Jesper Juuls svar om adoptert

[Gjest les dette]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1441131.ece

Hva synes dere?

[Gjest fint svar]

For de det gjelder og det vet man gjerne ikke før de blir litt større så tror jeg det var en god beskrivelse som jeg tar med meg. Vet om flere i den sit.Mange gode tips.Og ikke minst håp.

[hegemy]

Sjå svar frå Ane Ramm her

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1455787.ece

- klokt skrive, tykte eg. Ho har òg fleire andre gode artiklar om det å vera adoptert:

http:⁄⁄www.aftenposten.no⁄meninger⁄debatt⁄article1311390.ece

http:⁄⁄www.aftenposten.no⁄meninger⁄kronikker⁄article1293013.ece

[Gjest venter tredjemann]

Jeg syntes dette er altfor enkelt og skjærer alle over en kam. Det er jo ikke sånn at alle barn som strever med slik adferd er adopterte - og da blir det urettferdig å ta for gitt at adopsjonen er årsaken til slik adferd hos et adoptert barn.

Det kan være det - men behøver ikke.

Jeg syntes det er viktig å se det enkelte barnet og dets utfordringer.

Og jeg syntes det gjøres stor urett mot våre barn dersom adopsjonen skal brukes i en hver anledning hvor barnet evt. strever.

[meimei]

Jesper Juul fornekter seg ikke. Etter to - tre opplysninger fra denne foreldren, bla at barnet er adoptert, stiller Juul en full diagnose. Og det hele skyldes selvsagt at barnet er adoptert. Snakk om useriøst pjatt. Hva om en annen mor, med et biologisk svar, hadde stilt samme spørsmålet. Det hadde nok Juul funnet en helt annen forklaring. Hvordan vet han at dette ikke også gjelder for den som er adoptert?

Synes dette føyer seg inn i rekke av useriøse utspill fra den mannen.Merkelig at han har fått en så sterk stilling i de pedagogiske miljøene her til lands.

[midnattsol]

Jesper Juul fornekter seg ikke. Etter to - tre opplysninger fra denne foreldren, bla at barnet er adoptert, stiller Juul en full diagnose. Og det hele skyldes selvsagt at barnet er adoptert. Snakk om useriøst pjatt. Hva om en annen mor, med et biologisk svar, hadde stilt samme spørsmålet. Det hadde nok Juul funnet en helt annen forklaring. Hvordan vet han at dette ikke også gjelder for den som er adoptert?

Synes dette føyer seg inn i rekke av useriøse utspill fra den mannen.Merkelig at han har fått en så sterk stilling i de pedagogiske miljøene her til lands.

Helt enig i ditt svar meimei. Er sjokkert over hva J J presterer å svare, og hvordan han forklarer dette barnets problemer. Har aldri hatt sansen for J J og enda mindre etter dette. Lurer på hvilken forskning og fakta han legger til grunn for sine påstander. Noen som vet - så legg gjerne ut en link.

[Mrs. Wallace]

Jesper Juul fornekter seg ikke. Etter to - tre opplysninger fra denne foreldren, bla at barnet er adoptert, stiller Juul en full diagnose. Og det hele skyldes selvsagt at barnet er adoptert. Snakk om useriøst pjatt. Hva om en annen mor, med et biologisk svar, hadde stilt samme spørsmålet. Det hadde nok Juul funnet en helt annen forklaring. Hvordan vet han at dette ikke også gjelder for den som er adoptert?

Synes dette føyer seg inn i rekke av useriøse utspill fra den mannen.Merkelig at han har fått en så sterk stilling i de pedagogiske miljøene her til lands.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Svaret fra Ane Ramm er imidlertid knakende godt.

[snø]

"Ekstensiell ensomhet".... Alvorlig talt, det der svaret hans synes jeg overhode ikke hang på greip. Snakk om å stemple alle adoptivbarn som grunnleggende "ekstensielt ensomme" mennesker :-(

Jeg har heller ikke vært noen fan av JJ, og dette svaret hans styrket bare inntrykket jeg hadde av ham på forhånd.

