Nanny på TvNorge

[Gjest sjokkert]

Jeg får så vondt inni meg når jeg ser kveldens episode av Nanny. Er det mulig!!!! Stakkars barn.. Håper at foreldrene virkelig får øynene opp for at de ødelegger barna sine med slik de oppfører seg.

Jeg synes ikke barna har problem,, det er foreldrene som har et STOOOORT problem.. skulle ikke hatt barn i utgangspunket spør du meg.

[Gjest pluss minus]

så ikke kveldens episode...hva som skjedde?

[Dory]

Enig...! De burde virkelig ikke hatt barn...

Barna var forresten veldig nydelige!

[Gjest GA]

Jeg syntes så synd på den lille gutten at jeg begynte å grine omtrent. Stakkars liten!

Pappaen hans oppførte seg jo som om det var han som var 5 år mens gutte var voksen!

[Gjest sjokkert]

Jeg syntes så synd på den lille gutten at jeg begynte å grine omtrent. Stakkars liten!

Pappaen hans oppførte seg jo som om det var han som var 5 år mens gutte var voksen!

ja huff,, han faren var jo helt på jordet.. "still deg i skammekroken og ta straffen som en mann", og moren som skrek og hoiet. Jeg fikk helt vondt inni meg når gutten begynte å gråte da Nanny skulle reise.. han tenkte vel på at nå blir alt som tidligere..... Håper det går bra for familien..

[Gjest sjokkert]

så ikke kveldens episode...hva som skjedde?

http://www.tvnorge.no/index_LimeTVProgram_html?lid=3886140

[Gjest Miin]

I Norge hadde barnevernet grepet inn. Men jeg lurer på om ikke programmet er fiksa? Han faren snudde jo på en femøring, fra hell til heaven på en dag, det tror jeg ikke på i det hele tatt. Han faren der tror jeg aldri kan bli en ordentlig far. Tror det bare er tull og tøys - mye av det.

[Gjest GA]

I Norge hadde barnevernet grepet inn. Men jeg lurer på om ikke programmet er fiksa? Han faren snudde jo på en femøring, fra hell til heaven på en dag, det tror jeg ikke på i det hele tatt. Han faren der tror jeg aldri kan bli en ordentlig far. Tror det bare er tull og tøys - mye av det.

De har nok klippet ganske kraftig, ja! Bare se på all himling med øynene fra Nanny, en del av filmingen av ungene etc, det er kreativt satt sammen for å få den rette vinklingen!

Men han fyren burde ikke fått barn uten konstant veiledning, det er helt klart!

[Gjest sjokkert]

I Norge hadde barnevernet grepet inn. Men jeg lurer på om ikke programmet er fiksa? Han faren snudde jo på en femøring, fra hell til heaven på en dag, det tror jeg ikke på i det hele tatt. Han faren der tror jeg aldri kan bli en ordentlig far. Tror det bare er tull og tøys - mye av det.

Jeg tror ikke at noen vil utgi seg for noe så ille.. de som er sånn, er ikke klar over hvordan de er.. det er jo det som er hele feilen. at tv selskaper drar nytte av dette er jo det som blir tv.

Hadde jeg vært slik og vært klar over det så hadde jeg ALDRI tillatt at de hadde broadcastet det..

[Gjest KariKruskakli]

Sønnen min på 13, fikk lov å se ferdig programmet, enda det var litt sent. Han synes det var så morsomt, holdt på og le seg ihjel.

Hans kommentar var: Så mye bråk er det ikke en gang her i huset!

He he, nei det håper jeg virkelig ikke.

Jeg synes begge foreldrene var helt på bærtur.

Jeg hadde blitt mer sliten av å bruke stemmen slik enn av ungene og han faren virket veldig selvsentrert og umoden.

[Gjest abrahamsen]

Det der var faktisk det verste tilfellet jeg har sett på Nannyhjelpen. Det sier litt...

[Gjest sjokkert]

De har nok klippet ganske kraftig, ja! Bare se på all himling med øynene fra Nanny, en del av filmingen av ungene etc, det er kreativt satt sammen for å få den rette vinklingen!

Men han fyren burde ikke fått barn uten konstant veiledning, det er helt klart!

ja han var ikke akkurat eksemplarisk, men det synes jeg da heller ikke moren var..

noen ganger så må man telle litt inni seg når man har en 6 åring i hus.. men man skriker da for all del ikke,,,, Det er ikke rart at barna tar etter,, vi som foreldre er jo forbilder på godt og vondt ikke sant.. Som man reder ligger man. lærer man barna opp en ufordragelig oppførsel så kan man ikke forvente at de skal være englebarn.

