Se her dere!!!

[Gjest Slank adoptivmamma]

Faktisk så er det ikke alle som har lett for å gå ned i vekt. Mange av de som adopterer har noe som heter PCO (polycystisk eggstokksyndrom), og de har problemer med å gå ned i vekt. Det er derfor det også kan være vanskelig å bli gravid. Har selv PCO og er adoptivmamma til snart 2. (94 kg/168 cm høy). Min mann er også overvektig, men vi er da ikke dårlige foreldre likevel.

Jeg synes faktisk det er verre at noen som har sterk leddgikt får lov til å adoptere. Vet faktisk om et par hvor hun har leddgikt og de har adoptert 2 barn. De måtte faktisk ha hjelp hjemme til nr. 1, enda ble de godkjent for nr. 2. Det synes jeg er mye verre enn overvekt.

Det er faktisk mange som har bioligiske barn som aldri skulle hatt barn.

Så dette kunne du ha spart deg for.

Hvorfor kan man ikke diskutere kriterier for å bli godkjente som adoptivforeldre?

Jeg er enig med deg i at om man er så syk av leddgikt at man må ha hjelp hjemme, bør man ikke bli godkjent. Men det er vel ikke et argument for at da er overvekt OK?

Og til dere andre: Hvorfor er det å sparke noen som ligger nede når man mener at det ikke er til barnas beste å få en sterkt overvektig mamma og/eller pappa?

[Gjest overvektig mamma]

Men hvis du vet så mye om kosthold, hvorfor tar du ikke av da? Alle som tidligere har vært overvektige og blir slanke innrømmer jo at det blir enklere å delta i barnas aktiviteter? Og du vil jo også minske sannsynligheten for å få andre livsstilssykdommer? Vil du ikke unngå at dine barn skal få en syk mor?

Og det er flere eksempler bl.a. her på DOL over adoptivforeldre som skriver at de er overvektige og tenk - de har faktisk også fått et overvektig barn!

Her er det nok mange forskjellige historier, men for meg gjelder følgende:

Hvis jeg skal gå ned i vekt, er det ikke nok å spise sunt. Jeg (og alle andre) må også spise mindre mat enn kroppen forbruker. For de fleste, uansett hvordan man snur og vender på det, og i alle fall for meg, innebærer det at jeg blir gående med en viss følelse av sult. Det innebærer også - i alle fall for meg - en veldig streng kontroll av matinntaket, og at det som for andre er normale utskeielser i et normalt kosthold (feks ekstra god mat på lørdag eller dessert på søndag) nesten ikke

er mulig for meg, dersom jeg skal gå ned i vekt.

Dette er uhyre slitsomt, frustrerende og egentlig temmelig gledesløst liv. Jeg orker faktisk ikke å gå halvsulten rundt i måneds- og årevis, for å gå ned disse kiloene.

Dersom man legger seg på et vekttap på feks 200 gram i måneden, kan man nok klare å gå ned nesten uten at man "merker det". Men samtidig er det såpass lite at det er vanskelig å holde fokus og motivasjon over tid når det feks dreier seg om 30 kg som skal bort.

I tillegg ligger min forbrenning i nedre del av normalområde, slik at det koster mer å "gå ned".

Moderne undersøkelser viser at det er bedre å være overvektig i god form enn slank i dårlig form, så jeg legger meg på det første alternativet.Det er bedre for min personlige psyke, for overskuddet mitt OG for ungene.

[Gjest overvektig mamma]

Hvorfor kan man ikke diskutere kriterier for å bli godkjente som adoptivforeldre?

Jeg er enig med deg i at om man er så syk av leddgikt at man må ha hjelp hjemme, bør man ikke bli godkjent. Men det er vel ikke et argument for at da er overvekt OK?

Og til dere andre: Hvorfor er det å sparke noen som ligger nede når man mener at det ikke er til barnas beste å få en sterkt overvektig mamma og/eller pappa?

Det å diskutere kriterier for å bli godkjent som adoptivforelder, er helt greit. Men da får man være sakelig, og man får diskutere helheten, ikke en enkelt detalj som BMI.

Og dersom barn har det verre med overvektige foreldre, så får det i alle fall dokumenteres skikkelig før man bruker det som argument. Ikke synse og trekke ut enkelte element, slik du gjør.

Barn i ressurssvake hjem har sannsynligvis dårligere oppvekstvilkår enn andre barn. Og overvekt er etterhvert blitt et "klasseskille". Men da er overvekten et symptom på det at familien har få ressurser. Slike familier vil (forhåpentligvis) aldri bli godkjent for adopsjon i utgangspunktet.

