Av og til er jeg en heksemamma :(

[sammfunnskritiker]

Kjære deg! Nå var det noen som tråkket på tørne dine, tydeligvis... Men selv om du sender dine unger bort i travle perioder, for å skjerme dem fra "ustyrlige ting", så er du ganske flink til å tråkke på tærne til andre mødre med fra før dårlig samvittighet her inne på DOL!

Dessuten: Du kommer jo med ganske "heftige" andtydninger til "Heksemamma", så hvorfor reagerer du slik du gjør, når noen hentyder noe om deg og ditt lille rede?

Jeg spør, fordi slik oppførsel ikke ville ført til spesielt mange venner her jeg bor... (Jfr. ditt svar til meg, lenger opp)

Ingen klem (ikke en gang "in natura" fra meg, nei)!

Hvordan reagerer jeg?

[Gjest GA]

Har nok hendt at "Heksemamma" kommer fram i meg også, men det kommer jo ikke akkurat noe godt ut av det :-(

Unger skjønner ikke ironi, så det bruker jeg sjelden, men jeg kan bli sinna og urimelig hvis jeg blir provosert og oppgitt nok.

Hvis jeg vet at jeg har vært urimelig heksete, snakker jeg med ungen etterpå, ber om unnskyldning og forklarer hvorfor jeg ble så sinna.

-en 4-åring skjønner jo sikkert at du ble sinna da bakebollen havnet på gulvet!

[laban]

Hvordan reagerer jeg?

Jeg tror puttelull prøver å få fram følgende likhet:

hidi antyder at du ikke har hatt noen bra oppvekst (antakelig fordi hun forveksler deg med en annen), og du protesterer på det, siden ingenting du har skrevet i denne tråden, tyder på noe sånt. (For ordens skyld, det er ikke det minste rart at du reagerer på det siden det ikke stemmer.)

Andre her protesterer når du antyder at Heksemamma ikke trives med barnet sitt - fordi de er uenige med deg i at hun har skrevet noe som tyder på noe sånt.

[puttelull]

Hvordan reagerer jeg?

Du er krass og lite sympatisk, synes jeg.

- og ja! Jeg har venner!;-)

[sammfunnskritiker]

Jeg tror puttelull prøver å få fram følgende likhet:

hidi antyder at du ikke har hatt noen bra oppvekst (antakelig fordi hun forveksler deg med en annen), og du protesterer på det, siden ingenting du har skrevet i denne tråden, tyder på noe sånt. (For ordens skyld, det er ikke det minste rart at du reagerer på det siden det ikke stemmer.)

Andre her protesterer når du antyder at Heksemamma ikke trives med barnet sitt - fordi de er uenige med deg i at hun har skrevet noe som tyder på noe sånt.

Men hva om barndommen ikke var bra?

Eller om heksemammaen er vond? Eller god?

Relativ verden? Er allt relativt? Eller alltid bestemt?

Bakgrunnen for utalelsen min er kort og godt at mammaen sier at det er slitsomt med jenta, at heksemammaen av og til blir irritert, fryktelig spydig og slem.

Dette publiserer hun på nett, og sier i samme slengen at barn har godt av å se at foreldrene blir sinte!

Hun viser sin dårlige samvittighet ved å si at hun ber om unnskyldning. Hun syns den spydige tonen er ekkel, men sier ikke noe om hva hun gjør for å bli bedre!

Hun sier at unnskyldningen ikke kan bøte for at hun var ekkel, men i himmelns navn hva kan bøte da?

Et paradoks er jo at hun avsluttningsvis spør;Er det flere heksemammaer her inne? (Akurat som om det er noe positivt og fint).

Men akk ja, dette er nok bare nokm et eksempel på at vi sikkert er ganske enige, bare vi får snakket nok sammen. I bunn er vi jo alltid enig, ikke sant?

[sammfunnskritiker]

Du er krass og lite sympatisk, synes jeg.

- og ja! Jeg har venner!;-)

Jeg stiller ikke spørsmål om du har venner, har jeg?

I grunn må jeg vell vært ruset og ikke bevisst, for det er i grunn helt uinterresant for meg.

[hidi]

Jeg tror puttelull prøver å få fram følgende likhet:

hidi antyder at du ikke har hatt noen bra oppvekst (antakelig fordi hun forveksler deg med en annen), og du protesterer på det, siden ingenting du har skrevet i denne tråden, tyder på noe sånt. (For ordens skyld, det er ikke det minste rart at du reagerer på det siden det ikke stemmer.)

