Drittlei stemamma og sliten mamma idag (laaaangt)

[mariamamma]

Ja dette er et klageinnlegg ;o(

Jeg blir så lei meg og jeg blir så sint.

Har min manns sønn boende hos oss. Skulle bo her en kort periode, men det har nå gått over 1 år. Vet han nå leter etter leilighet, men nå går ventetiden meg på nervene løs. Han er en fin gutt og i utgangspunktet koselig han bor her. Ikke minst for lillesøster og pappan! Men nå er jeg så drit lei. Han gjør ingen ting i huset, kun hvis man ber han og da blir det stykkvis og delt. Han bor gratis (skulle egentlig bare mangle). Han lever sitt eget liv på rommet samtidig som hans livsstil dominerer hele huset. Dataspill, høy musikk, er oppe halve natta, sover til langt på dag. Er student, men studiene går det heller dårlig med. Vi har prøvd å snakke med han og vi har prøvd å være tydelige på hvilke rutiner som gjelder i huset uten at han skal føle seg som en flue på veggen. han bor jo her han også. Men han har ingen sosiale antennner. Det er ikke lett å oppdra en 5-åring når storebror holder på sånn.

Mannen min synes det er veldig vanskelig, for eksen har satt sønnen opp imot han i mange år og de hadde ikke hatt kontakt på mange år før han flyttet hit. Derfor ble vi så glade for å ha en her hos oss. Mannen min ønsker ikke å ødelegge forholdet, men prøver så godt han kan å fortelle hvor landet ligger. Til ingen nytte. Hadde han bare dratt til studieplassen, men han "leser" hjemme. Vel, det ser vi jo av resultatene han har fått. Hadde aldri trodd han skulle ta over hele huset, men være student som studerer på studieplassen sin. Sånn sett hadde det jo ikke blitt så slitsomt som det har blitt.

Jenta vår er i 6-årsopposisjon og skal argumentere om alt. Morsomt til tider, men også slitsomt. Venner flyr inn og ut og det ringer på døra i ett kjør. Når jenta mi har sovnet kan jeg bare sette meg inne hos henne og tårene triller. Hvorfor ble jeg så sint? Hvorfor kan ikke lunta mi ha sitt normale tempo? Jeg er ingen kjeftemamma, jeg setter grenser og kan være streng, men jeg kjefter jo ikke sånn som nå.

Idag skulle jeg ha huset for meg selv, men så finner plutselig stesønnen ut at ikke skal være med dit de andre skulle. Det var de timene alene.........

Og jeg er sykemeldt. Har så vondt i ryggen at jeg knapt har vært ute av huset de siste ukene. Smertene kan jeg takle, men jeg blir gal av å aldri få tid for meg selv. Mange her har sagt jeg må si nei og jeg klarer det jo ikke helt og kan sikkert skylde meg selv, men èn ting er å sette seg selv i annen rekke iforhold til barn en annen ting er en voksen stesønn. mannen min er ferdig attført og starter opp egen bedrift, så han flyr som en jojo. Jeg nå går over i rehabilitering og økonomien blir dårligere (enn den er fra før), så han står på som en gal for å få firmaet på beina.

Han minner sønnen på at jeg har dårlig rygg og at han må hjelpe meg, men sønnen er helt blåst. Spør i ny og ne, men i det store og hele er han til ingen hjelp.

Oppi alt dette peser trygdekontorer og øvrig byråkrati. Papirer papirer papirer. Hjelper jo ikke akkurat på humøret det heller.

Akkurat i dag kunne jeg tenke meg å leie en hybel. Om så bare for noen timer i uka.

Men det går nok over, bare mensen kommer ;o)!

Takk for at du orket å lese, om du gjorde det da. Ber vel egentlig ikke om råd, måtte bare blåse ut litt.

Burde nok vært anonym, men jeg glemmer alltid å svare med dagens nick ;o) Så får jeg indelig håpe at stesønnen min ikke vanker på småbarnsforumet....

[org]

Kanskje han skulle vanket her, så kanskje han hadde tatt seg sammen...

Snakk med gutten, uten å kjefte! Spør pent om han kan dempe musikken, ta ut søpla, sette på oppvaskmaskinen eller hva det skal være.

Dette er "typisk ungdom", som jeg ser det. Og - det går over etterhvert!

God bedring til ryggen din!

[jubalong70]

Stakkars deg, det høres absolutt ut som en uholdbar situasjon.

