5 åringen hører ikke på meg!!!

[incinta]

Hjelp! Dette begynner å bli problematisk.Min datter på 5 år er en blid og glad og omgjengelig jente. Det er sjelden noe trøbbel med henne,men det siste året har hun fått en uvane å ikke høre etter når vi snakker med henne. Hun hører hva vi sier, hun bare unnlater å svare eller agere. Det kan være enkle ting som hva vil du ha på brødskiva til leggerutiner. Hun må mases på i det uenedelige før hun gjør ting. I stedet surrer hun med andre ting.Særlig merker vi det om vi skal bort og kanskje har litt tidspress eller om morgen eller ved legging. Det blir så mye mas og truing (hvis ikke du kommer å pusser tenner nå rekker ikke vi å lese bokpå senga)Jeg føler at den lille tilmålte tiden vi har sammen på hverdagene renner bort i ingenting og at ting gjerne blir utrivelig fordijeg blir lei og sliten av dette.

Jeg trenger noen tips..

[Åsemor]

Jeg tenker sånn (har bare en halvannetåring) at det ikke er noe poeng i å spørre mange ganger. Hvis hun ikke kommer andre gangen jeg spør så går jeg og løfter henne opp i stedet. Om hun tøyser med maten gidder jeg ikke å mase mer med det, men gir henne 2 sjangser, så flytter jeg henne. Om hun ikke åpner munnen når tannbørsten nærmer seg, så gjør jeg det faktisk for henne. Tanken min er at hun ikke skal lære seg at hun kan lure seg unna ved å unngå å gjøre det jeg sier hun skal gjøre. Vil hun ikke, så skal hun. Det skjer oftest når vi skal kjøre om morgenen, hun finner noe spennende ute som hun gjerne vil se på, eller går avgårde nedover veien. Gidder ikke å si mer enn to ganger at hun skal komme til bilen før jeg fysisk henter henne selv. Gjør det med godt humør da, sier sånn som "du hørte vel at jeg sa vi skulle kjøre bil, da må du jo komme, så hadde du sluppet å bli bært" og sånn.

[Gjest GA]

Vi har ei på 4,5 som vi sleit litt med her; vil ikke pusse tenner, somler, hyler og trenerer.

Vi fant fram til trikset vi brukte da hun slutta med bleie! Smilefjes-klistremerker!

Fungerer utrolig bra på henne ihvertfall. Laget et ruteark med en kolonne for hver "ting" hun må gjøre ved leggetid (det var da vi sleit mest). tannpuss, gå på do, kle av, vaske seg, finne en bok vi skal lese, ligge fint i senga og sove i egen seng hele natta. for hver "ting" hun gjør uten bråk, får hun sette på et smilefjes.

Vriompeisen klarte faktisk å fylle en uke med smilefjes uten å krangle!

Nå er vi igang med nytt ark, og føyde på rydding. Etter forslag fra henne sjøl. Hun rydda som bare det i kveld, og det gjør hun ellers aldri uten enorme protester...

[Sybe]

Vil bare si at sånn er vår snart 6-åring også! Han begynte å bli sånn rundt 5-årsdagen, nå håper vi det snart blir litt bedre! :-)

[selma70]

Hmm, her funker det best å "dille minst mulig"..et par sjanser og hvis ungen ikke hører da så får det en konsekvens. F.eks. hvis de ikke svarer hva de vil ha på skive bare tar jeg på noe. Har jeg god tid lar jeg bare være å smøre mat til den som ikke svarer.

Når den kommer da så sier jeg bare "du svarte ikke så da tenkte jeg at du kanskje ikke ville ha noe mat".

Legging: Her har vi avtale om at ungene får høre lydbok annenhver kveld. Er de rolige når de har lagt seg(de deler rom) så får de høre lydbok neste kveld. Dette funker fint.

Å få de i seng er heldigvis aldri noe problem :-)

[Gjest AveM]

Jeg tenker sånn (har bare en halvannetåring) at det ikke er noe poeng i å spørre mange ganger. Hvis hun ikke kommer andre gangen jeg spør så går jeg og løfter henne opp i stedet. Om hun tøyser med maten gidder jeg ikke å mase mer med det, men gir henne 2 sjangser, så flytter jeg henne. Om hun ikke åpner munnen når tannbørsten nærmer seg, så gjør jeg det faktisk for henne. Tanken min er at hun ikke skal lære seg at hun kan lure seg unna ved å unngå å gjøre det jeg sier hun skal gjøre. Vil hun ikke, så skal hun. Det skjer oftest når vi skal kjøre om morgenen, hun finner noe spennende ute som hun gjerne vil se på, eller går avgårde nedover veien. Gidder ikke å si mer enn to ganger at hun skal komme til bilen før jeg fysisk henter henne selv. Gjør det med godt humør da, sier sånn som "du hørte vel at jeg sa vi skulle kjøre bil, da må du jo komme, så hadde du sluppet å bli bært" og sånn.

Din variant synes jeg også fungerer best. Man sparer både tid og krefter ved å ikke dille sånn.

[puppola]

Min 5 åring er på samme måte men det hjelper med ros og ros og atter ros!

Gi henne oppgaver og ros og ros og ros igjen!Vi gir henne oppgaver og hun elsker å hjelpe til- så får hun ros og ros og da blir tingene gøy- kanskje?

Det går an å gi en belønning for oppførselen også.

Eksempel kan være at vi kan si;

hvis du tar pysjen/tøyet på nå skal vi lese eller da rekker vi å spille dette spillet før vi går eller i kveld- det kan hjelpe ifht tempo.Det er bedre med belønning fremfor trussler og straff.

Noe annet vi pleier å gjøre er å si at hvis de kler på seg med det samme skal vi fortelle en historie i bilen- det liker hun utrolig godt...litt sånn lurelokking som er positiv og som ikke fører til krangling og negativitet...det er så kjedelig!