Dilemma, søke skole el. begynne å jobbe

[Gjest sansara]

Uff, det er vanskelig dette her. Etter å ha fått barn nummer to føler jeg så for å gå på skole og få meg en utdanning. Jeg har lenge interessert meg for sykepleie/-vernepleie, men har ikke riktig bestemt meg for hvilken av disse to retningene jeg ønsker å gå.

Vet at mannen min ikke har så veldig lyst til at jeg skal gå på skole nå, men få meg en jobb.

Problemet er det at jeg ikke er motivert for å begynne å jobbe enda. Jeg er hjemme i fødselspermisjon og skal være det frem til februar 06. Det er jo noen måneder igjen til skoleåret starter, men da tenkte jeg å få meg en enkel jobb i mellomtiden som ikke krever så mye. Når det er sagt vet jeg at jeg virkelig må stå for det om jeg søker på ny utdanning. Er det noen av dere som har erfaring med å gå på skole med små barn hjemme. Jeg har en på 4 og en på 1 når jeg begynner å studere. Vet at noen sier det er så hardt, men er det virkelig så hardt? Noen som kan gi meg et godt svar?

[cecily]

Om du har lyst til å ta utdannelse, så gjør du det. Enkelt og greit.

Jeg har selv gått i klasse med foreldre med småbarn, og faktisk er det disse som oftest er de som er best forberedt og som gjør det skikkelig bra på eksamen. Tror det kan skyldes at de er supermotiverte og må være strukturerte.

Utdannelse er kjempeviktig og dersom du har lyst skal du virkelig gjøre dette, både for deg selv og familien din.

Bare for å ha sagt det, så vil en sykepleier ha flere jobbmuligheter enn vernepleiere. Dette mye pga generell sykdomslære og ikke minst trening i akutt medisin og medikamentlære. På sykehus er det kun sykepleiere som kan dele ut medisin og en vernepleier kan i prinsippet ikke være områdevakt i en institusjon. Men det kommer jo selvfølgelig an på hvilken brukergruppe du har lyst til å jobbe med.

[Gjest Elextra]

Du sier du har små barn hjemme, men antar du har intensjoner om å få dem i barnehage e.l.?

Om dere har råd og du er motivert, ville jeg absolutt gått for utdannelse! Det vil du neppe angre på, selv om det kan bli noen tøffe år.

[midnattsol]

Grip muligheten og ta den utdanningen du ønsker deg. Da investerer du i både deg selv og i fremtiden deres. Det er bedre enn å angre seg på et senere tidspunkt. Du kan kanskje få deg jobb som miljøarbeider for å se nærmere på hvordan det er å jobbe med psykisk utviklingshemmede eller andre hjelpetrengende i de mnd før skoleåret tar til.

[Gjest amparro...]

Nei, det er ikke så hardt!Det kommer du til å klare helt fint hvis du er sånn nogenlunde normalt utrustet :-)

Min beste venninne går på vernepleien nå og hun har to små barn. Mannen bor i Oslo halve uken fordi han jobber der. Hun klarer det fint :-) Hun er strukturert og leser når barna er i barnehagen. Forelesningene varer jo ikke lenge hver dag. Er jo gjerne ferdig rundt kl. 01:00. Da er det lurt å sette seg på lesesalen og lese fra til en henter barna. Eller om en gjør det på en annen måte..

Hun har også begynt å ta ekstravakter i psykiatrien og storkoser seg :-) Mannen hennes var heller ikke så sugen på at hun skulle begynne på skole, han ville hun skulle jobbe å få inntekt. Hun sto på sitt og angrer ikke en dag!!!!

[Gjest togli]

Du vil ganske sikkert ikke argre på at du har tatt utdannelse, men det er store sjanser for at du vil angre dersom du ikke gjør det!

Her må du bare stå på ditt! Selv om det sikkert høres helt utenkelig ut nå, så vet du aldri om dere vil holde sammen for resten av livet. Uten utdannelse vil du da få det veldig tøft!

Hadde jeg vært deg ville jeg satsa på Sykepleie, siden du der har større muligheter for evt videreutdanning osv (tror jeg?).

Jeg kjenner mange som har tatt høyere utdannelse når de har hatt små barn og det trenger ikke være så mye mer slitsomt enn å gå i full jobb. Dette klarer du :-)

[Kalevala]

Jeg vil også anbefale deg å gå for den utdanningen du ønsker.

Jeg gjorde det ikke - og har via tilfeldigheter og flaks havnet i en jobb jeg riktignok trives godt i, men drømmejobben min er noe helt annet. Den krever noen års utdanning, og så lenge jeg tjener godt og har en bra jobb, sitter det laaangt inne å gå over på skolegang.

Mannen min er heller ikke spesielt for at jeg skal begynne på skole (pga. dårligere økonomi - og må pendle noe) så summen av både mine og hans grunner, har ført til at jeg foreløbig ikke har gjort det.

Men jeg vet at en dag kommer jeg til å angre. Det er forhåpentligvis over 30 år igjen av mitt yrkesaktive liv, og den dagen min nåværende jobb ikke er der mer, kan det være for sent.

Ta utdanningen din, du! Du kommer med tilnærmet 100% sannsynlighet ikke til å angre, og mannen din vil venne seg til det

[Gjest let på nettet]

Jeg vil også anbefale deg å gå for den utdanningen du ønsker.

Jeg gjorde det ikke - og har via tilfeldigheter og flaks havnet i en jobb jeg riktignok trives godt i, men drømmejobben min er noe helt annet. Den krever noen års utdanning, og så lenge jeg tjener godt og har en bra jobb, sitter det laaangt inne å gå over på skolegang.

Mannen min er heller ikke spesielt for at jeg skal begynne på skole (pga. dårligere økonomi - og må pendle noe) så summen av både mine og hans grunner, har ført til at jeg foreløbig ikke har gjort det.

Men jeg vet at en dag kommer jeg til å angre. Det er forhåpentligvis over 30 år igjen av mitt yrkesaktive liv, og den dagen min nåværende jobb ikke er der mer, kan det være for sent.

Ta utdanningen din, du! Du kommer med tilnærmet 100% sannsynlighet ikke til å angre, og mannen din vil venne seg til det

Du kan også ta noe over internettet.....

[org]

Jeg sier som de andre her: utdannelse!

Men fra februar til august kan du kanskje satse på å få ekstravakter på sykehjem eller sånt? Så ser du bedre om du trives i tralten, og kan kanskje ta et standpunkt til om du vil ta syke- eller vernepleien?

[tiliti]

Hardt? Rene drømmetilværelsen i forhold til å jobbe fulltid iallefall.

Helt ok, skulle gjerne gjort det lengre.

[cirek]

Neida. Dette klarer du. Det er mye enklere å studere enn å jobbe fullt. Da kan du disponere tida som du ønsker og være mye sammen med barna og lese når de sover feks. Det er ihvertfall veldig fleksibelt iforhold til jobbing.

Lykke til. Håper du trives med valget ditt uanset..

[emin]

Hopp i studiene, tror ikke du vil angre på det! )