Problemer med oppdragelsen - litt langt

[Gjest men vi SETTER jo grenser - hjelp]

Vi har to jenter på 6 og knapt 4 år. Eldstejenta er stort sett blid, snill og føyelig med et ganske stabilt temperament. Minstejenta derimot har vært et troll siden hun ble født!

Vi har måttet være mye "strengere" mot henne - fordi hun ALLTID tester ALLE grenser. Storesøster godtok liksom et nei da hun var liten. Men lillesøster prøver igjen og igjen og igjen. Det NYTTER liksom ikke å si nei. Hun kan holde på i det uendelige.

I motsetning til storesøster er hun generelt sur og sint. Tar alt negativt opp. Om morgenen kan hun klikke totalt fordi hun ikke får sjokolade til frokost. Hun FÅR selvfølgelig ikke sjokolade til frokost. Og det vet hun. Alikevel er det samme leksa dagen etter. Og dagen etter. Vi prøvde å reise på fotballkamp - ungene lekte sammen med andre venner og kjedet seg ikke altså. Men lillesøster klikket da vi ikke kjøpte mer snop til henne. Vi måtte bare gå (sa til henne at vi gikk dersom hun ikke sluttet å mase). Jeg blir rett og slett dårlig når jeg tenker på hva andre tenker om oss som går avsted med en HYLENDE unge.

Hvis jeg feks sier at Nei du får ikke LOV til å klatre over bordet - så er det akkurat det hun prøver på den neste timen. Med et lurt utspekulert utrykk!

Hun har en vanvittig kraftig stemme som smeller i ørene våre. Det er derfor med ganske mismot vi sier NEI. (Vi gruer oss). For vi vet hva slags hyl som kommer. Alikevel GJØR vi det jo. Hun KOMMER ingen vei med måten hun driver på.

Og det er her logikken min brister. Ifølge alle trådene om barneoppdragelse og alle teorier/bøker jeg har lest (har lest MANGE) så skal det liksom nytte å sette grenser. Hvorfor nytter det ikke på henne?

Jeg blir kjempe irritert når folk (venninner) kommenterer henne med "der er det ei som er vant med å få det som hun vil" eller "bortskjemt" eller de syns vi har ALTFOR dårlig oppdragelse når ungen KAN oppføre seg sånn. Hadde vi vært såkalt "flinke" så hadde ikke ungen oppført seg sånn - ifølge all logikk.

Jeg har som sagt lest og lest om barneoppdragelse og heller mest til Jesper Juul men syns jo ikke akkurat at dette nytter særlig mye på lillesøster. Det er jo lov å vise følelser og lov å være skuffet når man ikke får is. Men når det skjer igjen og igjen og hun ALDRI lærer? Jeg har ofte lurt på hvordan det hadde vært å være med i sånn program om barneoppdragelse på TV. Vi er nesten så desperate at vi hadde gjort det.

Jeg har spurt barnehagen, helsestasjon om det kan være noe galt med henne - men helsestasjonen er visst helt ubrukelig og barnehagen er bare kjempesjarmert av henne. De syns hun er SÅ festlig og sjarmerende. Og at det er bra hun vet hva hun vil - hun kommer langt i livet med det. Hun KAN være veldig sjarmerende og også veldig blid - med en smittende latter. Det er bare at humøret skifter sånn.

Vi gikk på barneidrett i fjor. Da skulle hun gjøre motsatt av det lederene sa - hvis det ikke passet henne.

Jeg blir rett og slett trett og ganske utslitt av dette og skulle virkelig ønske at vi kunne fått noe veiledinng, svar på hva vi gjør "galt". Jeg klarer ikke alltid å beherske meg og BLIR sint. Men det får vi jo lov til av Jesper da - heldigvis.

Jeg savner det samme forholdet oss imellom som jeg har med storesøster. Vi har liksom et mye mer tillitsforhold, mens lillesøster alltid skal være luren og skeptisk.

Så hva tenker dere andre om dette? Hva kan jeg egentlig gjøre? Tror dere meg på at jeg virkelig ER konsekvent og setter grenser selv om ikke ungen oppfører seg sånn?