For meg virker det som om du må ta deg en alvorlig prat med mannen din, og så må han ta seg en alvorlig prat med sønnen sin.

Kjempekoselig at han bor hos dere, men han må lære seg å ta litt hensyn.

Det er ikke din jobb å disiplinere sønnen til mannen din. Men du må si klart i fra til mannen din hva det er du trenger, og så får han bringe det videre til sønnen i klartekst.

Du trenger at han ikke spiller så høy musikk.

Du trenger at han er ute av huset noen timer hver dag.

Du trenger at han vasker klærne sine selv.

Du trenger at han lager middag 1 dag i uka.

Du trenger at han rydder bort ting etter seg selv.

Du trenger å ha litt tid helt alene - at huset er helt tomt - minst annenhver uke.

Du trenger (og så fyller du inn resten selv).

[Speak]

Stesønner kan være kjempeslitsomt. Har en på 15. Han bor "bare" hos oss halvparten av tiden. Jeg har satt ned foten på en del ting, og nekter å være slave. (For det føler jeg nesten jeg er innimellom)

Det er en selvfølge at en voksen person skal bidra i hjemmet. Tror det er på tide å ta et "voksenmøte" i huset og fordele litt oppgaver. Sett opp ALT du gjør på en liste, legg fram lista og be stesønn og mann krysse av for det de kunne tenke seg å bidra med.

Dette KAN fungere.

Ellers kan jeg bare si: Vet hvordan det er, og føler med deg.

[Lillemus]

Jeg sier som org jeg - jeg tror stesønnen din hadde hatt godt av å lese dette!

Han trenger grenser helt klart, selv om han sannsynligvis er så og si voksen i alder. Din mann bør gi ham klar beskjed om at så lenge han bor under deres tak så er det deres regler som gjelder. Han gjør sønnen sin en bjørnetjeneste om han lister seg rundt og ikke vil være streng for å gjøre opp for de årene de har mistet.

[mariamamma]

Kanskje han skulle vanket her, så kanskje han hadde tatt seg sammen...

Snakk med gutten, uten å kjefte! Spør pent om han kan dempe musikken, ta ut søpla, sette på oppvaskmaskinen eller hva det skal være.

Dette er "typisk ungdom", som jeg ser det. Og - det går over etterhvert!

God bedring til ryggen din!

Problemet er at "ungdommen" er 21 år. Vi må si ifra om musikken osv osv hver eneste dag! Mannen min maser om at han skal rydde rommet sitt, sette inn i oppvaskmaskinen, ta ut det rene, ta hensyn ved leggetid osv osv osv osv.

men han er helt blåst! Vi har hatt husmøter, pratet der og da, minnet han på det meste, men ingen ting skjer.

Det som skulle være en hyggelig tid også for mannen min har endt opp i kun frustrasjon og irritasjon. Hadde de hatt gjevnlig kontakt oppgjennom årene hadde det nok vært lettere, men iogmed at situasjonen har vært som den har, er det ikke så lett.

Men nå ser det ut til at han flytter innen en mnd og det er trist å begynne nedtelling.

Kan virke som om fyren er totalt spilleavhengig og knapt tar blikket bort fra datan. Han spiller fremfor å lese, gå ut og treffe folk. Har vurdert å kople fra internettet på rommet hans, men det blir for dumt.

Bor du langt unna Oslo? Sender'n gjerne bort på sesjon jeg ;o)

[mariamamma]

Jeg sier som org jeg - jeg tror stesønnen din hadde hatt godt av å lese dette!

Han trenger grenser helt klart, selv om han sannsynligvis er så og si voksen i alder. Din mann bør gi ham klar beskjed om at så lenge han bor under deres tak så er det deres regler som gjelder. Han gjør sønnen sin en bjørnetjeneste om han lister seg rundt og ikke vil være streng for å gjøre opp for de årene de har mistet.

Ja det tror jeg nok egentlig han skjeønner selv også. Men han har pratet og pratet og bedt om ditt og datt. Det går ikke en dag uten at han må be gutten dempe musikken, ta hensyn, hjelpe til osv osv osv osv. Vi har hatt husmøter, vi. Men det går bare rett ut av andre øret.

Jeg har også sagt til mannen min at han må være tydeligere, men jeg tror etterhvert at han bare har resignert.

Synd dette, for det kunne jo vært så koselig.