Som sagt - overvekt kan og bør vurderes på samme måte som andre faktorer ved adopsjon. Det samme bør kanskje undervekt, røyking, og passiv livsstil bli, siden alt er risikofaktorer for senere sykdom.

Men - bør evt. arvelige sykdommer også trekkes inn, da? Dersom det ligger en sykdom i familien som bryter ut i 50-årsalderen, feks - bør det forlanges DNA-tester da, for å se om personen kommer til å bli syk. Risikoen vil jo i mange tilfeller langt overskride risikoen ved overvekt.

Jeg heller til nei på det. Jeg mener at det uansett er umulig å spå om fremtiden, og at det i utgangspunktet må være helse- og livssituasjon på søkertidspunkt som skal avgjøre. I så fall må vi akseptere at flotte, friske mennesker med skavanker - som overvekt, diabetes, røyking, leddgikt, for høyt ego, hovmod og risiko for arvelige sykdommer - får adoptere barn.

[Gjest -forundret, igjen ...]

Hvorfor kan man ikke diskutere kriterier for å bli godkjente som adoptivforeldre?

Jeg er enig med deg i at om man er så syk av leddgikt at man må ha hjelp hjemme, bør man ikke bli godkjent. Men det er vel ikke et argument for at da er overvekt OK?

Og til dere andre: Hvorfor er det å sparke noen som ligger nede når man mener at det ikke er til barnas beste å få en sterkt overvektig mamma og/eller pappa?

Jeg mener at det er du som sparker!

Jeg syns at det er greit med kontroll, jeg skal adoptere fra Kina og har oppgitt både lengde og vekt (som er for mye) men jeg har en perfekt helse og er blitt godkjent 3 ganger nå. Jeg tror ikke at overvikt i seg selv stopper en adopsjon, da er det nok mer som spiller inn. Det som irriterer meg noe grenseløst er din påstand, men det er jo alltid enkelt å synes noe om ting man egentlig ikke har peiling på...

Men jeg burte kanskje ta for gitt at du er lege ?

[Gjest sprek, overvektig adoptivmamma]

Da regner jeg med at du synes at røykere også bør nektes adopsjon? Siden røyking er risikofaktor nr. 1 for hjerte-karsykdommer, og slår overvekt langt ned i støvlene.

Passiv røyking er dessuten mye verre for barn enn passiv spising.

Jeg er enig i at overvekt bør inngå i total helsevurdering - på samme måte som andre ting. Det bør røyking også gjøre.

Men ovevekt i seg selv bør ikke være årsak til at man ikke får adoptere. Det er pur diskriminering.

Dessuten: Du kan da ikke mene at overvektige ikke skal få adoptere fordi de kanskje gir barna sine mat som kanskje fører til at barna blir overvektige? Slike hypotetiske greier kan ikke være tema i en sånn prosess. Men holdninger til mat og barn kan jo avdekkes under intervjuene, naturligvis. Og inngå i totalvurdering igjen.

Synes forresten også at veldig tynne foreldre også bør vurderes ekstra. Tenk om de har en sånn holdning til kropp og mat som gjør at barna slankes fra de er bittesmå uansett hvordan de ser ut, og som dermed utvikler spiseforstyrrelser. Er du ikke enig i det?

Jeg er overvektig adoptivmamma og jeg reagerer enormt på stigmatiseringen din. Jeg er fullt i stand til å leke med ungene mine - og det jeg ikke orker/kan tar mannen min seg av. På samme måte fyller jeg en hel rekke behov hos barna mine som mannen min ikke har sjangs til å dekke - fordi det ikke er hans "greier".

Ikke er barna våre overvektige heller. Vi spiser sunt - og JA, jeg vet utrolig mye bedre hva et sunt kosthold innebærer enn en hel haug av mine slankere medsøstre. Jeg blir overgitt over hva folk gir ungene sine - uansett hvor tynne de er. Det virker som man tror at så lenge vekten er grei, er maten grei.

Kom deg ned fra hesten din.

Sier bare AMEN

Enig med deg, overvektig mamma!

[Gjest enig]

Svært positivt synes jeg! Og helt på sin plass. Adopsjon skal være til barnas beste, og det er to forhold med overvektige foreldre som etter min mening er svært viktig:

1. Overvektige har ofte et dårlig kosthold som de overfører til sine barn, slik at disse også blir overvektige.

2. Overvektige kan ikke på samme måte som andre leke med sine barn og delta i aktiviteter.

Sitte på gulvet og leke, gå på ski, ake, osv blir vanskelig for de største foreldrene.