[Gjest prust]

Det høres ut som om du beskriver våre to eldste, bare de er 7 og 5 nå... Hun på fem har vært veldig intens de siste to-tre årene.

Jeg synes det begynner å bedre seg litt nå på ettersommeren. Vi har ikke fullt så mange konflikter som tidligere, og hun leker fint med barn som er litt yngre enn henne + med storebroren på 7. Det er fremdeles en god del konflikter med lillesøsteren på 2,5, men det er vel like mye den minste sin "feil"...

Vi har snakket mye med avdelingsleder på barnehagen, og er enige om en del konkrete ting vi tar tak i - f.eks å svare på en grei måte når hun blir snakket til eller spurt om noe. Frekt eller surt svar uten noe egentlig årsak tolereres ikke. Og det hjelper :-)

[Gjest togli]

Jeg synes det virker som dere gjør dette på riktig måte. Noen unger er bare mer kompliserte enn andre.

Jeg har tre døtre og eldstemann på ni år var omtrent slik du beskriver din datter... Vi følte vi gjorde alt (nesten..) etter "boka", men til ingen nytte. Du aner ikke hvor fortvila vi har vært mange ganger!! I barnehagen og på skolen har hun alltid oppført seg eksemplarisk, men hjemme...huff og huff...

Forøvrig er det positivt at hun oppfører seg borte. Det betyr at hun _vet_ hva som er rett og galt. Hun prøver seg på dere fordi hun vet dere elsker henne uansett ;-)

De siste par-tre årene ser vi virkelig at vår oppdragelse har båret frukter. Vi har fått en flott og harmonisk niåring! Hun har fortsatt et heftigere temperament enn søstrene, men har (spesielt det siste året) blitt flink til å styre seg.

Det er egentlig ganske snodig å tenke på hvor fortvila og maktesløse vi følte oss i perioder. Vi følte at vi oppdro henne helt feil. Nå ser vi at vi gjorde veldig mye rett :-)

Det eneste jeg kan anbefale dere er å gi henne så liten oppmerksomhet som mulig når hun ikke oppfører seg. Fortsetter hun etter at dere har sagt "nei", så sett henne inn på rommet og be henne vente der til hun har roa seg. I utgangspunktet er jeg imot at man bruker rommet som et "straffested", men jeg tenker her på rommet som et sted der hun får tid til å tenke. Døra til rommet kan stå åpen og en av dere sitter i døråpningen og beskjeftiger dere med noe (leser et blad f.eks.). Da viser dere at dere ikke bryr dere om hva hun raser for og hun får null oppmerksomhet. Da blir det ikke så gøy lengre...

[Gjest Tante til to jenter]

Dette høres ut som mine to nieser.. jeg kjenner jo ikke dere overhodet, og heller ikke ungene, men det jeg ofte tenker over da vi er sammen med dem er at den eldste, rolige får så vanvittig mye mer positiv oppmerksomhet. Og da hun gjør noe galt er det ikke like høylydt og åpenlyst som da lillesøsteren trår til, så hun slipper mye lettere unna. Bestforeldre og andre slektninger er også raske til å sammenlikne dem, og si at den eldste er så "snill". Hun har en mye roligere personlighet, men er etter mitt syn ikke noe snillere enn søsteren.

Men det er fullt mulig at dette ikke stemmer for dere i det hele tatt da. Det er bare en tanke at lillesøsteren kanskje får mindre ros enn storesøster? Er det ikke noe med at barn trenger fem ganger så mye ros som kjeft, og at viltre, krevende barn derfor trenger mye mer ros enn mer lettvinte unger?

[Gjest men vi SETTER jo grenser - hjelp]

Dette høres ut som mine to nieser.. jeg kjenner jo ikke dere overhodet, og heller ikke ungene, men det jeg ofte tenker over da vi er sammen med dem er at den eldste, rolige får så vanvittig mye mer positiv oppmerksomhet. Og da hun gjør noe galt er det ikke like høylydt og åpenlyst som da lillesøsteren trår til, så hun slipper mye lettere unna. Bestforeldre og andre slektninger er også raske til å sammenlikne dem, og si at den eldste er så "snill". Hun har en mye roligere personlighet, men er etter mitt syn ikke noe snillere enn søsteren.

