Barn på 1 1/2 år noen spørsmål:

[Gjest fiskebolle]

Jeg er mamma til ei jente på 1 1/2 og venter nummer to om kort tid. Jeg har mange tanker i hodet og ikke så rent få om hvordan det skal bli når den nye babyen kommer.

1: Har dere noen tips om hvordan vi skal sikre oss minst mulig sjalusi??? Jeg har fått høre at man bør unngå å la så småe komme på sykehuset mens man er der etter fødselen. Hvis jeg er der i to-tre dager går jo det greit, men hva mener dere??

2: Snuppa har kommet i trassalderen - hun viser iallefall mye egenvilje og sinne - og selv om jeg har forstått at slik er det bare så synes vi at det er litt trist. Hun er også ekstremt mammaklein og det hadde vært fint å få gjort noe med inntil babyen kommer. Min kjære er veldig flink med henne, og bruker mye tid sammen med henne.....Vi setter grenser og prøver å være tydelige, men det er vel noe med at jeg er ekstra sliten om dagen osgå...Tips anyone?

3: Hvordan bør vi fordele stellet mellom oss når den lille kommer. Jeg vil jo veldig gjerne ha overskudd til å kose meg med den eldste også. Vil ikke at det bare skal være pappa som tar seg av henne. Noen med erfaring med to tette som vil dele med meg??

[Gjest AveM]

Jeg ville latt henne komme på besøk på sykehuset, da vet hun i allefall hvor mamma er. Det kan bli mange dager uten mamma, og fint for henne å se deg og babyen sammen før dere kommer hjem.

La henne få være med på stellet av babyen. Hun kan hjelpe til med å hente bleier og sutt. Hun kan få oppgaver slik at hun føler seg nyttig og betydningsfull.

Når du ammer babyen kan du ha henne atmed deg og synge med henne, lese bok eller annet.

Pappaen kan ta seg av babyen av og til slik at du får kvalitetstid med storesøster. Hun trenger nok litt ekstra oppmerksomhet til å begynne med. Vis henne at hennes posisjon i huset er den samme som før, prøv å ikke forandre for mye på hennes rutiner.

Hun er 1,5 år. Det kan jo være en alder med utfordringer. Hun har fått sterkere egen vilje og skjønner at hun har endel makt. Samtidig vet hun ikke sitt eget beste, og så forstår hun ikke restriksjonene hun får. Ikke rart hun blir sint. Vær bestemt, men vennlig når dere korrigerer henne. Det går seg til. Når hun er 2 år forstår hun så mye mer.

[Vibekew]

Hei

Lykke til med ny baby på vei

:-)

Kan ikke si noe om det å ha to små siden jeg bare har en, men som alenemor til en liten tass på 2,5 så vet jeg litt om tiden fra 1,5-2,5 år.

Det viktigste når barnet har sine trassperioder er å være bestemt, men samtidig bruke tid på å forklare hvorfor. Selv om det er mye de ikke forstår enda så får de med seg mer enn vi tror. Jeg ser det så godt på gutten min nå som han kan snakke mer. Han husker og vet ting som jeg har snakket om og forklart for lenge siden.

En annen ting er å la barnet være med å bestemme en del ting, inngå kompromisser og la barnet lære at "trassoppførsel" ikke fører til noe, men at alle forsøk barnet gjør på å kommunisere blir hørt og lagt merke til.

Som en annen her sa, la henne hjelpe til, og forklar hvor viktig det er for mamma/pappa og hvor glade dere blir for det, og gjør litt ekstra stas på henne når hun prøver hardt, selv om hun ikke skulle få det til :-)

Også er det kunsstykket å ikke la søvnmangel, utslitthet og frustrasjon gå ut over barna, selv om man av og til vil føle at de gjør alt for å forkludre ting *ler* Da er det bare å stoppe opp, gi dem en klem og le litt av "kaoset". Verden går ikke under om enkelte ting må vente noen minutter :-)

[KaVa]

1) La henne komme og besøke deg!!! Men det kan være lurt at når hun kommer, ligger babyen i senga si, og veslejenta får krype opp i mammas armer - til å begynne med. Da vet hun at han ikke er "bytta ut".

2) Fokuser på at hun blir noe nytt! Hun blir en storesøster, og dere er stolte av henne fordi hun er en så flott storesøster. (i motsetning til fokus på at hun "får" et småsøsken)

3) Gi henne små oppgaver. Hun er jo ennå veldig lita, men hun kamn likevel være med å kjøpe henteklær sammen med pappa - kanskje de kan få like antrekk, til og med???

4) La henne hjelpe tim med stellet - ta opp bleien til deg, legge papirkluter i vaskefatet el.lignende. Ros, ros, ros!

