ENDELIG ble minsten "godkjent" av helsesøster...

[blessa]

Vi hadde ei helsesøster her som fulgte boka til punkt og prikke.

Vår første var en gutt meg godt næringsvett.På en kontroll ble jeg først fortalt at han var for tung ) så målte hun han,og jammen var han ikke for lang også )Hvis du la sammen vekt og lende var han perfekt,men det hadde ingen betydning tydligvis.

Nr.2 var jente som overhode ikke hadde næringsvett.Liten og tynn.Måtte opp og veie henne hver uke,og ble mer og mer stressa jo mer kjærringa maste.Stakkars ungen datt jo helt ut av nedre del av kurven,og i følge helsesøster var det vel et under at hun levde.Hjalp jo ikke akkurat med alt maset og stresset fra helsesøster,da )

Da vi fikk nr.3 hadde vi heldigvis fått ny helsesøster )

[Gjest AveM]

Med mellomsøster mener du? Jada, det gikk så bra så. Det tok laaaaang tid (de ville ikke fremskynde noe heller), så jeg fikk "lov" til å ligge med rier i 70 timer. Men ut kom hun helt perfekt. 3170g og 48 cm lang, masse svart krøllete hår. Nesa var helt på skeive og hun lignet veldig på oldefaren sin som var 97 år gammel.

HEldigvis har hun blitt penere siden da...

Kom hun 5 uker før tiden og var så stor? Hun var sikkert en deilig baby selv om hun var litt skrukkete og hadde skjev nese. )

Eldstedatteren min ble født 3 uker før termin. Hun var 47,5 cm og 3130 gr. De første 6 ukene gikk hun ikke opp mer enn 500 gram pga at jeg hadde så såre brystvorter at melka nektet å komme ut. De neste 7 ukene gikk hun opp 2.3 kg 6 mnd gammel var hun 9 kg, så da bekymret jeg meg ikke mer for vekta.

[laban]

Vi hadde ei helsesøster her som fulgte boka til punkt og prikke.

Vår første var en gutt meg godt næringsvett.På en kontroll ble jeg først fortalt at han var for tung ) så målte hun han,og jammen var han ikke for lang også )Hvis du la sammen vekt og lende var han perfekt,men det hadde ingen betydning tydligvis.

Nr.2 var jente som overhode ikke hadde næringsvett.Liten og tynn.Måtte opp og veie henne hver uke,og ble mer og mer stressa jo mer kjærringa maste.Stakkars ungen datt jo helt ut av nedre del av kurven,og i følge helsesøster var det vel et under at hun levde.Hjalp jo ikke akkurat med alt maset og stresset fra helsesøster,da )

Da vi fikk nr.3 hadde vi heldigvis fått ny helsesøster )

Var det din sønn det?

Jeg har aldri glemt den historien om han som ikke bare var for tung, men for lang også. Jeg har sitert den mange ganger, både her og i RL, når mødre har blitt satt ut av helsesøsters formaninger om at ungen må følge kurven bedre.

Det er i hvertfall et veldig godt eksempel på hvordan slike kurver ikke skal forstås...

[laban]

Er 3180 så lite da? Begge mine var under 3300 / 50 da de ble født.

Men jeg skjønner hva du mener. Jeg hadde forholdsvis lav terskel for feilfinning på minstemann da han omsider hadde nådd babystadiet. Ifølge helsevesenet skulle han slett ikke ha blitt unnfanget, og jeg ble stadig spurt om han var prøverørsbarn (og om så var, liksom? Så han litt hjemmeklonet ut, kanskje?)

Men de fant ikke noe feil med ham i starten, han var glad i mat og vokste og trivdes - og hodet hans vokste også. Ørlite for fort, viste det seg. Vi stilte til hodemåling annenhver uke i månedsvis før han ble frikjent for vannhodesymptomer.

Fint at det gikk bra med gutten din, man kan bli litt satt ut av sånn behandling selv om man vet at alt er OK.

[jubalong70]

*kniser* Jo, det er greit at de får noen år på å strekke ut det skrukkete skinnet sitt, ja! Mine var ikke akkurat noen "smykkeskrin", de heller...

He, he!

[jubalong70]

Ler så tårene triller her, men hun var utrolig vakker allikevel ikke sant

Vel, jeg husker jeg tenkte da jeg så henne: "Ja, ja, du er ikke så veldig pen da..."

Men, likevel verdens nydeligste!

Og nå, nå er hun pen nå!!!!