På hentereise har jeg opplevd foreldre som ikke kan bære barna sine engang grunnet problemer knyttet til overvekt.

Jeg håper at det nå blir mye strengere regler!

Jeg er enig med "Slank adoptivmamma". I alle fall hvis det hun mener er ekstrem overvekt. Ikke med bare noe overvekt.

I tillegg til de to argumentene hun nevner, er det i tillegg ett til: at stor overvekt gjør det mye mer risikabelt at personen dør tidlig, slik at barnet altså mister en foreldre.

Jeg syns også at storrøyking burde inngå i den totale helsevurderingen, av tilsvarende grunn nr.1 og 3.

[cool]

Synes det er rart at de vil skille ut overvekt som eget punkt.

Alle som adopterer må jo igjennom helsesjekk og få en legeattest på at de er friske. Da skal jo legen vurdere alle aspekt ved ens helse.

Tåpelig spør du meg.

[jonia]

Jeg synes ikke det er rart at høyde og vekt skal inn som en del av helseundersøkelsen.

Vekt er en del av det totale helsebildet- ikke hele bildet.

Jeg synes også røyking er en del av helsebildet- men ikke hele bildet.

Det kan vel like godt være at det blir spørsmål rundt søkere som er skraptynne, som noen som er overvektige.

Det er grader av alt, både overvekt, undervekt og røyking. Og alkoholkonsum, for den del.

Adopsjonssøkere skal vurderes, og da bør hele bildet med.

Det er sikkert søkere som ville blitt glimrende foreldre som har fått avslag pga helseproblemer eller alder. Da er det kanskje ikke deres nåværende egnethet det er noe i veien med, men at risikoen for hva som kan skje er for stor. Barn som allerede har mistet foreldrene sine en gang, bør ha minst mulig risiko for å miste de nye foreldrene. Disse barna bør også ha foreldre der risikoen for helseproblemer ikke er for stor.

Å få avslag ene og alene pga vekt, tror jeg skal veldig mye til.

Jeg vet ikke om alle adopsjonslandene har høyde og vekt på sine helseskjemaer, men noen har det jo. Så om den norske godkjenningen også innebærer vurderinger der vekt er en del av bildet, er ikke så merkelig, synes jeg.

[Gjest ikke nick i dag]

Det å diskutere kriterier for å bli godkjent som adoptivforelder, er helt greit. Men da får man være sakelig, og man får diskutere helheten, ikke en enkelt detalj som BMI.

Og dersom barn har det verre med overvektige foreldre, så får det i alle fall dokumenteres skikkelig før man bruker det som argument. Ikke synse og trekke ut enkelte element, slik du gjør.

Barn i ressurssvake hjem har sannsynligvis dårligere oppvekstvilkår enn andre barn. Og overvekt er etterhvert blitt et "klasseskille". Men da er overvekten et symptom på det at familien har få ressurser. Slike familier vil (forhåpentligvis) aldri bli godkjent for adopsjon i utgangspunktet.

Som sagt - overvekt kan og bør vurderes på samme måte som andre faktorer ved adopsjon. Det samme bør kanskje undervekt, røyking, og passiv livsstil bli, siden alt er risikofaktorer for senere sykdom.

Men - bør evt. arvelige sykdommer også trekkes inn, da? Dersom det ligger en sykdom i familien som bryter ut i 50-årsalderen, feks - bør det forlanges DNA-tester da, for å se om personen kommer til å bli syk. Risikoen vil jo i mange tilfeller langt overskride risikoen ved overvekt.

Jeg heller til nei på det. Jeg mener at det uansett er umulig å spå om fremtiden, og at det i utgangspunktet må være helse- og livssituasjon på søkertidspunkt som skal avgjøre. I så fall må vi akseptere at flotte, friske mennesker med skavanker - som overvekt, diabetes, røyking, leddgikt, for høyt ego, hovmod og risiko for arvelige sykdommer - får adoptere barn.

Bra skrevet.

[Gjest ikke nick i dag]

Hvorfor kan man ikke diskutere kriterier for å bli godkjente som adoptivforeldre?

Jeg er enig med deg i at om man er så syk av leddgikt at man må ha hjelp hjemme, bør man ikke bli godkjent. Men det er vel ikke et argument for at da er overvekt OK?

Og til dere andre: Hvorfor er det å sparke noen som ligger nede når man mener at det ikke er til barnas beste å få en sterkt overvektig mamma og/eller pappa?