[Gjest Pås]

Problemet er at "ungdommen" er 21 år. Vi må si ifra om musikken osv osv hver eneste dag! Mannen min maser om at han skal rydde rommet sitt, sette inn i oppvaskmaskinen, ta ut det rene, ta hensyn ved leggetid osv osv osv osv.

men han er helt blåst! Vi har hatt husmøter, pratet der og da, minnet han på det meste, men ingen ting skjer.

Det som skulle være en hyggelig tid også for mannen min har endt opp i kun frustrasjon og irritasjon. Hadde de hatt gjevnlig kontakt oppgjennom årene hadde det nok vært lettere, men iogmed at situasjonen har vært som den har, er det ikke så lett.

Men nå ser det ut til at han flytter innen en mnd og det er trist å begynne nedtelling.

Kan virke som om fyren er totalt spilleavhengig og knapt tar blikket bort fra datan. Han spiller fremfor å lese, gå ut og treffe folk. Har vurdert å kople fra internettet på rommet hans, men det blir for dumt.

Bor du langt unna Oslo? Sender'n gjerne bort på sesjon jeg ;o)

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, bare ett spørsmål, er det Wow han spiller på nettet? Har hørt at det er direkte farlig vanedannende...

mvh

[mariamamma]

Stesønner kan være kjempeslitsomt. Har en på 15. Han bor "bare" hos oss halvparten av tiden. Jeg har satt ned foten på en del ting, og nekter å være slave. (For det føler jeg nesten jeg er innimellom)

Det er en selvfølge at en voksen person skal bidra i hjemmet. Tror det er på tide å ta et "voksenmøte" i huset og fordele litt oppgaver. Sett opp ALT du gjør på en liste, legg fram lista og be stesønn og mann krysse av for det de kunne tenke seg å bidra med.

Dette KAN fungere.

Ellers kan jeg bare si: Vet hvordan det er, og føler med deg.

Bra du satte ned foten!

Mannen min har vært rimelig streng og pesa på han før, men det går 1 dag og så er det på'n igjen.

Tenk at det skal være nødvendig å sette opp en sånn liste til en kar på 21 år....

Da jeg var 21 bodde jeg alene og fiksa alt sjøl. Men mulig vi må gjøre det da. Han klarte seg jo selv her i sommer, men når vi er tilbake blir alt som før. Og jeg er så dritt lei av å måtte be om ting, kan han ikke bare gjøre det?

han spør jo innimellom, men kan han ikke ta noe initiativ og bare gjøre det uten å spørre eller bli spurt?

Vi spør og vi prater, men han lever i en boble. Mannen min må nok være strengere. Han prøver og prøver, men har nærmest resignert.

Han er jo så god gutt på så mange måter, men mangler totalt sosiale antenner og tenker kun på seg selv.

Da mannen min hadde bursdag hadde han glemt det fra dagen før og kom tuslende ut i pysjen, uten gave, rett før gjestene kom. Lillesøster og min bursdag glemte han også. Kult?

Jeg var hvertfall ikke sånn på den aldern, og det hadde ikke vært nødvendig å måtte mase på meg eller minne meg på ting. Men nå hadde vi fast arbeidsfordeling hjemme fra jeg var mye yngre enn som så.

Akk ja. Nå er det jo så kort tid igjen, emn kanskje verdt et forsøk likevel.

[Dorthe]

Tror ikke dette problemet har noe med stesønner å gjøre. Han høres ut som min eldste da han var på samme alder.

Jeg føler med deg, for slike ting er slitsomme. Jeg fant leilighet til min tilslutt og da følte han at han ble kastet ut. Men jeg orket rett og slett ikke mer.

[Speak]

Problemet er at "ungdommen" er 21 år. Vi må si ifra om musikken osv osv hver eneste dag! Mannen min maser om at han skal rydde rommet sitt, sette inn i oppvaskmaskinen, ta ut det rene, ta hensyn ved leggetid osv osv osv osv.

men han er helt blåst! Vi har hatt husmøter, pratet der og da, minnet han på det meste, men ingen ting skjer.

Det som skulle være en hyggelig tid også for mannen min har endt opp i kun frustrasjon og irritasjon. Hadde de hatt gjevnlig kontakt oppgjennom årene hadde det nok vært lettere, men iogmed at situasjonen har vært som den har, er det ikke så lett.

Men nå ser det ut til at han flytter innen en mnd og det er trist å begynne nedtelling.

Kan virke som om fyren er totalt spilleavhengig og knapt tar blikket bort fra datan. Han spiller fremfor å lese, gå ut og treffe folk. Har vurdert å kople fra internettet på rommet hans, men det blir for dumt.

