Om gaver i ymse anledninger

[morsan]

Leser med interesse tråden om fødselsgave til mor.

Jeg undres over den nesten voldsomme trangen til å si at man jo fikk barnet i gave, så hva skal man vel med andre gaver da?

Hvorfor aksepterer vi og setter pris på gaver i alskens mulige situasjoner - f eks en flaske vin i vertinnegave (er det ikke gave nok å kose seg med gjestene kanskje?), eller bryllupsgaver (man har jo fått hverandre i gave!) osv osv.

Hvorfor er det så innmari viktig å understreke at akkurat når det gjelder _fødsel_ så er gaver til den fødende absolutt unødvendig?

Rart.....

[Gjest Elextra]

Man er jo to om å bli foreldre, det kan synes litt gammeldags at far liksom skal takk mor for barnet ved å overbringe en gave.

Men det jeg reagerer på er at mange mødre blir snurte om de ikke får noe, mens fedre gjerne ikke aner at en gave er forventet.

[caprice]

Man er jo to om å bli foreldre, det kan synes litt gammeldags at far liksom skal takk mor for barnet ved å overbringe en gave.

Men det jeg reagerer på er at mange mødre blir snurte om de ikke får noe, mens fedre gjerne ikke aner at en gave er forventet.

Man er to om å få barn, men det er tross alt mor som må slite (for mange er det tross alt et ganske stort slit!) med graviditet og fødsel, uansett hvor mye den vordende far hjelper til. Jeg husker jeg mange ganger skulle ønske jeg bare kunne "hekte av meg" magen i noen timer for at mannen min kunne "ruge" litt, og jeg få noen timer fri til å gjøre hva jeg vil med min vanlige kropp... Tross veldig god form og 0 sykedager syntes jeg faktisk det var ganske så slitsomt å gå gravid.

Jeg er som sagt vokst opp med og vant til at det gis en gave til den nybakte mor på barsel (min mor fikk også det av min far) som takk for "innsatsen". Jeg synes det er en hyggelg og fin tradisjon (ja for oss er det en tradsisjon). Min mann var også kjente med dette, og gjorde dette fordi han ville og syntes det var hyggelig. Jeg husker jeg leste en amerikansk bok om graviditet ("Everything your doctor won't tell you") mens jeg var gravid med nr. 1. Der stod det over en hel side - først i små bokstaver slik at hun skulle se det: "La denne siden ligge åpen slik at din mann ikke kan unngå å se den", og så i enorme bokstaver slik at han ikke kunne unngå det: By her a gift!!!"... Klarer kunne det vel ikke sies...

Jeg presiserer at dette var en humor bok - men det var vel kanskje noe alvor her likevel?

[Gjest Elextra]

Man er to om å få barn, men det er tross alt mor som må slite (for mange er det tross alt et ganske stort slit!) med graviditet og fødsel, uansett hvor mye den vordende far hjelper til. Jeg husker jeg mange ganger skulle ønske jeg bare kunne "hekte av meg" magen i noen timer for at mannen min kunne "ruge" litt, og jeg få noen timer fri til å gjøre hva jeg vil med min vanlige kropp... Tross veldig god form og 0 sykedager syntes jeg faktisk det var ganske så slitsomt å gå gravid.

Jeg er som sagt vokst opp med og vant til at det gis en gave til den nybakte mor på barsel (min mor fikk også det av min far) som takk for "innsatsen". Jeg synes det er en hyggelg og fin tradisjon (ja for oss er det en tradsisjon). Min mann var også kjente med dette, og gjorde dette fordi han ville og syntes det var hyggelig. Jeg husker jeg leste en amerikansk bok om graviditet ("Everything your doctor won't tell you") mens jeg var gravid med nr. 1. Der stod det over en hel side - først i små bokstaver slik at hun skulle se det: "La denne siden ligge åpen slik at din mann ikke kan unngå å se den", og så i enorme bokstaver slik at han ikke kunne unngå det: By her a gift!!!"... Klarer kunne det vel ikke sies...

Jeg presiserer at dette var en humor bok - men det var vel kanskje noe alvor her likevel?

