. Mens begravelsen var i mine øyne pompøs og unødvendig.

Jeg vil gi barna mine anledning til å sørge slik det passer for dem, uten å trykke dem inn i "formen" som begravelsesseremonien er. Derfor ville jeg ikke tatt med små barn i en begravelse.

[Gemini]

Ser at de fleste sier ta han med.

Du kjenner barnet ditt best og vet best hvordan han reagerer i ulike situasjoner. Personlig ville jeg ikke tatt med en 5-åring i begravelse.

Det har nok noe med mitt forhold til begravelser å gjøre. Jeg liker dem ikke. Jeg liker begravelser like lite som jeg liker bryllup og barnedåp. For meg blir det kunstig og spesielt når det gjelder begravelser syns jeg det blir en "påtvunget" måte å sørge på eller ta avskjed på, som ikke alltid passer like godt for den enkelte.

Da den siste av mine besteforeldre døde var jeg 22. Jeg veide LENGE for og i mot rundt begravelsen, men innså at jeg måtte gå av hensyn til min mor. Selve begravelsen var for meg et pliktløp, og jeg følte det både kunstig og tvunget, og helt feil. Etterpå gikk jeg meg en lang tur på fjellet. Satt lenge på et sted med fantastisk utsikt. Og der og da tok jeg farvel med bestemoren min. Det var både vakkert og godt. Mens begravelsen var i mine øyne pompøs og unødvendig.

Jeg vil gi barna mine anledning til å sørge slik det passer for dem, uten å trykke dem inn i "formen" som begravelsesseremonien er. Derfor ville jeg ikke tatt med små barn i en begravelse.

Hva om nettopp begravelsen er den formen og settingen dine barn føler at gir dem en best mulig avskjed?

Du sier du ikke vil "trykke dem inn i den formen" som begravelsen er. Men som forelder gjør du jo uansett et valg for barnet ditt. Og det er jo ikke noe som tilsier at det som er riktig for deg, også vil være det riktige for ditt barn, så uansett gjør du et valg som påvirker ditt barn i en eller annen retning.

Jeg sier ikke at det du gjør er feil, men at det KAN være like feil som å velge å la barn få delta i begravelse.

[jubalong70]

Ta ham med! Poden min var 4 da bestefaren døde og vi var aldri i tvil om at han skulle bli med.

Han satt pent og stille sammen med faren og hans familie, jeg satt lenger bak med lillesøstra som var syk. Da de voksne reiste seg for å bære kista utbrøt poden:"Jeg vil også bære, pappa!" Faren ble litt forvirret og sa at gutten kunne bære sammen med ham, men nei, gutten ville bære alene. Så da de voksne hadde tatt oppstilling ved hvert sitt kistehåndtak (3 på hver side) gikk den lille gutten bort til håndtaket som var på den bakre kortenden på kista og stilte seg der. Og da de 6 voksne gikk ut med kista mellom seg kom poden bak kista og var med og bar sin bestefar helt til graven. Jeg grein ikke mindre av akkurat det kan man trygt si...

Han lurte litt på om himmelen var nede i hullet ute da vi kom så langt. ) Jeg synes absolutt ikke en 5-åring er for liten for en begravelse.

For et rørende syn det må ha vært!

[Gjest ninnima]

Hva om nettopp begravelsen er den formen og settingen dine barn føler at gir dem en best mulig avskjed?

Du sier du ikke vil "trykke dem inn i den formen" som begravelsen er. Men som forelder gjør du jo uansett et valg for barnet ditt. Og det er jo ikke noe som tilsier at det som er riktig for deg, også vil være det riktige for ditt barn, så uansett gjør du et valg som påvirker ditt barn i en eller annen retning.

Jeg sier ikke at det du gjør er feil, men at det KAN være like feil som å velge å la barn få delta i begravelse.

Begravelse har en bestemt form, og sånn er det bare. Det er noe som er bestemt gjennom kultur, tradisjon og religion i skjønn forening. Den religiøse tonen er sterk.

Det er påfallende at i kirken, under seremonien, er mange så triste at de bare gråter og gråter, men hvis det er noe arrangement etterpå, så sitter latteren løst og folk snakker om alt mulig annet. Jeg synes det er kunstig. For meg er slike seremonier unaturlige og unødvendige. Derfor tar jeg heller ikke barna med på sånt.

Selvsagt er det et valg jeg tar på barnas vegne. Jeg har også valgt å ikke døpe barna, og vi har ikke giftet oss i kirken. Det blir "feil" for meg å fortelle ungene at man "må" ha begravelse for å ta avskjed med noen som har dødd.