Er du alltid sammen med ungene dine når de leiker hjemme?

[puttelull]

Jeg har 3 unger, 2, 4 og 7 år. Alle tre ungene går opp på loftet for å leike, alene, og det går fint. Noe krangling/diskutering blir det jo, men ungene ordner stort sett opp sjøl, og kun når noe er alvorlig galt, går jeg opp til dem. Jeg hører forskjell på trass-skriking og vondt-skriking.

Svigerinna mi med to unger på snart 4 og nesten 2 kommer på besøk, og fotfølger sine unger... Ungene får _aldri_ være i et rom alene, uten at mor/far er tilstede og overvåker dem. Selv når m ine 3 er på loftet, får ikke de to andre gå dit opp. Alle grinder blir stengt, alle dører blir stengt. Jeg ymter frampå om at jeg gjerne vil høre etter ungene mine, og ønsker at iallefall dørene kan være åpne, slik at jeg kan høre dem. Da får jeg beskjed om at det ikke går an å stole på ungene hennes, og dermed kan ikke de leke med mine unger, sålenge de er på loftet. Da må hun iallefall være med dem opp.

Jeg reagerer sterkt på dette, fordi jeg mener at så lenge mor/far signaliserer til sine unger at de ikke stoler på dem, blir ungene opplært til at de skal følges hele tida. De kan _aldri_ være et sted, uten mor/far. Jeg skjønner dette til en viss grad (minstemor på knapt 1.5 år må jo ses etter), men jeg mener det går an å følge med i hva ungene driver med _uten_ å gi seg selv tilkjenne til enhver tid! Jeg følger da med på hva ungene driver med, om jeg ikke sitter maks 50 cm unna dem hele dagen!

Eller!?

Jeg synes det er utrolig slitsomt å ha disse folka i hus, jeg altså. Ungene mine har alle lekene sine på rommene sine og på loftstua, og det er der de vil leke! At de thentes ned en kasse til minstemor, er greit, men å ommøblere hele huset fodri mor ikke tør å la 4-åringen være på loftet "alene", det finner jeg meg snart ikke i lenger!

Svigerinna mi synes jeg er en dårlig mor, som ikke er deltakende nok i barnas leik... (dette har hun sagt, altså) Åh! ;-(

Må bare få ut litt aggresjon her nå, for jeg er så lei denne overvåkinga 24 timer i døgnet... *sukk*

[Lillemus]

Nei - jeg sitter overhode ikke på ungene mine hele tiden! ) Skulle bare mangle. En på halvannet trenger muligens voksenoppsyn hele tiden, men en på snart 4 klarer seg utmerket godt alene sammen med andre barn i kortere stunder.

[puttelull]

Nei - jeg sitter overhode ikke på ungene mine hele tiden! ) Skulle bare mangle. En på halvannet trenger muligens voksenoppsyn hele tiden, men en på snart 4 klarer seg utmerket godt alene sammen med andre barn i kortere stunder.

Det mener jeg og!;-)

Men foreldra sitter nærmest på skuldrene til denne 4-åringen absolutt hele tida, altså! Han får _aldri_ "fri"!

Og de svært få gangene han har vært hjemme hos oss uten "frimerke", har det gått bra! Men da har jo mor/far ringt hvert 5. minutt for å høre hvordan det går, da...

[tuss&troll]

Barna hos oss har lekt aleine både inne og ute de, leker de så engasjerer ikke vi oss så mye.

Vi er med minstemor ut på sykkeltur, hvis hun vil sykle seg en tur. Men det er ikke sånn at så fort hun roper at hun vil på sykkeltur så hiver vi det vi har i henda for å bli med, neida, det må passe for oss også .

Jeg tror at det er "du og jeg" som er "normale" .

[puttelull]

Barna hos oss har lekt aleine både inne og ute de, leker de så engasjerer ikke vi oss så mye.

Vi er med minstemor ut på sykkeltur, hvis hun vil sykle seg en tur. Men det er ikke sånn at så fort hun roper at hun vil på sykkeltur så hiver vi det vi har i henda for å bli med, neida, det må passe for oss også .

Jeg tror at det er "du og jeg" som er "normale" .

*gliser* Jeg tror ikke, jeg _vet_ at det er vi som er normale! *knegg*

[Gjest GA]

Mine unger blir ikke fotfulgt rundt i huset, nei. Det er barnesikret, og jeg har da annet å gjøre enn å se på dem når de leiker!?

