Av og til er jeg en heksemamma :(

[Gjest Heksemamma]

Av og til blir jeg så irritert på fireåringen at jeg nesten sprekker, og da hender det at jeg er fryktelig spydig og slem

For eksempel skulle vi bake en kake til bursdagen hennes her. Jeg gikk ut av rommet, og da hadde hun helt alle ingredisensene ut av bollen og ned på gulvet. Jeg ble lei meg og sint, og mens jeg vasket sa jeg hele tiden ting som at "ja, dette blir en koselig bursdag. Vi får servere noen brødskiver til gjestene vi da. Tenk så mye hyggeligere det ville vært å ha en kake". Etterpå bad jeg om unnskyldning, men det bøter jo ikke på at jeg var ekkel mot jenta.

Jeg mener ikke at unger har vondt av å se foreldrene sinte, langt derifra, men jeg synes denne spydige tonen jeg av og til har er så ekkel

Et annet eksempel er hvis vi skal bort i selskap, og hun får beskjed om å gå i gangen og ha på seg skoene. Av og til finner hun på et pek, og skitner seg til med aske, bodylotion eller noe annet hun finner mens hun venter. Da har det også hendt jeg har sagt i en ekkel tone at "Ja, nå var du virkelig fin du. Huff, som du ser ut".

Er det flere heksemammaer her inne?

[NeaNoor]

Er dette å være heksete? Hjelpes, jeg kan jo aldri få barn...

[sammfunnskritiker]

Det var en dame på nett het en gang, som sa at man kan ta det som man vil. Kanskje går det an å si jaja, det er slik som skjer, kom så rydder vi- så lager vi en ny.

Jeg tror kjmien i familien hadde blitt bedre- samtidig avslører du ikke dine irritasjonsmomenter.

Men i grunn så syns jeg det høres du som om du ikke trives med barnet ditt. Helt ærlig. Slitsomt?

[puppola]

Barn har da godt av å se oss sinte men de skjønnner dessverre ikke ironi!

Så hvis du sier"ja nå var du jo fin..." etter at hun har skitnet seg til så forstår hun jo ingenting i og med at du sier det og samtidig er sint!

da er det bedre å bli sint og si at du er det og ikke likte det hun nå gjorde!

En fireåring vet jo at hun ikke skal helle ut hele bollen med mel. o.l

Det er jo også forskjell om det var med vilje eller ikke!

Alle er vi hekser av og til og det kan barna godt få se!

[jubalong70]

Akkurat ironi prøver jeg å unngå, nettopp pga det som puppola sier. De forstår det rett og slett ikke.

Men slike tilfeller som du beskriver - jeg hadde definitivt blitt sint jeg også. En fireåring vet utrolig godt at man ikke gjør slikt.

[DarkPink]

Du bruker en smule ironi, og ber om unnskyldning etterpå og får SÅ dårlig samvittghet?

Moren min kalte meg drittunge, satte meg av på øde veier og kjørte sin vei og lo da hun kom tilbake, osv. Da jeg ble litt eldre, begynte hun med ting som "jeg skjønner godt at han ikke er forelsket i deg når du er sånn som det" osv.

Synes du høres ut som en helt normal, snill mamma jeg.

[hidi]

Selvfølgelig er det flere av oss som har sagt eller gjort noe dumt i forhold til barneoppdragelsen.

Ponget er vel at ironi ikke skal gi barnet skyldfølelse. Og det vet du jo selv.

[puttelull]

Det var en dame på nett het en gang, som sa at man kan ta det som man vil. Kanskje går det an å si jaja, det er slik som skjer, kom så rydder vi- så lager vi en ny.

Jeg tror kjmien i familien hadde blitt bedre- samtidig avslører du ikke dine irritasjonsmomenter.

Men i grunn så syns jeg det høres du som om du ikke trives med barnet ditt. Helt ærlig. Slitsomt?

