Så ble det konflikter... (langt)

[Glimtipper]

Jeg var ganske dårlig på onsdagen. Da hadde jeg barnefri allikevel, så det gikk fint, men på torsdag morgen var jeg ennå verre. Feberen var oppe i 39 og jeg følte meg "uggen". Sa i fra til eks'en som hadde Squishy, han sa bare at han kunne ha barnet fram til klokka 14. Han ville ikke bli hjemme fra jobb selv om han hadde mulighet, fordi "han hadde vært så mye syk i det siste". Rundt klokka 12 fikk jeg sterke smerter i mage og rygg med press nedover mot underlivet, så jeg ringte legevakten etterhvert. De ville at jeg skulle komme med en gang, da de mistenkte nyrebekkenbetennelse. Jeg forklarte at jeg hadde vondt for å bevege meg og et barn å ta vare på. De sa de skulle se på løsninger, men at jeg måtte prøve å finne en utvei selv også. Ved dette punktet klarte jeg knapt å gå, men fikk sagt i fra til eks'en at jeg måtte på legevakten. Han hadde fremdeles ikke tenkt å være hjemme fra jobb.

Kom og leverte Squishy som vanlig klokka 2. Jeg var virkelig sint ved dette punktet, eller så sint jeg hadde krefter til. Når noen er så dårlig at de må på legevakten, så burde de ikke måtte ta vare på en 1-åring. Om han ikke brydde seg nok om meg til å bli hjemme, så må han jo bry seg om sønnen sin!

Heldigvis ringte legevakten tilbake, de hadde ordnet med en lege som kunne komme hjem til meg. (Takk gudene for det). Legen ville egentlig legge meg inn over natten eller i hvert fall fått tatt flere prøver, men det var helt umulig for meg å finne noen som kunne ta Squishy, jeg hadde ringt alle. Hun insisterte ikke. Fikk smertestillende og medisiner og hun fikk urinprøve. Pluss at den snille, snille legen skiftet bleie på Squishy. For det klarte jeg faktisk ikke. Hun ble til smertestillende fungerte og jeg dermed klarte å bevege meg litt. Jeg fikk beskjed om å ringe med en gang om feberen ble høyere enn den var da.

Dagen var selvfølgelig helt grusom og jeg klarte bare gjøre det mest nødvendige for Squishy. Eks'en ringte for å "høre hvordan det går" og jeg ble veldig sint og sa hva jeg mente ang. at han ikke stilte opp. Og da sa han det helt utrolige...: "Jeg har hjulpet deg ved å ta Squishy på morgenen før jobb når jeg har kunnet". Hjulpet meg?! Det er sønnen hans! Og i timeantall, så har han ikke hatt han vanlig samvær en gang, slik han skal.

Jeg er sint fordi han ikke kunne være hjemme med sønnen sin, når jeg virkelig ikke var frisk nok til å ta han. Men jeg er ennå sintere fordi han har fått det for seg at han har hjulpet meg, ved å ha samvær med sin egen sønn.

Så jeg sa at fra nå av, så skal samværet være avtalt og vi forholder oss til det, og ingenting mer. Trenger jeg hjelp til noe eller barnevakt, så spør jeg familie og venner.

Dette er synd, inntil nå har vi vært venner, men dette var faktisk så ille at jeg ikke ønsker slike venner i livet mitt, så da får vi heller forholde oss til hverandre når vi må og begrense kontakten til et minimum ellers.

Jeg er bare redd for at Squishy vil tape på dette. Samtidig så er jeg så stolt at jeg ikke ønsker å få slengt i ansiktet at eks'en "hjelper" meg. Tidligere var han velkommen til moren min i jula, slik at vi alle tre kunne være sammen. Det er faktisk uaktuelt for meg nå, med mindre han bor på hotell og bare kommer innom på julaften (og det er selvfølgelig ikke aktuelt for han).

Overreagerer jeg veldig nå? Er jeg totalt bitch? Bitch kan jeg forresten godt være, for jeg er både sint og skuffet. Men er dette verst for Leo eller er det like greit at samværet foregår i ordnede former?

[frosken]

Du har all mulig grunn til å være kjempeskuffet over at han ikke tok ansvar i en slik situasjon.

Synes allikevel du skal forsøke å ikke bli "steil" i forhold til ham totalt sett. Ingen tvil om at sønnen din vil tjene på å ha foreldre som er "venner" i stedet for "fiender".

Men det er sikkert godt for dere begge å ha en relativt god struktur på samværsordningen.

Hvis du klarer å svelge stoltheten din og gi blaffen i dumme uttalelser, men i stedet se om han kan være en god far for sønnen sin, så er det utvilsomt den beste løsnigen for Squishy.

Jeg er fortsatt sjokkert over hans oppførsel når du var så syk.

