Bøller i klassen

[Gjest Veldig sint mor]

Synes tvert i mot at det er topp at hun bryr seg, jeg - hvorfor skal man vente til det er en selv det går utover når man ser at det er noe som ikke stemmer?

Takk.

Det anngår jo meg i aller høyeste grad, min 10 åring blir kalt "jævla hore" og blir daglig utsatt for slikt munnbruk av en i klassen, om ikke fler.

Hva lærer vi ungene da hvis slikt får gå videre uten konsekvenser?

Skjønner at ikke alle barn er like lette å håndtere, men så er det søren meg en god del "lavkvalitetsforeldre" - vil jeg kalle det - der ute nå for tiden også.

Vi må vise at slik oppførsel får konsekvenser, da oppdrar vi alle de andre ungen samtidig.

[Gjest togli]

Jeg sitter ikke med alle løsningene, men så er ikke det ene og alene vårt ansvar som foreldre heller.

Vi kan selvsakt ikke bare knipse vekk slike pøbler, men noe bør jo gjøres.

Takke meg til gamle måten skolene var på, der fikk du sitte alene med pulten din på gangen oa. som straff.

Vi var da visseligen ikke så frekke før når vi var barn var vi vel?

Vel, det kan være fristende å ty til gammeldagse metoder, men nå vet vi heldigvis at slike metoder ofte gjorde store skader på barnesinn...

Jeg tror ikke dagens "straffemetoder"(manglende?) gjør ungene "umulige". Det er nok heller det at unger idag har så utrolig mange påvirkningskanaler i forhold til det vi hadde når vi var små.

Møter man barn med respekt, får man som regel respekt tilbake også. Men ellers er jeg enig med deg i at vi har et "oppdragelsesproblem" i dagens samfunn. Mye av det bunner nok i at unger idag "forhandler" om det meste. Dette skaper ofte problemer for oss voksne, samtidig som det kanskje gir glupe unger på sikt ;-)

[Dorthe]

Utvisning handler vel ikke om å bli kastet ut av skolen for godt, bare at man må holde seg borte fra skolen et gitt antall dager, fx 1 dags utvisning, 3 dagers utvisning osv.

Men om det virkelig er noen god løsning eller ei har jeg ikke kunnskap nok til å uttale meg om.

Mer tiltak, fx voksne som kan rettlede barn som er på feil spor er vel en bedre løsning, sånn som jeg tenker. Men som sagt, jeg vet vel ikke nok til å skulle ha en bestemt mening om dette.

Jeg snakker om at barn med ADHD blir kastet ut av skolen for godt. Og det synes jeg ikke er ok.

[Gjest ninnima]

Ikke noe som anngår meg?

Min sønn på 10 blir kalt "jævla hore" og daglig utsatt for slikt munnbruk av en "klassekamerat"!!!

Det er da fanden så klart at det anngår meg!

Ja, jeg mener at det ikke angår deg. Gutten er stor i kjeften, men han GJØR ingen noe. Kjeftbruk får skolen ta hånd om, og du får lære din sarte lille pode at noen er styggere i munnen enn andre, og det er ikke noe å ta seg nær av.

[Gjest Veldig sint mor]

Ja, jeg mener at det ikke angår deg. Gutten er stor i kjeften, men han GJØR ingen noe. Kjeftbruk får skolen ta hånd om, og du får lære din sarte lille pode at noen er styggere i munnen enn andre, og det er ikke noe å ta seg nær av.

"Sarte lille pode"

*ler* du er mor av en slik bølle ant. du

Min "sarte lille pode" tar seg ikke nær av det, og tar heldigvis ikke etter.

Men uansett så synes jeg ikke det skal være fri flyt av uoppdragne bøller rundt omkring.

Skikkelig kursing av slike foreldre hadde nok vært tingen.

"Gjør ikke noe" he he, de var i bursdagsselskap nå på fredag, det så ikke ut som om de hadde hatt en lett jobb de ansvarlige all den tid han bla pælmet plommer rundt seg ol.

Vet du, jeg akter å bry meg, slik jeg ser det så er det bra noen gidder når foreldrene ikke makter selv.

[Gjest ninnima]

"Sarte lille pode"

*ler* du er mor av en slik bølle ant. du

Min "sarte lille pode" tar seg ikke nær av det, og tar heldigvis ikke etter.

Men uansett så synes jeg ikke det skal være fri flyt av uoppdragne bøller rundt omkring.

