Hvorfor har dere barn ?

[Mrs. Wallace]

Ja, nå er de jo deres barn, men de har jo andre bio foreldre, som er de egentlig foreldrene.

Hvis det utelukkende er gener som definerer foreldre, ja da har du rett. Men ikke alle er så biosentriske, og jeg skjønner at det må være vanskelig å forstå for de som føler at kjærlighetsevnen er betinget av genlikhet.

Mine foreldre er de som elsker meg ubetinget, har oppdratt meg siden jeg var baby, ønsket seg meg i laaang tid før de fikk meg, har støttet meg og trøstet meg og vært stolte av meg hele livet - og som fortsatt gjør det, selv om jeg har vært voksen i mange år.

På engelsk er uttrykket "mor" også et verb: "to mother". Det synes jeg er ganske dekkende.

[Spirello]

Jeg er kjempeglad i barn genrelt, de er bare så uskyldige og herlige. Har ønsket meg barn selv i flere år, og da jeg endelig fikk en sønn så skjønte jeg at dette var meningen med livet for meg. Å være mor er fantastisk.

Jeg ønsker meg et barn til fordi jeg vil at sønnen min skal ha søsken, og som sagt fordi jeg er veldig glad i barn og ønsker meg to. Synes to er passe for jeg vet at jeg kan tilby dem det de trenger av materielle behov, og alle kjærlighet og omsrog de trenger. Hadde nok hatt nok kjærlighet og omsorg til til flere enn to, men jeg vil ha nok tid til alle. Vil ikke leve et superstressa liv så barna føler de ikke får nok tid med foreldrene sine.

[Gjest en tidligere frustrert frue]

Selvsagt er det jo egentlig ikke deres barn, det har jo en annen bio mamma og pappa, men nå er det jo deres barn da. Men i utg pkt var det jo ikke deres.

Hvis du slår opp adopsjon står det :

å ta til seg som sitt eget.

Det er jo det vi gjør og behandler de deretter!!

DE er våre egne.Det er vi som er der for de i all evighet uansett hva som skjer, så er og blir vi foreldrene til barna våre, uansett måte de kom til oss på!

[Spirello]

Det jeg sier er at man ikke kan vite om man ønsker å adoptere før man kanskje er i den situasjonen at man ikke får fler enn det ene barnet man har. For som Jubalong sier hadde hun alltid ønsket seg 3 barn!

Selvfølgelig respekterer jeg folks valg om å ikke ønske å få barn via adopsjon!

Dernest sier jeg også at dette er et av de dummeste utsagnene jeg hører, og nei, det har ingenting med at jeg har adoptert, eller at vi har fått et biologisk barn! Det er fordi man ikke vet hvordan man hadde reagert når man er i den situasjonen!!

Hilsen

Som sagt øsnker jeg meg to barn, og kunne godt tenkt meg å adoptere det andre, men jeg vet med sikkerhet at mannen min aldri kunne tenke seg det. Han synes det blir rart.. Har ikke fått noe bedre forklaring på det..

Jeg vet lite om adopsjon, men har fåt med meg at det er laaaaaaaaaaang ventetid, mye styr med papirer osv. mye frustrasjon under ventetiden osv. så vet ikke helt hvordan jeg hadde takla det. Så det kunne bremsa meg litt.

[morsan]

De fleste vet at man ikke kan si noe om en situasjon før man er i den. Men de fleste kjenner også parteren sin godt nok til å vite litt om hvilken innstilling vedkommende har til forskjellige ting, som bl.a adopsjon.

Selvsagt kan folk skifte mening, men å buse ut med at det er et skikkelig dumt utsagn, kommer du sjelden langt med i forhold til den du vil "overbevise". Det virker bare mot sin hensikt.

Jeg kjenner flere som har valgt å leve barnløse fremfor å adoptere. Det er slik deres valg er, og jeg kan da ikke gå inn og prøve og overbevise dem om hvor dumt det er?

Vel talt og selvsagt helt enig!

[morsan]

Her er det trollet som er på plass skjønner jeg.

Kos deg du. Evnt kan du kanskje prøve å finne en annen lekeplass?

Tror nok du har helt rett i dine antagleser, ja....

