Så ble det konflikter... (langt)

[songbirdy]

Men du kan ikke det. Du kan ikke bare ta fri fra jobb i en slik situasjon, med mindre du er villig til trekk i lønn, eller har en ekstremt velvillig arbeidsgiver.

Lønnen hadde vært underordnet for meg, om jeg visste at barnet mitt var hos pappa som var så syk at han helst burde vært innlagt!!

I dette tilfellet handlet det vel mer om at pappaen her hadde en forestilling om at han hjalp eksen (gud forby!), og da var hensynet til barnet sitt underordnet sin egen stahet og motvilje mot eksen.. Det sier ganske mye om han!

[songbirdy]

Men hun var dårlig lenge før hun oppsøkte lege. Hvorfor vente? Hvorfor ikke passe på når barnet ER hos pappa, i stedet for å vente til barnet kommer tilbake og pappa må på jobb? Jeg mener man må kunne ta ansvar selv også, og man kan ikke forvente at noen skal ta seg fri fra jobb uten lønn for å hjelpe.

For dette var å hjelpe mor, ikke samvær med barnet.

Hva hadde vært alternativet da? Å ringe barnevernet? Når INGEN kunne passe barnet hennes, og barnets FAR kunne tatt seg fri fra jobb??

Greit, til vanlig syns jeg ikke at man kan forvente at barnets far tar seg fri i tide og utide når mammaen er litt syk, eller trenger en tjeneste/barnevakt. Men når hun faktisk er så syk at hun bør innlegges, så syns jeg det er en selvfølge at barnets far stiller opp - om ikke annet for ungens skyld. Det er snakk om en 1åring, ikke en 4åring som kan klare seg litt mer selv.

At hun ventet er vel naturlig, det gjør de fleste av oss, for en sykdom går ofte over av seg selv. En forkjølelse som sitter sterkt i lenge, går som regel over. At denne plutselig blir værre og går over i andre ting, kan man ikke forutse med mindre man er synsk.

Kan hende hun denne gangen ble raskere alvorlig syk enn ellers, og bedømte situasjonen feil? Det høres ut som om du mener at hun spekulerte i å vente med å gå til legen til hun ble ORDENTLIG syk, slik at hun kunne plage pappa...

Og det kan jo ikke bli annet enn en latterlig påstand.

[Angelica :o)]

Men du kan ikke det. Du kan ikke bare ta fri fra jobb i en slik situasjon, med mindre du er villig til trekk i lønn, eller har en ekstremt velvillig arbeidsgiver.

Ja, penger er jo myye viktigere enn sin egen unge!

:/

[songbirdy]

Ser dere virkelig ikke forskjellen på det vanlige samværet, som er for barnets del, og det å HJELPE som er noe som oppstår når den som skulle hatt barnet plutselig ikke kan, og den andre blir bedt nettopp om hjelp?

Hvis barnets far ringer og sier at jeg skal bort ikveld, kan du ha junior, så ber han om hjelp. Han tilbyr ikke ekstra samvær. Akkurat det samme gjelder (faktisk) for mor også.

Jeg ser forskjellen, men jeg mener at det er STOR forskjell på når mor skal "bort i kveld", og når mor skal innlegges fordi hun er så syk!! Og jeg syns det er rart at du ikke ser forskjellen på det!!

Vet ikke om du er skilt og har barn, i motsatt fall bør du vel helst ikke uttale deg.

I et "samværsforhold" er smidighet et sentralt stikkord, og selv om man holder seg til strenge avtaler, så bedres samarbeidet om man kan HJELPE hverandre innimellom.

Min eks har faktisk "lempet" barnet på meg de gangene han plutselig har funnet ut at han skal ut på byen en kveld (har ikke giddet å finne barnevakt selv og har ikke gitt meg noe annet valg enn å si ja, for han hadde gått ut uansett..). Det mener jeg er noe helt annet enn om han hadde ringt og måtte innlegges, da hadde jeg tatt imot barnet med den største selvfølge. Jeg tok imot barnet de gangene, for BARNETS skyld - for følelsen av å være uønsket unner jeg ikke barnet mitt.

Om far til mitt barn hadde vært så syk som Glimtipper var (noe man ikke kan noe for!), så hadde jeg ikke villet at barnet mitt skulle være der - for han kunne ikke gitt ungen den omsorgen jeg vil at h*n skal ha.

Du kan umulig ha barn selv.