Andre her protesterer når du antyder at Heksemamma ikke trives med barnet sitt - fordi de er uenige med deg i at hun har skrevet noe som tyder på noe sånt.

det er ikke i denne tråden hun har sagt noe om vond barndom. Bare så det er sagt....

Ellers kan du jo lese hennes svar til deg!

[hidi]

Men hva om barndommen ikke var bra?

Eller om heksemammaen er vond? Eller god?

Relativ verden? Er allt relativt? Eller alltid bestemt?

Bakgrunnen for utalelsen min er kort og godt at mammaen sier at det er slitsomt med jenta, at heksemammaen av og til blir irritert, fryktelig spydig og slem.

Dette publiserer hun på nett, og sier i samme slengen at barn har godt av å se at foreldrene blir sinte!

Hun viser sin dårlige samvittighet ved å si at hun ber om unnskyldning. Hun syns den spydige tonen er ekkel, men sier ikke noe om hva hun gjør for å bli bedre!

Hun sier at unnskyldningen ikke kan bøte for at hun var ekkel, men i himmelns navn hva kan bøte da?

Et paradoks er jo at hun avsluttningsvis spør;Er det flere heksemammaer her inne? (Akurat som om det er noe positivt og fint).

Men akk ja, dette er nok bare nokm et eksempel på at vi sikkert er ganske enige, bare vi får snakket nok sammen. I bunn er vi jo alltid enig, ikke sant?

I bunn og grunn kommer vi aldri til å være helt enige!

Til det er du for provokativ og nedsettende om andre!

[Gjest Heksemamma]

Men hva om barndommen ikke var bra?

Eller om heksemammaen er vond? Eller god?

Relativ verden? Er allt relativt? Eller alltid bestemt?

Bakgrunnen for utalelsen min er kort og godt at mammaen sier at det er slitsomt med jenta, at heksemammaen av og til blir irritert, fryktelig spydig og slem.

Dette publiserer hun på nett, og sier i samme slengen at barn har godt av å se at foreldrene blir sinte!

Hun viser sin dårlige samvittighet ved å si at hun ber om unnskyldning. Hun syns den spydige tonen er ekkel, men sier ikke noe om hva hun gjør for å bli bedre!

Hun sier at unnskyldningen ikke kan bøte for at hun var ekkel, men i himmelns navn hva kan bøte da?

Et paradoks er jo at hun avsluttningsvis spør;Er det flere heksemammaer her inne? (Akurat som om det er noe positivt og fint).

Men akk ja, dette er nok bare nokm et eksempel på at vi sikkert er ganske enige, bare vi får snakket nok sammen. I bunn er vi jo alltid enig, ikke sant?

Hjelpes meg, hvor skriver jeg at det er slitsomt med jenta, og at jeg ikke trives sammen med barnet mitt??

De _to_ episodene jeg listet opp er de to hvor jeg egentlig har vært spydig mot henne. På fire år synes jeg ikke det er så ille, tross alt. Jeg forsvarer ikke det jeg sa, men jeg ba om unnskyldning etterpå, og jeg tror saken er ute av verden for hennes del.

Sammenliknet med venninner med barn tror jeg faktisk hun får veldig lite kjeft. Både pappaen og jeg er i utgangspunktet veldig rolige typer med lang lunte. Det er sikkert derfor jeg ikke kjenner meg igjen i dette sinnet, men da en fireåring med vilje heller kakedeig utover bord, stoler, gulv og seg selv, da ser jeg rødt. Jeg bruker ikke ironi mot henne i dagliglivet, selvsagt ikke.

Muligens kom disse to episodene av at jeg er gravid, med forbud mot løfting etc, og hun er litt sjalu på at jeg ikke lenger kan løfte henne når hun vil opp, vi har for eksempel ofte lekt "hest" til postkassen og tilbake før. Jeg tror hun merker at det snart kommer en stor forandring i livet sitt. Vanligvis gjør hun ikke slike rampestreker.

Men i uka som gikk tok jeg ut noen feriedager, og tok henne fri fra bgh. Vi koste oss verre, gikk lenge i pysj på morgenen, dro på biblioteket, på kafe, i svømmehallen og hadde virkelig kvalitetstid sammen. Hun har ikke gjort noe slike streker etter det, så det kan godt være hun trengte litt ekstra oppmerksomhet

[laban]

det er ikke i denne tråden hun har sagt noe om vond barndom. Bare så det er sagt....

Ellers kan du jo lese hennes svar til deg!

Jeg forsto det.

Jeg forsøkte bare å utdype det puttelull antakelig mente med "hvorfor reagerer du slik du gjør".

[laban]

Men hva om barndommen ikke var bra?

