Når og hva?

[Gjest mammaspør]

Når fortalte dere barna deres at de var adoptert og hva sa dere til dem??

[Gjest kiddi]

Hei.

Vi har snakket med barna våre om dette så fort de lærte å snakke. De forstod ikke så mye til å begynne med men det har kommet helt naturlig etterhvert.

Målet er at det er en naturlig del av barna fra de er helt små.

Noen barn spør mye, andre ikke. Det er viktig å ikke overdrive dette heller da de fleste tross alt føler seg helt norske og er komfortable med det.

Mange foreldre forteller historien om da barnet ble hentet. De aller fleste barna synes det er veldig stas. Det kan anbefales og er en veldig koselig stund!

En voksenadoptert sa til meg engang at adoptivbarna skal ikke huske første gangen de ble fortalt at de var adoptert, det skal ha vært en del av dem siden de var helt små.

Synes det sier det meste om hvor viktig åpenheten rundt dette tema er.

Lykke til!

Hilsen fra

[zitrus]

Hei

Vi har ennå ikke brukt direkte ordet adoptert overfor vårt troll på snart 3 år, men hun vet at mamma og pappa møtte henne i Kina og hun har sett videoen tusen ganger. Vår tanke er at hun vil forstå mer og mer etterhvert. Vi venter bare på spm. om hvor hun var før vi møttes osv. Har hørt at disse spm. gjerne kommer før enn aner. :-)

[Mamta]

Hei!

Vi har vært åpne og snakket om at barna ble hentet av oss i India omtrent fra dag 1. Sett på bilder, video osv. sammen. Ellers vært lyttende til hva ungene selv er opptatt av. Spørsmålene omkring opprinnelse og adopsjon kan komme når som helst og på de underligste tidspunkt, så det kan være greit å ha noen "ferdigsydde" svar rede.

Vi har også brukt bøker om adopsjon, og de har vært fine utgangspunkt for samtalen. Har selv nylig skrevet og gitt ut ei skjønnlitterær barnebok der spørsmålene omkring adopsjonshistorien er en vesentlig del av innholdet. Send meg en mail om du er interessert: [email protected]

Vennlig hilsen

[trompet]

Hei.

Vi har snakket med barna våre om dette så fort de lærte å snakke. De forstod ikke så mye til å begynne med men det har kommet helt naturlig etterhvert.

Målet er at det er en naturlig del av barna fra de er helt små.

Noen barn spør mye, andre ikke. Det er viktig å ikke overdrive dette heller da de fleste tross alt føler seg helt norske og er komfortable med det.

Mange foreldre forteller historien om da barnet ble hentet. De aller fleste barna synes det er veldig stas. Det kan anbefales og er en veldig koselig stund!

En voksenadoptert sa til meg engang at adoptivbarna skal ikke huske første gangen de ble fortalt at de var adoptert, det skal ha vært en del av dem siden de var helt små.

Synes det sier det meste om hvor viktig åpenheten rundt dette tema er.

Lykke til!

Hilsen fra

På en enkel måte sier vi jo at den gang da osv.. Det synker inn etterhvert, legger seg i "bakhodet"men blir ikke noe skummelt når de egentlig vet , men ikke har hengt seg opp i det. Før fikk ikke barn vite at de var adoptert i det hele tatt, da var det hysj hysj, De ble frustrerte å sinte fordi de kanskje fikk høre det fra andre . forståelig nok. Nå som barna kommer fra forskjellige verdensdeler er det jo enkelt å forklare dem , å barna godtar det uten å sette så mye tanker inn på det. Det som kan være vanskelig er å svare på hvor var jeg før dere kom .å hvorfor ventet dere så lenge f. eks. De kan da si ..jeg satt jo der å ventet på dere Helt alene...De bebreider oss på en måte fordi vi ikke var der fra første stund..Dette gjelder selvfølgelig mindre barn . Men husk at de identifiserer seg med oss som er foreldrene å ikke hva som har vært før vi kom,

[nanchang]

Før de var to år begynte jeg med ordet adoptert, når man ikke har ligget i magen til mamma men hos en annen (dame, mamma) og den damen/mamman ikke kan passe på barnet sitt, så MÅ barnet får NY mamma ogpappa for alle barn har det best med mamma og pappa, det er skikkelig 2-3-åringsforklaring syns nå jeg.

At de er for små til å skjønne f.eks ordet adoptert har ingen betydning, det er et ord som skal inn med "morsmelka".

[l@bamba]

tidligst mulig. jeg kan f.eks si at den gutten er også adoptert,sånn som deg, men han kommer fra et annet land...

ei dame jeg snakket med sa at hennes egenfødte jente var skikkelig fornærmet fordi moren aldri hadde fortalt at ho var dattra hennes... men??? hva trodde du da,spurte moren. jeg trodde jeg var sønnen din sånn som storebror..

jenta er 5 år, og hadde visst vært ganske ulykkelig pga mangel på informasjon...så det går an..hehe

[trk1365380645]

tidligst mulig. jeg kan f.eks si at den gutten er også adoptert,sånn som deg, men han kommer fra et annet land...

ei dame jeg snakket med sa at hennes egenfødte jente var skikkelig fornærmet fordi moren aldri hadde fortalt at ho var dattra hennes... men??? hva trodde du da,spurte moren. jeg trodde jeg var sønnen din sånn som storebror..

jenta er 5 år, og hadde visst vært ganske ulykkelig pga mangel på informasjon...så det går an..hehe

Hehe, herlig! Informasjon er viktig!

Håper alt er bra med dere- vi "jubilerer" i dag: 10 mnd siden papirene ble sendt... Men rettsferien er over i morgen, så vi håper fremdeles!

Klem, trk