Men det blir jo fryktelig enkelt for oss foreldre da, om vi skal forklare alle problemer våre barn måtte ha med at det skyldes at de er "ekstensielt ensomme"...

Hissigpropp? Ikke noe å gjøre med det, ungen er ekstensielt ensom, stakkars. Kranglefant? Ikke rart det, ungen er jo ekstensielt ensom! Trassig? Selvfølgelig. Osv, osv....

Og uansett hvor veltilpasset, glade og lykkelige våre barn er, så er nok det bare utenpå, for adopterte er ekstensielt ensomme mennesker....

Jadda :-(

[Mrs. Wallace]

"Ekstensiell ensomhet".... Alvorlig talt, det der svaret hans synes jeg overhode ikke hang på greip. Snakk om å stemple alle adoptivbarn som grunnleggende "ekstensielt ensomme" mennesker :-(

Jeg har heller ikke vært noen fan av JJ, og dette svaret hans styrket bare inntrykket jeg hadde av ham på forhånd.

Men det blir jo fryktelig enkelt for oss foreldre da, om vi skal forklare alle problemer våre barn måtte ha med at det skyldes at de er "ekstensielt ensomme"...

Hissigpropp? Ikke noe å gjøre med det, ungen er ekstensielt ensom, stakkars. Kranglefant? Ikke rart det, ungen er jo ekstensielt ensom! Trassig? Selvfølgelig. Osv, osv....

Og uansett hvor veltilpasset, glade og lykkelige våre barn er, så er nok det bare utenpå, for adopterte er ekstensielt ensomme mennesker....

Jadda :-(

Ja, og så konkret og matnyttig svaret hans er. Her har foreldrene virkelig fått noe å jobbe med!

*himle*

[snø]

Ja, og så konkret og matnyttig svaret hans er. Her har foreldrene virkelig fått noe å jobbe med!

*himle*

Ja det var virkelig et kanonmatnyttig svar! Nå er det bare å håpe på at sønnen om et par-tre år knytter seg til noen andre ekstensielt ensomme mennesker som kan være familien hans en periode, så blir nok alt så bra!

Snakker meg om Goddagmannøkseskaft-svar!

[Mrs. Wallace]

Ja det var virkelig et kanonmatnyttig svar! Nå er det bare å håpe på at sønnen om et par-tre år knytter seg til noen andre ekstensielt ensomme mennesker som kan være familien hans en periode, så blir nok alt så bra!

Snakker meg om Goddagmannøkseskaft-svar!

Kanskje jeg burde tilby mine tjenester som et eksistensielt ensomt, voksent menneske? Så kunne vi vært ensomme sammen?

[Gjest cebuline]

Jesper Juul fornekter seg ikke. Etter to - tre opplysninger fra denne foreldren, bla at barnet er adoptert, stiller Juul en full diagnose. Og det hele skyldes selvsagt at barnet er adoptert. Snakk om useriøst pjatt. Hva om en annen mor, med et biologisk svar, hadde stilt samme spørsmålet. Det hadde nok Juul funnet en helt annen forklaring. Hvordan vet han at dette ikke også gjelder for den som er adoptert?

Synes dette føyer seg inn i rekke av useriøse utspill fra den mannen.Merkelig at han har fått en så sterk stilling i de pedagogiske miljøene her til lands.

For andre enn oss kan dette virke som en riktig fasit. Kanskje det er derfor han har fått så stor aksept.

[Gjest abrahamsen]

Sjå svar frå Ane Ramm her

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1455787.ece

- klokt skrive, tykte eg. Ho har òg fleire andre gode artiklar om det å vera adoptert:

http:⁄⁄www.aftenposten.no⁄meninger⁄debatt⁄article1311390.ece

http:⁄⁄www.aftenposten.no⁄meninger⁄kronikker⁄article1293013.ece

Godt svar.

Hvem er denne JJ?

[snø]

Kanskje jeg burde tilby mine tjenester som et eksistensielt ensomt, voksent menneske? Så kunne vi vært ensomme sammen?