Eller om heksemammaen er vond? Eller god?

Relativ verden? Er allt relativt? Eller alltid bestemt?

Bakgrunnen for utalelsen min er kort og godt at mammaen sier at det er slitsomt med jenta, at heksemammaen av og til blir irritert, fryktelig spydig og slem.

Dette publiserer hun på nett, og sier i samme slengen at barn har godt av å se at foreldrene blir sinte!

Hun viser sin dårlige samvittighet ved å si at hun ber om unnskyldning. Hun syns den spydige tonen er ekkel, men sier ikke noe om hva hun gjør for å bli bedre!

Hun sier at unnskyldningen ikke kan bøte for at hun var ekkel, men i himmelns navn hva kan bøte da?

Et paradoks er jo at hun avsluttningsvis spør;Er det flere heksemammaer her inne? (Akurat som om det er noe positivt og fint).

Men akk ja, dette er nok bare nokm et eksempel på at vi sikkert er ganske enige, bare vi får snakket nok sammen. I bunn er vi jo alltid enig, ikke sant?

Jeg har ikke sagt noe som helst om Heksemamma.

Jeg forsøkte bare å utdype det puttelull antakelig mente med "hvorfor reagerer du slik du gjør", siden du spurte henne "hvordan reagerer jeg?".

[Gjest Heksemamma]

Jeg forsto det.

Jeg forsøkte bare å utdype det puttelull antakelig mente med "hvorfor reagerer du slik du gjør".

Beklager, jeg postet svaret feil sted Det var ikke til deg.

[Gjest mij]

Det var en dame på nett het en gang, som sa at man kan ta det som man vil. Kanskje går det an å si jaja, det er slik som skjer, kom så rydder vi- så lager vi en ny.

Jeg tror kjmien i familien hadde blitt bedre- samtidig avslører du ikke dine irritasjonsmomenter.

Men i grunn så syns jeg det høres du som om du ikke trives med barnet ditt. Helt ærlig. Slitsomt?

4-åringen heller bolleingrediensene utover gulvet og du svarer "jaja, det er sånt som skjer, kom så lager vi en ny?"

Og du tror hun ikke trives med barnet sitt? Herlighet. Jeg tror du driver med trollevirksomhet.

Er det du som er amerikafarer også? Med flere?

[Gjest mij]

Hjelpes meg, hvor skriver jeg at det er slitsomt med jenta, og at jeg ikke trives sammen med barnet mitt??

De _to_ episodene jeg listet opp er de to hvor jeg egentlig har vært spydig mot henne. På fire år synes jeg ikke det er så ille, tross alt. Jeg forsvarer ikke det jeg sa, men jeg ba om unnskyldning etterpå, og jeg tror saken er ute av verden for hennes del.

Sammenliknet med venninner med barn tror jeg faktisk hun får veldig lite kjeft. Både pappaen og jeg er i utgangspunktet veldig rolige typer med lang lunte. Det er sikkert derfor jeg ikke kjenner meg igjen i dette sinnet, men da en fireåring med vilje heller kakedeig utover bord, stoler, gulv og seg selv, da ser jeg rødt. Jeg bruker ikke ironi mot henne i dagliglivet, selvsagt ikke.

Muligens kom disse to episodene av at jeg er gravid, med forbud mot løfting etc, og hun er litt sjalu på at jeg ikke lenger kan løfte henne når hun vil opp, vi har for eksempel ofte lekt "hest" til postkassen og tilbake før. Jeg tror hun merker at det snart kommer en stor forandring i livet sitt. Vanligvis gjør hun ikke slike rampestreker.

Men i uka som gikk tok jeg ut noen feriedager, og tok henne fri fra bgh. Vi koste oss verre, gikk lenge i pysj på morgenen, dro på biblioteket, på kafe, i svømmehallen og hadde virkelig kvalitetstid sammen. Hun har ikke gjort noe slike streker etter det, så det kan godt være hun trengte litt ekstra oppmerksomhet

Jeg tror ikke du skal ta denne kritikeren helt seriøst.

[sammfunnskritiker]

Hjelpes meg, hvor skriver jeg at det er slitsomt med jenta, og at jeg ikke trives sammen med barnet mitt??

De _to_ episodene jeg listet opp er de to hvor jeg egentlig har vært spydig mot henne. På fire år synes jeg ikke det er så ille, tross alt. Jeg forsvarer ikke det jeg sa, men jeg ba om unnskyldning etterpå, og jeg tror saken er ute av verden for hennes del.