Skikkelig kursing av slike foreldre hadde nok vært tingen.

"Gjør ikke noe" he he, de var i bursdagsselskap nå på fredag, det så ikke ut som om de hadde hatt en lett jobb de ansvarlige all den tid han bla pælmet plommer rundt seg ol.

Vet du, jeg akter å bry meg, slik jeg ser det så er det bra noen gidder når foreldrene ikke makter selv.

Andre foreldre oppdrar sine barn, og du oppdrar ditt. Om du har andre prinsipper om barneoppdrageles enn andre foreldre, så er det ingenting du har noe med. Sånn er det bare. Du ville sikkert heller ikke likt om andre foreldre blandet seg borti måten du oppdrar ditt barn på.

Javel, det er utfordrende i bursdagsselskap. Hvis det er hjemme hos dere så står du fritt til både å snakke til gutten der og da, og til å la være å invitere en krevende unge.

Og nei, jeg er ikke mor til noen bølle. Tvert i mot har jeg måttet jobbe mye med MIN sarte, lille pode for å få HAN til å lære å takle bøller. Det har vært en lang vei å gå, tro meg. Men du kan like godt innså først som sist at du kan ikke bestemme over alle andre, og dine metoder er ikke fasit.

Jeg ser i tråden her at du uttaler deg temmelig nedsettende om "annenrangs foreldre" og det er vel det som er problemet her. Du syns du har funnet fasit og er så mye bedre enn foreldrene til en gutt som har et stygt språk. Men du vet ingenting verken om gutten eller foreldrene. Du skal bare sitte å dømme og føle deg som en god "nabokjerring" som engasjerer deg. Men det er fortsatt ikke din sak, du har ingen "myndighet".

[Gjest Veldig sint mor]

Andre foreldre oppdrar sine barn, og du oppdrar ditt. Om du har andre prinsipper om barneoppdrageles enn andre foreldre, så er det ingenting du har noe med. Sånn er det bare. Du ville sikkert heller ikke likt om andre foreldre blandet seg borti måten du oppdrar ditt barn på.

Javel, det er utfordrende i bursdagsselskap. Hvis det er hjemme hos dere så står du fritt til både å snakke til gutten der og da, og til å la være å invitere en krevende unge.

Og nei, jeg er ikke mor til noen bølle. Tvert i mot har jeg måttet jobbe mye med MIN sarte, lille pode for å få HAN til å lære å takle bøller. Det har vært en lang vei å gå, tro meg. Men du kan like godt innså først som sist at du kan ikke bestemme over alle andre, og dine metoder er ikke fasit.

Jeg ser i tråden her at du uttaler deg temmelig nedsettende om "annenrangs foreldre" og det er vel det som er problemet her. Du syns du har funnet fasit og er så mye bedre enn foreldrene til en gutt som har et stygt språk. Men du vet ingenting verken om gutten eller foreldrene. Du skal bare sitte å dømme og føle deg som en god "nabokjerring" som engasjerer deg. Men det er fortsatt ikke din sak, du har ingen "myndighet".

Det er der du tar litt feil du, jeg har aldri hatt noe i mot at folk har hatt sitt å si til ungene mine, eller råd å gi meg.

At stedet vi har vært på har kjørt reglene mine unger må følge har vært en selvfølge.

Tingen er at jeg har plukket av ungene mine "tull" fra de var helt små, derfor har jeg nok vært meget heldig til nå med barn som volder svært lite problemer.

Men ja, jeg har lite til overs for en del "slag" foreldre ja, og det er ikke etter hva jeg tror men etter hva jeg ser. SER.

Pøbler som er store i kjeften, ligger på bakken og bærer seg, støyende og masete på kafe, i det hele tatt.

Hva gjør foreldrene? Ingen ting, eller svært lite.

Kjære vakre vene, litt dreisen bør vi da ha på ungene våre vel.

Jeg har selv hatt "problembarn" hjemme hos meg og der de har vært "sos barnehjelpen barn" hjemme har de vært engler i timer og dager hos meg.

De viser at de kan. Og de kan lange, lange tider i strekk.

Ergo er det for lettvint å bare skylde på diagnoser eller ditt og datt.

Uansett som sakt, jeg synes ikke at slikt ordbruk og oppførsel kan tollereres, helt enkelt fordi det er unødvendig at noen oppfører seg slik, det forstyrrer også de andre ungene i klassen som har like stor rett til en "ordentlig" hverddag som en pøbelhverddag for å si det sånn.