Bor du langt unna Oslo? Sender'n gjerne bort på sesjon jeg ;o)

Ja, ja, da har du i hvertfall en kort nedtelling. Men det er kjempetrist når man ser at de har slike problem.

Tror nok at jeg glatt hadde sakt opp internett for en periode. Han betaler vel ikke for dette, så han kan jo ikke forlange at dere har det.

Eller kanskje dere kunne "fått det til å slutte å virke" på en eller annen måte????

Ingen har godt av å bare sitte foran PC'n.

[mariamamma]

Jeg har dessverre ikke noen gode råd, bare ett spørsmål, er det Wow han spiller på nettet? Har hørt at det er direkte farlig vanedannende...

mvh

Vet ikke. Vet bare at det er et rollespill der en spiller med folk fra hele verden. Fæle lyder er det hvertfall. Hvis du går fra spillet er du "ute" og må ta deg inn igjen (hvis jeg har forstått det rett).

Er så hekta at hvis han spiller blir han nesten stressa når det er middag. Vi har snakket med han om det, for vi lurer på om han er blitt avhengig. Går utover studier som sosialt liv. Ga han en brosjyre om spilleavhengighet og pratet ordentlig med han. Skjerpet seg enn stund, men nå er det på for fulle mugger. Ellers går det på reallity-chat eller hva det heter.

Uansett hva han driver med så er han fullstendig hekta.

[Speak]

Bra du satte ned foten!

Mannen min har vært rimelig streng og pesa på han før, men det går 1 dag og så er det på'n igjen.

Tenk at det skal være nødvendig å sette opp en sånn liste til en kar på 21 år....

Da jeg var 21 bodde jeg alene og fiksa alt sjøl. Men mulig vi må gjøre det da. Han klarte seg jo selv her i sommer, men når vi er tilbake blir alt som før. Og jeg er så dritt lei av å måtte be om ting, kan han ikke bare gjøre det?

han spør jo innimellom, men kan han ikke ta noe initiativ og bare gjøre det uten å spørre eller bli spurt?

Vi spør og vi prater, men han lever i en boble. Mannen min må nok være strengere. Han prøver og prøver, men har nærmest resignert.

Han er jo så god gutt på så mange måter, men mangler totalt sosiale antenner og tenker kun på seg selv.

Da mannen min hadde bursdag hadde han glemt det fra dagen før og kom tuslende ut i pysjen, uten gave, rett før gjestene kom. Lillesøster og min bursdag glemte han også. Kult?

Jeg var hvertfall ikke sånn på den aldern, og det hadde ikke vært nødvendig å måtte mase på meg eller minne meg på ting. Men nå hadde vi fast arbeidsfordeling hjemme fra jeg var mye yngre enn som så.

Akk ja. Nå er det jo så kort tid igjen, emn kanskje verdt et forsøk likevel.

Ja, tenk å glemme foreldrenes bursdag.

Min stesønn husket ikke farens 40-års dag. Ikke engang da vi spurte om han ville komme opp på selskap (han var hos mora) forstod han det.

Og jeg har fortsatt til gode at han faktisk ordner en presang til noen.

[mariamamma]

Tror ikke dette problemet har noe med stesønner å gjøre. Han høres ut som min eldste da han var på samme alder.

Jeg føler med deg, for slike ting er slitsomme. Jeg fant leilighet til min tilslutt og da følte han at han ble kastet ut. Men jeg orket rett og slett ikke mer.

Det er akkurat det som er så vanskelig. Vi vil jo ikke hive han ut heller, men det kommer liksom ikke så mye godt ut av dette som vi hadde håpet. Og han er 21 år! Føler at han bare utnytter oss og det er ingen hyggelig følelse.

På den annen side er vi jo glade for denne tiden, for det ligger en trist fortid her.

Blir koselig den dagen han har fått seg leilighet og kan komme hit på koselig middag så vi kan være ordentlig sammen!

[Paloma]

Det er akkurat det som er så vanskelig. Vi vil jo ikke hive han ut heller, men det kommer liksom ikke så mye godt ut av dette som vi hadde håpet. Og han er 21 år! Føler at han bare utnytter oss og det er ingen hyggelig følelse.

På den annen side er vi jo glade for denne tiden, for det ligger en trist fortid her.

Blir koselig den dagen han har fått seg leilighet og kan komme hit på koselig middag så vi kan være ordentlig sammen!