[jubalong70]

Kom hun 5 uker før tiden og var så stor? Hun var sikkert en deilig baby selv om hun var litt skrukkete og hadde skjev nese. )

Eldstedatteren min ble født 3 uker før termin. Hun var 47,5 cm og 3130 gr. De første 6 ukene gikk hun ikke opp mer enn 500 gram pga at jeg hadde så såre brystvorter at melka nektet å komme ut. De neste 7 ukene gikk hun opp 2.3 kg 6 mnd gammel var hun 9 kg, så da bekymret jeg meg ikke mer for vekta.

Ja, hun var så stor. Og jeg har i etterkant snakket med en barnelege som også synes det høres rart ut at hun skulle være så stor og ha så mye hår og være født 5 uker før termin.

Jeg kranglet med både ul-jordmor + gynekolog på føden om termin hele svangerskapet og hele tiden mens jeg lå på føden. Jeg var sikker på at den var feil. Problemet var at jeg bare hadde hatt 1 mens etter forrige fødsel, og det kunne man jo ikke stole på.

Hvorfor jeg var så sikker på at termin var feil, vet jeg ikke. Det var bare hele meg som var overbevist. Men ingen bør utfordre UL-termin, ikke sant...

[kizmiaz]

Fint at det gikk bra, men for vår del har vi kutta ut helsestasjonen for våre 3 barn.

De er finlemmete og rett frem svært tynne barn alle tre, særlig den mellomste, og vi har hatt de to første på mislykkede, vonde og unødvendige utredninger initiert av helsestasjonen.

Da de ville "ta" den tredje også, vårt "største" barn hittil,...... sa vi klart stopp og kutta kontakten, unntatt å fullføre vaksinasjon. Hadde MMR på sistemann forleden, helsesøster (ny hver gang, men det er en annen sak), var fullt klar over vår situasjon, men tillot seg likevel å bemerke hvor slankt barnet vårt var. Og at armene hans var tynne, så det var liksom vanskelig å stikke...:-(

Jeg har helsestasjonen og alt de de står for helt opp i halsen etter årene med småbarn. Helsestasjonen har utelukkende bidratt til å skape angst og stress for mat og ernæring, inkl.amming, og det har vært en stor påkjenning for alle i familien, særlig meg som har vært hjemme med alle det første leveåret deres. De har overhodet ikke bidratt med noe positivt hva angår konkrete råd, hvordan eventuelt å få barna til å spise mer o.a., eller gi tips til mer kaloririk mat, ernæringstilsetninger eller annet.

Vi har isteden henvendt oss til fastlege og barnelege (privat) for råd og hjelp, personer vi har tillit til og som faktisk har klart å forsikre oss om at barna våre er friske, normale, flotte barn, med en arvelig lett benbygning. På han ene fikk vi beskjed om å tilsette litt smør og fløte i maten, samt bruke et ernæringspulver, og ellers fortsette som før:-) Han ble faktisk grundig utredet, for når tvilen først er sådd fra helsestasjonens side er det ikke lett å ignorere det heller. Legene vi har møtt har imidl. bare trukket på smilebåndet av og vært oppgitt over helsestasjonens hysteri rundt dette med lav vekt, når alle barna har vært 100% oppvakte, friske og sunne, aktive og glade.

Vel, dette var min helsestasjonhistorie.

[Velouria]

Vel, jeg husker jeg tenkte da jeg så henne: "Ja, ja, du er ikke så veldig pen da..."

Men, likevel verdens nydeligste!

Og nå, nå er hun pen nå!!!!

Jeg skjønner hva du mener. Flisen var litt rar da hun ble født, huden hennes var et par nr for stor siden hun hadde gått ned i vekt inne i magen (som jeg bare har _litt_ dårlig samvittighet for..) Hun var søt og rar og ble vakker når hun hadde fått noen hundre gram på seg. Uff, nå føler jeg meg som den slemme mammaen..

Mis så ut som en sumobryter, masse knallsvart hår, smale mørke øyne, men hun tok seg opp et par dager senere hun også.

[Gjest AveM]

Ja, hun var så stor. Og jeg har i etterkant snakket med en barnelege som også synes det høres rart ut at hun skulle være så stor og ha så mye hår og være født 5 uker før termin.

Jeg kranglet med både ul-jordmor + gynekolog på føden om termin hele svangerskapet og hele tiden mens jeg lå på føden. Jeg var sikker på at den var feil. Problemet var at jeg bare hadde hatt 1 mens etter forrige fødsel, og det kunne man jo ikke stole på.

