Følger du barnet ditt på skolen?

[Gjest efoll]

Nå har jenta mi begynt i 2.klasse, og fortsatt vil hun følges til og fra skole/sfo. Hun vil også helst at jeg blir med inn i gangen etter at de har stilt opp ute.

Jeg ser at de fleste ikke har foreldre med seg når de kommer til skolen (mange går jo på sfo først, det gjør ikke min datter). De foreldrene som følger til skolen, blir i hvert fall ikke med inn. Jeg gjør det av og til etter press fra jentungen, men jeg tror egentlig ikke lærerne liker det så godt Kan jo spørre dem.

Jeg begynner å synes at hun virker vel lite selvstendig, det er altif masse klemmer og kosing før jeg får lov til å gå. Lurer på om dette har å gjøre med hvordan hun trives på skolen?

Mange går jo også til og fra skolen aleine, noe jenta mi absolutt ikke vil.

Skoleveien er nesten bilfri, men hun må over to veier som er middels til lite trafikert.

Det tar ganske lang tid å gå; ca. 20 min i "barnefart".

for meg er det greit å følge henne, men jeg skulle ønske hun kunne gi meg en klem utenfor og så løpe bort til de andre. Alle avskjedene tar jo så lang tid, og jeg må jo på jobb og dessuten levere broren i barnehagen.

Synes dere jeg burde snakke med henne om dette, og på hvilken måte bør jeg gjøre det? Lure triks?

[Gjest mot til 1. klassing]

Jeg hverken følger eller henter, men så har h*n kort skolevei også da. Jeg synes barnet ditt burde prøve å gå alene.....

[laban]

Det er ikke noen dere kan ta følge med, da? Med tanke på at de senere bare tar følge med hverandre, uten voksne.

Jeg tror ikke nødvendigvis dette betyr at hun trives dårlig på skolen, men det blir sikkert litt annerledes for de som ikke kommer via SFO, selv om hun ikke er alene om det. Til SFO kommer ikke alle samtidig, man bestemmer i stor grad selv hva man vil gjøre der, og overgangen er mer "utydelig" enn hjemmefra og rett til en skoletime. Mange barn har litt problemer med slike overganger, spesielt når de ikke er i en gruppe.

[Lillemus]

Synes du skal gi henne trggheten hun tydeligvis trenger jeg. Poden min ble fulgt til døra eller inn i garderoben nesten hele 2. klasse fordi han ville det selv. Nå går han i tredje og følges bort til skolen fordi lillesøstra begynte i første nå. Han går alene rundt skolebygget og inn i klassearealene mens jeg følger lillemor inn på sfo og inn i klassearealet.

[mariamamma]

Er du usikker på om dette har noe med hvordan hun trives på skolen, syns jeg kanskje du bør be om en prat med læreren, jeg.

Vi har en 1.klassing. Hver morgen følger pappa til døren. De har eget klassehus og stiller opp ute før de går inn. Nå tar han også med bestevenninnen hennes på veien, så de 2 har hverandre og slipper å stå alene hvis de er tidlig ute. Vet ikke om det er mange som går på SFO før skolen, men mange går etterpå.

Det gjør ikke jenta vår, så jeg henter hver dag.

Da hun gikk i barnehagen hadde vi fast "haderituale" ved levering og det gjorde henne trygg. Nå ble jo overgangen brå, men det fungerer greit.

Noen barn trenger mer trygghet enn andre. Snakk med barnet ditt og med læreren, så kanskje dere finner en form som fungerer fint for alle?

Man er ikke så stor selv om man går i 2.klasse.

[Gjest Flystripa]

Jeg følger ikke 1.klassingen lengre. Han sparkesykler (tar 5 min) bortover, oftest sammen med 2-3 kompiser.

Han kommer stort sett hjem på egen hånd også, noen ganger hentes han.

[Gjest venter tredjemann]

Ta signalene fra barnet ditt på alvor - ikke bry deg om hva andre måtte mene.

SÅ kan du gradvis øke selvstendigheten gjennom små oppgaver som hun vokser på.

Hvis hun er som min, blir hun sikkert mer klengete hvis hun merker at du har tankene andre steder/viser at du syntes hun burde klare det selv.

Min 2. klassing ønsker fortsatt følge inn på SFO og skolen innimellom - og da gjør jeg det med glede. Men ser at selvstendigheten øker - og sier jeg at det ikke passer er det også greitt.

Hun har nå begynt å gå hjem med venninner - og dette har hun virkelig vokst på.

Kanskje du kan avtale møtesteder på veien? At du planlegger : til mandag må jeg gå tidlig, kan du ikke gå inn alene det ville være god hjelp osv.

Det ordner seg! Noen trenger bare litt lengre tid enn andre.

[Gjest prust]

Jeg følger aldri min andreklassingsgutt til skolen, men det hender at jeg kommer og henter ham, hvis jeg her anledning. Det blir han veldig glad for, og han setter veldig pris på at jeg kommer helt inn i klasserommet akkurat når de slutter, slik at han kan vise meg det de holder på meg. De andre i klassen synes også det er koselig at jeg kommer, og jeg får mer oversikt over hvem han leker med (de byttet på gruppene fra i fjor til i år, så det er mange "nye" for meg).

Kanskje du kunne prøve å tøye avskjeden på en slik måte at du sier "I dag sier vi hadet utenfor døra" - og så gjør du det noen dager. Etter en stund sier du hadet midt i skolegården, og så ved inngangen til skolegården. Etterhvert vil hun sikkert gå selv.

[Gjest theoline]

Jeg fulgte den første uka, nå tar han bussen til og fra, og går til bussen selv, og har nøkkel og låser seg inn når han kommer hjem.

Vi bor ganske nærme busstoppen, og jeg er som oftes hjemme når han kommer hjem, er jeg ikke er jeg maks 10 minutter unna.

Min setter stor pris på å være selvstendig, det har han alltid vært.

Hadde han villet at jeg skulle hente eller bringe han innimellom, hadde jeg nok gjort det.

Unger er forskjellige, det som er rett for mitt barn, er ikke nødvendigvis rett for ditt!

[Gjest Tatjana]

Jeg har en sjuendeklassing og en førsteklassing. Begge kjører buss til og fra skolen, dvs sjuendeklassingen har en del som foregår etter skoletid og blir ofte ikke med hjem igjen.

Førsteklassingen insisterte på å kjøre buss alene allerede fra andre dag på skolen. Jeg hentet på skolen etter første skoledag og ble møtt med et sukk og utsagnet:

"Du, hvorfor kan ALDRI jeg bare få bli med bussen da?"

Jeg har dessverre ingen lure triks til deg, for unger er forskjellige. Kan du ikke prøve å prate med henne om at du gjerne følger, men at dere må si hadet i grinda, og at det bør gå litt raskt fordi... ? Kan jo hende det hjelper.

[Gjest GA]

Hvis du synes det er ok sjøl, hadde jeg fulgt ungen så lenge hun hadde behov for det.

Jeg fulgte guttungen i begynnelsen av førsteklasse i fjor høst. Først helt inn, så sa vi hadet etter ca 2/3 av veien og så etter ca 1/3 av veien. Denne prossessen brukte vi hele skoleåret på. Nå går han hele veien selv. Han har hele tiden hatt følge av èn kompis, og nå i det siste er det blitt 4 stykker som går sammen til skolen. De har begynt å gå alene hjem igjen også.

Ganske deilig å slippe henting og bringing av eldstemann, og jeg er kjmpeimponert over at han faktisk vil gå på beina selvom jeg kjører søstra hans til barnehagen som ligger vegg-i-vegg med skolen.