Helt ærlig: Du kan ikke på det syltynne grunnlaget her påstå at denne moren ikke trives sammen med barnet sitt! !?

Jeg stortrives sammen med ungene min, jeg! Men av og til, etter at jeg har snakket til dem 10 ganger med alt fra snill, via irritert til illsint stemme, blir jeg også sint! Da blir jeg en heks!;-) Men kom ikke her og si at jeg ikke trives sammen med ungene mine for det, altså!

I dag har vi f.eks. vært på martna sammen, jeg og 3 unge rpå 7, 4 og 2 år. Vi hadde det kjempeartig og koselig sammen! Men jeg var da irritert og, når eldstemann ikke for sitt bare liv kunne klare å høre at jeg snakket til ham, uten å måtte nesten hyle! (Masse folk, tivolistøy m.m., men gutten gikk og holdt meg i hånda, så han var ikke _så_ langt unna hørevidde....)

[sammfunnskritiker]

Helt ærlig: Du kan ikke på det syltynne grunnlaget her påstå at denne moren ikke trives sammen med barnet sitt! !?

Jeg stortrives sammen med ungene min, jeg! Men av og til, etter at jeg har snakket til dem 10 ganger med alt fra snill, via irritert til illsint stemme, blir jeg også sint! Da blir jeg en heks!;-) Men kom ikke her og si at jeg ikke trives sammen med ungene mine for det, altså!

I dag har vi f.eks. vært på martna sammen, jeg og 3 unge rpå 7, 4 og 2 år. Vi hadde det kjempeartig og koselig sammen! Men jeg var da irritert og, når eldstemann ikke for sitt bare liv kunne klare å høre at jeg snakket til ham, uten å måtte nesten hyle! (Masse folk, tivolistøy m.m., men gutten gikk og holdt meg i hånda, så han var ikke _så_ langt unna hørevidde....)

Som voksen er JEG ansvarlig for mine handlinger og mine valg. Ingenting kan endre på det.

Dersom jeg bruker mine barn, for å gi dem dårlig samvittighet, eller i mangel på andre startegier for å få ut frustrasjon, er jeg en dårlig mor.

Hadde vi fått respekt av andre voksne, om vi snakket slik til venner og bekjente? Personlig har jeg ingen venner i den kategorien.

[hidi]

Som voksen er JEG ansvarlig for mine handlinger og mine valg. Ingenting kan endre på det.

Dersom jeg bruker mine barn, for å gi dem dårlig samvittighet, eller i mangel på andre startegier for å få ut frustrasjon, er jeg en dårlig mor.

Hadde vi fått respekt av andre voksne, om vi snakket slik til venner og bekjente? Personlig har jeg ingen venner i den kategorien.

Og du har venner?

Synes òg svaret ditt til heksemamma var særdeles uten empati...

[Gjest togli]

Som voksen er JEG ansvarlig for mine handlinger og mine valg. Ingenting kan endre på det.

Dersom jeg bruker mine barn, for å gi dem dårlig samvittighet, eller i mangel på andre startegier for å få ut frustrasjon, er jeg en dårlig mor.

Hadde vi fått respekt av andre voksne, om vi snakket slik til venner og bekjente? Personlig har jeg ingen venner i den kategorien.

Huff, da er det nok stygt få av oss som duger som mødre :-(

Jeg tror de færreste av oss har så stor tålmodighet at vi aldri hivet ut av oss noe vi ikke burde sagt til ungene. Jeg kjenner en slik voksen person og det er søsteren min. Hun har en engels tålmodighet når det gjelder unger og tenker alltid før hun snakker. Dette beundrer jeg henne virkelig for! Skulle ønske jeg klarte det hele tiden, for det gjør jeg desverre ikke :-(

Jeg trøster meg med at jeg er veldig flink å be om unnskyldning hvis jeg har vært urettferdig. Dessuten er jeg stort sett en veldig god mamma. Tror ungene mine står'n over likevel ;-)

[sammfunnskritiker]

Og du har venner?

