grensesetting eller sint?(laaangt)

[Gjest er jeg helt på bærtur?]

Hei.jeg leser stadig på disse sidene,men nå tenkte jeg at jeg skulle spørre om noe.

Har 1 barn på vel 2,5 år.

For en uke siden var jeg + 2 venninner ute å spiste pizza sammen med barna våre,tilsammen 8 barn.vi har alle 1 2 åring hver.Barna satt ved eget bord,og 2 av toåringene fant ut at de skulle kaste mat på hverandre(veldig morsomt syntes de).

Ett av barna var min.Så jeg sa til barnet mitt at det ikke fikk lov til å kaste mat.Ingen respons,leken fortsatte.Så sa jeg at hvis h*n ikke sluttet måtte det komme å sitte sammen med meg,og ikke fikk sitte sammen med de andre barna.

Da barnet ikke sluttet,så hentet jeg barnet og satte det ved siden av meg.Uten særlig protest.

Jeg er av den typen som ikke roper og skriker,eller blir sint på barnet mitt.Men når barnet ikke hører etter så forteller jeg hva som skjer hvis det ikke hører etter,og deretter gjennomfører det(konsekvent)

Så traff jeg de samme 2 venninner igår,uten barn. Da kunne den ene fortelle.At hennes 2 åring hadde sagt mamma til.... sint.(altså jeg var sint).Når var jeg det spurte jeg,og min venninne mente jeg hadde vært sint da vi var å spiste.......eller jeg hadde en dårlig dag.

Idag snakket jeg men den 3 venninnen,og sa at jeg var ganske irritert over at hun andre hadde orka og komentere dette.Jeg mente dette var frekt,for jeg var ikke sint.Venninne 3 var helt enig med meg og hadde tenkt på dette hele formiddagen.

Når jeg tenker meg om i ettertid skulle jeg ha svart at det er ikke å være sint,det kalles grensesetting.

Nå har jeg tenkt å ta opp dette med min venninne ,for jeg ønsker faktisk ikke slike komentarer(greit at 2 åringen mente jeg var sint,men at hun kom med komentaren at jeg hadde en dårlig dag fordi barnet ikke fikk kaste mat er litt drøy).Men hva mener dere da?????

Kan til slutt si at vi har totalt forskjellig syn på barne oppdragelse.(Hun kan feks.ikke ha gardiner på barnas soverom,fordi de river dem ned med engang,elste barn ligger å hyle og skrike når h*n ikke får det som h*n vil på butikken.Generelt synes jeg(og flere til) at barna henn)es er frekke.(de er 7-4 og 2 år)

Takk for at du orket å lese dette=)

[Gjest LOTUS78]

Nei, jeg synest ikke at du var for steng, altfor mange foreldre lar være å sette grenser for barna sine. Dette gjør det vanskelig for barna å vite hva som er rett og galt. Du har min fulle støtte selvom jeg ikke har barn, tror du vil slippe unna mye av de problemene som venninna di har med sine barn.

[candyqueen_83]

Nei, jeg synest ikke at du var for steng, altfor mange foreldre lar være å sette grenser for barna sine. Dette gjør det vanskelig for barna å vite hva som er rett og galt. Du har min fulle støtte selvom jeg ikke har barn, tror du vil slippe unna mye av de problemene som venninna di har med sine barn.

Jeg syns du gjorde det helt riktig. Jeg har ikke barn selv,men jeg håper jeg kommer til å reagere som deg,om det en gang blir min tur. Sånn som du forteller det så høres det ikke ut som du var sint i det hele tatt,men satte grenser. Som er helt nødvendig.

Syns også det var unødvendig av din venninne å kommentere dette.

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig var du ikke på bærtur, og det vet du nok egentlig godt.

[hidi]

Jeg blir så glad hver gang jeg leser eller hører om foreldre som er konskvente!!!

Det er faktisk et språk barn forstår veldig godt. Har oppdratt tre selv på den måten og de er bare helt herlige.

Stå på du. Men gidder du egentlig å konfrontere hun dama? Tror ikke det går inn uansett.....

Vær stolt av deg og barnet ditt! Klem

[Gjest ninnima]

Det er ikke alle som viser sinne ved å rope og brøle. Så de kan godt ha oppfattet deg som sint uten at du følte selv at du var det.

Når det er sagt så kan det hende jeg også ville oppfattet deg som litt sur eller at du hadde en dårlig dag. Dere var ute for å kose dere, og ungene var med - også de for å kose seg. Så koser de seg da, og oppfører seg ikke helt eksemplariske. Du kunne valgt å overse så lenge det ikke gikk over alle støvleskaft, men for deg var det viktigere å holde på dine konsekvente prinsipper og regler, enn at barnet ditt skulle få hygge seg sammen med sine jevnaldrende. Jeg oppfatter det som litt "surt" å avbryte situasjonen.

Du slår deg selv litt på brystet og fremhever hvor veloppdragne barn du har og hvor konsekvent du er med hensyn til grensesetting. Dette i motsetning til din venninne som du mener ikke har kontroll på ungene. Det er vel ikke helt utenkelig at når dere er så forskjellige, så kan hun ha oppfattet deg som sur og grinete som ikke tålte at ungene hadde det gøy, er det vel?