Gjør noen ting bare med storesøster - mal, tegn, lag boller - hva som helst. Fokuser på at du er heldig som har en så stor, flink jente som KAN så mye!(f.eks når lillebror/søster sover).

[laban]

Jeg har ikke to tette, men jeg synes ikke det var noe godt råd mot sjalusi å holde henne unna sykehuset. La henne komme (og ha med en tegning eller en "babyleke" hun er blitt aaaltfor stor til) - ikke ha babyen på fanget når hun kommer på besøk, men ta imot henne "med begge armene". Babyen kan dere se på etterpå, hun er sikkert mest opptatt av deg. Snakk om hvordan hun har det hjemme med pappa, ikke bare om broren / søsteren.

Forbered henne på hvor liten den vil være og hvor lite den kan, slik at dere store må passe på den, osv. slik AveM beskrev så bra nedenfor.

Jeg tror det kan være lurt å ha en fast ting å gjøre når du ammer babyen - enten at du leser for henne imens, eller at hun får lov å gjøre noe spesielt hun liker. Ellers kan du risikere at det blir tidspunktet da hun tar ut sjalusien ved å gjøre ugagn.

[jubalong70]

"1: Har dere noen tips om hvordan vi skal sikre oss minst mulig sjalusi???"

Dere kan aldri sikre dere mot det.

Det beste dere kan gjøre er at du som mor viser storesøster mye oppmerksomhet. Si i fra til barselsbesøkende at de også tar med noe til storesøster (og ha også et lite lager med gaver til henne som du kan gi når noen gir noe til babyen og ikke til storesøster). La storesøster være med og stelle lillesøster. Å vaske etter en tissebleie er flott, finne bleier, finne kluter, finne klær (det gjør ikke noe om det ikke passer sammen) osv.

"Jeg har fått høre at man bør unngå å la så småe komme på sykehuset mens man er der etter fødselen. Hvis jeg er der i to-tre dager går jo det greit, men hva mener dere??"

Hvorfor i alle dager skulle man det? Da blir det jo enda mer fremmed dette nye som kommer.

Nei, la storesøster være med på besøk, men la besøkene være korte. Det er ikke så veldig spennende for henne på sykehuset. Hun vil synes det er greit å se babyen, og så er hun ferdig med det.

Ikke sitt og am når hun kommer, men la babyen ligge i senga si. Og så gir du storesøster MASSE kos og lar henne hilse på babyen når og hvor lenge hun selv vil. Kanskje storesøster kan ha med en gave, og kanskje babyen har hatt med en liten gave til storesøster også?

"2: Snuppa har kommet i trassalderen - hun viser iallefall mye egenvilje og sinne - og selv om jeg har forstått at slik er det bare så synes vi at det er litt trist. Hun er også ekstremt mammaklein og det hadde vært fint å få gjort noe med inntil babyen kommer. Min kjære er veldig flink med henne, og bruker mye tid sammen med henne.....Vi setter grenser og prøver å være tydelige, men det er vel noe med at jeg er ekstra sliten om dagen osgå...Tips anyone?"

Vel, sånn er nå en gang livet med barn. Tror ikke dere kan gjøre så mye annet enn å gi klare signaler og være 100% konsekvent.

La henne få ta enkle valg selv (den blå eller den røde lua), men ikke gi for mange valg, og ikke la henne velge noe som du ikke kan leve med. Det er ikke lurt å la henne bestemme om hun skal ha på seg jakke eller ikke hvis det er kaldt ute. Men hun kan godt velge hvilken jakke (av 2 som du anser som fornuftige).

Lær henne at hun må stå for de valgene hun tar. Har hun valgt å ha leverpostei på brødskiva, så er det det hun får. Hun kan ikke ombestemme seg etter at hun har fått skiva.

"3: Hvordan bør vi fordele stellet mellom oss når den lille kommer. Jeg vil jo veldig gjerne ha overskudd til å kose meg med den eldste også. Vil ikke at det bare skal være pappa som tar seg av henne. Noen med erfaring med to tette som vil dele med meg??"

Bleieskift kan pappa'n gjøre mens du og storesøster gjør noe annet. Eller hun er med på bleieskiftet og hjelper til. Ta gjerne bleieskiftet på gulvet slik at hun virkelig får være med, eller gi henne en krakk.

Amming er det vanskelig å delegere. Men fortell storesøster at babyen vår mat fra puppen. Og så får du prøve å finne på noe storesøster kan gjøre i mellomtiden.

Det er 14,5 mnd mellom mine to eldste, og det var en strevsom tid. Men det gikk seg godt til. Vi kjøpte ei flott lekegrind noen mnd før babyen ble født, og vendte storesøster til å være der inne. Så når jeg ammet, så lekte storesøster kjempefint inni lekegrinda. (Fremfor å putte ting i videoen, eller rive ned blomsterplanter...)