Synes òg svaret ditt til heksemamma var særdeles uten empati...

Du skjønner egentlig er jeg psykopat- og de har jo lite empati...

Mulig jeg er streng, men når voksne er bevisste på at man konsekvent skikanerer barn og ler av det og kaller seg "heksemamma", da har man mye å lære.

Selv kan jeg også si tinger i et ubetenksomt øyeblikk. Det gjør meg flau- og publiseres ikke på nett.

Jeg tror ellers at alle voksne gjør blemmer og feil, og slik er vi jo skapt. JEg vet for meg selv at jo mer sliten, stresset ol jeg er jo, større sansynslighet er det for at min andel fra min tabbekvote brukes.

I hektiske jobb perioder, pleier jeg ofte å sende barna mine bort, nettopp forå skjerme dem fra "ustyrelige meg"

[hidi]

Du skjønner egentlig er jeg psykopat- og de har jo lite empati...

Mulig jeg er streng, men når voksne er bevisste på at man konsekvent skikanerer barn og ler av det og kaller seg "heksemamma", da har man mye å lære.

Selv kan jeg også si tinger i et ubetenksomt øyeblikk. Det gjør meg flau- og publiseres ikke på nett.

Jeg tror ellers at alle voksne gjør blemmer og feil, og slik er vi jo skapt. JEg vet for meg selv at jo mer sliten, stresset ol jeg er jo, større sansynslighet er det for at min andel fra min tabbekvote brukes.

I hektiske jobb perioder, pleier jeg ofte å sende barna mine bort, nettopp forå skjerme dem fra "ustyrelige meg"

Greit det, men å spørre om hun liker barnet sitt, er å gå over streken.

Hun ønsket vel synspunkter fordi hun hadde dårlig samvittighet. Da er det jo allrede avklart at hun er glad i barnet sitt. Og uansett om du eller jeg ikke hadde publisert det, så har faktisk ikke noe med saken å gjøre.

Er enig med deg i at å gi barn skyldfølelse ikke er bra, men jeg tror òg at samtlige foreldre trår galt en gang uten at barnet blir merket for livet..

Ettersom jeg har lest flere av dine innlegg, så forstår jeg at du som barn ikke hadde det noe greit.

Det gjør meg uendelig trist, for alle barn har rett til å ha det bra!

Men det er forskjell på systematisk mishandling og et feiltrinn i ny og ne.

klem

[sammfunnskritiker]

Greit det, men å spørre om hun liker barnet sitt, er å gå over streken.

Hun ønsket vel synspunkter fordi hun hadde dårlig samvittighet. Da er det jo allrede avklart at hun er glad i barnet sitt. Og uansett om du eller jeg ikke hadde publisert det, så har faktisk ikke noe med saken å gjøre.

Er enig med deg i at å gi barn skyldfølelse ikke er bra, men jeg tror òg at samtlige foreldre trår galt en gang uten at barnet blir merket for livet..

Ettersom jeg har lest flere av dine innlegg, så forstår jeg at du som barn ikke hadde det noe greit.

Det gjør meg uendelig trist, for alle barn har rett til å ha det bra!

Men det er forskjell på systematisk mishandling og et feiltrinn i ny og ne.

klem

Klemmer liker jeg best, når de ikke er skriftliggjort.

Kult at du ser av innleggene mine at jeg ikke har hatt det særlig bra i min oppvekst. Da har jeg blitt oppmerksom på det i dag. (sikkert en fortrengelsesmekanisme som har slått inn).

Kan jeg spørre hva som får deg til å tro noe om min oppvekst?

