Hvorfor har dere barn ?

[Gjest poengtert]

Nei, ikke problemer med det i det hele tatt! Det er jo deres valg. Som sagt, skal ikke tvinge folk til å få barn de ikke har lyst på.

Jeg prøvde heller ikke å overbevise Jubalong til å adoptere!!!

For som hun sa, er jo hun også helt ferdig...

Hilsen

For veldig mange av oss så er det å få barn å få egne barn. Å skulle adoptere for å bøte på det at man ikke kan få barn blir liksom ikke helt det samme.

Adopsjon er nok for spesielt interesserte. Og det er jo bra mange interesserer seg for det da.

[jubalong70]

Du tråkker i et potensielt vepsebol med alle uttalselser her inne...Tenk bare på hvor mange debatter det tidligere har vært på hvorvidt det er egoistisk å ha bare ett barn, hvorvidt det er egoistisk å være frivillig barnløse, hvorvidt det er uansvarlig å få barn når man er over 40....Det er bare å velge! )

Det har du rett i, men jeg trodde virkelig ikke det var vepser akkurat der jeg tråkket i dag...

[Wibecke]

For veldig mange av oss så er det å få barn å få egne barn. Å skulle adoptere for å bøte på det at man ikke kan få barn blir liksom ikke helt det samme.

Adopsjon er nok for spesielt interesserte. Og det er jo bra mange interesserer seg for det da.

Der tar du feil!

Vi ønsket oss barn, og fikk ikke egne barn, så vi valgte å adoptere, så kom den biologiske etterpå.

Adopsjon er ikke for spesielt int. Ønsket om barn kommer først. Akkurat som hos dere som ikke velger å adoptere!

Lykke til uansett hva du velger!

[Gjest poengtert]

Der tar du feil!

Vi ønsket oss barn, og fikk ikke egne barn, så vi valgte å adoptere, så kom den biologiske etterpå.

Adopsjon er ikke for spesielt int. Ønsket om barn kommer først. Akkurat som hos dere som ikke velger å adoptere!

Lykke til uansett hva du velger!

For mange så er nok ønsket om barn et ønske om egne barn, ikke å oppdra andres. Så for å i det hele tatt kunne vurdere adopsjon må man være spesielt interessert. Jeg vil jo ikke ha et barn bare for å ha et barn, jeg vil ha et barn som er mitt og min manns. Får vi ikke barn, vil vi heller være frie uten barn.

[Gjest abrahamsen]

Det er et ønske som bare har vært der hele tiden.

Vi ønsker flere fordi vi er oppvokst med mange søsken begge to, og vet å sette pris på de gledene det fører med seg.

[Lillemus]

Ikke generalisere så voldsomt pga av ett utsagn, da. Det blir som å si at alle småbarnsmødre er sure pga ett muggent innlegg her.

Joda, men jeg tør knapt lese på forum for adopsjon jeg. )

Men de jeg kjenner til av adoptivforeldre på ordentlig er ikke sånn i alle fall. Kanskje er det bare et fenomen her inne?

[Gjest anonym som vanlig]

Si meg - tåler ikke dere adoptanter at vi ikke-adoptanter sier noe som helst ang. adopsjon?! Dere fyker jo for søren meg i taket uansett hva som sies jo.

Jeg ville heller ikke adoptert dersom min kjære hadde begynt å snakke om det. Jeg er ferdig med småttistiden og har mer enn nok med de to jeg har.

Hei!

joa, jeg gjør det.... Jeg har en gutt på 3år fra Korea.

Men inne på adopsjon, der er di helt sensitive, så jeg holder meg nå mest her inne jeg på foreldre-småbarn jeg, og så har jeg ikke behov for at om jeg skriver noe om sønnen min, på død og liv alltid få med at han er adoptert. Jeg syns liksom ikke det alltid er tema for og si det sånn.

For og svare på hovedspørsmålet, vi hadde vært gift i fem år, og tenkte at nå var tiden inne. Vi bestemte oss for og adoptere, uten noen som helst grunn til det, og så ble det sånn;o)

[Mrs. Wallace]

Joda, men jeg tør knapt lese på forum for adopsjon jeg. )

Men de jeg kjenner til av adoptivforeldre på ordentlig er ikke sånn i alle fall. Kanskje er det bare et fenomen her inne?