Men det er fullt mulig at dette ikke stemmer for dere i det hele tatt da. Det er bare en tanke at lillesøsteren kanskje får mindre ros enn storesøster? Er det ikke noe med at barn trenger fem ganger så mye ros som kjeft, og at viltre, krevende barn derfor trenger mye mer ros enn mer lettvinte unger?

Akkurat det om forskjellen på de to og oppmerksomhet prøver vi å være veldig bevisste på - jeg tenker ofte på det.

Vi prøver også å gi masse ros og oppmerksomhet på positive ting hos lillesøster - og det virker det - hun elsker å få positiv oppmerksomhet.

Jeg har som sagt problemer med å takle det negative - men gjør som noen sier her - bærer henne bort og sier at hun får rase fra seg en annen plass. Prøver så godt jeg kan å holde meg rolig. Av og til må jeg bare bort for å roe meg ned selv.

Det er så frustrerende at hun aldri blir fornøyd. Si at hun har spurt om is og vi faktisk skal kose oss med is i varmen alle sammen, så blir hun akkurat like sur når hun ikke får is nr. 2. Det er liksom aldri godt nok uansett.

Hun er ikke alltid en engel hun eldste heller. Det som er litt rart er at HVIS vi er strenge med hun eldste av en eller annen grunn så har hun mye vanskeligere for å takle det en lillesøster. Mer langsint/sur. Sikkert fordi vi så sjelden har vært nødt til å sette foten ned for henne.

[Gjest mij]

Jeg ser ikke at du skriver noe sted at oppførselen hennes får konsekvenser - det gjør sikkert det, men du skriver at dere sier f.eks at hun ikke får lov å klatre over bordet, og dermed er det nettopp dette hun prøver på den neste timen.

Hvorfor får hun da lov å fortsette med dette en hel time?

[flisa]

Jeg hadde bedt om en utredning -det der kjenner jeg igjen.

[Terka]

Jeg hadde bedt om en utredning -det der kjenner jeg igjen.

Enig med deg, flisa.

Dette kjenner jeg også igjen.

Sønnen min testet ut de samme grensene dag etter dag, gang etter gang. Det var akkurat som om han tenkte: gjelder den regelen fra igår idag også, tro?

Alt skulle diskuteres og krangles om.

Samtidig var han et svært sjarmerende barn.

Vi tenkte at han hadde sterk vilje, og hadde behov for å teste grenser.

Det hadde han sikkert. Men han fikk også diagnosen ADD etter noen år.

Jeg ville tatt kontakt med fastlegen. Kanskje hun henviser videre til BUP.

Kanskje er datteren din bare en "hard negl", men hvis det er noe annet, så er det greit å få bragt det på det rene.

Lykke til!

[flisa]

Enig med deg, flisa.

Dette kjenner jeg også igjen.

Sønnen min testet ut de samme grensene dag etter dag, gang etter gang. Det var akkurat som om han tenkte: gjelder den regelen fra igår idag også, tro?

Alt skulle diskuteres og krangles om.

Samtidig var han et svært sjarmerende barn.

Vi tenkte at han hadde sterk vilje, og hadde behov for å teste grenser.

Det hadde han sikkert. Men han fikk også diagnosen ADD etter noen år.

Jeg ville tatt kontakt med fastlegen. Kanskje hun henviser videre til BUP.

Kanskje er datteren din bare en "hard negl", men hvis det er noe annet, så er det greit å få bragt det på det rene.

Lykke til!

Nemlig - det går ikke inn - de tar bare ikke lærdom. Og ADD er ikke så lett å oppdage da de ikke er sånne "propeller" som de med ADHD. Det er MYE verre når de blir udiagnostiserte 18-åringer og bestemmer selv....

[Gjest men vi SETTER jo grenser - hjelp]

Jeg ser ikke at du skriver noe sted at oppførselen hennes får konsekvenser - det gjør sikkert det, men du skriver at dere sier f.eks at hun ikke får lov å klatre over bordet, og dermed er det nettopp dette hun prøver på den neste timen.

Hvorfor får hun da lov å fortsette med dette en hel time?

Hun får ikke lov - jeg stopper henne igjen og igjen og igjen. Tar henne fysisk ned og bort.

