Hjelp ved lekser

[Gjest Litt utålmodig]

Merker at jeg ikke har allverdens med tålmodighte når jeg skal hjelpe andreklassingen med lekser.

Han hører ikke etter ofte når jeg prøver å forklare, han tuller litt mens han skriver. Merker jeg blir så lett irritert og jeg ber han skjerpe seg. " Hør nå etter da! Huff jeg kunne nok aldri vært lærer. Det blir fort en litt dårlig stemning med leksene. Jeg aner liksom ikke hvor mye jeg kan forvente heller. Får alltid så dårlig samvittighet selv om jeg skryter mye også.

Hvor tålmodige er dere når dere hjelper barna deres med lekser? Huff får håpe han ikke får dårlig selvtillit p.g.a meg.

[Gjest pekka]

Vel, tålmodighet når man selv er sliten etter egen arbeidsdag, er ikke lett. Det gikk mye bedre da jeg var hjemme daglig. Jeg tror at med tida så vil de mestre leksene mest mulig selv, pga oss kanskje? Jeg jobbet da guttene mine også var i den alderen. Begge ble flinkere med leksene på egenhånd. Jeg så/ser over og gir ros (og ris avogtil). Det er viktig med ros ja

[jubalong70]

Jeg lar vår andreklassing gjøre leksene selv. Leselekser hører jeg henne i. Skrivelekser/matte sjekker jeg etter at hun er ferdig.

Har hun spørsmål, så hjelper jeg selvfølgelig.

Jeg husker mor var akkurat slik du beskriver deg selv. Hun ble helt oppgitt over meg som var fullstendig ukonsentrert.

I ettertid har vi snakket om dette, og jeg husker henne som bare sint og helt umulig til å forklare. Måten hun forklarte på klarte jeg ikke å forstå.

Hun ble så utrolig lei av at jeg kikket alle andre steder enn på det hun viste meg, og ikke hørte etter.

Mormoren min hadde ikke det samme problemet med meg. Hun var tålmodigheten selv, og hun forklarte på en måte som gjorde at jeg syntes det var spennende.

Jeg har vel egentlig ikke noen andre råd enn å la barnet gjøre så mye som mulig selv. Og at du kanskje prøver å tenke gjennom hvordan du forklarer ting. Går det litt over hodet på barnet? Kan du få barnet til å forklare deg?

[Gjest samme måte]

Her sa de faktisk på foreldremøte (1. klasse) at det er viktig at foreldrene sitter ned med barnet når det gjør lekser. Og at den voksne ikke leser avisen eller rydder mens barnet gjør lekser, men at man sitter ned og hjelper.

[kaffepiken]

Jeg er også av det litt utålmodige slaget. 4.klassingen bruker nokså lang tid på leksene enkelte dager, og han sliter med å holde fokus spesielt når han er sliten etter en lang dag. Det har lett for å bli til at jeg maser og er utålmodig. Og jo mer jeg maser, blir han nedfor og så går det enda saktere..

En ting som funker, er kjøkken-timeren. Jeg stiller den inn på f.eks 10 minutter, og så ser vi hvor langt han kommer. Det syns han er gøy, da blir det litt kortere intervaller av gangen og det er mer overkommelig for ham. F.eks kan jeg finne på å si: Vedder på at du ikke rekker mer enn fire mattestykker før det ringer.. Når klokka ringer har han gjerne klart åtte stykker og er veldig fornøyd med seg selv )

[Lula]

Her sa de faktisk på foreldremøte (1. klasse) at det er viktig at foreldrene sitter ned med barnet når det gjør lekser. Og at den voksne ikke leser avisen eller rydder mens barnet gjør lekser, men at man sitter ned og hjelper.

Hos oss sa de motsatt.

Det er viktigere at de klarer å jobbe selv enn at alt blir 100% korrekt. Riktignok 2.klassinger dette. Hvis de har problemer med å forstå oppgaveteksten (det har også vi voksne noen ganger) skal de gjøre det de tror og som de tolker, for de vil ikke få feil på det.

Litt hardt for mor å takle, som vil at alt skal være helt perfekt

[Speak]

Min 2. klassing trenger ikke hjelp til leksene annet enn at ho skal bli hørt i lesing 1-2 ganger pr. uke.

Men jeg må si til henne at det skal gjøres.