Så du mener at jeg og min mann da ikke er egnet som adoptivforeldre fordi vi er overvektige? Du bør passe deg litt for hva du påstår. Jeg kjenner flere par som en eller begge to er overvektige, og de er absolutt ikke noe dårligere foreldre enn andre.

Jeg synes faktisk det er veldig mange adoptivforeldre som er overvektige, og jeg tror neppe alle disse er dårlige foreldre som du påstår.

[jakten på sjelen]

Så du mener at jeg og min mann da ikke er egnet som adoptivforeldre fordi vi er overvektige? Du bør passe deg litt for hva du påstår. Jeg kjenner flere par som en eller begge to er overvektige, og de er absolutt ikke noe dårligere foreldre enn andre.

Jeg synes faktisk det er veldig mange adoptivforeldre som er overvektige, og jeg tror neppe alle disse er dårlige foreldre som du påstår.

Frodige og ferme damer er herlige, både for far og barn. Makan til tulleforslag. Gå ut og spis middag med mannen din. Glem det tøyset, noe slikt får de aldri igjennom.

[Gjest str 42 i klær]

Jeg er enig med "Slank adoptivmamma". I alle fall hvis det hun mener er ekstrem overvekt. Ikke med bare noe overvekt.

I tillegg til de to argumentene hun nevner, er det i tillegg ett til: at stor overvekt gjør det mye mer risikabelt at personen dør tidlig, slik at barnet altså mister en foreldre.

Jeg syns også at storrøyking burde inngå i den totale helsevurderingen, av tilsvarende grunn nr.1 og 3.

Det er bra at de tar med overvekt,men at en sosialkurator ikke vil anbefale en kraftig persjon for hun selv har slanking på hjernen blir feil. Men det kan skje for det hente med meg. Det fins persjoner som er str 50 men har bedre fysisk form en en str 36 det er ikke altid str det går på.

[Gjest nickefri]

Mener absolutt det er stor forsjell på å være "godt frodig å ekstremt overvektig."

Da vi var på vår adopsj reise var det flere nordmenn der som var noe overvektig, men som absolutt klarte strabasene med barna sine på lik linje med oss "normal vektige".Tull å si at de ikke er like gode foreldre som andre.

Det vi heller reagerte på var alle amerikanerene som var ekstremt overvektige der og som stort sett tilbrakte tiden i sofan med barna på fanget fordi de ikke klarte å gå/sitte på gulve å leke med de.Her snakker vi ikke om 20 -30 kg overvekt men myyye mer.Og i de fleste tilfellene gjalt det begge ektefellene.Av fem par som hadde adop.barn fra før var det kun et av para som ikke hadde et overvektigt barn..Dette er skremmende for her snakker vi tross alt ikke om "Arvelig fedme".

Så etter min mening bør nok ekstrem fedme absolutt tas i betraktning når det gjelder adopsjon, men vanlig overvekt bør en glemme. Men uansett, vekten har ikke noe med kjærligheten til barna å gjør.Tull å si noe annet.

[Gjest seriøst?????]

Fordommer???

Hvorfor er det ikke politisk korrekt å si at noen faktisk er for overvektige i dette landet? Og at det da faktisk er ting de ikke kan gjøre?

Er det bedre å lure seg selv med skylapper og tro at man er litt rund hvis man er overvektig? Det er faktisk stor helserisiko knyttet til overvekt!

Jeg syntes at vi skal la legene vurdere hvem som fysisk sett er egnet til å være foreldre eller ikke.

Og slike holdninger som du har håper jeg ikke dine barn lærer.

RESPEKT er viktig.

Selv om du selvfølgelig har rett i at mange er overvektige. Tror du ikke selv de er klar over det?

[agf]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår at dette er nytt? Vi startet vår adoptionsproess i 2000 og da var det felt for høyde og vekt på vårt helseskjema. Det er faktisk en av grunnene til at vi fikk avslag i første omgang. Men etter anke så kom vi gjennom likevel. Jeg er ganske mye overvektig, men det stanser meg ikke i dagliglivet, og det klarte vi å få frem til slutt. Er man fullt arbeidende og i ellers normal aktivitet, skal ikke dette være noen hindring for å få barn, hverken på den ene eller den andre måten. Det er klart at en av og til skulle ønske en var i litt bedre form for å følge ogg 3-4 åringen, men det går bra.