Og oppførselen hennes ellers også FÅR konsekvenser. Jeg forberereder henne feks på et butikk besøk - hvis hun begynner og hyle fordi hun ikke får snop så går vi rett ut. Og da GJØR vi det. Det har skjedd mange ganger.

[Gjest men vi SETTER jo grenser - hjelp!]

Jeg hadde bedt om en utredning -det der kjenner jeg igjen.

Uff nå ble jeg litt trist. Jeg HAR selvfølgelig tenkt om det kan være en slags diagnose - men har som sagt prøvd å nevne dette for helsesøster. De bare ler det bort så det frister jo ikke til gjentakelse. Har også spurt i barnehagene hun har gått i - men de har heller aldri tenkt tanken engang.

Skal lese litt om ADD, kan ikke helt forskjellen på disse forskjellige...

[Gjest GA]

Uff nå ble jeg litt trist. Jeg HAR selvfølgelig tenkt om det kan være en slags diagnose - men har som sagt prøvd å nevne dette for helsesøster. De bare ler det bort så det frister jo ikke til gjentakelse. Har også spurt i barnehagene hun har gått i - men de har heller aldri tenkt tanken engang.

Skal lese litt om ADD, kan ikke helt forskjellen på disse forskjellige...

Hvis hun virkelig har ADD eller noe lignende, er det sikkert greit å få det utredet mens hun er i bhg så hun får hjelp fra dag 1 på skolen.

Jeg hadde tatt det opp med helsestasjonen igjen, be om en annen helsesøster og forklar at dette virkelig er et problem for dere.

Hvis du ikke får gjennomslag der, prøv å få koblet inn PPT gjennom barnehagen.

Har de problemer med henne i bhg også, eller er det bare hjemme hun tester grenser?

[Gjest men vi SETTER jo grenser - hjelp!]

Hvis hun virkelig har ADD eller noe lignende, er det sikkert greit å få det utredet mens hun er i bhg så hun får hjelp fra dag 1 på skolen.

Jeg hadde tatt det opp med helsestasjonen igjen, be om en annen helsesøster og forklar at dette virkelig er et problem for dere.

Hvis du ikke får gjennomslag der, prøv å få koblet inn PPT gjennom barnehagen.

Har de problemer med henne i bhg også, eller er det bare hjemme hun tester grenser?

Hei jeg har nå lest bittelitt om ADD. Det kjennetegnes først og fremst av konsentrasjonsvansker? Hun KAN sitte lenge og leke med seg selv og vi har ikke akkurat kommet på at hun har konsentrasjonsvansker. Kan være veldig interessert i bøker osv. Og kan nesten skrive navnet sitt, flink med tall. Men hun kan godt bli lei av å se på TV feks. Men ikke alltid hvis det er noe som interresserer.

Dårlig impulskontroll - vel hun har ihvertfall et veldig skiftende humør hvis det er det samme? Ellers kommer jeg ikke på at hun har dårligere impulskontroll enn storesøster?

Som jeg nevnte så skal hun ofte gjøre motsatt av det hun skulle på barneidretten.

Vi har ikke spurt i DENNE barnehagen - skiftet nettopp. Og det virker som om det går veldig bra der. Men spurte i den gamle og de mente absolutt ikke det var noe galt med henne. Hun hadde en sterk vilje og temperament - det var de enige i. Hun tester nok mest grenser hjemme ja.

[Gjest GA]

Hei jeg har nå lest bittelitt om ADD. Det kjennetegnes først og fremst av konsentrasjonsvansker? Hun KAN sitte lenge og leke med seg selv og vi har ikke akkurat kommet på at hun har konsentrasjonsvansker. Kan være veldig interessert i bøker osv. Og kan nesten skrive navnet sitt, flink med tall. Men hun kan godt bli lei av å se på TV feks. Men ikke alltid hvis det er noe som interresserer.

Dårlig impulskontroll - vel hun har ihvertfall et veldig skiftende humør hvis det er det samme? Ellers kommer jeg ikke på at hun har dårligere impulskontroll enn storesøster?

Som jeg nevnte så skal hun ofte gjøre motsatt av det hun skulle på barneidretten.

