Må man informere familie/venner tidlig i prosessen?

[Gjest Meg som adoptant]

Krever adopsjonsmyndighetene at adopsjonsønsket/planene er diskutert med familie og venner før man setter i gang med hjemmebesøk og samtaler? Vi ønsker egentlig ikke å informere noen om dette før vi eventuelt står med godkjenninga i hånda, men skjønner jo at det kan bli spørsmål om hvordan kommende besteforeldre vil forholde seg til et adoptert barnebarn. (Har snakket med min mor og en del venner om adopsjon på et generelt grunnlag, og de var positive da, men har aldri sagt at _vi_ ønsker og adoptere selv).

Grunnen til at vi vil holde det for oss selv, er en sterk og naturlig skepsis etter mange år med prøving og ICSI-forsøk. Troen på at man noensinne skal få barn, har blitt mindre og mindre. Dessuten - det er noen områder i livet der vi nok ikke vil få "full score" i intervjuene, sånn at et avslag er litt mer sannsynlig hos oss enn hos de fleste adoptivforeldre. Ønsker ikke at noen skal da få vite at vi er stemplet som "uskikket til å adoptere"!!

[Gjest hibbi]

Vet ikke om det er vanligt å kreve at en må informere "alle" om kommende adopsjon men vi fikk etter vårt andre hjemmebesøk spørsmål om vi hadde fortalt det til fam. og venner. Dette svarte vi nei på,- med noen av de samme grunnene som dere har.

Fikk da beskjed om å gjøre det fordi det var et krav fra"adop.landet"våres at vi informerte om kommende adopsjonen tidlig i prosessen.

Valgte da å si fra til de aller nærmeste, å på tredje hjemmebesøk ble det spurt om reaksjonen til disse da de fikk høre om at vi ønsket å adopt.

Alt dette ble ført opp i sosialraporten vår som ble sendt videre..

Forstår godt at dere ikke ønsker å gå ut med det ennda,-så la vær å si noe før dere event. blir spurt om det.

Lykke til videre i prosessen frem til et "fantastisk resultat".

[PieLill]

Jeg forsto det slik at det først og fremst er hvordan familie og øvrig nettverk vil forholde seg til barnet som er viktig, ikke når de blir informert.

Det Hibbi skriver virker merkelig, nesten som om saksbehandleren var på bærtur. Det vil uansett være ulike regler i ulike adopsjonsland.

Vi informerte svært få før vi sto med godkjenningen i hånden. Det var ikke noe problem.

Om man ikke engang informerer potensielle besteforeldre kan det kanskje tolkes slik at det ikke er så gode relasjoner den veien.

mvh

[Gjest ei andregangs ventende]

Hei!

Det kommer nok kanskje ann på hvilke land dere skal adoptere fra. Men det er iallefall must når det gjelder Colombia.

Selvfølgelig er det viktig å "forberede" omgivelsene på at et barn er på vei, men siden det var vår andre adopsjon ville vi holde det hemmelig iallefall til godkjenningen fra Colombia kom. Det er jo et langt svangerskap, så vi ønsket å vente med å fortelle dette til våre nærmeste. Dette skrev saksbehandler i rapporten vår.

Men... rapporten kom i retur fra Bufdir, med dette som årsak. Fryktelig irriterende, alle forsinkelser er jo fryktelig irriterende!!!

Men jeg har forstått det slik at Colombia er veldig opptatt av dette, og at de i enkelte saker har påpekt dette. Tror faktisk de har bedt om tilleggsopplysninger. Og det må jo være enda mer irriterende.

Så jeg tror dette er viktig ja, men de spør jo ikke om hvor mange dere har sagt det til :-) Dere har kanskje allerede sagt det til en mamma eller en god venninne?

En annen ting vil jeg gjerne si: Hvis dere er i gang med adopsjon, så resulterer det i de fleste tilfeller i barn. Du må begynne å tro på det!!!

Lykke til videre

Klem fra

[Gjest Yea]

Vi adopterer fra kina og ha rikke informert noen i familien om dette.Vi vente rpå godkjenning.Vi sa bare til BV at vi tror alle vil bli positivt overraket over vårt valg

Og det var greit.

[Gjest Meg som adoptant]

Tusen takk for svar! Vi skjønner nok kanskje at det er en fordel å informere de nærmeste rundt oss før vi setter i gang med adopsjonsintervju (har ventet såpass lenge at en ytterligere forsinkelse vil oppleves som fryktelig). Vi planlegger for øvrig og adoptere fra Kina.