[Glimtipper]

Du har all mulig grunn til å være kjempeskuffet over at han ikke tok ansvar i en slik situasjon.

Synes allikevel du skal forsøke å ikke bli "steil" i forhold til ham totalt sett. Ingen tvil om at sønnen din vil tjene på å ha foreldre som er "venner" i stedet for "fiender".

Men det er sikkert godt for dere begge å ha en relativt god struktur på samværsordningen.

Hvis du klarer å svelge stoltheten din og gi blaffen i dumme uttalelser, men i stedet se om han kan være en god far for sønnen sin, så er det utvilsomt den beste løsnigen for Squishy.

Jeg er fortsatt sjokkert over hans oppførsel når du var så syk.

Takk for et fint svar.

Ja, jeg ser vel egentlig selv at jeg må svelge stoltheten min litt. Allikevel tror jeg at jeg ønsker litt mer ordnede forhold, så vet jeg hva jeg har å forholde meg til også.

Stor klem til deg og takk for at du orker å svare meg når du har det vondt selv. Jeg glemte å si at jeg kondolerer så masse og håper at du tar vare på deg selv i denne tunge tiden.

[hare1365380455]

Jeg hadde blitt skuffet og irritert! Helt klart.

Hvordan er det med deg nå; var det nyrebekkenbetennelse? God bedring til deg, og jeg håper du finner en person som kan være barnevakt på sparket.

[Atene]

Vet du hva søsteren min fikk høre av eksen min da hun sa til ham at jeg ønsket en fast samværsordning?

"Jeg driver ikke blåkors heller..."

Det er tydeligvis ikke lett å skjelne mellom egne behov, eksens behov og barnets behov. Og nå som dere skal etablere dere som to familier istedenfor en, må dere lære dere å trekke grensene mellom hva som gjøres for Squishys skyld, og hva dere ikke har noen forpliktelser til å gjøre.

Jeg håper at eksen din bare sliter litt med det foreløpig. Og at han gjorde to dumme valg - for det første å tro at å passe Squishy når du var syk var å hjelpe deg (og det har han ingen plikt til), og for det andre å tro at det å passe ham om morgenen andre dager også var å hjelpe deg (og det har du ingen grunn til å kreve, og når han gjør det, har han ingen rett til å kreve takknemlighet).

Jeg tror dette er så ferskt enda at du skal gi det litt mer tid. Vær tydelig på at du ikke forventer noen "hjelp" for din egen del, men at han må ta seg av barnet sitt, for Squishys skyld.

Blir det et vedvarende problem, er jeg enig med deg i at faste avtaler er best.

[Glimtipper]

Jeg hadde blitt skuffet og irritert! Helt klart.

Hvordan er det med deg nå; var det nyrebekkenbetennelse? God bedring til deg, og jeg håper du finner en person som kan være barnevakt på sparket.

Takk for det, Hare

Ja, er bedre nå. Mulig det bare var en kraftig urinveisinfeksjon med blod i urinen og slikt. Antibiotikaen traff i hvert fall godt og feberen er nesten borte.

I går fikk jeg masse hjelp fra broren min, som knapt har tatt i en 1-åring før Men han handlet, laget middag og tok Squishy så jeg fikk dusjet og var der som generelt selskap.

Jeg må finne meg noen potensielle barnevakter, ja. Lyst til å flytte inn i nabobygget?

[hare1365380455]

Takk for det, Hare

Ja, er bedre nå. Mulig det bare var en kraftig urinveisinfeksjon med blod i urinen og slikt. Antibiotikaen traff i hvert fall godt og feberen er nesten borte.

I går fikk jeg masse hjelp fra broren min, som knapt har tatt i en 1-åring før Men han handlet, laget middag og tok Squishy så jeg fikk dusjet og var der som generelt selskap.

Jeg må finne meg noen potensielle barnevakter, ja. Lyst til å flytte inn i nabobygget?

Synd du bor så langt borte.... Det er så vanskelig å være syk når man har barn å ta seg av. Kanskje broren din kan hjelpe flere ganger? Godt å høre at du er på bedringens vei! Prøv å få slappet av litt og drikk nok.

[Glimtipper]

Vet du hva søsteren min fikk høre av eksen min da hun sa til ham at jeg ønsket en fast samværsordning?

"Jeg driver ikke blåkors heller..."

Det er tydeligvis ikke lett å skjelne mellom egne behov, eksens behov og barnets behov. Og nå som dere skal etablere dere som to familier istedenfor en, må dere lære dere å trekke grensene mellom hva som gjøres for Squishys skyld, og hva dere ikke har noen forpliktelser til å gjøre.