[Gjest anonym som alltid]

Selvsagt er det jo egentlig ikke deres barn, det har jo en annen bio mamma og pappa, men nå er det jo deres barn da. Men i utg pkt var det jo ikke deres.

Vet du.... Du minner meg om avd. lederen vår i den gamle barnehagen til klompen.

Ikke kompliment.

Som hardnakket sto og påsto at min sønn aldri hadde ligget i noens mage.

Joa, han har det, bare ikke i min........ Men og det vet jeg, men hvorfor har noen voksne mennesker ett behov for og hele tiden påpeke det.

Min sønn ville ikke lenger gå i den barenhagen, fordi at han ville ikke være den adopterte.

Han vil behandles som alle andre, og da særlig forventer jeg det som FORELDRE av andre voksene mennesker.

Og at den klompen er min, det er jeg fryktelig stolt av. Og han er ikke EGENTLIG noen andres barn, men han har vært det.

[Spirello]

Våre barn er våre barn, men jeg skjønner at dette er veødig vanskelig å forstå for en del biologiske foreldre.

Jeg aksepterer det, men ber om aksept tilbake.

Selvfæølgelig er deres barn deres barn, selv om du ikke har født dem! : ) Jeg skjønner godt hva du mener..

Før jeg fikk sønnen min kunne jeg ikke tenke meg å adoptere, emn det kan jeg nå. Jeg må innrømme jeg ønsket et barn som er biologisk mitt.. som stammer fra mitt familietre med mitt blod.

hadde vi adoptert et barn nå ville jeg elsket det like mye og sett på det like mye som mitt, selv uten mitt blod.. Har vel noe med at man vokser..

Jeg kan nok få flere biologiske selv, men ønsker å adoptere fordi jeg vet det er så utrolig mange barn som sårt trenger et hjem. Men det blir nok ikke noe av, for mannen min vil ikke.

[Gjest poengtert]

Hvis du slår opp adopsjon står det :

å ta til seg som sitt eget.

Det er jo det vi gjør og behandler de deretter!!

DE er våre egne.Det er vi som er der for de i all evighet uansett hva som skjer, så er og blir vi foreldrene til barna våre, uansett måte de kom til oss på!

Jada jada, men i utg pkt var de jo noen andres. De HAR faktisk bio foreldre, selv om dere velger å fortrenge det.

For meg ville det alltid vært i bakhodet, og ville ikke bli som et eget barn uansett, selv om jeg helt sikkert ville elsket det.

[Gjest abrahamsen]

Jada jada, men i utg pkt var de jo noen andres. De HAR faktisk bio foreldre, selv om dere velger å fortrenge det.

For meg ville det alltid vært i bakhodet, og ville ikke bli som et eget barn uansett, selv om jeg helt sikkert ville elsket det.

Vi fortrenger ikke de biologiske foreldrene. Vi er så heldig å ha bilde av barnas biologiske mødre. De ser vi på titt og ofte og snakker om de.

Vær snill p slutt å uttale deg om ting du vet såpass lite om.

[Gjest poengtert]

Vi fortrenger ikke de biologiske foreldrene. Vi er så heldig å ha bilde av barnas biologiske mødre. De ser vi på titt og ofte og snakker om de.

Vær snill p slutt å uttale deg om ting du vet såpass lite om.

*ler*

[Lillemus]

Hei!

joa, jeg gjør det.... Jeg har en gutt på 3år fra Korea.

Men inne på adopsjon, der er di helt sensitive, så jeg holder meg nå mest her inne jeg på foreldre-småbarn jeg, og så har jeg ikke behov for at om jeg skriver noe om sønnen min, på død og liv alltid få med at han er adoptert. Jeg syns liksom ikke det alltid er tema for og si det sånn.

For og svare på hovedspørsmålet, vi hadde vært gift i fem år, og tenkte at nå var tiden inne. Vi bestemte oss for og adoptere, uten noen som helst grunn til det, og så ble det sånn;o)

Høres ut som du har et fint og avslappet forhold til at dere har adoptert - kjempeflott! )

[Gjest GA]

Det var jammen vanskelig å gi et enkelt svar på det spørsmålet!

Fordi jeg er glad i barn? Fordi det er spennende å få barn? Fordi jeg har en "indre trang" til å få barn? Fordi jeg hadde et behov for barn?