Hei,

Denne gutten trenger nok å bo for seg selv noen år, med ansvar både for økonomi, studier, tidsbruk, og hele pakken.

Dere gjorde så godt dere kunne, men han er ikke mottagelig for å bli pratet til rette, han må bare ut og prøve livet på ekte høres det ut som.

[mariamamma]

Ja, tenk å glemme foreldrenes bursdag.

Min stesønn husket ikke farens 40-års dag. Ikke engang da vi spurte om han ville komme opp på selskap (han var hos mora) forstod han det.

Og jeg har fortsatt til gode at han faktisk ordner en presang til noen.

Samme her! Han har 3 fra før. har aldri opplevd makan til selvopptatte unger. Uansett hva far gjør blir det brukt mot han. Moren har klisterhjerne og husker hva ungene fikk til jul og bursdager av hvem og når fra de var små. Men hun har aldri husket å minne ungene på at pappaer ikke bare betaler bidrag og ser ungene når det passer henne, men også fins på julaften og egne bursdager.

Er kanskje ikke rart de ikke husker som store? Men da lillesøster hadde bursdag, kom han med gave inn i stua for han trengte innpakningspapir. Jippi tenkte vi, men gaven var ikke til lillesøster, men til en kompis som hadde hatt bursdag............ Yeah!

[mariamamma]

Hei,

Denne gutten trenger nok å bo for seg selv noen år, med ansvar både for økonomi, studier, tidsbruk, og hele pakken.

Dere gjorde så godt dere kunne, men han er ikke mottagelig for å bli pratet til rette, han må bare ut og prøve livet på ekte høres det ut som.

Takk for det! Tror du har rett. jaja en dag vil vi nok huske denne tiden som fin tross alt. Det viktigste er at far og sønn har kontakt. Men det er slitsom når ting ikke funker.

[mariamamma]

Ja, ja, da har du i hvertfall en kort nedtelling. Men det er kjempetrist når man ser at de har slike problem.

Tror nok at jeg glatt hadde sakt opp internett for en periode. Han betaler vel ikke for dette, så han kan jo ikke forlange at dere har det.

Eller kanskje dere kunne "fått det til å slutte å virke" på en eller annen måte????

Ingen har godt av å bare sitte foran PC'n.

nei han betaler ingen ting. Nå har han faktisk tatt turen ut så jeg er alene! Nei at det ikke er bra å sitte for mye foran pc'en merker hvertfall jeg etter å ha klort meg fast her inne en stund ;o)

har fått vite at han skal se på leilighet nå og flytte sammen med en kompis i månedsskiftet så da får vi bare prøve å gjøre det beste ut av det.

jeg er hvertfall glad far og sønn har kontakt, selv om det ikke ble som vi skulle. Kanskje lettere å snakke sammen når man ikke går oppå hverandre hele tiden. Hvem vet.

Takk for svar!

[mariamamma]

Vet ikke. Vet bare at det er et rollespill der en spiller med folk fra hele verden. Fæle lyder er det hvertfall. Hvis du går fra spillet er du "ute" og må ta deg inn igjen (hvis jeg har forstått det rett).

Er så hekta at hvis han spiller blir han nesten stressa når det er middag. Vi har snakket med han om det, for vi lurer på om han er blitt avhengig. Går utover studier som sosialt liv. Ga han en brosjyre om spilleavhengighet og pratet ordentlig med han. Skjerpet seg enn stund, men nå er det på for fulle mugger. Ellers går det på reallity-chat eller hva det heter.

Uansett hva han driver med så er han fullstendig hekta.

Jeg tok opp dette på et annet forum her, og "møtte" enm mann som hadde blitt suicidal og fått virkelig sosialangst. Dette tok vi opp med gutten. Vi sa vi var bekymret. Kuttet ut å spille en stund, men har vært alene her i sommer og sansynligvis blitt hekta igjen uten at vi kunne kontrollere han. Skal sjekke ut om det er det spillet du nevner.

[flisa]

Egentlig litt "godt" å lese.

Ja, ungdom tar VELDIG STOR PLASS i et hus.

Det er viktig for mammaer å være litt egoist, har jeg funnet ut, og helt uten dårlig samvittighet! - Innvilg deg selv et par timer hver dag elelr annenhver dag -hvor du gjør akkurat det du vil -og annonser det -og fortell dem hvorfor.

Lykke til!

...og så er dem faktisk søte når de sover, de store slabbedaskene også.....)