Hvorfor jeg var så sikker på at termin var feil, vet jeg ikke. Det var bare hele meg som var overbevist. Men ingen bør utfordre UL-termin, ikke sant...

Hun hadde blitt rimelig stor om hun ble i magen 5 uker til. Det er jo de siste ukene bebisene skikkelig feiter seg opp.. Ei i min nære familie fikk jenta si 5 uker før tiden. Hun var 48 cm og 2800 gr. Hun fikk ofte høre at jenta var stor til å komme så mye før tiden. Der var det ingen tvil om at terminen var riktig.

1 mens etter fødsel er ikke mye å stole på. Gynekologen sa til meg at eggløsning kan komme når tid som helst når man ammer, gjerne to ganger i løpet av en måned også. Jeg var hos han gravid, kunne ikke forstå helt hvordan det hadde skjedd. Dessverre endte svangerskapet i en MA.

Etter å ha lest denne tråden forstår jeg hvorfor noen er så kritisk til helsestasjonen og andre fagfolk. Verst må det være for de som har fått sitt første barn. Ei jeg kjenner fikk høre at hun hadde lite melk til babyen. Etter det kom det ikke ut en dråpe.. Det var ingen råd om hvordan man kan øke melkeproduksjonen..

[Gjest AveM]

Fint at det gikk bra, men for vår del har vi kutta ut helsestasjonen for våre 3 barn.

De er finlemmete og rett frem svært tynne barn alle tre, særlig den mellomste, og vi har hatt de to første på mislykkede, vonde og unødvendige utredninger initiert av helsestasjonen.

Da de ville "ta" den tredje også, vårt "største" barn hittil,...... sa vi klart stopp og kutta kontakten, unntatt å fullføre vaksinasjon. Hadde MMR på sistemann forleden, helsesøster (ny hver gang, men det er en annen sak), var fullt klar over vår situasjon, men tillot seg likevel å bemerke hvor slankt barnet vårt var. Og at armene hans var tynne, så det var liksom vanskelig å stikke...:-(

Jeg har helsestasjonen og alt de de står for helt opp i halsen etter årene med småbarn. Helsestasjonen har utelukkende bidratt til å skape angst og stress for mat og ernæring, inkl.amming, og det har vært en stor påkjenning for alle i familien, særlig meg som har vært hjemme med alle det første leveåret deres. De har overhodet ikke bidratt med noe positivt hva angår konkrete råd, hvordan eventuelt å få barna til å spise mer o.a., eller gi tips til mer kaloririk mat, ernæringstilsetninger eller annet.

Vi har isteden henvendt oss til fastlege og barnelege (privat) for råd og hjelp, personer vi har tillit til og som faktisk har klart å forsikre oss om at barna våre er friske, normale, flotte barn, med en arvelig lett benbygning. På han ene fikk vi beskjed om å tilsette litt smør og fløte i maten, samt bruke et ernæringspulver, og ellers fortsette som før:-) Han ble faktisk grundig utredet, for når tvilen først er sådd fra helsestasjonens side er det ikke lett å ignorere det heller. Legene vi har møtt har imidl. bare trukket på smilebåndet av og vært oppgitt over helsestasjonens hysteri rundt dette med lav vekt, når alle barna har vært 100% oppvakte, friske og sunne, aktive og glade.

Vel, dette var min helsestasjonhistorie.

Det er jo bare helt utrolig å lese slike historier. Forstår godt at dere kuttet ut helsestasjonen.

[Velouria]

Jeezz, jeg skjønner hva du mener. Det er utrolig irriterende å ikke bli tatt alvorlig. Skjønner de ikke hvor mye de fucker med hodene til nybakte (og velbakte for den saks skyld) mødre og fedre? Det skulle vært en spørreundersøkelse når barna er litt større om hvor fornøyde vi er med helsestasjonen, og den skulle taes veldig alvorlig.

De peset med vekta til Flisen også, men hun var jo bare 1,8 kg da hun ble født, så jeg syns i grunn ikke det var rat at hun ikke var en kjempebaby.. Det syns derimot helsesøster.