Jeg fikk flere barn fordi det var så fantastisk å få førstemann. Jeg ville oppleve det en gang til, og jeg ville gi enebarnet mitt søsken å være glad i og å bryne seg mot.

Ihvertfall er det helt utrolig flott å ha barn, ha noen som er viktigere i ens eget liv enn seg selv!

-og det burde vi faktisk huske vi som er voksne nå, at en gang var vi antagelig det viktigste i verden for våre foreldre, noen av oss er det ennå...

[Mrs. Wallace]

Vi fortrenger ikke de biologiske foreldrene. Vi er så heldig å ha bilde av barnas biologiske mødre. De ser vi på titt og ofte og snakker om de.

Vær snill p slutt å uttale deg om ting du vet såpass lite om.

Jeg tror ikke det er noe mer å hente på å diskutere med (u)poengtert. La oss heller bruke energi på noe meningsfylt. ;o)

[snø]

Joda, men jeg tør knapt lese på forum for adopsjon jeg. )

Men de jeg kjenner til av adoptivforeldre på ordentlig er ikke sånn i alle fall. Kanskje er det bare et fenomen her inne?

Du tør knapt lese på forum for adopsjon, og jeg holder på å le meg skakk når jeg leser på småbarnsforum. Men jeg kjenner nok mødre til å vite at mødre i virkeligheten er langt fra så perfekte, politiske korrekte og ja, i det hele tatt, som de er på småbarnsforum.

Men jeg husker nå laaangt tilbake i tid til den gangen du var gravid og forsøkte å bli gravid med dine små at du havnet i noen ganske hissige diskusjoner med ufrivillig barnløse og adoptanter da også ;o)

Men jeg tror vi kan konkludere med at Mrs. Wallace har rett. Dol bringer fram ekstreme meninger og synspunkter både her og der, og noen ganger blir disse provosert fram.

Jeg måtte forøvrig sitte ganske hardt på hendene mine en gang vi adoptivmødre ble beskyldt for å være hårsåre fordi vi reagerte på spørsmål vi fikk. Og dagen etterpå ble det en laaaaang tråd der gravide og folk som tidligere hadde vært gravide ramset opp alle de upassende tingene som de hadde blitt spurt om i løpet av svangerskapet. Jammen kunne ikke man bli såra av teite spørsmål når man var gravid også ;o)

[morsan]

Du tør knapt lese på forum for adopsjon, og jeg holder på å le meg skakk når jeg leser på småbarnsforum. Men jeg kjenner nok mødre til å vite at mødre i virkeligheten er langt fra så perfekte, politiske korrekte og ja, i det hele tatt, som de er på småbarnsforum.

Men jeg husker nå laaangt tilbake i tid til den gangen du var gravid og forsøkte å bli gravid med dine små at du havnet i noen ganske hissige diskusjoner med ufrivillig barnløse og adoptanter da også ;o)

Men jeg tror vi kan konkludere med at Mrs. Wallace har rett. Dol bringer fram ekstreme meninger og synspunkter både her og der, og noen ganger blir disse provosert fram.

Jeg måtte forøvrig sitte ganske hardt på hendene mine en gang vi adoptivmødre ble beskyldt for å være hårsåre fordi vi reagerte på spørsmål vi fikk. Og dagen etterpå ble det en laaaaang tråd der gravide og folk som tidligere hadde vært gravide ramset opp alle de upassende tingene som de hadde blitt spurt om i løpet av svangerskapet. Jammen kunne ikke man bli såra av teite spørsmål når man var gravid også ;o)

"og jeg holder på å le meg skakk når jeg leser på småbarnsforum"

he he, ja det har vært nok av tråder fra dem som vanligivs ikke frekventerer småbarnsforum om at mødrene der inne er spenna gærne! ;-)

Det er jo lett å tro at dersom en skriver en tråd om et eller annet relativt sett marginalt problem, så tror man at vedkommende er ekstremt opptatt av akkurat det, og ikke så mye annet! ;-)

Men - som du sier - vi er jo mer enn det vi viser her inne også! :-)

[Lillemus]

Du tør knapt lese på forum for adopsjon, og jeg holder på å le meg skakk når jeg leser på småbarnsforum. Men jeg kjenner nok mødre til å vite at mødre i virkeligheten er langt fra så perfekte, politiske korrekte og ja, i det hele tatt, som de er på småbarnsforum.