[Gjest togli]

Men hun var dårlig lenge før hun oppsøkte lege. Hvorfor vente? Hvorfor ikke passe på når barnet ER hos pappa, i stedet for å vente til barnet kommer tilbake og pappa må på jobb? Jeg mener man må kunne ta ansvar selv også, og man kan ikke forvente at noen skal ta seg fri fra jobb uten lønn for å hjelpe.

For dette var å hjelpe mor, ikke samvær med barnet.

Jeg vil heller si at det var snakk om å beskytte/hjelpe sitt eget barn.

[org]

Jeg har ikke hørt noe siden torsdagen. Siden jeg er ganske mye bedre, så regner jeg med det bare var en kraftig urinveisinfeksjon som gjorde skikkelig vondt. Jeg vet ikke noe særlig om akutt nyrebekkenbetennelse, men da en jeg kjente fikk det, så var hun på sykehus i en uke og smertene var så sterke at hun trodde hun skulle dø. Akkurat det kjenner jeg meg ikke igjen i

Jeg har hatt nyrebekkenbetennelse. Det var såpass vondt at jeg ikke fikk rettet ut ryggen.

Det begynte som en helt vanlig UVI, som jeg nok gikk for lenge med.

[Gjest ninnima]

Hva hadde vært alternativet da? Å ringe barnevernet? Når INGEN kunne passe barnet hennes, og barnets FAR kunne tatt seg fri fra jobb??

Greit, til vanlig syns jeg ikke at man kan forvente at barnets far tar seg fri i tide og utide når mammaen er litt syk, eller trenger en tjeneste/barnevakt. Men når hun faktisk er så syk at hun bør innlegges, så syns jeg det er en selvfølge at barnets far stiller opp - om ikke annet for ungens skyld. Det er snakk om en 1åring, ikke en 4åring som kan klare seg litt mer selv.

At hun ventet er vel naturlig, det gjør de fleste av oss, for en sykdom går ofte over av seg selv. En forkjølelse som sitter sterkt i lenge, går som regel over. At denne plutselig blir værre og går over i andre ting, kan man ikke forutse med mindre man er synsk.

Kan hende hun denne gangen ble raskere alvorlig syk enn ellers, og bedømte situasjonen feil? Det høres ut som om du mener at hun spekulerte i å vente med å gå til legen til hun ble ORDENTLIG syk, slik at hun kunne plage pappa...

Og det kan jo ikke bli annet enn en latterlig påstand.

Jeg syns bare at også MOR må kunne ta ansvar. Når man er alene med barn må man planlegge. Og en del av den planleggingen består i å komme seg til legen før barnet kommer hjem. Hun hadde allerede fått avtalt med far at han skulle ha barnet til klokka 14, fordi hun var syk. Hvorfor ikke oppsøke legevakta da? Hvorfor vente og så forlange at far skal bli hjemme fra jobben uten lønn for å hjelpe henne?

Jeg var en periode alene med mitt eldste barn. Far bodde langt unna, familien min likeså. Men hadde det oppstått en krise så hadde jeg både naboer, venner, arbeidskolleger og bekjente jeg ville prøvd å ringe. En gang måtte jeg på svært kort varsel overlate barnet til en nabo et par timer. Når det er krise stiller de fleste opp hvis de kan. Men man kan ikke forlange at folk skal ta seg fri fra jobb, ei heller eksen.

[songbirdy]

Jeg syns bare at også MOR må kunne ta ansvar. Når man er alene med barn må man planlegge. Og en del av den planleggingen består i å komme seg til legen før barnet kommer hjem. Hun hadde allerede fått avtalt med far at han skulle ha barnet til klokka 14, fordi hun var syk. Hvorfor ikke oppsøke legevakta da? Hvorfor vente og så forlange at far skal bli hjemme fra jobben uten lønn for å hjelpe henne?

Jeg var en periode alene med mitt eldste barn. Far bodde langt unna, familien min likeså. Men hadde det oppstått en krise så hadde jeg både naboer, venner, arbeidskolleger og bekjente jeg ville prøvd å ringe. En gang måtte jeg på svært kort varsel overlate barnet til en nabo et par timer. Når det er krise stiller de fleste opp hvis de kan. Men man kan ikke forlange at folk skal ta seg fri fra jobb, ei heller eksen.

Nei jeg er enig med deg i at man ikke kan forvente at far alltid stiller opp. Men i dette tilfellet hadde hun prøvd å få tak i folk, og prøvd alle muligheter uten hell. Det er ikke alle som HAR noe særlig nettverk rundt seg, og når en krisesituasjon oppstår og ingen andre er tilgjengelige, ER den nærmeste personen å spørre om hjelp faren til barnet.