Da vi prøvde å få dem til å sjekke synet hennes, fordi vi mente at hun så dårlig fikk vi beskjed om at hun ser sååå bra, fordi hun reagerte på er skranglende gullarmbånd helsesøstra hadde på seg. At Bestefar er blind på det ene øye og at far har 5,5 og 7+ på begge øynene tok de ikke med i betraktningen, dårlig syn er ikke arvelig klarte hun å lire ut av seg. *stønn*

Gudskjelov er moren til venninna mi øyelege og hun var selvsagt helt overbevist om at hun ikke så spesielt godt. Jeg fikk presset en rekvisisjon ut av helsestasjonsleggen etter mye om og men. Og riktig nok, hun hadde kjempedårlig syn, jeg mener å huske vi startet med briller på over 5 +, hun var da 14 mnd, to uker etterpå turte hun endelig å slippe seg for å gå..

Jeg har mange andre dumme historier også...

Må man forresten forholde seg til helsestasjonen? Tenker på at om jeg får flere barn kanskje jeg bare skal holde meg unna hele dritten.. hmmmm

Jeg dro litt på her, klarer ikke helt å forholde meg rolig når det er snakk om helsesøstre...

[laban]

Jeezz, jeg skjønner hva du mener. Det er utrolig irriterende å ikke bli tatt alvorlig. Skjønner de ikke hvor mye de fucker med hodene til nybakte (og velbakte for den saks skyld) mødre og fedre? Det skulle vært en spørreundersøkelse når barna er litt større om hvor fornøyde vi er med helsestasjonen, og den skulle taes veldig alvorlig.

De peset med vekta til Flisen også, men hun var jo bare 1,8 kg da hun ble født, så jeg syns i grunn ikke det var rat at hun ikke var en kjempebaby.. Det syns derimot helsesøster.

Da vi prøvde å få dem til å sjekke synet hennes, fordi vi mente at hun så dårlig fikk vi beskjed om at hun ser sååå bra, fordi hun reagerte på er skranglende gullarmbånd helsesøstra hadde på seg. At Bestefar er blind på det ene øye og at far har 5,5 og 7+ på begge øynene tok de ikke med i betraktningen, dårlig syn er ikke arvelig klarte hun å lire ut av seg. *stønn*

Gudskjelov er moren til venninna mi øyelege og hun var selvsagt helt overbevist om at hun ikke så spesielt godt. Jeg fikk presset en rekvisisjon ut av helsestasjonsleggen etter mye om og men. Og riktig nok, hun hadde kjempedårlig syn, jeg mener å huske vi startet med briller på over 5 +, hun var da 14 mnd, to uker etterpå turte hun endelig å slippe seg for å gå..

Jeg har mange andre dumme historier også...

Må man forresten forholde seg til helsestasjonen? Tenker på at om jeg får flere barn kanskje jeg bare skal holde meg unna hele dritten.. hmmmm

Jeg dro litt på her, klarer ikke helt å forholde meg rolig når det er snakk om helsesøstre...

Det er helt frivillig å gå på helsestasjonen.

Vet ikke hvordan man da gjør det hvis man ønsker å følge vaksinsprogrammet. Mulig at barnets fastlege kan bestille vaksiner, jeg har ikke hatt baby etter at fastlegeordningen startet.

[Velouria]

Det er helt frivillig å gå på helsestasjonen.

Vet ikke hvordan man da gjør det hvis man ønsker å følge vaksinsprogrammet. Mulig at barnets fastlege kan bestille vaksiner, jeg har ikke hatt baby etter at fastlegeordningen startet.

Kult, da vet jeg hva vi gjør når/om nestemann eller kvinne kommer.

Tusen takk

[kizmiaz]

Det er jo bare helt utrolig å lese slike historier. Forstår godt at dere kuttet ut helsestasjonen.

Vi er selvsagt veldig såre på akkurat dette, så enhver merknad og sleivete bemerkning i den retning går rett i hjertet på oss, nettopp fordi vi noen ganger har følt at "noe må jo være galt".

Helsestasjonen har alltid fått oss til å føle slik.Jeg kjenner mange som deler min erfaring, også fra andre helsestasjoner, og når man tar opp spørsmålet feks i barnehagen, så får man alltid høre mange tilsvarende historier, synes jeg. Ikke bare om lav vekt, men om høy vekt, store hoder, dårlig motorikk, dårlig språk for alderen osv.

Mulig akkurat vi har en helsestasjon i vår bydel med en vanskelig kultur, dårlig stemning, det er travelt, de ivaretar befolkning innen et stort spenn av kulturell og sosial "tilhørighet" for å si det sånn. De ser sikkert mye rart, det kan man kanskje si til deres forsvar.

Men det er mange eldre helsesøstre der som virker så uinteresserte og så bitre, de unge legene skiftes ut hele tiden og virker iallfall ikke særlig interessert.