Men jeg husker nå laaangt tilbake i tid til den gangen du var gravid og forsøkte å bli gravid med dine små at du havnet i noen ganske hissige diskusjoner med ufrivillig barnløse og adoptanter da også ;o)

Men jeg tror vi kan konkludere med at Mrs. Wallace har rett. Dol bringer fram ekstreme meninger og synspunkter både her og der, og noen ganger blir disse provosert fram.

Jeg måtte forøvrig sitte ganske hardt på hendene mine en gang vi adoptivmødre ble beskyldt for å være hårsåre fordi vi reagerte på spørsmål vi fikk. Og dagen etterpå ble det en laaaaang tråd der gravide og folk som tidligere hadde vært gravide ramset opp alle de upassende tingene som de hadde blitt spurt om i løpet av svangerskapet. Jammen kunne ikke man bli såra av teite spørsmål når man var gravid også ;o)

*Host host* Jeg var nok det direkte opphavet til at barneforumet den gangen ble delt i forum for barn og forum for gravide ja. )

Nå husker jeg overhode ikke hvem jeg diskuterte med eller om vedkommende er her fremdeles, men såvidt jeg husker så dreide det seg om å respektere de som ikke kunne få barn? Jeg tror jeg ble så irritert at jeg til slutt slengte ut av meg noe sånt som at da fikk vedkommenede sannelig se til å respektere oss som kunne få barn også! *Hehe*

I alle fall kom Anker'n styrtende til og delte forumet i to...

[snø]

*Host host* Jeg var nok det direkte opphavet til at barneforumet den gangen ble delt i forum for barn og forum for gravide ja. )

Nå husker jeg overhode ikke hvem jeg diskuterte med eller om vedkommende er her fremdeles, men såvidt jeg husker så dreide det seg om å respektere de som ikke kunne få barn? Jeg tror jeg ble så irritert at jeg til slutt slengte ut av meg noe sånt som at da fikk vedkommenede sannelig se til å respektere oss som kunne få barn også! *Hehe*

I alle fall kom Anker'n styrtende til og delte forumet i to...

Hihihi, ja du kan nok skryte på deg den uten for store protester ;o)

Og så vidt jeg vet er en av dem du krangla så bustene føk med her enda. Det var dog ikke meg :-) "meg" var forøvrig nikket mitt på den tiden.

[Gjest ninnima]

Det jeg sier er at man ikke kan vite om man ønsker å adoptere før man kanskje er i den situasjonen at man ikke får fler enn det ene barnet man har. For som Jubalong sier hadde hun alltid ønsket seg 3 barn!

Selvfølgelig respekterer jeg folks valg om å ikke ønske å få barn via adopsjon!

Dernest sier jeg også at dette er et av de dummeste utsagnene jeg hører, og nei, det har ingenting med at jeg har adoptert, eller at vi har fått et biologisk barn! Det er fordi man ikke vet hvordan man hadde reagert når man er i den situasjonen!!

Hilsen

Vel. En smule selvinnsikt har vel de fleste? Før vi fikk barn, da vi var i planleggingsfasen og ikke hadde begynt å prøve, så diskuterte vi litt sånn "hva hvis...".

Og... JEG er skeptisk til prøverør og det å utsette kroppen MIN for medisiner og inngrep. Mannen min mente DET var helt greit, men han var derimot svært negativ til å adoptere. Jeg mente heller adopsjon enn prøverør.

Nå ble det aldri en problemstilling for oss, men noen tanker har man gjerne.

Det tror jeg gjelder på de fleste områder i livet. Man trenger da ikke ha opplevd absolutt alt i verden for å kunne ha tanker om hva man ville gjort.

[Gjest Elextra]

Jada jada, men i utg pkt var de jo noen andres. De HAR faktisk bio foreldre, selv om dere velger å fortrenge det.

For meg ville det alltid vært i bakhodet, og ville ikke bli som et eget barn uansett, selv om jeg helt sikkert ville elsket det.

Du omtaler barn som en eiendel, at der noen "sine".

Husk at foreldre bare har barna til låns, enten de er egenfødte eller adopterte.