Sammenliknet med venninner med barn tror jeg faktisk hun får veldig lite kjeft. Både pappaen og jeg er i utgangspunktet veldig rolige typer med lang lunte. Det er sikkert derfor jeg ikke kjenner meg igjen i dette sinnet, men da en fireåring med vilje heller kakedeig utover bord, stoler, gulv og seg selv, da ser jeg rødt. Jeg bruker ikke ironi mot henne i dagliglivet, selvsagt ikke.

Muligens kom disse to episodene av at jeg er gravid, med forbud mot løfting etc, og hun er litt sjalu på at jeg ikke lenger kan løfte henne når hun vil opp, vi har for eksempel ofte lekt "hest" til postkassen og tilbake før. Jeg tror hun merker at det snart kommer en stor forandring i livet sitt. Vanligvis gjør hun ikke slike rampestreker.

Men i uka som gikk tok jeg ut noen feriedager, og tok henne fri fra bgh. Vi koste oss verre, gikk lenge i pysj på morgenen, dro på biblioteket, på kafe, i svømmehallen og hadde virkelig kvalitetstid sammen. Hun har ikke gjort noe slike streker etter det, så det kan godt være hun trengte litt ekstra oppmerksomhet

Her er vell de fem avsnittene som får meg til å reagere. Men i grunn er det vell uvesentlig hvordan jeg eller andre reagerer, dersom du vet at alt er absolutt slik det skal være.

"Av og til blir jeg så irritert på fireåringen at jeg nesten sprekker, og da hender det at jeg er fryktelig spydig og slem"

Etterpå bad jeg om unnskyldning, men det bøter jo ikke på at jeg var ekkel mot jenta.

Jeg mener ikke at unger har vondt av å se foreldrene sinte, langt derifra

men jeg synes denne spydige tonen jeg av og til har er så ekkel

Er det flere heksemammaer her inne?

Ikke meningen å være frekk, men jeg ser jo at dette er hverdagslige utfordringer og som skjer, har skjedd og kommer til å skje i de fleste hjem. Sånn sett, er det vell ingen sak å blåse opp. Likevell undrer det meg fokuset du har valgt. Du gyldiggjør på en måte handlingen din, eller utsråler en usikkerhet, da du i den ene setningen sier det er greit, for i neste å si det bøter ikke...

Men ta det ikke så ille opp. Alle har vi utlevert en tabbekvote som skal brukes!

[Gjest AveM]

Hjelpes meg, hvor skriver jeg at det er slitsomt med jenta, og at jeg ikke trives sammen med barnet mitt??

De _to_ episodene jeg listet opp er de to hvor jeg egentlig har vært spydig mot henne. På fire år synes jeg ikke det er så ille, tross alt. Jeg forsvarer ikke det jeg sa, men jeg ba om unnskyldning etterpå, og jeg tror saken er ute av verden for hennes del.

Sammenliknet med venninner med barn tror jeg faktisk hun får veldig lite kjeft. Både pappaen og jeg er i utgangspunktet veldig rolige typer med lang lunte. Det er sikkert derfor jeg ikke kjenner meg igjen i dette sinnet, men da en fireåring med vilje heller kakedeig utover bord, stoler, gulv og seg selv, da ser jeg rødt. Jeg bruker ikke ironi mot henne i dagliglivet, selvsagt ikke.

Muligens kom disse to episodene av at jeg er gravid, med forbud mot løfting etc, og hun er litt sjalu på at jeg ikke lenger kan løfte henne når hun vil opp, vi har for eksempel ofte lekt "hest" til postkassen og tilbake før. Jeg tror hun merker at det snart kommer en stor forandring i livet sitt. Vanligvis gjør hun ikke slike rampestreker.

Men i uka som gikk tok jeg ut noen feriedager, og tok henne fri fra bgh. Vi koste oss verre, gikk lenge i pysj på morgenen, dro på biblioteket, på kafe, i svømmehallen og hadde virkelig kvalitetstid sammen. Hun har ikke gjort noe slike streker etter det, så det kan godt være hun trengte litt ekstra oppmerksomhet

Det fine med sånne episoder er at man ofte unngår å komme i slike situasjoner igjen. Da har man en alternativ reaksjon på lager.

Jeg hadde selv en sånn uheldig reaksjon da jeg ventet det tredje barnet. Jeg sprakk fullstendig overfor de to jeg hadde da. Først sprakk jeg og skremte vettet av ungene, så sto jeg på gulvet og skalv og lurte på hva som hadde skjedd.