Tja, folk går hardt ut fra begge sider her inne. Det mangler ikke på provokatører inne på a-forum heller, folk som slenger innom fra småbarnsforum og mer enn antyder at adoptivbarn er "nest best" og et risikabelt valg. Og det er klart at da kommer piggene ut.

[Gjest abrahamsen]

For veldig mange av oss så er det å få barn å få egne barn. Å skulle adoptere for å bøte på det at man ikke kan få barn blir liksom ikke helt det samme.

Adopsjon er nok for spesielt interesserte. Og det er jo bra mange interesserer seg for det da.

Bøte på??? Jeg ser ikke på mine to barn som en "trøstegevinst" for de barna vi ikke kunne lage slev. DET må du ikke gå rundt å tro, vær så snill!!!? Jeg får helt vondt inni meg av slike utsagn.

Helt greit at du og mange med deg ikke ser på adopsjon som et alternativ, men ikke se på våre barn som en billig erstatning.

Etter at vi hadde adoptert eldstemann fikk vi vite at dersom vi ønsket det, var det np fult mulig for oss å bli gravide med litt hjelp.

Men for oss var det helt uaktuelt, fødsel var ikke aktuelt for oss. Vi ville oppleve det å adoptere en gang til.

[Gjest Anonym som alltid]

For mange så er nok ønsket om barn et ønske om egne barn, ikke å oppdra andres. Så for å i det hele tatt kunne vurdere adopsjon må man være spesielt interessert. Jeg vil jo ikke ha et barn bare for å ha et barn, jeg vil ha et barn som er mitt og min manns. Får vi ikke barn, vil vi heller være frie uten barn.

ok.

Det er din mening.

Men jeg oppdrar ingen andres barn, jeg oppdrar vårt barn, det jeg har sammen med min mann.

Tro det eller ei, det er sånn jeg ser på det.

Men at andre velger og se på det anderledes, det skal jeg prøve og respektere. Men det er vannsklig og respektere at du syns at mitt barn EGENTLIG er noen andres.

Men jeg legger godvilja til og tenker at du sikkert formulerte deg usedvanlig klønete.

[Gjest abrahamsen]

For mange så er nok ønsket om barn et ønske om egne barn, ikke å oppdra andres. Så for å i det hele tatt kunne vurdere adopsjon må man være spesielt interessert. Jeg vil jo ikke ha et barn bare for å ha et barn, jeg vil ha et barn som er mitt og min manns. Får vi ikke barn, vil vi heller være frie uten barn.

Våre barn er våre barn, men jeg skjønner at dette er veødig vanskelig å forstå for en del biologiske foreldre.

Jeg aksepterer det, men ber om aksept tilbake.

[Gjest poengtert]

Bøte på??? Jeg ser ikke på mine to barn som en "trøstegevinst" for de barna vi ikke kunne lage slev. DET må du ikke gå rundt å tro, vær så snill!!!? Jeg får helt vondt inni meg av slike utsagn.

Helt greit at du og mange med deg ikke ser på adopsjon som et alternativ, men ikke se på våre barn som en billig erstatning.

Etter at vi hadde adoptert eldstemann fikk vi vite at dersom vi ønsket det, var det np fult mulig for oss å bli gravide med litt hjelp.

Men for oss var det helt uaktuelt, fødsel var ikke aktuelt for oss. Vi ville oppleve det å adoptere en gang til.

Selvsagt er det for mange et andrevalg, noe de må ty til når storken svikter. De færreste går rett på adopsjon, da må man jo være veldig spesielt interessert som jeg sa.

Og, de fleste som adopterer er jo utrolig opptatt av å få frem dette da, at de har adoptert og at de er så bra mennesker pga dette osv. De behandler jo ikke barna som barn, men som adoptivbarn..

[Gjest abrahamsen]

Jeg kommer aldri til å tørre så mye som å snakke til adoptivforeldre etter å ha lest litt inne på adopsjonsforum her. Så mye er helt sikkert!

At jeg ikke vil adoptere betyr da for søren ikke at jeg ser ned på andre som gjør det - for det gjør jeg jo slett ikke! Men det ser visst noen ut til å tro...