[sammfunnskritiker]

Huff, da er det nok stygt få av oss som duger som mødre :-(

Jeg tror de færreste av oss har så stor tålmodighet at vi aldri hivet ut av oss noe vi ikke burde sagt til ungene. Jeg kjenner en slik voksen person og det er søsteren min. Hun har en engels tålmodighet når det gjelder unger og tenker alltid før hun snakker. Dette beundrer jeg henne virkelig for! Skulle ønske jeg klarte det hele tiden, for det gjør jeg desverre ikke :-(

Jeg trøster meg med at jeg er veldig flink å be om unnskyldning hvis jeg har vært urettferdig. Dessuten er jeg stort sett en veldig god mamma. Tror ungene mine står'n over likevel ;-)

Ungene greier seg. Men så er det alltid noe med å prøve å bli litt bedre, når man vet at det er noe som utfordrer. Ingen foreldre er gjennomført gode, flinke, fantastiske etc

Men dersom jeg vet at jeg følger barna lite på treninger, er det bare meg som kan gjøre noe med det. Det er å ta ansvar for seg selv, og det skal voksne gjøre.

[hidi]

Klemmer liker jeg best, når de ikke er skriftliggjort.

Kult at du ser av innleggene mine at jeg ikke har hatt det særlig bra i min oppvekst. Da har jeg blitt oppmerksom på det i dag. (sikkert en fortrengelsesmekanisme som har slått inn).

Kan jeg spørre hva som får deg til å tro noe om min oppvekst?

Beklager hvis jeg har tatt feil!

[puttelull]

Som voksen er JEG ansvarlig for mine handlinger og mine valg. Ingenting kan endre på det.

Dersom jeg bruker mine barn, for å gi dem dårlig samvittighet, eller i mangel på andre startegier for å få ut frustrasjon, er jeg en dårlig mor.

Hadde vi fått respekt av andre voksne, om vi snakket slik til venner og bekjente? Personlig har jeg ingen venner i den kategorien.

*kniser og ler for meg selv her*

Lev bare videre i din lille verden, du!

(Jeg har forresten kjempemange venner, både nære og mer perifere....;-)

[puttelull]

Klemmer liker jeg best, når de ikke er skriftliggjort.

Kult at du ser av innleggene mine at jeg ikke har hatt det særlig bra i min oppvekst. Da har jeg blitt oppmerksom på det i dag. (sikkert en fortrengelsesmekanisme som har slått inn).

Kan jeg spørre hva som får deg til å tro noe om min oppvekst?

Kjære deg! Nå var det noen som tråkket på tørne dine, tydeligvis... Men selv om du sender dine unger bort i travle perioder, for å skjerme dem fra "ustyrlige ting", så er du ganske flink til å tråkke på tærne til andre mødre med fra før dårlig samvittighet her inne på DOL!

Dessuten: Du kommer jo med ganske "heftige" andtydninger til "Heksemamma", så hvorfor reagerer du slik du gjør, når noen hentyder noe om deg og ditt lille rede?

Jeg spør, fordi slik oppførsel ikke ville ført til spesielt mange venner her jeg bor... (Jfr. ditt svar til meg, lenger opp)

Ingen klem (ikke en gang "in natura" fra meg, nei)!

[Gjest togli]

Ungene greier seg. Men så er det alltid noe med å prøve å bli litt bedre, når man vet at det er noe som utfordrer. Ingen foreldre er gjennomført gode, flinke, fantastiske etc

Men dersom jeg vet at jeg følger barna lite på treninger, er det bare meg som kan gjøre noe med det. Det er å ta ansvar for seg selv, og det skal voksne gjøre.

Jeg reagerte bare på ordbruken din. Du stemplet mødre som dårlige mødre dersom de ikke alltid klarer å "styre" hva de sier til barna. Ellers er jeg enig med deg i det meste:-)

[hidi]

Er dette å være heksete? Hjelpes, jeg kan jo aldri få barn...

Lo så jeg skrek av innlegget ditt!

Hvem kan egentlig bli mamma eller pappa? Bare de feilfrie!

Da hadde det ikke blitt født et eneste barn på denne jord!

Gled deg du til det blir din tur!

*lol*