Hundevalp med små barn??

[Gjest MISN]

Vi har to små barn, en på snart 3 år og en på 6 måneder. Vi har også en hund (terrier) som er 5 år. Hunden er helt nydelig, veldig snill og en meget god kamerat til barna. Vi lurer nå på om vi skal kjøpe enda en hund, en valp og vil gjerne høre fra dere som har erfaring fra lignende situasjoner. Dvs. hvordan er det å ha en hundevalp når man samtidig har små barn som krever forholdsvis mye? Blir det nok tid til å forme valpen til en "bra" hund? Kan det hjelpe at vi allerede har en hund?

Veldig takknemlig for tilbakemeldinger! ;o)

[blessa]

Jeg ville ventet med valpen et par år.Små barn er ofte hardhendte med hunder,og valper biter ganske mye.Selv om det bare er "valpebiting" kan det faktisk gjøre ganske vondt.

Vent noen år,så slipper både unger og bikkje skader.Husk at valper også er babyer )

[nitni]

Jeg ville ventet med valpen et par år.Små barn er ofte hardhendte med hunder,og valper biter ganske mye.Selv om det bare er "valpebiting" kan det faktisk gjøre ganske vondt.

Vent noen år,så slipper både unger og bikkje skader.Husk at valper også er babyer )

"Selv om det bare er "valpebiting" kan det faktisk gjøre ganske vondt."

Å ja de har jo så skarpe valpe-tenner. Og små babyføtter som ligger på gulvet og spreller er ganske fristende å leke med for en liten valp )

Ville også ventet et par år.

[Gemini]

Til en viss grad kan det hjelpe at dere allerede har en hund. Dvs. hunden dere har kan korrigere valpen til en viss grad, når denne gjør noe galt. Men ansvaret for oppdragelse av hundevalpen er selvsagt deres uansett, hunden er i beste fall en hjelp, i verste fall sjalu eller uinteressert ift. nykommeren.

Men jeg ville absolutt ventet noen år med å få en ny hund i huset, med samme argument som de to andre under her.

[arnica]

Vi hadde barn på 1 1/2 og 5 år da vi fikk valp. Valpen og den yngste av barna har blitt veldig nært knyttet til hverandre, har på en måte følt at de har vært på samme stadie hele veien. De er uatskillelige, og oppsøker hverandre for kos, lek og rampestreker. Det er selvfølgelig viktig at de voksne i huset leser både hund og barn og setter grenser. Hos oss er f.eks buret til hunden et "fredet" sted. Dersom hunden går dit, er det ikke lov til å forstyrre den. Vi lærte med en gang barna hva de skulle gjøre for å lære valpen av med valpebiting (snu ryggen til). Dette lærte 1 1/2 -åringen også fort!

For den eldste av våre barn har det vært viktig å være med på trening og aktivisering av hunden. De har lært seg noen fine triks, og er gode treningskamerater (selvfølgelig under veiledning av oss voksne). Vi har fått en svært robust, vennlig og trivelig hund, som trives sammen med barn og dyr i alle størrelser. Men husk at det er viktig med nok mosjon og hodebry dersom hunden skal bli et veltilpasset familiemedlem. Vi valgte en rase som krever mindre fysisk mosjon nå som barna er små, da vi opplevde at det ble mindre tid til lange treningsturer med en aktiv energibunt (vi hadde tidligere en meget aktiv rase). Når barna blir større, og vi får mer tid til trening vil det nok sannsynligvis komme en ny turbohund i hus igjen :-)

[selma70]

vi fikk oss valp i sommer, en dverpuddeltispe.

Dette har gått over all forventning. Vi har to jenter, den eldste er 5 1/2 og den yngste 3. Særlig ser vi at den yngste og valpen har spesiell "kjemi". Ungene koser, mater og leker med valpen. I sommer var valpen "en av ungeflokken" her i nabolaget. Den var med overalt hvor ungene var. Selvfølgelig blir det hopping og biting, men ungene har lært seg å takle det og også å si ifra til valpen. Når ungene beg. i bhg. etter ferien var det tydelig at valpen savnet ungene. De er i bhg. i huset ved siden av og vi måtte fikse gjerdet for valpen brøt seg hele tiden inn i bhg. for å være med ungene.

Vi har laget klare regler her hjemme. Det er ikke lov å røre valpen når den spiser eller sover. Vi har bur til valpen i stua hvor den sover om natta. Dette er valpens absolutte fristed og INGEN får forstyrre henne om hun ligger der.

Vi er veldig glad for at vi fikk oss hund. Ser at ungene har stor glede av å vokse opp sammen med hunden og at de også lærer mye av det å omgås dyr i hverdagen.