Ja det burde du kanskje gjøre, siden du har førstehåndskunnskap om å være ekstensielt ensom. Huff, stakkars deg! ;o)

Nei, jeg måtte virkelig lese det svaret hans både to og tre ganger, og det kommer et godt stykke opp på listen over useriøs synsing om adopterte. Virker som om han tar litt herfra og litt derfra og sauser det sammen, for i deler av det virker det som om han beskriver barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse og årsakene til at barn kan få det. Tror fyren har bedrevet selvplukk i adopsjonslitteraturen og laget sin helt egne lille teori...

Men som sagt, nå vet jeg hvordan jeg skal trøste ungene når livet går dem litt i mot: "så, så, du er bare ekstensielt ensom, du må bare leve med det, men det blir nok lettere å leve med om noen år".

Tror JJ må ha adoptert slagordet "det enkleste er ofte det beste", men i dette tilfellet tar han feil...

[midnattsol]

For andre enn oss kan dette virke som en riktig fasit. Kanskje det er derfor han har fått så stor aksept.

Alle barn er forskjellige med tanke på forutsetninger, interesser, kognitiv og sosial utvikling. Det finnes ingen fasit og det går ikke an å skjære alle over en kam. Hadde det vært så enkelt at det fantes et fasitsvar ang barn og unges problemer så hadde det vært såre enkelt både for foreldre, barnehage, ppt, bup, skolen osv.

[Gjest cebuline]

Alle barn er forskjellige med tanke på forutsetninger, interesser, kognitiv og sosial utvikling. Det finnes ingen fasit og det går ikke an å skjære alle over en kam. Hadde det vært så enkelt at det fantes et fasitsvar ang barn og unges problemer så hadde det vært såre enkelt både for foreldre, barnehage, ppt, bup, skolen osv.

Det vet jeg veldig godt. Jeg har ikke sagt at jeg er enig med JJ, for det er jeg absolutt ikke. MEN for andre utenforstående, som ikke har adoptivbarn, kan dette virke veldig rett og riktig.

Det var DET jeg mente.

[Gjest Aviaana]

Jeg er også rimelig sjokkert og forundret over dette svaret. Er adoptivbarn en homogen gruppe?.

Blir begrepet "hittebarn" brukt i dag?.

Ta i betraktning at jeg selv ikke har adoptivbarn. Men vi har selv et fosterbarn i familien. Han fikk selv en dårlig start med ustabile foreldre, han så mer enn hva en vanlig treåring burde sett.

men idag er han en normal og glad niåring. Han er flink på skolen, har mange venner, er kjempesosial og flinkest på skolen når det gjelder idrett. Man skulle ikke tro det ut fra det grunnlaget han hadde.

[frosken]

"Ekstensiell ensomhet".... Alvorlig talt, det der svaret hans synes jeg overhode ikke hang på greip. Snakk om å stemple alle adoptivbarn som grunnleggende "ekstensielt ensomme" mennesker :-(

Jeg har heller ikke vært noen fan av JJ, og dette svaret hans styrket bare inntrykket jeg hadde av ham på forhånd.

Men det blir jo fryktelig enkelt for oss foreldre da, om vi skal forklare alle problemer våre barn måtte ha med at det skyldes at de er "ekstensielt ensomme"...

Hissigpropp? Ikke noe å gjøre med det, ungen er ekstensielt ensom, stakkars. Kranglefant? Ikke rart det, ungen er jo ekstensielt ensom! Trassig? Selvfølgelig. Osv, osv....

Og uansett hvor veltilpasset, glade og lykkelige våre barn er, så er nok det bare utenpå, for adopterte er ekstensielt ensomme mennesker....

Jadda :-(

Jeg skjønner ikke helt hvorfor svaret til JJ vekker såpass stor irritasjon. Det finnes selvfølgelig andre mulige forklaringsmodeller som like gjerne kunne vært benyttet, men dette er tross alt et svar i en spørrespalte i en avis og ikke en utredning fra bup.