Jeg håper at eksen din bare sliter litt med det foreløpig. Og at han gjorde to dumme valg - for det første å tro at å passe Squishy når du var syk var å hjelpe deg (og det har han ingen plikt til), og for det andre å tro at det å passe ham om morgenen andre dager også var å hjelpe deg (og det har du ingen grunn til å kreve, og når han gjør det, har han ingen rett til å kreve takknemlighet).

Jeg tror dette er så ferskt enda at du skal gi det litt mer tid. Vær tydelig på at du ikke forventer noen "hjelp" for din egen del, men at han må ta seg av barnet sitt, for Squishys skyld.

Blir det et vedvarende problem, er jeg enig med deg i at faste avtaler er best.

Godt tenkt, Atene

Jeg er enig med deg der. Det kan fremdeles være at det er vanskelig å skille mellom forholdsproblemene vi hadde og disse nye problemene som dukker opp. Jeg merker selv at jeg tenker: "Typisk han" og "Dette har jeg levd med i x antall år".

Jeg tror allikevel jeg holder fast på avtalene vi gjør nå, så slipper vi mer utflytende grenser.

[Atene]

Godt tenkt, Atene

Jeg er enig med deg der. Det kan fremdeles være at det er vanskelig å skille mellom forholdsproblemene vi hadde og disse nye problemene som dukker opp. Jeg merker selv at jeg tenker: "Typisk han" og "Dette har jeg levd med i x antall år".

Jeg tror allikevel jeg holder fast på avtalene vi gjør nå, så slipper vi mer utflytende grenser.

Avtaler er bra :-)

Jeg har for lengst lært at MÅ jeg ha barnevakt, så spør jeg ikke eksen.

En ting til du bør lære deg snarest mulig: Ikke ergre deg over det. Det er sånn det er, og det går bare ut over deg selv om du går og er sur for det.

[Glimtipper]

Avtaler er bra :-)

Jeg har for lengst lært at MÅ jeg ha barnevakt, så spør jeg ikke eksen.

En ting til du bør lære deg snarest mulig: Ikke ergre deg over det. Det er sånn det er, og det går bare ut over deg selv om du går og er sur for det.

Takk for råd

Ja, jeg prøver å ikke la det plage meg. Og jeg tenker jo slik at det er verst for han om han ikke benytter de mulighetene han har til å se Squishy og til å være en likeverdig forelder.

[Gjest Shira12]

Ble litt trist når jeg leste innlegget ditt jeg nå. Går det bedre med deg?

Jeg vet så alt for godt hvordan det er og ta seg av små barn når man er syk, og det er ikke enkelt!

Jeg skjønner at du er sinna, det har du god grunn til.

Frosken er inne på noe, bare pass på at det ikke går ut over gutten deres. Men ikke la det gå på bekostning av deg.

Sukk, noen ganger så tror jeg fedrene glemmer at det ikke er mammaen de hjelper, men sitt eget barn.

God bedring!!! Håper du kommer deg snart.

Og en liten ting på slutten, dæven for en snill lege du fikk! Jeg har truffet mange leger på min vei, og denne hørtes unik ut )

[Glimtipper]

Ble litt trist når jeg leste innlegget ditt jeg nå. Går det bedre med deg?

Jeg vet så alt for godt hvordan det er og ta seg av små barn når man er syk, og det er ikke enkelt!

Jeg skjønner at du er sinna, det har du god grunn til.

Frosken er inne på noe, bare pass på at det ikke går ut over gutten deres. Men ikke la det gå på bekostning av deg.

Sukk, noen ganger så tror jeg fedrene glemmer at det ikke er mammaen de hjelper, men sitt eget barn.

God bedring!!! Håper du kommer deg snart.

Og en liten ting på slutten, dæven for en snill lege du fikk! Jeg har truffet mange leger på min vei, og denne hørtes unik ut )

Takk for svar og medfølelse

Denne legen er ganske så flott, ja

[skygge]

Huff Glimtipper, føler så med deg....

Har vært i akkurat samme situasjon selv når jeg var alene med elste jenta mi.

Da måtte jeg legges inn om jeg ville eller ei, og der var jeg uten en sjel som kunne passe på jenta mi så jeg ringte x'en og forklarte. og det var jammen ikke lett å få han til å skjønne alvoret. Han ble sur som bare det, men tok heldigvis jenta.

Og 2 dager senere når jeg kom ut av sykehuset. Så fortalte jeg akkurat hva jeg mente om manglende vilje å ta vare på jenta si når det var krise.

Eneste alternativet jeg hadde da var å ha henne med meg på sykehuset. Hun var da 2 år. Og jeg helt ute av stand å ta vare på henne.

#"%"#%" MANNFOLK

Du er langt ifra en bitch, men en ansvarsfull mor. Skulle bare mangle at når det er krisesituajon at de stiller opp.

Ikke snakk om å hjelpe da. Det er tross alt barna deres også.