En jeg kjenner ble utsatt for en bilulykke, og lå noen mnd på sykehus. Hun hadde INGEN å spørre, og barna ble overlatt til barnevernet/fosterhjem i perioden. Barnefaren var ikke et alternativ. Dersom barnefaren ER et alternativ, så syns jeg det er naturlig å spørre han, selv om han da tilfeldigvis skulle slumpe til å hjelpe mor. Men hensynet til barnet er minst like stort som det faktum at han hjelper mor!

[Atene]

Jeg syns bare at også MOR må kunne ta ansvar. Når man er alene med barn må man planlegge. Og en del av den planleggingen består i å komme seg til legen før barnet kommer hjem. Hun hadde allerede fått avtalt med far at han skulle ha barnet til klokka 14, fordi hun var syk. Hvorfor ikke oppsøke legevakta da? Hvorfor vente og så forlange at far skal bli hjemme fra jobben uten lønn for å hjelpe henne?

Jeg var en periode alene med mitt eldste barn. Far bodde langt unna, familien min likeså. Men hadde det oppstått en krise så hadde jeg både naboer, venner, arbeidskolleger og bekjente jeg ville prøvd å ringe. En gang måtte jeg på svært kort varsel overlate barnet til en nabo et par timer. Når det er krise stiller de fleste opp hvis de kan. Men man kan ikke forlange at folk skal ta seg fri fra jobb, ei heller eksen.

Hun må planlegge, sier du.

Mener du at hun skulle klart å forutse klokken ni at hun kom til å være mye sykere senere på dagen? Såvidt jeg ser, hadde hun kun ganske mye feber om morgenen, det er vel ingen voksne som drar til lege bare på grunn av feber?

[jubalong70]

"Greit at det ikke var så lett for ham å ta fri, men han har faktisk rett til sykt-barn/syk barnepasser dager han også (vil jeg tro da...)."

Det har han egentlig ikke...

Hmmm, hvorfor ikke det?

[jubalong70]

Nei, han har ikke det. For mor er ikke "barnepasser", så lenge de ikke bor sammen. Mor er en annen og selvstendig omsorgsperson. Skal han ta fri må han ta fri uten lønn, hvis han da ikke kan bytte vakt med noen, eller har en ekstremt velvillig arbeidsgiver.

Synes egentlig det er litt dumt, jeg. Er ikke den andre forelderen den som mest naturlig bør ta vare på barnet hvis den andre ikke kan?

Vel, vel, jeg er kanskje helt på bærtur her...

[Gjest Persille]

Men du kan ikke det. Du kan ikke bare ta fri fra jobb i en slik situasjon, med mindre du er villig til trekk i lønn, eller har en ekstremt velvillig arbeidsgiver.

Det vil ALDRI noen dag komme en situasjon hvor arbeidsgiveren min, eller en dag eller ti uten lønn er viktigere enn barnet mitt!

[ariadne]

Ser dere virkelig ikke forskjellen på det vanlige samværet, som er for barnets del, og det å HJELPE som er noe som oppstår når den som skulle hatt barnet plutselig ikke kan, og den andre blir bedt nettopp om hjelp?

Hvis barnets far ringer og sier at jeg skal bort ikveld, kan du ha junior, så ber han om hjelp. Han tilbyr ikke ekstra samvær. Akkurat det samme gjelder (faktisk) for mor også.

Jeg skrev ingenting om at det ikke gjaldt vanlig samvær.

[Gjest Naivt...]

Det vil ALDRI noen dag komme en situasjon hvor arbeidsgiveren min, eller en dag eller ti uten lønn er viktigere enn barnet mitt!

Er du klar over at fravær uten gyldig grunn regnes som skoft og er oppsigelsesgrunn? Så hvis ikke man har en veldig "snill" arbeidsgiver kan man miste jobben.

Det er tydeligvis en svært enkel verden dere lever i.

Glimtipper; Er du 18 år?

[linko]

Ikke moro.

Men mener du virkelig at barnefar må stille opp på kort varsel hvis du er syk? Han har ikke noen rett til fri fra jobb når du er syk, så lenge dere ikke bor sammen. Så hva mener du han skal gjøre?