Klart det er hyggelig med gave, jeg mener ikke annet, men som sagt synes jeg det er så mye "unødvendig" skuffelse rundt omkring når fedrene rett og slett ikke kjenner til denne forventningen. Man får jo hinte på forhånd da, f.eks. slik du nevner, om det har stor betydning å få gave.

[Speak]

Synes folk skal gjøre det de føler er riktig. Men det blir dumt å FORVENTE å få gaver.

[morsan]

Synes folk skal gjøre det de føler er riktig. Men det blir dumt å FORVENTE å få gaver.

Det gjelder jo i såfall alle typer gaver.

Mitt poeng var at det er pussig at dette er en situasjon hvor mange gjør et _poeng_ ut av å IKKE skulle få gave, fordi det å få barn er en gave i seg selv.

Og det er det jo, og om man gir gave eller ikke gir gave får være opp til den enkelte.

men jeg lurer på om enkelte av disse som sier at de ikke ville hatt gave hadde sagt nei takk dersom mannen kom med en! ;-)

[kaffepiken]

Det gjelder jo i såfall alle typer gaver.

Mitt poeng var at det er pussig at dette er en situasjon hvor mange gjør et _poeng_ ut av å IKKE skulle få gave, fordi det å få barn er en gave i seg selv.

Og det er det jo, og om man gir gave eller ikke gir gave får være opp til den enkelte.

men jeg lurer på om enkelte av disse som sier at de ikke ville hatt gave hadde sagt nei takk dersom mannen kom med en! ;-)

Jeg elsker gaver så jeg hadde garantert tatt imot med glede )

Jeg fikk ingen gave, men mannen min kom på sykehuset med en stor boks full av deilige kylligsmørbrød som han hadde laget. Det var absolutt en fulltreffer! Jeg hadde hatt halsbrann siden 25. svangerskapsuke og stort sett levd på gaviscon og melkemat. De smørbrødene gikk unna på en snau ettermiddag.. *mimrer*

[morsan]

Jeg elsker gaver så jeg hadde garantert tatt imot med glede )

Jeg fikk ingen gave, men mannen min kom på sykehuset med en stor boks full av deilige kylligsmørbrød som han hadde laget. Det var absolutt en fulltreffer! Jeg hadde hatt halsbrann siden 25. svangerskapsuke og stort sett levd på gaviscon og melkemat. De smørbrødene gikk unna på en snau ettermiddag.. *mimrer*

*lol*

Husker jeg engang spurte en dame jeg kjente om gaveråd før jeg skulle dra i barselvisitt til en venninne.

For å få tips, spurte jeg denne damen hva det beste hun fikk på sykehuset var - noe til seg selv eller noe til babyen. Hun så fullstendig oppglødd ut der hun sa at det beste hadde vært: "et diiigert smørbrød med maaaasse roastbeef og remulade!!!"

*LOL* Ikke akkurat det svaret jeg ventet meg, men artig å høre at det var det første hun tenkte på - selv mange år etterpå! :-)

Men jeg fant ut at det å komme med mat isåfall må være en oppgave for mannen - er litt snodig hvis en venninne skulle dukke opp merd et smørbrød! ;-)

[Gjest GA]

Jeg forventet gaver av andre slektninger, men ettersom vi ikke har tradisjon for at barnefaren gir gave, forventet jeg ikke det. Tenkte ikke tanken en gang. Han var jo blitt pappa like mye som jeg hadde blitt mamma.

Selvfølgelig hadde jeg blitt glad hvis jeg hadde fått en gave (det blir man jo uansett anledning), men jeg savnet det ikke. Hadde ikke hørt om den tradisjonen heller før etter at jeg hadde fått mine unger.

[vin]

Satt og tenkte akkurat det samme selv i går ;o)

Jeg har aldri forventet meg noe etter fødselen,men koslig var det at mannen syntes jeg hadde gjort en hard og god jobb...

Hilsen

[Velouria]

For meg er det ikke viktig med gaver i det hele tatt. Jeg syns selvsagt det alltid er hyggelig å få gaver, og jeg er selvsagt veldig taknemmlig, men jeg syns vi hele tiden krever å bli premiert for ting. Jeg syns barnet vi fikk etter kjipe graviditeter var mer enn nok premie og klarer derfor ikke å fatte at man blir skuffet om man ikke får en ring til noen tusen kroner i barselgave.