Det er forresten interessant det som sies at hvis man ikke informerer de kommende besteforeldrene, tyder det på at relasjonene ikke er de beste. Det er akkurat her skoen trykker hos oss med tanke på godkjenning/ikke godkjenning. Problemet gjelder mine svigerforeldre (spesielt svigermor), samt min manns bror, som aldri har likt meg. Så forholdet her er ikke det beste. Våre venner og min familie er svært positive til adopsjon, men jeg tror ikke (deler av) min svigerfamilie vil se like positivt på et adoptivbarnebarn som et biologisk barnebarn. (Eller : de vil ikke se like positivt på _vårt_ barnebarn som de vil se på barnet til min svoger og svigerinne :-(

[PieLill]

Tusen takk for svar! Vi skjønner nok kanskje at det er en fordel å informere de nærmeste rundt oss før vi setter i gang med adopsjonsintervju (har ventet såpass lenge at en ytterligere forsinkelse vil oppleves som fryktelig). Vi planlegger for øvrig og adoptere fra Kina.

Det er forresten interessant det som sies at hvis man ikke informerer de kommende besteforeldrene, tyder det på at relasjonene ikke er de beste. Det er akkurat her skoen trykker hos oss med tanke på godkjenning/ikke godkjenning. Problemet gjelder mine svigerforeldre (spesielt svigermor), samt min manns bror, som aldri har likt meg. Så forholdet her er ikke det beste. Våre venner og min familie er svært positive til adopsjon, men jeg tror ikke (deler av) min svigerfamilie vil se like positivt på et adoptivbarnebarn som et biologisk barnebarn. (Eller : de vil ikke se like positivt på _vårt_ barnebarn som de vil se på barnet til min svoger og svigerinne :-(

Hva med å primært vektlegge de gode relasjonene som dere bygger nettverket på framfor de skrantne som dere uansett ikke vil søke ly i om det blåste opp til orkan.

Som adoptant trenger man verken en fullkommen fortid eller nåtid. Men det er en fordel å ha innrettet seg høvelig hensiktsmessig i forhold til livets ufullkommenheter.

Man trenger ikke utbrodere et kiipt familieforhold i alle sine begredlige detaljer. Det kan holde og si at vi har mest kontakt med...

Det viktige er at dere har et godt nettverk å tilby barnet. Ikke om det er blodsbånd til nettverket.

De vanskelige tingene i ens fortid/hverdag vil se helt forskjellig ut i sosialrapporten ut fra om man framstiller dem fra et løsningsfokusert eller problemfiksert ståsted.

Lykke til!

mvh

[thuva1365380402]

Tusen takk for svar! Vi skjønner nok kanskje at det er en fordel å informere de nærmeste rundt oss før vi setter i gang med adopsjonsintervju (har ventet såpass lenge at en ytterligere forsinkelse vil oppleves som fryktelig). Vi planlegger for øvrig og adoptere fra Kina.

Det er forresten interessant det som sies at hvis man ikke informerer de kommende besteforeldrene, tyder det på at relasjonene ikke er de beste. Det er akkurat her skoen trykker hos oss med tanke på godkjenning/ikke godkjenning. Problemet gjelder mine svigerforeldre (spesielt svigermor), samt min manns bror, som aldri har likt meg. Så forholdet her er ikke det beste. Våre venner og min familie er svært positive til adopsjon, men jeg tror ikke (deler av) min svigerfamilie vil se like positivt på et adoptivbarnebarn som et biologisk barnebarn. (Eller : de vil ikke se like positivt på _vårt_ barnebarn som de vil se på barnet til min svoger og svigerinne :-(

Selvom dine svigerforeldre kanskje er negative i utgangspunktet så kan de endre mening når barnet har kommet hjem.

I vårt tilfelle, så har vi vært åpne om adopsjonsprosessen hele tiden til venner og familie. Da vi fortalte det til min svigermor, sa hun at hun ikke ville ha noe barnebarn fra Asia. Hun var veldig negativ. Jeg svarte henne da med at det ville komme et barnebarn derfra uansett hva hun mente.

Da vi kom hjem med barnet i 2003, så ble det helt motsatt. Hun var så opptatt av sønnen vår (hun har 2 eldre barnebarn også). I løpet av disse 3 årene har hun stort sett gått tur med han ca. 3 ganger i uka. Nå har vi nettopp flyttet til et annet fylke, og hun savner han veldig. Hun har så god tid nå, når vi ikke bor i nærheten.

Så selvom noen er veldig negative så endre mange ofte mening når barnet er kommet hjem.

Ønsker dere lykke til med adopsjonsprosessen.