-jeg regner også med at andre foreldre har rimelig sikre hus, så hjemme hos andre småbarnsforeldre får de også være inne uten konstant tilsyn.

Eneste tilfeller er hvis det er bratte trapper, usikrede vinduer o.l. innendørs, eller vann og fjellskrenter o.l. utendørs. Da har jeg holdt øye med dem.

[kati]

Våre 3 små er 3, 5 og 8 år, og vi har barnerommene og loftstue oppe, vi også. Alle lekene er der oppe, og ungene leker kjempefint der oppe.

Trappegrindene ble tatt vekk da minstemor var trygg i trappen (da hun var rundt 2 år) og det siste året har også hennes leker vært oppe.

Om din svigerinne hadde kommet hjem til oss og sagt at 4 åringen ikke fikk leke oppe sammen med de andre, tror jeg rett og slett at jeg hadde trodd hun tullet!

Jeg er helt enig med deg; jeg også hører forskjell griningen, og jeg har alltid dører oppe så jeg hører de godt der oppe. (og enkelte ganger velger jeg å overhøre kranglingen, he, he...)

[jubalong70]

Du har min fulle støtte, puttelull. Barn på 2 og 4 år klarer helt fint å leke litt alene - de har faktisk godt av det! Greit å passe på at det ikke finnes farlige ting og småting som minsten kan sette i halsen, men ellers...la dem oppdage verden litt på egenhånd!

Jeg lar da til og med minsten her i huset på 11 mnd få vandre litt rundt omkring alene. Akkurat nå er han inne på mellomsøster sitt rom (som i helga har blitt kjemperyddet, så det ikke er noe farlig for ham der inne som han får tak i).

Ørene mine er på stilker når han farter slik, men det merker jo ikke han...

[asterix]

Er helt enig med deg jeg. Våre i den alderen fyker til og med omkring ute uten voksne med seg de. Om jeg hadde kunnet stole så lite på mine unger som svigerinna di tydeligvis gjør så hadde jeg virkelig følt at jeg måtte revurdere oppdragelsen.

[Gjest ninnima]

Njaa...

Jeg kjenner meg igjen i begge sider her. Da min eldste var rundt 2 år (som din søsters yngste), så måtte han fotfølges. Det var ikke noe vi ønsket eller la opp til, men det var en dyd av nødvendighet. Han var ikke til å stole på, som du sier.

Han var altså 2 år (føler for å gjenta det...) og typen som var høyt og lavt, åpnet dører, skuffer, vinduer, skrudde på varmeovner, skrudde av varmeovner, plugget stikkontakter inn og ut, pirket og plukket på alt. En gang kom jeg hjem fra butikken til glødende varme kokeplater, han hadde øyensynlig hatt en runde innom kjøkkenet i det vi var på vei ut. Da var han vel ca halvannet år. En annen gang kom vi inn og jeg registrerte en suse-lyd. Lokaliserte springen på badet fossende - med iskaldt vann - og varmtvannsberederen var tom. Og så videre og videre og videre.

Besøk hos andre var et regelrett mareritt, fordi vi måtte fotfølge han, og folk syntes vi var hysteriske.

Nå er han 5 år, og som hos dere har vi også åpne dører. Ungene går som de vil, både hos oss og hjemme hos andre. De gjør ikke mer galt enn man kan forvente, og har lært å skille mellom farlig og ufarlig.

Så jeg mener at både du og søsteren din gjør riktig, ut i fra de barna dere har her og nå.

[morsan]

Uff, dette høres slitsomt ut!

Jeg har også flere ganger erfart gjester som jeg synes er veldig opptatt av å leie barn opp/ned trapper, samt være mye hos dem mens de leker i en annen etasje.

På den ene siden kan jeg også tenke som deg, men samtidig vil jeg prøve å ha ørlitegranne forståelse for at noen mødre kan synes de har et behov for å passe på at barnet deres "takler" det nye stedet.

For eksempel synes noen det er "skummelt" å sende barn til en annen etasje hvis de ikke har trapper etc hjemme.

Vi har trapper, men har flere ganger hatt besøk av barn som ikke har vært vant med trapper hjemme, eller trappene har vært "lukkede" (altså ikke åpent mellom trinnene) og/eller trinnene har hatt tepper/anti-skli-belegg.