Jeg mener at når mor har barnet har mor ansvaret, og om hun blir syk er det hennes ansvar å finne barnevakt. Er mor heldig kan kanskje far stille opp, men det er da slett ingen selvfølge. Det samme gjelder SELVSAGT andre veien også. Hvis barnet er hos far er det hans ansvar.

Jeg sier dette fordi det vil være håpløst hvis man aldri skal kunne planlegge noe som helst, bare sånn i tilfelle at den andre skulle bli syk. Når man har barnefri i helga, så står man fritt til å jobbe, gjøre avtaler, reise bort, osv. Det skal ikke forventes at man skal kaste alt man har i hendene for å overta når den andre blir syk.

Jeg forstår at det høres hardt ut, men sett seg selv i hans situasjon. I det lange løp mener jeg at man er best tjent med ryddige avtaler og at avtalene overholdes. Selvsagt kan det oppstå situasjoner som gjør at avtalen må avvikes, og at mor må rykke ut og hente barnet hos far på en halvtimes varsel, men det skal være unntaket og ikke regelen.

Jeg forstår at du følte deg fryktelig dårlig, og var desperat fordi du ikke hadde annen barnevakt. Men jeg mener likevel at det altså var DITT problem, og ikke hans.

Han har vel rett til fri fra jobben når barnepasser er syk?? Det står ihvertfall på skjemaet vi fyller ut: kryss av for sykt barn / syk barnepasser.

[Gjest Persille]

Er du klar over at fravær uten gyldig grunn regnes som skoft og er oppsigelsesgrunn? Så hvis ikke man har en veldig "snill" arbeidsgiver kan man miste jobben.

Det er tydeligvis en svært enkel verden dere lever i.

Glimtipper; Er du 18 år?

"Er du klar over at fravær uten gyldig grunn regnes som skoft og er oppsigelsesgrunn?"

Jeg er arbeidsgiver, og vet alt dette VELDIG godt. Men; å ringe arb.giver og si at den som skal passe barnet dessverre har blitt lagt inn på sykehus, så man ikke har noen til å passe barnet sitt - er IKKE skoft. Man har ikke nødvendigvis krav på lønn, men det er sjelden noe problem for arbeidsgiver å skaffe en erstatning, dersom man slipper å betale dobbelt (som man må ved sykefravær), for det er vanligvis det største hinderet.

"Det er tydeligvis en svært enkel verden dere lever i."

Tja, jeg synes så tydelig at det ikke er så enkelt å ha barn - men det er enkelt å ta de riktige valgene på ting som dette.

[Glimtipper]

Er du klar over at fravær uten gyldig grunn regnes som skoft og er oppsigelsesgrunn? Så hvis ikke man har en veldig "snill" arbeidsgiver kan man miste jobben.

Det er tydeligvis en svært enkel verden dere lever i.

Glimtipper; Er du 18 år?

Pappaen har faktisk rett på fri med lønn. Han har 3 dager, jeg har 17. Det er definitivt et godt tidspunkt å bruke en av de tre dagene når jeg er så dårlig og det er umulig å finne noen andre. I tillegg var det jo også på en dag hvor han faktisk hadde Squishy.

Og nei, jeg er ikke atten år.

[Gjest ninnima]

Han har vel rett til fri fra jobben når barnepasser er syk?? Det står ihvertfall på skjemaet vi fyller ut: kryss av for sykt barn / syk barnepasser.

Nei, for hun er ikke "barnepasser" når de ikke bor sammen.

[Gjest ninnima]

Hun må planlegge, sier du.

Mener du at hun skulle klart å forutse klokken ni at hun kom til å være mye sykere senere på dagen? Såvidt jeg ser, hadde hun kun ganske mye feber om morgenen, det er vel ingen voksne som drar til lege bare på grunn av feber?

Jeg mener hun burde tenkt...

"Jeg er syk. Jeg er alene. Klokka 14 kommer ettåringen. Jeg går til legen FØR ettåringen kommer, så slipper jeg ta han med hvis jeg blir verre."

Det mener jeg hun burde greid å tenke ut, ja.

[Atene]

Jeg mener hun burde tenkt...

"Jeg er syk. Jeg er alene. Klokka 14 kommer ettåringen. Jeg går til legen FØR ettåringen kommer, så slipper jeg ta han med hvis jeg blir verre."

Det mener jeg hun burde greid å tenke ut, ja.

Og jeg mener at det aldri ville falt meg inn å gå til legen når eneste symptom er feber.

Man KAN bli verre, ja. Men det får være grenser for å tenke det verste. De fleste blir det ikke.