[Gjest så vil jeg være anonym]

Tusen takk for svar! Vi skjønner nok kanskje at det er en fordel å informere de nærmeste rundt oss før vi setter i gang med adopsjonsintervju (har ventet såpass lenge at en ytterligere forsinkelse vil oppleves som fryktelig). Vi planlegger for øvrig og adoptere fra Kina.

Det er forresten interessant det som sies at hvis man ikke informerer de kommende besteforeldrene, tyder det på at relasjonene ikke er de beste. Det er akkurat her skoen trykker hos oss med tanke på godkjenning/ikke godkjenning. Problemet gjelder mine svigerforeldre (spesielt svigermor), samt min manns bror, som aldri har likt meg. Så forholdet her er ikke det beste. Våre venner og min familie er svært positive til adopsjon, men jeg tror ikke (deler av) min svigerfamilie vil se like positivt på et adoptivbarnebarn som et biologisk barnebarn. (Eller : de vil ikke se like positivt på _vårt_ barnebarn som de vil se på barnet til min svoger og svigerinne :-(

Jeg føler med deg når du er redd for at svigerfamilie kanskje ikke vil være så entusiastiske i forhold til en adopsjon. Vi er flere som sliter med ikke de aller beste forholdene til alle i familiene våre. Jeg tør likevel påstå at dette ikke kan være grunn til at dere ikke skulle bli godkjente for adopsjon. Det er tross alt dere som skal adoptere, ikke foreldrene deres.

Jeg ville kanskje informert de aller nærmeste når vi gikk i gang med en adopsjon. Om så noen i vår familie ikke stilte seg positive til dette (det finnes trangsynte duster i alle familier..) så ville jeg aldri finne på å fortelle det til sosialarbeiderene som skal foreta intervju. Om dette skulle kunne komme til å slå tilbake på oss som søkere, så ville jeg aldri i verden tatt sjansen på det. Jeg ville vel bare sagt at familien stiller seg positive til det som skal skje, uten å utbrodere noe videre på det....

Vet at mange her synest dette er både umoralsk og umodent og det som verre er...Men som sagt så ville jeg ikke sagt noe om dette i et intervju. Det er jo heller ikke noe som kan sjekkes opp.

Det viktige for et barn som blir adoptert bort er å komme til gode og egnede foreldre. Om ikke hele slekta er positve i utgangspunktet så er dette noe som kan endre seg. I tillegg så er det jo ikke alle barn i Norge som vokser opp med fire oppegående, ressurssterke besteforeldre, er det vel? Det vil gå bra likevel. Det som virkelig teller er at DERE er egnede foreldre som har mye kjærlighet og omsorg å gi til et barn. Det er klart barnet trenger flere voksenpersoner å forholde seg til også, men det ser det jo ut til at dere har utifra innlegget ditt.

Lykke til

for anlednigen

[Gjest vil være anonym i dag]

Tusen takk for svar! Vi skjønner nok kanskje at det er en fordel å informere de nærmeste rundt oss før vi setter i gang med adopsjonsintervju (har ventet såpass lenge at en ytterligere forsinkelse vil oppleves som fryktelig). Vi planlegger for øvrig og adoptere fra Kina.

Det er forresten interessant det som sies at hvis man ikke informerer de kommende besteforeldrene, tyder det på at relasjonene ikke er de beste. Det er akkurat her skoen trykker hos oss med tanke på godkjenning/ikke godkjenning. Problemet gjelder mine svigerforeldre (spesielt svigermor), samt min manns bror, som aldri har likt meg. Så forholdet her er ikke det beste. Våre venner og min familie er svært positive til adopsjon, men jeg tror ikke (deler av) min svigerfamilie vil se like positivt på et adoptivbarnebarn som et biologisk barnebarn. (Eller : de vil ikke se like positivt på _vårt_ barnebarn som de vil se på barnet til min svoger og svigerinne :-(

Jeg tror det viktige er å ha en mening om hvordan dere vil forholde dere til den delen av familien dersom det viser seg at de fortsetter å være negative når barnet er kommet hjem.

Vi hadde en positiv og en negativ part i vår familie da vi søkte, og forklarte hvordan vi kom til å forholde oss til det, dersom det vedvarte.

Da vi kom hjem med barnet, opplevde vi det underlige at de som først var negative, ble veldig positive og knyttet til barnet. Mens de som var positive, faktisk fikk problemer.

Det har heldigvis gått seg til etterhvert.

[bangkok]

Vi informerte ingen i familien før vi hadde fått en godkjenning. Dette var ikke noe problem i vårt tilfelle i hvertfall.