argument mot time-out

[Gjest fins det også]

http://www.naturalchild.com/guest/peter_haiman.html

[Gjest morentilfire]

Takk for linken.

Håper flere sender linker til debatt om barn og grenser.

[jubalong70]

Hmmmm, jeg må si jeg ikke ble overbevist av denne artikkelen.

JEg tror at et trygt barn som igjen og igjen gjør ting barnet vet ikke er sosialt akseptert ikke tar skade av å sitte noen minutter for seg selv.

For meg innebærer en time-out naturligvis at man snakker om hva som har skjedd. Det er ikke bare å "kaste ungen vekk" for så å late som om ingenting har skjedd.

Selvsagt skal ikke barnet lukkes inne på et rom alene over lengre tid. Selvsagt snakker man sammen om ting som har skjedd.

Og til det med å møte barnets behov. Det er lett å møte sitt barns behov når behovet melder seg når man har 1 barn og man går hjemme med det barnet.

Jobber man 100% har man begrenset med tid til å møte alle behovene barnet har. Og har man flere barn, blir det enda vanskeligere. Da er det faktisk flere som kan ha forskjellige behov til forskjellige tider. Hva skal man gjøre da - dele seg?

Jeg er selv hjemmeværende og har 3 barn. Minsten er hjemme med meg. Jeg gjør mitt aller beste for å møte alle mine barns behov. De får selvsagt mat, søvn og masse kjærlighet. Men av og til så må en av dem eller kanskje to, eller faktisk kanskje alle tre måtte vente litt fordi det er andre ting som behøver min oppmerksomhet.

Så, tanken til forfatteren er veldig god - men den fungerer dårlig i praksis...