I slike tilfeller merker jeg at mødrene er mye mer til å følge barna opp/ned trappene, og da tenker jeg at det er de selv som vet best hva barna klarer i forhold til trapp.

[Spirello]

Høres veldig rart ut ja.. Enig med deg. Hadde ikke giddi å ommøblere fordi en på 4 ikke kan leke uten tilsyn.

Til og med gutten min på 14 mnd. leker alene på rommet sitt. Titter jo inn der titt og ofte fra stua, men trenger ikke overvåke han hele tiden. Rommet hans er barnevennlig og sikkert, så får ikke gjort noe farlig der.

[puttelull]

Njaa...

Jeg kjenner meg igjen i begge sider her. Da min eldste var rundt 2 år (som din søsters yngste), så måtte han fotfølges. Det var ikke noe vi ønsket eller la opp til, men det var en dyd av nødvendighet. Han var ikke til å stole på, som du sier.

Han var altså 2 år (føler for å gjenta det...) og typen som var høyt og lavt, åpnet dører, skuffer, vinduer, skrudde på varmeovner, skrudde av varmeovner, plugget stikkontakter inn og ut, pirket og plukket på alt. En gang kom jeg hjem fra butikken til glødende varme kokeplater, han hadde øyensynlig hatt en runde innom kjøkkenet i det vi var på vei ut. Da var han vel ca halvannet år. En annen gang kom vi inn og jeg registrerte en suse-lyd. Lokaliserte springen på badet fossende - med iskaldt vann - og varmtvannsberederen var tom. Og så videre og videre og videre.

Besøk hos andre var et regelrett mareritt, fordi vi måtte fotfølge han, og folk syntes vi var hysteriske.

Nå er han 5 år, og som hos dere har vi også åpne dører. Ungene går som de vil, både hos oss og hjemme hos andre. De gjør ikke mer galt enn man kan forvente, og har lært å skille mellom farlig og ufarlig.

Så jeg mener at både du og søsteren din gjør riktig, ut i fra de barna dere har her og nå.

Joda, men disse folka er _ofte_ hos oss! Nesten hver helg, og noen kvelder utenom det igjen!

[Gjest ninnima]

Joda, men disse folka er _ofte_ hos oss! Nesten hver helg, og noen kvelder utenom det igjen!

Og? Hvis de opplever at deres hus er dårlig sikret i forhold til sine barn, så må de fotfølge dem. Enten det er risiko for at barna skal skade seg, eller for at de skal ødelegge noe, så må de fotfølge. Og det syns de ikke er noen god løsning, og dere syns det er irriterende.

[puttelull]

Du har min fulle støtte, puttelull. Barn på 2 og 4 år klarer helt fint å leke litt alene - de har faktisk godt av det! Greit å passe på at det ikke finnes farlige ting og småting som minsten kan sette i halsen, men ellers...la dem oppdage verden litt på egenhånd!

Jeg lar da til og med minsten her i huset på 11 mnd få vandre litt rundt omkring alene. Akkurat nå er han inne på mellomsøster sitt rom (som i helga har blitt kjemperyddet, så det ikke er noe farlig for ham der inne som han får tak i).

Ørene mine er på stilker når han farter slik, men det merker jo ikke han...

Takk for støtten!;-)

Svigerinna mi har hatt med seg ungene på do helt fra de var født også, ho! Kunne knapt gå fra ei vugge med en sovende baby i, for å koke sg en kopp te, - eller å gå på do!;-(

Mine unger blir helt kvelt av forfølgelsen av disse to søskenbarna sine...

[puttelull]

Og? Hvis de opplever at deres hus er dårlig sikret i forhold til sine barn, så må de fotfølge dem. Enten det er risiko for at barna skal skade seg, eller for at de skal ødelegge noe, så må de fotfølge. Og det syns de ikke er noen god løsning, og dere syns det er irriterende.

Det er ikke bare nåe ungene er i forskjellige etasjer at foreldrene fotfølger dem, skjønner du!

Dessuten er vårt hus bedre sikret enn deres.

Jeg skjønner at jenta "må" følges opp trappa, men når jenta er kommet på loftet, løpt inn på rommet til de andre, og trappegrinda er lukket, er det da noen grunn til å henge over skuldra på jentungen?