Men for all del, det var ikke noe straff for henne å sitte i lekegrinda - hun koste seg virkelig der.

Jeg jobbet aktivt for å få jentene til å ha lik rutine. Så når lillesøster var 4 mnd sov de samtidig. (Det var deilig.)

Ellers var jeg bevisst på at også lillesøster måtte være litt alene. Da fikk hun ligge i lekegrinda, mens storesøster og jeg lekte sammen, eller leste eller gjorde noe annet.

Det er ikke farlig for et spebarn å sutre litt alene...

Lykke til med familieforøkelsen. Dette kommer til å gå kjempebra!!!

[cizz]

Jeg har en som kommer til å være 2 år og 4 mnd når nestemann kommer, og jeg har tenkt mye på de samme tingene som deg selv om han kommer til å være mye eldre enn din er nå...

Jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar selvfølgelig, men syns du har fått mange fine råd (som jeg også har slukt til meg selvsagt:-) )

Jeg vil hvertfall støtte opp om å la henne komme på besøk på sykehuset!! Og at du fokuserer mest på henne da når hun kommer, babyen kan man hilse på etterhvert når hun er klar. Gaver til henne tror jeg ikke er så veldig viktig når hun er såpass liten, så lenge hun får lov til å pakke opp det lillesøster får er vel det kanskje greit..? Noen venner av oss fikk nettopp nr 2, storesøster var 19 mndr da og det var ikke spesielt viktig at hun fikk sin egen pakke. Det er kanskje mer når de er litt større.

Men en ting jeg har hørt, er at det er kjempeviktig å ikke fokusere så mye på at storesøster har blitt "så stor". Hun er jo fremdeles "bare" 1,5 år, og er jo på mange måter en liten jente! Det må hun få lov til å fortsette å være, syns nå jeg.. Selv om hun kan bli flink til å hjelpe til og få masse ros for dette, tror jeg det er viktig å fortsette å la henne få lov til å være liten innimellom også. Tror kanskje det er sånn at hun kommer til å "gå tilbake" på mange områder, herme etter babyen, ville ligge i bagen eller gjøre akkurat sånn som babyen gjør. Det skal hun vel kanskje bare få lov til, samtidig som man ikke gir akkurat det så mye oppmerksomhet kanskje..? Er usikker.

Men i hvertfall syns jeg det er viktig å huske på at selv om man har blitt storesøster så er man fremdeles mamma og pappas lille jente, og det må være lov altså..!

Lykke til:-)

[Gjest GA]

La henne komme på sykehuset, for all del!! Men ikke regn med at hun er så veldig opptatt av babyen. Hun kommer jo til å savne deg mest! Babyen har hun jo ikke noe forhold til ennå. Husker guttungen knapt kastet et blikk på babyen han hadde ventet sånn på, han måtte opp i senga mi og få masse, masse mammakos.

Guttungen var 2,5 da han ble storebror, men vi "brukte ham" mye som rådgiver. -Oi, nå skriker babyen, hva tror du hun vil nå, da? Så foreslo han f.eks. at hun kanskje ville ha pupp, og da fikk hun det. Vet ikke om det fungerer på en 1,5-åring, det kommer kanskje an på hvor verbal storesøsteren er?

Vi har faktisk fortsatt å utnytte storebror som forbilde, han er overbevist om at det var han som lærte søstra å snakke, krabbe og å gå, og er veldig stolt av henne!

Sjalusi må man regne med, men hvis man passer på å ta forhåndsregler og være obs på å "se" begge barna like mye, har man et bra utgangspunkt.

Lykke til!

[Gjest pluss minus]

klart hun må få treffe babyen på sykehuset. det er jo hans/hennes baby.

(jeg fikk to tette 13mnd mellom)

merket ikke noe særlig til sjalusi før litt senere.

men en ting er veldig viktig!

folk som kommer og hilse på den nye må hilse på den eldste først slik at den eldste ikke blir glemt.

den eldste vil da vise de andre den nye babyen selv.

min eldste jente var stolt over sin lillesøster og ville vise henne til alle,men selv ville ik hun ha noe særlig med sin lille søster og gjøre sånn utenom..

nå er de snart 1 og 2 år og ser klart den lille dominansen blandt dem.

smålig gjennomtenkt onskap sier no eg bare... eldste jenten slår minsten når vi ikke ser på, øper over henne om minsen ligger på golvet og slår henne med alt mulig så det er mye å passe på.

dette er da en form for sjalusi,men de kommer bedre og bedre overens:)

men bare husk på det at hun må få treffe babyen og ikke hold dem fra hverandre. den eldstes oppmerksomhelt er like viktig og sist men ikke minst...det er hans/hennes baby! gi den eldste tid til å bli kjennt med den nye:)

lykke til!