Jeg tillater heller ikke mine unger å oppføre seg bøllete mot noen, men ha sympati og empati og føre seg som folk.

Det er det andre foreldre som gjør også.

Vet å ikke gidde bry seg så forteller man ungen at slik oppførsel kan tollereres, og da kan man heller ikke irettesette sine egne den dagen de ønsker å teste grenser.

Jeg skjønner at du har dine meninger, og at jeg har mine som er svært ulike dine.

Det får være med det. Jeg har ingen ting til overs for slik oppførsel og slike barn, helt enkelt.

Jeg vil ta det opp på foreldremøte som er nå snart. Og jeg vil holde øye med sakens utvikling.

Sånn er jeg, så får du være som du vil.

[Gjest Mamma til flere ulike barn]

Det er der du tar litt feil du, jeg har aldri hatt noe i mot at folk har hatt sitt å si til ungene mine, eller råd å gi meg.

At stedet vi har vært på har kjørt reglene mine unger må følge har vært en selvfølge.

Tingen er at jeg har plukket av ungene mine "tull" fra de var helt små, derfor har jeg nok vært meget heldig til nå med barn som volder svært lite problemer.

Men ja, jeg har lite til overs for en del "slag" foreldre ja, og det er ikke etter hva jeg tror men etter hva jeg ser. SER.

Pøbler som er store i kjeften, ligger på bakken og bærer seg, støyende og masete på kafe, i det hele tatt.

Hva gjør foreldrene? Ingen ting, eller svært lite.

Kjære vakre vene, litt dreisen bør vi da ha på ungene våre vel.

Jeg har selv hatt "problembarn" hjemme hos meg og der de har vært "sos barnehjelpen barn" hjemme har de vært engler i timer og dager hos meg.

De viser at de kan. Og de kan lange, lange tider i strekk.

Ergo er det for lettvint å bare skylde på diagnoser eller ditt og datt.

Uansett som sakt, jeg synes ikke at slikt ordbruk og oppførsel kan tollereres, helt enkelt fordi det er unødvendig at noen oppfører seg slik, det forstyrrer også de andre ungene i klassen som har like stor rett til en "ordentlig" hverddag som en pøbelhverddag for å si det sånn.

Jeg tillater heller ikke mine unger å oppføre seg bøllete mot noen, men ha sympati og empati og føre seg som folk.

Det er det andre foreldre som gjør også.

Vet å ikke gidde bry seg så forteller man ungen at slik oppførsel kan tollereres, og da kan man heller ikke irettesette sine egne den dagen de ønsker å teste grenser.

Jeg skjønner at du har dine meninger, og at jeg har mine som er svært ulike dine.

Det får være med det. Jeg har ingen ting til overs for slik oppførsel og slike barn, helt enkelt.

Jeg vil ta det opp på foreldremøte som er nå snart. Og jeg vil holde øye med sakens utvikling.

Sånn er jeg, så får du være som du vil.

Jeg får litt samme følelsen som ninnima her,- at du setter deg på din høye hest og ser ned på alle de udugelige foreldrene som ikke klarer å få barna sine til å oppføre seg skikkelig.

Slikt inviterer ikke til dialog!

Og det er flere uttalelser du kommer med som viser at du:

A-ikke har filla peiling på hva de tidligere nevnte diagnosene går ut på.

B-At du ser alle barn som et direkte produkt av foreldrenes oppdragelse.

C-at du framstår som en dømmende og lite raus person.

Du nevner at du forferdes over andres barn som ligger og skriker på gulvet på kafe f.eks. Det er _mange_ barn som gjør sånt, men de fleste slutter med det når ingenting oppnås med en slik forestilling. Et ADHD-barn lærer ofte ikke like kjapt som barn flest at slik oppførsel ikke lønner seg. Det prøver igjen og igjen og igjen. Til foreldrenes fortvilelse. For de kan gjøre alt "riktig", men likevel lærer ikke barnet.

Hvor festlig tror du det er for disse foreldrene og dette barnet å bli uglesett av slike som deg. Som tenker at her er det bortskjemt barn som foreldrene lar gjøre som det vil. FEIL FEIL FEIL.

Det jeg kan gi deg rett i er at man som voksen gjerne kan si fra til andres unger om uakseptabel språkbruk. det går an å si: Her hos oss snakker vi ikke sånn. Eller : Jeg liker ikke at du snakker slik til sønnen min. det har han ikke fortjent.

