Det er ikke så lett...

[Glimtipper]

I dag føler jeg meg som verdens verste mor. Jeg og Squishy var ikke gode venner. Han klorte meg opp i hele ansiktet, slo meg og lugget meg. Selv hevet jeg stemmen to ganger og var generelt ganske dum, jeg var så svimmel og orket ikke noe ekstra aktivitet.

Men så kom han bort klokka kvart på seks og strakte armene mot meg. Jeg holdt han tett inntil meg og sa "unnskyld", selv om han ikke forstår det. Men da vet jeg i alle fall at jeg har sagt det, for min egen samvittighetsskyld. Og han, som vanligvis fyker rundt i stua som en hyperaktiv kolibri, satt helt stille og lot meg kose med håret og nakken hans. Han sovnet, han var nok sliten i dag han også.

Jeg fikk ikke handlet mat, men i alle fall fikk han sovne mens han følte seg trygg og elsket.

Det er ikke så lett, det her. Er litt lei meg akkurat nå. Jeg håper jeg får det til.

[hare1365380455]

Klart du får det til, Glimtipper! Av og til blir det slike episoder, men det behøver ikke bety at vi er verdens verste...

[Gjest Shira12]

Vi har alle noen slike episoder, men vi er ikke dårlige mødre for det! Vi er bare menneskelige.

Du får det nok til! *sender over en trøsteklem*

[org]

Dette går seg til, Glimtipper!

Husk, gutten blir større og mer fornuftig. Snart kan du argumentere med ham, og språket løser masse, vet du.

Lykke til!

[Gjest Persille]

Du får mange flere av de dagene, det ER slitsomt å gjøre alt alene hele tiden - og å prøve å få tiden til å strekke til.

Men; vi er gode mammer for det! Vi elsker barna våre, setter dem over alt, gir alt vi har av overskudd til dem - og når det virkelig gjelder, så er vi der for dem, resten av livet

[Gjest Shira12]

Du får mange flere av de dagene, det ER slitsomt å gjøre alt alene hele tiden - og å prøve å få tiden til å strekke til.

Men; vi er gode mammer for det! Vi elsker barna våre, setter dem over alt, gir alt vi har av overskudd til dem - og når det virkelig gjelder, så er vi der for dem, resten av livet

"Men; vi er gode mammer for det! Vi elsker barna våre, setter dem over alt, gir alt vi har av overskudd til dem - og når det virkelig gjelder, så er vi der for dem, resten av livet "

Nettopp! Bra sagt. )

[Glimtipper]

Klart du får det til, Glimtipper! Av og til blir det slike episoder, men det behøver ikke bety at vi er verdens verste...

Takk

[Glimtipper]

Vi har alle noen slike episoder, men vi er ikke dårlige mødre for det! Vi er bare menneskelige.

Du får det nok til! *sender over en trøsteklem*

Takk. Jeg tar i mot den klemmen

[Glimtipper]

Dette går seg til, Glimtipper!

Husk, gutten blir større og mer fornuftig. Snart kan du argumentere med ham, og språket løser masse, vet du.

Lykke til!

Blir mammaen mer fornuftig også?

Ja, det blir nok bedre når han blir litt eldre. Selv om jeg tror han forstår ganske godt hva jeg sier, han bare synes hans meninger er så mye bedre

[Glimtipper]

Du får mange flere av de dagene, det ER slitsomt å gjøre alt alene hele tiden - og å prøve å få tiden til å strekke til.

Men; vi er gode mammer for det! Vi elsker barna våre, setter dem over alt, gir alt vi har av overskudd til dem - og når det virkelig gjelder, så er vi der for dem, resten av livet

Det var veldig fint sagt, Persille. Takk for det

[Gjest togli]

Slike, lignende, episoder kommer du til å komme opp i mange, mange år framover... Mødre skal ikke være supermennesker. De skal være menneskelige og det er menneskelig å feile. Det aller beste du kan gjøre for gutten din er å be om unnskyldning når du føler du har gjort en feil (og det har du allerede gjort) :-)

[jubalong70]

Selvsagt får du det til!!! Det har vært store forandringer i livet til dere begge nå. Og han er i en alder der mye skal prøves ut.

JEg synes det høres utrolig koselig ut med den kosestunden dere hadde.

Og Squishy vet nok med hele seg at han er elsket over alt på jord. Han tåler at mor er litt sliten innimellom.