Og er det slik du sier, at de synes vårt hus er så dårlig sikra, hvorfor i helv.... tramper de ned dørstokken her i tid og utid, da?

[Gjest ninnima]

Det er ikke bare nåe ungene er i forskjellige etasjer at foreldrene fotfølger dem, skjønner du!

Dessuten er vårt hus bedre sikret enn deres.

Jeg skjønner at jenta "må" følges opp trappa, men når jenta er kommet på loftet, løpt inn på rommet til de andre, og trappegrinda er lukket, er det da noen grunn til å henge over skuldra på jentungen?

Og er det slik du sier, at de synes vårt hus er så dårlig sikra, hvorfor i helv.... tramper de ned dørstokken her i tid og utid, da?

Jammen, de vil vel gjerne være sammen med dere, da! :-) Så fotfølger de barna for å være sikre på at det ikke skjer noe galt.

Jeg kan jo heller ikke vite at de syns huset deres er dårlig sikret, men jeg sier at jeg husker veldig godt at JEG syntes det mange steder da min eldste var en del mindre.

For eksempel var det mange som ikke tenkte på at mange av lekene som fantes i huset ikke var egnet for en som var såpass liten, hardhendt og puttet ting i munnen. Eller som trodde at han sikkert ikke ville gå inn på badet eller klatre opp her eller der. Eller røre i skuffene, eller pirke i stikkontaktene.

Derfor sier jeg at jeg kjenner meg igjen i din svigerine (ikke søster, jeg bommet visst der.). For jeg var også en "forfølger" til manges irritasjon. Men det var da, og ikke nå. :-)

[puttelull]

Njaa...

Jeg kjenner meg igjen i begge sider her. Da min eldste var rundt 2 år (som din søsters yngste), så måtte han fotfølges. Det var ikke noe vi ønsket eller la opp til, men det var en dyd av nødvendighet. Han var ikke til å stole på, som du sier.

Han var altså 2 år (føler for å gjenta det...) og typen som var høyt og lavt, åpnet dører, skuffer, vinduer, skrudde på varmeovner, skrudde av varmeovner, plugget stikkontakter inn og ut, pirket og plukket på alt. En gang kom jeg hjem fra butikken til glødende varme kokeplater, han hadde øyensynlig hatt en runde innom kjøkkenet i det vi var på vei ut. Da var han vel ca halvannet år. En annen gang kom vi inn og jeg registrerte en suse-lyd. Lokaliserte springen på badet fossende - med iskaldt vann - og varmtvannsberederen var tom. Og så videre og videre og videre.

Besøk hos andre var et regelrett mareritt, fordi vi måtte fotfølge han, og folk syntes vi var hysteriske.

Nå er han 5 år, og som hos dere har vi også åpne dører. Ungene går som de vil, både hos oss og hjemme hos andre. De gjør ikke mer galt enn man kan forvente, og har lært å skille mellom farlig og ufarlig.

Så jeg mener at både du og søsteren din gjør riktig, ut i fra de barna dere har her og nå.

Bare for å presisere: Min yngste er også 2 år...

Og han er av den aktive typen...

[Gjest kjojj L]

Må bare si meg enig med deg. Mine på 5 og 2 år er både inne (oppe på loftet på romma sine) og ute alene. De har bare godt av å ikke være med mamma hele tiden, eller?

Synes man må stole litt på barna. Selvfølgelig kan det være forskjell på barn. Men jeg tror også de leker mye finere når ikke vi er der og kommenterer alt de gjør.

Har en venninne også som er helt hysterisk på dette. Han er 4 år og hun følger han hvor enn han måtte være. Hvis det går greit for de og de ikke ønsker å slippe barna fri, får de bare bestemme selv, men slik orker ikke vi å ha det.

[Gjest Debra irl]

En ting er at hun ikke vil la sine barn leke loftet der dine barn er. Men kan hun bestemme at døren skal være lukket så du ikke kan høre dine barn da?

Noen barn må tydeligvis fotfølges, jeg har aldri gjort det med mine så jeg har ingen erfaringer fra unger som ikke kan være litt alene og få litt fred for meg.

Det jeg reagerer på er at hun kan bestemme hvordan du skal ha det. Dét hadde ikke skjedd her. Da får hun heller forklare ungene sine hvorfor de ikke får være med opp og leke.