[Gjest forundret adoptivsøker]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår at dette er nytt? Vi startet vår adoptionsproess i 2000 og da var det felt for høyde og vekt på vårt helseskjema. Det er faktisk en av grunnene til at vi fikk avslag i første omgang. Men etter anke så kom vi gjennom likevel. Jeg er ganske mye overvektig, men det stanser meg ikke i dagliglivet, og det klarte vi å få frem til slutt. Er man fullt arbeidende og i ellers normal aktivitet, skal ikke dette være noen hindring for å få barn, hverken på den ene eller den andre måten. Det er klart at en av og til skulle ønske en var i litt bedre form for å følge ogg 3-4 åringen, men det går bra.

Hvor mye er for mye overvektig ????

Hvordan kunne de gi deg avslag ????

[Gjest også forundret - av motsatt grunn]

Hvor mye er for mye overvektig ????

Hvordan kunne de gi deg avslag ????

Jeg er mer forundret over at det er så mange her som ikke ser ut til å forstå at det med sterk overvekt bør spille inn. Jeg snakker ikke da om noe overvekt, men mye overvekt.

Det jeg ville være bekymret for, er hva slags kostholdsvaner de har, og sjansen for å lære dette videre til barnet.

Videre risko for helseplager og tidlig død.

I tillegg selvsagt, til det å kunne ha energi til å følge opp barnet i lek og fritid.

Merkelig at folk ikke skjønner at dette bør spille inn i en vurdering av egnethet som foreldre (slik en rekke andre faktorer også spiller inn).

[Gjest mye som kan forundre da...]

Jeg er mer forundret over at det er så mange her som ikke ser ut til å forstå at det med sterk overvekt bør spille inn. Jeg snakker ikke da om noe overvekt, men mye overvekt.

Det jeg ville være bekymret for, er hva slags kostholdsvaner de har, og sjansen for å lære dette videre til barnet.

Videre risko for helseplager og tidlig død.

I tillegg selvsagt, til det å kunne ha energi til å følge opp barnet i lek og fritid.

Merkelig at folk ikke skjønner at dette bør spille inn i en vurdering av egnethet som foreldre (slik en rekke andre faktorer også spiller inn).

Hvis vi her prater om ekstrem overvekt, så lurer jeg litt på hva er ekstrem? Hvor går grensene?

To personer som begge veier 130 kg, kan se meget forskjellig ut! Er man 180cm høy, ser man ikke fullt så rund ut som en som er 155cm?

Jeg vil også trekke fram røykere! Langt fler adoptivforeldre røyker i forhold til hvor mange som er ekstremt overvektig, hvis vi da prater om overvektige som knapt klarer gå i trapper.

Hvilke holdninger overfører røykere til barna sine?

Røyk er farligere enn overvekt?

Mange røyker inne, og i samme rom som barna! Barna må puste inn giftig røyk! Skal røykere også bli nektet adopsjon? De har jo mye større sjans for å dø tidligere, få kreft, kols osv. Hvilke holdning får barna til røyk?

Skal man nekte overvektige adopsjon, bør man nekte røykere også!

[koreamamma1365380166]

Jeg er mer forundret over at det er så mange her som ikke ser ut til å forstå at det med sterk overvekt bør spille inn. Jeg snakker ikke da om noe overvekt, men mye overvekt.

Det jeg ville være bekymret for, er hva slags kostholdsvaner de har, og sjansen for å lære dette videre til barnet.

Videre risko for helseplager og tidlig død.

I tillegg selvsagt, til det å kunne ha energi til å følge opp barnet i lek og fritid.

Merkelig at folk ikke skjønner at dette bør spille inn i en vurdering av egnethet som foreldre (slik en rekke andre faktorer også spiller inn).

Tror det er noen misforståelser ute å går her!

Har inntrykk av at de fleste adoptivforeldre/søkere er skjønt enig om at det er svært viktig å vurdere søkernes helsetilstand. Vi mener nok alle at man der skal se til total omsorgsevne. Er helsetilstanden dårlig, enten det er grunnet overvekt eller annet skal det selvfølgelig være med i den enhetlige vurderingen av søkerne.

Grunnen til at folk reagerer på denne tråden er at personen med nicket slank adoptivmamma spytter ut påstander om at overvektige overfører dårlige matvaner og overvekt til barna sine, at overvektige ikke følger opp barnas aktiviteter osv.

Dette har naturlig nok vakt meget sterke reaksjoner blant folk, ikke at man innfører vekt på et legeskjema......

[Gjest abrahamsen]

Fedme er helsefarlig. Bare sånn til opplysning.