Vi har ikke spurt i DENNE barnehagen - skiftet nettopp. Og det virker som om det går veldig bra der. Men spurte i den gamle og de mente absolutt ikke det var noe galt med henne. Hun hadde en sterk vilje og temperament - det var de enige i. Hun tester nok mest grenser hjemme ja.

Så lenge det er mest trøbbel hjemme hadde jeg ikke vært fullt så bekymret.

Det er visstnok et sunnhetstegn hvis de prøver grenser hjemme og oppfører seg ordentlig når foreldrene ikke er i nærheten.

-ihvertfall trøster jeg meg med det når mine unger er på det værste ;-)

[Gjest Matric]

Kanskje hun er understimulert?

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/kjennetegn/

[Terka]

Hei jeg har nå lest bittelitt om ADD. Det kjennetegnes først og fremst av konsentrasjonsvansker? Hun KAN sitte lenge og leke med seg selv og vi har ikke akkurat kommet på at hun har konsentrasjonsvansker. Kan være veldig interessert i bøker osv. Og kan nesten skrive navnet sitt, flink med tall. Men hun kan godt bli lei av å se på TV feks. Men ikke alltid hvis det er noe som interresserer.

Dårlig impulskontroll - vel hun har ihvertfall et veldig skiftende humør hvis det er det samme? Ellers kommer jeg ikke på at hun har dårligere impulskontroll enn storesøster?

Som jeg nevnte så skal hun ofte gjøre motsatt av det hun skulle på barneidretten.

Vi har ikke spurt i DENNE barnehagen - skiftet nettopp. Og det virker som om det går veldig bra der. Men spurte i den gamle og de mente absolutt ikke det var noe galt med henne. Hun hadde en sterk vilje og temperament - det var de enige i. Hun tester nok mest grenser hjemme ja.

Jeg vil bare si at før gutten min begynte på skolen var det ingenting som tydet på at han hadde konsentrasjonesvansker. Tvert i mot. Kan kunne sitte på fanget og bli lest for i timesvis. Husker da vi lånte Charlie og sjokoladefabrikken på lydbok. Ungen satt musestille med åpen munn i mange timer!

Det eneste som kunne fått noen bjeller til å ringe når det gjaldt akkurat dette, var at han hadde problemer med å få med seg beskjeder som ble gitt i barnehagen. Og at han ikke likte samlingsstundene.

Men barnehagen beskrev ham som en grei og gløgg gutt som sikkert ville trives godt på skolen, så kunnskapstørst som han var!

Men slik gikk det ikke!

Når det ble stilt krav til at han skulle bruke tid på ting han ikke var interessert i, da startet de store konsentrasjonsproblemene.

Og leksehelvetet!

Da han var liten var det disse tingene som du nevnte som var det slitsomme,- at han skullle teste ut ALLE regler. Igjen og igjen.

ADD kan være vanskelig å oppdage. Spesielt dersom man bare har deler av problemene innenfor diagnosen.

Det tok mange år før min sønn fikk diagnose. Det som du sikkert har lest og som vi leste da, stemte jo ikke. Han var ikke utpreget impulsiv, han hadde ikke problemer med å sitte stille, og han kunne jo høre eventyr så lenge som helst. Bygge lego også.

Jeg kjenner ikke din datter og kan ikke si at jeg tror hun har en diagnose.

Men jeg synes du skal vite at vi har oppevd omtrent det du beskriver, og at vår sønn faktisk fikk denne diagnosen.

Som trøst kan jeg fortelle at han nå er en usedvanlig grei tenåring, han "brant ut" når det gjeldt all trassen og kranglingen før han ble ungdom.

Han tar medisiner og er en helt vanlig gutt.

[Gjest men vi SETTER jo grenser - hjelp!]

Kanskje hun er understimulert?

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/kjennetegn/

Her kjente jeg meg selv igjen i mye - var et veldig intellegent barn. Kanskje det er det hun er? Håpe håpe...

Men jeg var ikke så viljesterk som minstejenta er. Har spurt mor og far! Var nok mye mer sjenert og beskjeden.

Husker da jeg var liten så kjedet jeg meg når jeg spiste - måtte alltid lese noe i tillegg. Om så det bare var på melkekartongen. Men det var jo en uvane... Den uvanen har jeg forresten ennå..