Jeg håper og tror at helsestasjoner rundt om ikke er så vanskelige å møte som vår.

Hvis vi skulle få et barn til (hvem vet...:-)) så gidder jeg ikke å ta vaksiner der heller,faktisk.

[Solsikkefrø]

Jeg skjønner at du blir frustrert over helsestasjonen. For slik er det her også. Hos meg har de klaget på at legge-rutinene til mitt barn på 4 mnd. Klokken 20.00 hver kveld tar jeg nemlig babyen med inn på soverommet (helt mørkt) og gir ham bryst til han sovner. Noen ganger tar det 15 min, noen ganger over en time før han sovner, men det er aldri noe bråk. Så legger jeg ham forsiktig opp i sengen, han lukker opp øynene, men sovner igjen.

Dette fortalte jeg på helsestajonen. De mente jeg skjemmte ham bort, han måtte ALDRI sovne vd brystet, for da ville han bli vant til det. Men denne rutinen fungerer så fint for både meg, babyen og far, at det er slik VI gjør det. Babyen har da pleid å sove så langt som frem til 06.00 om morgenen før han skal ha litt mat igjen.

Med dette vil jeg bare fortelle deg at helsestasjoner følger ofte bøkene sine etter punkt og prikke, MEN man skal alltid følge SITT hjerte og hva VI som foreldre syns er rett. Synes ikke du skal bry deg. Vi fikk engang en ny jente i barnehagen på 1,5 år. Hun var kjempe liten men tasset nå rundt omkring. Hun brukte på dette tidspunktet 74/80 i størrelse i klær. På den helsestajonen hun hadde vært på hadde de sagt at de ikke skulle bekymre seg og at det var helt normalt

[laban]

Jeg skjønner at du blir frustrert over helsestasjonen. For slik er det her også. Hos meg har de klaget på at legge-rutinene til mitt barn på 4 mnd. Klokken 20.00 hver kveld tar jeg nemlig babyen med inn på soverommet (helt mørkt) og gir ham bryst til han sovner. Noen ganger tar det 15 min, noen ganger over en time før han sovner, men det er aldri noe bråk. Så legger jeg ham forsiktig opp i sengen, han lukker opp øynene, men sovner igjen.

Dette fortalte jeg på helsestajonen. De mente jeg skjemmte ham bort, han måtte ALDRI sovne vd brystet, for da ville han bli vant til det. Men denne rutinen fungerer så fint for både meg, babyen og far, at det er slik VI gjør det. Babyen har da pleid å sove så langt som frem til 06.00 om morgenen før han skal ha litt mat igjen.

Med dette vil jeg bare fortelle deg at helsestasjoner følger ofte bøkene sine etter punkt og prikke, MEN man skal alltid følge SITT hjerte og hva VI som foreldre syns er rett. Synes ikke du skal bry deg. Vi fikk engang en ny jente i barnehagen på 1,5 år. Hun var kjempe liten men tasset nå rundt omkring. Hun brukte på dette tidspunktet 74/80 i størrelse i klær. På den helsestajonen hun hadde vært på hadde de sagt at de ikke skulle bekymre seg og at det var helt normalt

Ha, jeg skulle gjerne se hvordan man kan hindre relativt nyfødte babyer i å sovne på puppen.

Det finnes nesten ikke noe bedre i den første perioden, enn å se hvordan de mumser i seg melk, for så å suge litt og litt saktere inntil de "svimer av" og slipper taket.

Han kommer ikke til å gjøre det for bestandig, så bare fortsett med det som funker. Når han begynner å spise til litt mer faste tider, og ikke nødvendigvis sovner av det, kan det være lurt at du ikke legger deg med ham. Men det er en helt annen sak.

[puttelull]

Jeg skjønner at du blir frustrert over helsestasjonen. For slik er det her også. Hos meg har de klaget på at legge-rutinene til mitt barn på 4 mnd. Klokken 20.00 hver kveld tar jeg nemlig babyen med inn på soverommet (helt mørkt) og gir ham bryst til han sovner. Noen ganger tar det 15 min, noen ganger over en time før han sovner, men det er aldri noe bråk. Så legger jeg ham forsiktig opp i sengen, han lukker opp øynene, men sovner igjen.

Dette fortalte jeg på helsestajonen. De mente jeg skjemmte ham bort, han måtte ALDRI sovne vd brystet, for da ville han bli vant til det. Men denne rutinen fungerer så fint for både meg, babyen og far, at det er slik VI gjør det. Babyen har da pleid å sove så langt som frem til 06.00 om morgenen før han skal ha litt mat igjen.