Jeg har vanskelig for å innse at ikke adopsjon kan være en belastning for barnet som kan gi særskilte utfordringer i fremtiden. Det betyr ikke at jeg mener at alle adopterte trenger å slite - eller at man ikke bør adoptere.

Det anses for å være nyttig å påpeke at f.eks. voksne barn av alkoholikere kan ha vanskeligheter av en spesiell karakter - jeg har ikke oppfattet det som at man mener at slike utsagn er stigmatiserende eller verdiløse.

Jeg synes at JJ i dette svaret trekker frem en god forklaringsmodell, og jeg synes også at han gir nyttige tips mht hvordan håndtere dette for de aktuelle foreldrene.

[snø]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor svaret til JJ vekker såpass stor irritasjon. Det finnes selvfølgelig andre mulige forklaringsmodeller som like gjerne kunne vært benyttet, men dette er tross alt et svar i en spørrespalte i en avis og ikke en utredning fra bup.

Jeg har vanskelig for å innse at ikke adopsjon kan være en belastning for barnet som kan gi særskilte utfordringer i fremtiden. Det betyr ikke at jeg mener at alle adopterte trenger å slite - eller at man ikke bør adoptere.

Det anses for å være nyttig å påpeke at f.eks. voksne barn av alkoholikere kan ha vanskeligheter av en spesiell karakter - jeg har ikke oppfattet det som at man mener at slike utsagn er stigmatiserende eller verdiløse.

Jeg synes at JJ i dette svaret trekker frem en god forklaringsmodell, og jeg synes også at han gir nyttige tips mht hvordan håndtere dette for de aktuelle foreldrene.

Jeg blir irritert fordi jeg er grunnleggende uenig i en generalisering av typen: "mennesket er ekstensielt ensomme" og fordi jeg er grunnleggende uenig i at adoptivbarn som gruppe skal skjæres over en kam på den måten JJ gjør.

Jeg er også grunnleggende uenig i diagnoser per brev, slik som JJ gir i avisen, og særlig når det bidrar til å stemple en hel gruppe mennesker som "ekstensielt ensomme mennesker".

Ja, det er helt sant at _noen_ barn kan få varige sår på sjelen som følge av omsorgssvikt de første årene i livet sitt. Men det er ingen regel som sier at det må bli slik. Og det provoserer meg at JJ har som utgangspunkt at alle adopterte kommer med et slikt handikapp.

[frosken]

Jeg blir irritert fordi jeg er grunnleggende uenig i en generalisering av typen: "mennesket er ekstensielt ensomme" og fordi jeg er grunnleggende uenig i at adoptivbarn som gruppe skal skjæres over en kam på den måten JJ gjør.

Jeg er også grunnleggende uenig i diagnoser per brev, slik som JJ gir i avisen, og særlig når det bidrar til å stemple en hel gruppe mennesker som "ekstensielt ensomme mennesker".

Ja, det er helt sant at _noen_ barn kan få varige sår på sjelen som følge av omsorgssvikt de første årene i livet sitt. Men det er ingen regel som sier at det må bli slik. Og det provoserer meg at JJ har som utgangspunkt at alle adopterte kommer med et slikt handikapp.

At mennesket eksistensielt sett er ensomt, er etter min mening mer et filosofisk utsagn enn en diagnose. Slik som jeg leste det JJ skrev, så sa han at de fleste forsøker å unnvike denne siden ved livet i hvertfall frem til ungdomstiden, men at noen av ulike årsaker tar dette perspektivet inn mye tidligere.

Jeg er enig i at det er meningsløst å stigmatisere hele gruppen adopterte barn, men jeg oppfatter ikke helt JJ sine synspunkter slik. Han tar utgangspunkt i et barn som sliter, og svarer ut i fra de opplysninger som gis. Jeg mener at også andre perspektiver kunne vært lagt til grunn for hans svar, men synes fortsatt at hans synpunkter er vesentlige.

Det han skriver kunne også vært skrevet om andre barn enn de som er adoptert, f.eks. barn som opplever at foreldrene ikke klarer å løse de grunnleggende oppgavene i tidlige barneår.