Jeg snakket med ungene, og vi kom sammen fram til at mamma kan faktisk sprekke. Det var kjedelig, men også kjedelig at de var så ulydige etter så mange advarsler. Vi ble enige om at jeg ikke trenger å bli så sint, og at de kan høre på meg etter å ha fått en beskjed.

Ikke døm deg selv for hardt etter en sånn filleepisode Du er veldig bevisst på at du reagerte annerledes enn du selv ønsker, det vil jeg si er det beste utgangspunkt for en annen reaksjon til en senere gang.

[Gjest Heksemamma]

Her er vell de fem avsnittene som får meg til å reagere. Men i grunn er det vell uvesentlig hvordan jeg eller andre reagerer, dersom du vet at alt er absolutt slik det skal være.

"Av og til blir jeg så irritert på fireåringen at jeg nesten sprekker, og da hender det at jeg er fryktelig spydig og slem"

Etterpå bad jeg om unnskyldning, men det bøter jo ikke på at jeg var ekkel mot jenta.

Jeg mener ikke at unger har vondt av å se foreldrene sinte, langt derifra

men jeg synes denne spydige tonen jeg av og til har er så ekkel

Er det flere heksemammaer her inne?

Ikke meningen å være frekk, men jeg ser jo at dette er hverdagslige utfordringer og som skjer, har skjedd og kommer til å skje i de fleste hjem. Sånn sett, er det vell ingen sak å blåse opp. Likevell undrer det meg fokuset du har valgt. Du gyldiggjør på en måte handlingen din, eller utsråler en usikkerhet, da du i den ene setningen sier det er greit, for i neste å si det bøter ikke...

Men ta det ikke så ille opp. Alle har vi utlevert en tabbekvote som skal brukes!

Jeg synes _ikke_ det er ok at jeg var spydig ved de navnte anledningene, men jeg synes ikke det er ille at barn ser foreldre sinte.

Og da man først har tabbet seg ut, da synes jeg man skal be om unnskyldning.

[Gjest Heksemamma]

Det fine med sånne episoder er at man ofte unngår å komme i slike situasjoner igjen. Da har man en alternativ reaksjon på lager.

Jeg hadde selv en sånn uheldig reaksjon da jeg ventet det tredje barnet. Jeg sprakk fullstendig overfor de to jeg hadde da. Først sprakk jeg og skremte vettet av ungene, så sto jeg på gulvet og skalv og lurte på hva som hadde skjedd.

Jeg snakket med ungene, og vi kom sammen fram til at mamma kan faktisk sprekke. Det var kjedelig, men også kjedelig at de var så ulydige etter så mange advarsler. Vi ble enige om at jeg ikke trenger å bli så sint, og at de kan høre på meg etter å ha fått en beskjed.

Ikke døm deg selv for hardt etter en sånn filleepisode Du er veldig bevisst på at du reagerte annerledes enn du selv ønsker, det vil jeg si er det beste utgangspunkt for en annen reaksjon til en senere gang.

Takk for svar Ja, det kommer ikke til å gjenta seg at jeg sier slikt. Man lærer heldigvis av sine feil.

[laban]

Beklager, jeg postet svaret feil sted Det var ikke til deg.

Jeg har ikke fått noe svar fra deg, så det er slett ikke sikkert du har postet noe feil. Men det er vanskelig å beholde oversikten i slike tråder :-)

[Velouria]

Takk for svar Ja, det kommer ikke til å gjenta seg at jeg sier slikt. Man lærer heldigvis av sine feil.

Dette er jo ikke noe som skjer ofte som du sier, og du tar jo all verdens selvkritikk på dette, så dette går bra

Om dette hadde skjedd hver dag og flere ganger om dagen, så kunne jeg også kommet med noen krasse svar til deg, for det er jo ikke greit å hyle og skrike til barna sine hver dag ikke sant?

Når det er sagt så er jeg ingen engel selv, men jeg prøver så godt jeg kan. Ofte går jeg meg en runde i et annet rom, puster dypt, teller til ti eller lignende, også kan vi snakke sammen og ofte le av den tullete situasjonen vi var i.

Jeg skjønner godt at dere er frustrerte begge to, hverdagen deres er jo totalt snudd opp ned, dere kan ikke herje og leker og bære som dere pleier og vil. Og så er det babyen sin "skyld", det er kjipt for en "storesøster to be". Hun ser allerede nå at babyen setter begrensninger for hennes plass i familien, så det kan jo hende at det også har noe med hennes reaksjonsmønster å gjøre?

Dette er bare synsning fra min side, jeg skjønner at dette er kjipt for dere begge to. Men dette har du lært av, så det går bedre neste gang noe dumt skjer og du er i en stresset situasjon.

klemmer fra