[jubalong70]

Jeg synes du handlet kjempefint (akkurat slik jeg ville gjort )

Du sier du ikke var sint, men at du ga en advarsel og fortalte hva konsekvensen av fortsatt matkasting ville bli. Og så gjennomførte du det du hadde sagt. Uten å bli sint.

Skjønner ikke hva som skulle være galt med det!?!

Men det er klart at hvis det er slik at denne venninnen din er av dem som ikke tør å gå i konflikt med barna sine, ja så vil hun kanskje oppleve det negativt.

Du har min fulle støtte.

[jubalong70]

Det er ikke alle som viser sinne ved å rope og brøle. Så de kan godt ha oppfattet deg som sint uten at du følte selv at du var det.

Når det er sagt så kan det hende jeg også ville oppfattet deg som litt sur eller at du hadde en dårlig dag. Dere var ute for å kose dere, og ungene var med - også de for å kose seg. Så koser de seg da, og oppfører seg ikke helt eksemplariske. Du kunne valgt å overse så lenge det ikke gikk over alle støvleskaft, men for deg var det viktigere å holde på dine konsekvente prinsipper og regler, enn at barnet ditt skulle få hygge seg sammen med sine jevnaldrende. Jeg oppfatter det som litt "surt" å avbryte situasjonen.

Du slår deg selv litt på brystet og fremhever hvor veloppdragne barn du har og hvor konsekvent du er med hensyn til grensesetting. Dette i motsetning til din venninne som du mener ikke har kontroll på ungene. Det er vel ikke helt utenkelig at når dere er så forskjellige, så kan hun ha oppfattet deg som sur og grinete som ikke tålte at ungene hadde det gøy, er det vel?

Mener du virkelig at det er greit at barn kaster mat når de er ute på restaurant?

[Gjest er jeg helt på bærtur?]

Det er ikke alle som viser sinne ved å rope og brøle. Så de kan godt ha oppfattet deg som sint uten at du følte selv at du var det.

Når det er sagt så kan det hende jeg også ville oppfattet deg som litt sur eller at du hadde en dårlig dag. Dere var ute for å kose dere, og ungene var med - også de for å kose seg. Så koser de seg da, og oppfører seg ikke helt eksemplariske. Du kunne valgt å overse så lenge det ikke gikk over alle støvleskaft, men for deg var det viktigere å holde på dine konsekvente prinsipper og regler, enn at barnet ditt skulle få hygge seg sammen med sine jevnaldrende. Jeg oppfatter det som litt "surt" å avbryte situasjonen.

Du slår deg selv litt på brystet og fremhever hvor veloppdragne barn du har og hvor konsekvent du er med hensyn til grensesetting. Dette i motsetning til din venninne som du mener ikke har kontroll på ungene. Det er vel ikke helt utenkelig at når dere er så forskjellige, så kan hun ha oppfattet deg som sur og grinete som ikke tålte at ungene hadde det gøy, er det vel?

Nå har jeg lest gjennom mitt innlegg,og kan ikke se at jeg noen steder slår meg på brystet med at mitt barn er velopdradd......men andre sier at det faktisk er det.

Vi er forskjellig som jeg har sagt.Jeg griper inn i situasjoner hvor barnet mitt ikke vet/vil oppføre seg oppføre seg.......hun overser all adferd som de fleste foreldre ikke syntes er ok.

[Gjest er jeg helt på bærtur?]

Jeg synes du handlet kjempefint (akkurat slik jeg ville gjort )

Du sier du ikke var sint, men at du ga en advarsel og fortalte hva konsekvensen av fortsatt matkasting ville bli. Og så gjennomførte du det du hadde sagt. Uten å bli sint.

Skjønner ikke hva som skulle være galt med det!?!

Men det er klart at hvis det er slik at denne venninnen din er av dem som ikke tør å gå i konflikt med barna sine, ja så vil hun kanskje oppleve det negativt.

Du har min fulle støtte.

tror ikke det er det at hun ikke tør.hun syntes bare det er feil.

[jubalong70]

tror ikke det er det at hun ikke tør.hun syntes bare det er feil.

Å hjelpes meg. Så det er altså feil å lære barna å fungere sammen med andre mennesker.

Huff, jeg blir så oppgitt over slike altså... (Jeg har selvfølgelig alltid rett selv )

[laban]

Hvis framstillingen din er riktig, synes jeg ikke du er på bærtur.

Men jeg tror ikke jeg hadde giddet å konfrontere henne med denne saken enda en gang. Hvis dere er så forskjellige som du forteller, blir det sikkert flere anledninger hvor du kan få sagt hva du mener om grenser og oppdragelse.

[Speak]

Det du gjorde er klart grensesetting, og er en flott ting. Om du fortsetter med det vil barnet ditt forstå at når du sier noe, så mener du det. Det fører oftest til at barnet blir trygt og at det stoler på deg. Du slipper også mange konflikter på denne måten.

I tillegg er det selvsakt viktig å høre på barnet slik at du ikke setter alle grenser uten at barnet får være med å bestemme, og at du forklarer hvorfor du bestemmer slik du gjør.

(Eks. du får ikke kaste maten for da blir det veldig grisete)