[Speak]

Jeg tror at veldig mange mennesker kan komme langt ute å kjøre om de ikke får hjelp til å hente seg inn igjen.

Disser foreldrene har nå fått hjelp, og jeg er overbevist om at familien får et roligere liv framover.

[Gjest kjenner meg igjen]

Alle kan komme inn i en vond sirkel. Til og med norske familier. (Jeg så ikke programmet på TvN).

Hjemme hos oss har vi vært igjennom en støyende periode. Plutselig oppdaget vi at vi stort sett ropte og skrek hele tiden. Ungene støyer når de leker, vi hever stemmen for å overdøve dem, de hever stemmen, vi sier "ikke skrik sånn", og så har du det gående.

Jeg tror ikke mine unger er verre enn snittet, og jeg tror ikke vi er dårlige foreldre heller. Men vikom inn i en spiral hvor vi hele tiden økte lydnivået.

Faktisk var det et sånt Nanny-program som fikk oss til å innse det. For vi satt der og plutselig kjente vi oss igjen. Det har tatt tid å gire ned igjen, og vi er ikke i mål fortsatt. Men vi tenker på det, og vi har blitt enige om at kjefting og roping ikke er lov, verken for barn eller voksne.

Noen ganger blir hverdagen så slitsom og oppslukende at man ikke har overskudd eller tid til å gjøre alt riktig. Man går inn i et spor som ikke er bra, men man venner seg til det.

Jeg tror det er mye mer bråk i familier rundt omkring, også i Norge, enn man skulle tro. Kjefting og roping er nokså vanlig - den kan man høre i de fleste nabolag en varm sommerdag med dører og vinduer åpne. Men de fleste hører ikke seg selv, bare alle de andre. :-)

[Gjest prust]

Alle kan komme inn i en vond sirkel. Til og med norske familier. (Jeg så ikke programmet på TvN).

Hjemme hos oss har vi vært igjennom en støyende periode. Plutselig oppdaget vi at vi stort sett ropte og skrek hele tiden. Ungene støyer når de leker, vi hever stemmen for å overdøve dem, de hever stemmen, vi sier "ikke skrik sånn", og så har du det gående.

Jeg tror ikke mine unger er verre enn snittet, og jeg tror ikke vi er dårlige foreldre heller. Men vikom inn i en spiral hvor vi hele tiden økte lydnivået.

Faktisk var det et sånt Nanny-program som fikk oss til å innse det. For vi satt der og plutselig kjente vi oss igjen. Det har tatt tid å gire ned igjen, og vi er ikke i mål fortsatt. Men vi tenker på det, og vi har blitt enige om at kjefting og roping ikke er lov, verken for barn eller voksne.

Noen ganger blir hverdagen så slitsom og oppslukende at man ikke har overskudd eller tid til å gjøre alt riktig. Man går inn i et spor som ikke er bra, men man venner seg til det.

Jeg tror det er mye mer bråk i familier rundt omkring, også i Norge, enn man skulle tro. Kjefting og roping er nokså vanlig - den kan man høre i de fleste nabolag en varm sommerdag med dører og vinduer åpne. Men de fleste hører ikke seg selv, bare alle de andre. :-)

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Vi er en familie på fem, med barn på 2,5 år, 5 år og 7,5 år. Særlig de to minste (jenter) har sterke og skarpe stemmer som de bruker for å få oppmerksomhet. Og både jeg og mannen min har kraftige stemmer.

Oppdager stadig vekk at jeg roper til ungene: "Ikke skriiiiik sånn!!!!".....

Vi prøver å ta tak i det, men det er lett å falle tilbake i gammelt mønster....

Husker vi målte lydstyrken på hun mellomste da hun var 1-2 år. Vi satt rundt middagsbordet og hun bablet og jodlet - 115 dB!!!!! på det verste....

[Gjest kjenner meg igjen]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Vi er en familie på fem, med barn på 2,5 år, 5 år og 7,5 år. Særlig de to minste (jenter) har sterke og skarpe stemmer som de bruker for å få oppmerksomhet. Og både jeg og mannen min har kraftige stemmer.

Oppdager stadig vekk at jeg roper til ungene: "Ikke skriiiiik sånn!!!!".....