Skikkelig *klem* fra meg... hvis du bodde på sørlandet, nærme meg så kunne jeg godt ha stillt opp for deg

[Angelica :o)]

Oi!Stakkars deg!!

Så bra du klarte å si fra til han hva du mente.

Nå ble jeg trist for at jeg bor så langt unna og ikke har mulighet til å hjelpe deg med gullet

Hvorda går det med deg nå?

[Glimtipper]

Huff Glimtipper, føler så med deg....

Har vært i akkurat samme situasjon selv når jeg var alene med elste jenta mi.

Da måtte jeg legges inn om jeg ville eller ei, og der var jeg uten en sjel som kunne passe på jenta mi så jeg ringte x'en og forklarte. og det var jammen ikke lett å få han til å skjønne alvoret. Han ble sur som bare det, men tok heldigvis jenta.

Og 2 dager senere når jeg kom ut av sykehuset. Så fortalte jeg akkurat hva jeg mente om manglende vilje å ta vare på jenta si når det var krise.

Eneste alternativet jeg hadde da var å ha henne med meg på sykehuset. Hun var da 2 år. Og jeg helt ute av stand å ta vare på henne.

#"%"#%" MANNFOLK

Du er langt ifra en bitch, men en ansvarsfull mor. Skulle bare mangle at når det er krisesituajon at de stiller opp.

Ikke snakk om å hjelpe da. Det er tross alt barna deres også.

Skikkelig *klem* fra meg... hvis du bodde på sørlandet, nærme meg så kunne jeg godt ha stillt opp for deg

Tusen takk for støtte

Trist å lese at du har hatt samme opplevelse (og verre, til og med). Klem tilbake

[Glimtipper]

[quote name=Angelica )' timestamp='1158401363' post='3293800]

Oi!Stakkars deg!!

Så bra du klarte å si fra til han hva du mente.

Nå ble jeg trist for at jeg bor så langt unna og ikke har mulighet til å hjelpe deg med gullet

Hvorda går det med deg nå?

Hei du

Jo, takk, det går bedre nå. Antibiotikaen traff, virker det som og fikk hjelp av broren min i går.

Jeg skulle også ønske jeg hadde deg til å passe han, kan ikke tenke meg noen jeg ikke har møtt som jeg ville ha stolt mer på med sønnen min

[dolores83]

Hei. Dette bare _måtte_ jeg svare på, selv om jeg ikke har noe mer konstruktivt å komme med enn de svarene du allerede har fått. Fornuftige folk her på dol:)

Aller først er jeg glad for å høre at det går bedre med deg! ...og så bare _må_ jeg nevne hvor sjokkert jeg også er over eksen din, jeg også. Det må da være mulig å ta vare på sitt eget barn når moren er syk? Helt ubegripelig..

Men uansett, jeg ville egentlig bare ønske deg god bedring og lykke til videre.

klem fra

[Glimtipper]

Hei. Dette bare _måtte_ jeg svare på, selv om jeg ikke har noe mer konstruktivt å komme med enn de svarene du allerede har fått. Fornuftige folk her på dol:)

Aller først er jeg glad for å høre at det går bedre med deg! ...og så bare _må_ jeg nevne hvor sjokkert jeg også er over eksen din, jeg også. Det må da være mulig å ta vare på sitt eget barn når moren er syk? Helt ubegripelig..

Men uansett, jeg ville egentlig bare ønske deg god bedring og lykke til videre.

klem fra

Tusen takk for det

[Gjest Også en mamma]

Jeg forstår godt at du ble veldig sint og skuffet. Han burde absolutt tatt gutten. Men jeg synes ikke det er noen god ide å straffe han med julefeiringen osv, det viktigste må da være at gutten får et godt forhold til faren sin. Spesielt siden han skal bo hos deg er samværet med faren veldig viktig. Om dere skal ha vanlig samvær skal han vel ha gutten annenhver jul osv, og da er det jo best for gutten at han kjenner pappaen sin veldig godt.

Det hender jeg er møkklei mannen i huset selv (vet det er annerledes, men dog),men jeg ville aldri ha straffet han via barna.

[Glimtipper]

Jeg forstår godt at du ble veldig sint og skuffet. Han burde absolutt tatt gutten. Men jeg synes ikke det er noen god ide å straffe han med julefeiringen osv, det viktigste må da være at gutten får et godt forhold til faren sin. Spesielt siden han skal bo hos deg er samværet med faren veldig viktig. Om dere skal ha vanlig samvær skal han vel ha gutten annenhver jul osv, og da er det jo best for gutten at han kjenner pappaen sin veldig godt.

Det hender jeg er møkklei mannen i huset selv (vet det er annerledes, men dog),men jeg ville aldri ha straffet han via barna.

Det er ikke for å straffe han, det er fordi det krever at vi er veldig gode venner. Det er snakk om en ukes ferie og vi må bo på samme rom.