Og skolen må veldig gjerne ha prosjekt"vi snakker pent til hverandre". Men hadde jeg vært lærer på ditt barn skole, hadde jeg blitt kraftig provosert av holdningen din!

Min bakgrunn for innlegget er at jeg både har et barn med adhd som til tider kan være ganske krevende, men jeg har også et veloppdragent, empatisk og høflig barn. Også samme mora,da gitt?!

Ja, det går an!

[Gjest Veldig sint mor]

Jeg får litt samme følelsen som ninnima her,- at du setter deg på din høye hest og ser ned på alle de udugelige foreldrene som ikke klarer å få barna sine til å oppføre seg skikkelig.

Slikt inviterer ikke til dialog!

Og det er flere uttalelser du kommer med som viser at du:

A-ikke har filla peiling på hva de tidligere nevnte diagnosene går ut på.

B-At du ser alle barn som et direkte produkt av foreldrenes oppdragelse.

C-at du framstår som en dømmende og lite raus person.

Du nevner at du forferdes over andres barn som ligger og skriker på gulvet på kafe f.eks. Det er _mange_ barn som gjør sånt, men de fleste slutter med det når ingenting oppnås med en slik forestilling. Et ADHD-barn lærer ofte ikke like kjapt som barn flest at slik oppførsel ikke lønner seg. Det prøver igjen og igjen og igjen. Til foreldrenes fortvilelse. For de kan gjøre alt "riktig", men likevel lærer ikke barnet.

Hvor festlig tror du det er for disse foreldrene og dette barnet å bli uglesett av slike som deg. Som tenker at her er det bortskjemt barn som foreldrene lar gjøre som det vil. FEIL FEIL FEIL.

Det jeg kan gi deg rett i er at man som voksen gjerne kan si fra til andres unger om uakseptabel språkbruk. det går an å si: Her hos oss snakker vi ikke sånn. Eller : Jeg liker ikke at du snakker slik til sønnen min. det har han ikke fortjent.

Og skolen må veldig gjerne ha prosjekt"vi snakker pent til hverandre". Men hadde jeg vært lærer på ditt barn skole, hadde jeg blitt kraftig provosert av holdningen din!

Min bakgrunn for innlegget er at jeg både har et barn med adhd som til tider kan være ganske krevende, men jeg har også et veloppdragent, empatisk og høflig barn. Også samme mora,da gitt?!

Ja, det går an!

A-ikke har filla peiling på hva de tidligere nevnte diagnosene går ut på.

Jeg er ingen ekspert nei.

B-At du ser alle barn som et direkte produkt av foreldrenes oppdragelse.

Nei, de flinkeste foreldre kan få "umulige" barn og vise versa.

C-at du framstår som en dømmende og lite raus person.

Mulig jeg er lite "raus".

Jeg er et godt voksent menneske og har sett mye i mitt liv. Vet meget godt at ikke alt er svart hvit.

Jeg har ikke irettesatt folk med sykfommer, ad-hd mm her. Jeg vet meget godt at det er diagnoser som gir merarbeid. Jeg er ikke dum.

Det jeg reagerer på er at mange sier "det er sikkert ad-hd", "det er ikke ad-hd da" mm så fort man nevner umulige barn her.

Og du, du vet meget godt at det er svært mange "usyke" barn som kunne vært oppdratt noe strammere hvis du skal være ærlig vel?

Ting har rent utover i denne diskusjonen her, jeg var ikke interessert i at en eller flere unger fikk oppføre seg slik rundt mine barn. Ergo var jeg interessert i å vite hva som ble gjort i forhold til det mm.

Synes ikke det er urimelig uansett hva dere sier.

Og nei, jeg sitter ikke på en høy hest, men jeg har vært borti opptil flere barn som foreldre mener må ha både det ene og det andre som diagnoser. Men hvorfor klarer de da å oppføre seg opptil en uke i strekk i annet miljø?

Ja, det må jeg innrømme jeg ikke skjønner.

Men jeg har også kjent disse foreldrene godt og har sett, ikke bare jeg men flere sånn at det er sakt, at det er mangel på kontroll og dertil oppdragelse så det monner.

Hva som feiler denne gutten vet ikke jeg, men det vil jeg jo finne ut.

Det er en innflytter så muligens er det usikkerhet og annet som er "skylden".

Jeg vil iallefall engasjere meg i dette, det er min rett som mor til barn i samme klasse.

Den går jeg ikke fra.