Med dette vil jeg bare fortelle deg at helsestasjoner følger ofte bøkene sine etter punkt og prikke, MEN man skal alltid følge SITT hjerte og hva VI som foreldre syns er rett. Synes ikke du skal bry deg. Vi fikk engang en ny jente i barnehagen på 1,5 år. Hun var kjempe liten men tasset nå rundt omkring. Hun brukte på dette tidspunktet 74/80 i størrelse i klær. På den helsestajonen hun hadde vært på hadde de sagt at de ikke skulle bekymre seg og at det var helt normalt

Jeg tar det ikke så tungt, da!;-) Jeg er blitt rimelig vant med henne, etter 3 unger.. Men likevel...

[Gjest AveM]

Vi er selvsagt veldig såre på akkurat dette, så enhver merknad og sleivete bemerkning i den retning går rett i hjertet på oss, nettopp fordi vi noen ganger har følt at "noe må jo være galt".

Helsestasjonen har alltid fått oss til å føle slik.Jeg kjenner mange som deler min erfaring, også fra andre helsestasjoner, og når man tar opp spørsmålet feks i barnehagen, så får man alltid høre mange tilsvarende historier, synes jeg. Ikke bare om lav vekt, men om høy vekt, store hoder, dårlig motorikk, dårlig språk for alderen osv.

Mulig akkurat vi har en helsestasjon i vår bydel med en vanskelig kultur, dårlig stemning, det er travelt, de ivaretar befolkning innen et stort spenn av kulturell og sosial "tilhørighet" for å si det sånn. De ser sikkert mye rart, det kan man kanskje si til deres forsvar.

Men det er mange eldre helsesøstre der som virker så uinteresserte og så bitre, de unge legene skiftes ut hele tiden og virker iallfall ikke særlig interessert.

Jeg håper og tror at helsestasjoner rundt om ikke er så vanskelige å møte som vår.

Hvis vi skulle få et barn til (hvem vet...:-)) så gidder jeg ikke å ta vaksiner der heller,faktisk.

Jeg er glad jeg har opplevd lite ubehageligheter på helsestasjonen. Da nr 2 kom ble hodet hans målt regelmessig, for det var litt lite. De understreket at dette var bare for å være på den sikre siden, og at de sjeldent fant noe galt av den grunn. Da den neste kom var hodet hennes veldig stort.. Så var det måling igjen regelmessig. Da sa legen på helsestasjonen at han tipper hun blir en stor jente, ikke noe galt. Jeg er glad de bagatelliserte det, men samtidig fulgte det opp

En venninne av meg opplevde at helsesøsteren ble irritert fordi ungen hennes ikke puttet klossene i putteboksen riktig. Barnet åpnet lokket og heiv dem nedi. Da spurte helsesøsteren surt "Si meg, har dere ikke putteboks hjemme?"

Jeg trodde helsestasjonen var til for å spille på lag med barnet og foreldrene, men det ser ut til at mange opplever det motsatte.

[puttelull]

Er 3180 så lite da? Begge mine var under 3300 / 50 da de ble født.

Men jeg skjønner hva du mener. Jeg hadde forholdsvis lav terskel for feilfinning på minstemann da han omsider hadde nådd babystadiet. Ifølge helsevesenet skulle han slett ikke ha blitt unnfanget, og jeg ble stadig spurt om han var prøverørsbarn (og om så var, liksom? Så han litt hjemmeklonet ut, kanskje?)

Men de fant ikke noe feil med ham i starten, han var glad i mat og vokste og trivdes - og hodet hans vokste også. Ørlite for fort, viste det seg. Vi stilte til hodemåling annenhver uke i månedsvis før han ble frikjent for vannhodesymptomer.

Fint at det gikk bra med gutten din, man kan bli litt satt ut av sånn behandling selv om man vet at alt er OK.

Altså: Eldstemann var 4100 gr, og mellom-mor 3020 gr. Men ho tok seg _veldig_ fort inn! Ho var født 16 dager for tidlig. Minsten kom 19 dager for tidlig, men ville ikke ha pupp, derfor tok det også lengre tid før han "kom seg". Men dette visste jo helsesøster om, så hvorfor mase om det på hver bidige kontroll, liksom!? Ho dukka opp på skolen i dag, med noen papirer jeg hadde glemt i går. Service-minded, vet du! Blæh! *smiler*