Vi prøver å ta tak i det, men det er lett å falle tilbake i gammelt mønster....

Husker vi målte lydstyrken på hun mellomste da hun var 1-2 år. Vi satt rundt middagsbordet og hun bablet og jodlet - 115 dB!!!!! på det verste....

Godt å høre at flere opplever det sånn. :-)

Standarden er å ta seg selv i å skrike til ungene: "Ikke skrik sånn!". :-) Den er klassisk.

Vi har aldri målt støynivået, men noen ganger er det så "ille" bare med at ungene leker og skravler at det f.eks. er umulig å gjennomføre en telefonsamtale uten å gå på soverommet og lukke døra.

Så når vi da skal gi instrukser av typen "nå er det mat" eller "slutt å krangle", så blir det med kraftig stemme og høyt volum. :-)

Men vi jobber med saken.

[hidi]

Alle kan komme inn i en vond sirkel. Til og med norske familier. (Jeg så ikke programmet på TvN).

Hjemme hos oss har vi vært igjennom en støyende periode. Plutselig oppdaget vi at vi stort sett ropte og skrek hele tiden. Ungene støyer når de leker, vi hever stemmen for å overdøve dem, de hever stemmen, vi sier "ikke skrik sånn", og så har du det gående.

Jeg tror ikke mine unger er verre enn snittet, og jeg tror ikke vi er dårlige foreldre heller. Men vikom inn i en spiral hvor vi hele tiden økte lydnivået.

Faktisk var det et sånt Nanny-program som fikk oss til å innse det. For vi satt der og plutselig kjente vi oss igjen. Det har tatt tid å gire ned igjen, og vi er ikke i mål fortsatt. Men vi tenker på det, og vi har blitt enige om at kjefting og roping ikke er lov, verken for barn eller voksne.

Noen ganger blir hverdagen så slitsom og oppslukende at man ikke har overskudd eller tid til å gjøre alt riktig. Man går inn i et spor som ikke er bra, men man venner seg til det.

Jeg tror det er mye mer bråk i familier rundt omkring, også i Norge, enn man skulle tro. Kjefting og roping er nokså vanlig - den kan man høre i de fleste nabolag en varm sommerdag med dører og vinduer åpne. Men de fleste hører ikke seg selv, bare alle de andre. :-)

Jeg har og skreket til barna mine, men når jeg først hevet stemmen ble de så forskrekket at de mistet munn og mæle.

Er ikke supermor, men fikk et tips en gang: Når alle andre roper i munnen på hverandre så senker DU stemmen, da blir de stille for de vil jo høre hva jeg sier. Takker for barns iboende nysgjerrighet....

Mine naboer har garantert hørt min stemme mer enn en gang. Men aldri hver dag kun når det har gått over stokk og stein.

Jeg synes de foreldrene skrek hele tiden og jeg fikk så vondt av de tre herlige ungene. Og ble så glad når gutten fikk den oppmerksomheten han definitivt fortjente, for ingen av den var ufordragelige barn. Heldigvis endte det godt og vi kan bare håpe de kom inn på et nytt spor!

[Cinnamona]

Stakkars liten gutt, spør du meg. Og jeg fatter ikke hvordan mora kunne skrike til ham på den måten. Jeg satt stort sett og ristet på hodet og sa til meg selv at "Ikke søren om jeg skal bli sånn!"

Så kanskje programmet har en viss preventiv effekt for småhissige foreldre?

[Gjest Persille]

Fortell, jeg så det ikke...

[Gjest GA]

Fortell, jeg så det ikke...

Familie med gutt på 5 år og tvillingjenter på 3,5.

Foreldrene (og ungene) ble fort sinte, og skreik til ungene, løp etter dem og skreik f.eks "Hvorfor slo du ham i hodet, løper du fra meg?!Løper du fra meg?!" Guttungen kunne sitte i sofaen og se på tegnefilm, så kom faren og jaget ham unna fordi han ville se sport, når gutten protesterte spurte faren "hvem bestemmer her i huset?!" Gutten svarte "Du!", og ble sendt i skammekroken med beskjed om å ta straffen som en mann og ikke grine.

Når mora fikk beskjed om å ta med seg guttungen ut på noe morsomt for at de skulle få bygge opp tillitsforholdet igjen, ble faren sjalu. Mens de var borte lekte han med en 3-hjuling i hagen mens jentene klarte seg sjøl...

Mora var utslitt og hissig, mens faren oppførte seg som en forvokst bortskjemt 10-åring.