[Spirello]

Selvfølgelig får du det til! : ) Bare det du skriver her viser at du er en god mor som elsker gutten din over alt. : )

Selv utslitt i dag etter å ha vært inne hele dagen med syk gutt som ikke vil spise, ikke vil sove, ikke vil leke, ikke vil skiftes på osv. Nå har jeg lagt han og han roper på meg... *snufs* (Han har ikke feber nå, men tror han har vondt i halsen) Har prøvd å trøste han, og roet han ned hos meg og så lagt han igjen, men han gråter uansett.

Blir irritert på han samtidig som jeg får helt vondt innvendig av han og då¨rlig samvittighet. Har gjort alt jeg kan for han i dag og mer til, så nå eier jeg ikke en smule overskudd og hodepinen er på topp. Så snart han sovner skla jeg legge meg.. Faren jobber, så er bare gutten min og meg i dag.

Kan ikke si jeg gleder meg til en hel dag inne i morgen og. Håper han er bedre form og i bedre humør så jeg slipper å stå på huet for å få fram et smil. : ) Stakkars liten..

[Spirello]

Og en ting til.. de må jo lære seg at å lugge, klore, klype og slå ikke er riktig. Så du var jo ikke en dårlig mor fordi du hevet stemmen. : ) Håper du ikke er lei deg nå da.

[Velouria]

Blir mammaen mer fornuftig også?

Ja, det blir nok bedre når han blir litt eldre. Selv om jeg tror han forstår ganske godt hva jeg sier, han bare synes hans meninger er så mye bedre

Om du kommer til å bli mer fornuftig kan jeg ikke garantere, men at du blir klokere og får nye perspektiv på ting kan jeg garantere.

Han har sikkert allerede lært deg masse, og det bare fortsetter når han vil ha svar på alt han lurer på. Når du tar deg tid til å spørre ham tilbake "hva tror du?" lærer dere enda mer begge to

Jeg syns det er bedre og bedre å ha barn for vært nye spørsmål de kommer med, og det er utrolig hvor mange morsomme teorier de har på alt.

[Gjest GA]

Kjenner meg veldig godt igjen! Vi har hatt noen sånne runder her i huset også. De kan være noen ordentlige troll, men samtidig er man så glad i dem at det gjør vondt.

Jeg vokste opp med en far som var fryktelig sinna, han eksploderte for små detaljer og hadde alltid rett! Det var helt grusomt.

Jeg har lovet meg selv at selvom jeg også kan være sinna, så skal jeg alltid be om unnskyldning hvis jeg overreagerer, eller forklare hvorfor jeg reagerer som jeg gjorde hvis det var en god grunn til det.

Det er lov for mammaer også å bli sinna hvis man blir bitt og klort, selvom det er av en ettåring som ikke skjønner bedre. Hvordan skal han ellers lære at det er totalt uakseptabel oppførsel?

Jeg er helt sikker på at gutten din vet at du er glad i ham, og at det bare er sunt for ham å se at mammaer også kan få for mye.

[Mrs. Wallace]

Kjære deg Glimtipper, sønnen din fikk sovne mens han følte seg trygg og elsket. Du sa unnskyld til ham, og sitter nå og sliter med dårlig samvittighet.

Høres det ut som en kjip mamma, eller som en høyst menneskelig _og_ kjærlig mamma?

Nei, det er ikke så lett av og til. Men dumme dager hvor vi ikke orker å være superduperfantastiskemammaer, det har vi alle sammen. Og det skulle da bare mangle!

Og du, det blir som regel bedre med alderen. Det er ikke bare barnet som vokser, vi utvikler oss som mammaer i takt med barnet. Eller er det kanskje bare rett og slett at de blir greiere å håndtere etter hvert? Uansett: Det skjer! ;o)

[Angelica :o)]

Det at han strekte armene mot deg var hans måte og si unnskyld på. Jeg tror han helt sikkert skjønte din måte og si unnskyld på også.

Du er en god mor

[Glimtipper]

Slike, lignende, episoder kommer du til å komme opp i mange, mange år framover... Mødre skal ikke være supermennesker. De skal være menneskelige og det er menneskelig å feile. Det aller beste du kan gjøre for gutten din er å be om unnskyldning når du føler du har gjort en feil (og det har du allerede gjort) :-)

Takk togli

[Glimtipper]

Selvsagt får du det til!!! Det har vært store forandringer i livet til dere begge nå. Og han er i en alder der mye skal prøves ut.

JEg synes det høres utrolig koselig ut med den kosestunden dere hadde.

Og Squishy vet nok med hele seg at han er elsket over alt på jord. Han tåler at mor er litt sliten innimellom.

Tusen takk for det, jubalong