Nei, ingen tror det. Men holdninger som "poengtert" har kommet med i denne tråden gjør meg trist og oppgitt.

Jeg har ingen problem med å akseptere at adopsjon ikke er et alternativ for alle, men jeg ber om at dere aksepterer oss som en helt normal familie på lik linje med dere andre. For det er slik vi føler oss. Vi har våre egne barn og kunne ikke tenkt oss noen andre barn i hele verden. Er det vanskelig å akseptere, tro på og godta for dere?

[Gjest abrahamsen]

Sukk, jeg visste absolutt ikke at jeg tråkket i et vepsebol med den uttalelsen.

Jeg er helt enig med deg. De må respektere at noen ikke ønsker å adoptere. Jeg fatter ikke at det skal være noe problem. Men, men jeg er vel "teit"...

Det er heller ikke noe problem.

[Gjest poengtert]

ok.

Det er din mening.

Men jeg oppdrar ingen andres barn, jeg oppdrar vårt barn, det jeg har sammen med min mann.

Tro det eller ei, det er sånn jeg ser på det.

Men at andre velger og se på det anderledes, det skal jeg prøve og respektere. Men det er vannsklig og respektere at du syns at mitt barn EGENTLIG er noen andres.

Men jeg legger godvilja til og tenker at du sikkert formulerte deg usedvanlig klønete.

Selvsagt er det jo egentlig ikke deres barn, det har jo en annen bio mamma og pappa, men nå er det jo deres barn da. Men i utg pkt var det jo ikke deres.

[Gjest en tidligere frustrert frue]

ok.

Det er din mening.

Men jeg oppdrar ingen andres barn, jeg oppdrar vårt barn, det jeg har sammen med min mann.

Tro det eller ei, det er sånn jeg ser på det.

Men at andre velger og se på det anderledes, det skal jeg prøve og respektere. Men det er vannsklig og respektere at du syns at mitt barn EGENTLIG er noen andres.

Men jeg legger godvilja til og tenker at du sikkert formulerte deg usedvanlig klønete.

Måtte bare svare!

Vi oppdrar våre barn som våre barn, ikke som andres barn!

enten de er adopterte eller biologisk født! De er våre, og vi har fått de sammen! Uansett måte vi fikk de på!

[Gjest poengtert]

Våre barn er våre barn, men jeg skjønner at dette er veødig vanskelig å forstå for en del biologiske foreldre.

Jeg aksepterer det, men ber om aksept tilbake.

Ja, nå er de jo deres barn, men de har jo andre bio foreldre, som er de egentlig foreldrene.

[Gjest Jahaha]

Selvsagt er det for mange et andrevalg, noe de må ty til når storken svikter. De færreste går rett på adopsjon, da må man jo være veldig spesielt interessert som jeg sa.

Og, de fleste som adopterer er jo utrolig opptatt av å få frem dette da, at de har adoptert og at de er så bra mennesker pga dette osv. De behandler jo ikke barna som barn, men som adoptivbarn..

Her er det trollet som er på plass skjønner jeg.

Kos deg du. Evnt kan du kanskje prøve å finne en annen lekeplass?

[laban]

Selvsagt er det for mange et andrevalg, noe de må ty til når storken svikter. De færreste går rett på adopsjon, da må man jo være veldig spesielt interessert som jeg sa.

Og, de fleste som adopterer er jo utrolig opptatt av å få frem dette da, at de har adoptert og at de er så bra mennesker pga dette osv. De behandler jo ikke barna som barn, men som adoptivbarn..

Det siste avsnittet ditt er noe sprøyt.

[Gjest abrahamsen]

Selvsagt er det for mange et andrevalg, noe de må ty til når storken svikter. De færreste går rett på adopsjon, da må man jo være veldig spesielt interessert som jeg sa.

Og, de fleste som adopterer er jo utrolig opptatt av å få frem dette da, at de har adoptert og at de er så bra mennesker pga dette osv. De behandler jo ikke barna som barn, men som adoptivbarn..

Vet du, du har bare bestemt deg for hvordan alle adoptivforeldre er, så jeg gidder faktisk ikke diskutere med deg. Lev i din egen verden og lykke til!!!