Gå til innhold

Hvorfor har dere barn ?


Anbefalte innlegg

tzatziki1365380058

Joda, jeg skjønner hva du mener, men jeg har lurkikket inne på adopsjonsforum innmellom, særlig når det har gått hett for seg (ser det på siste 100) og gurimalla...

Det er faktisk en del der inne som mener at vi som ikke har adoptert eller ikke har tenkt det ikke har noe som helst med å spørre om noe som helst heller. Da er vi bare nysgjerrige og spør og graver.

Jada, det går hett for seg på det forumet. Men ærlig talt synes jeg det er like mange "gærninger" på en del andre fora - dette her, for eksempel :) Her er det en del overhysteriske mødre, spør du meg....

Fortsetter under...

  • Svar 125
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Mrs. Wallace

    12

  • tzatziki1365380058

    11

  • Lillemus

    9

  • jubalong70

    6

Om mannen din hadde villet adoptere eller ikke, kan du ikke vite før du selv hadde satt hardt mot hardt. Enten adopterer vi, ellers blir det ikke fler barn.

Så lenge du gadd å være med på prøverørskjøret - eller hva dere holdt på med - så måtte han naturligvis ikke velge.

Det som kommer nå, aner jeg ikke om gjelder jubalong70-mannen, så ikke ta det personlig:

Det verste jeg vet, er menn som ikke vil adoptere, men som synes det er helt greit at kvinnen skal gjennom ørtogførti IVF-forsøk, hormoner, aborter og det som verre er. Det vil de, men gudbedre for å få et barn som ikke bærer deres egne "fortreffelige" gener.

Jeg har også liten forståelse for at folk som ønsker seg barn, absolutt ikke vil adoptere. Det er en måte å sette verdi på mennesker som jeg bare ikke fikser.

Selvfølgelig vil de som ikke vil adoptere hevde at det er noe helt annet som ligger under, men jeg tror ikke en pøkk på det.

Du beskriver ikke min virkelighet i alle fall.

Jeg tror heller ikke at du beskriver virkeligheten til så veldig mange.

Jeg har snakket adopsjon med flere, og noen ønsker ikke å adoptere pga alt styret det medfører og den lange "graviditeten". Dem om det.

Andre ønsker ikke å gå igjennom IVF, og adopterer heller med en gang. Dem om det.

Jeg synes det blir for dumt å sette seg til dommer over andres valg. Og det også for dumt å anta hva som ligger til grunn for andres valg.

Greit. Det finnes sikkert dem som mener at visse folkeslag er mindreverdige. Huttemegtu, disse er heldigvis ikke i min omgangskrets!

Jeg syns dette er flisespikkeri. Jeg tror vi alle omtaler barna som "våre".

Mitt barn, vårt barn. Og barna sier min mamma, min pappa. Det betyr ikke at man formelt eier noen, men det er uttrykksformen som skiller "mine" barn fra "dine".

Jada, jada.

Men det kommer fra et uttrykk dette her. "Man har sine barn bare til låns"

Så da kan man jo spørre seg hvem som spikker fliser?

hehe.. de er sine egne foreldre? eller hva? Noen er jo foreldrene til barn da, og ungene stammer jo fra dem. Går det an å være mer vriompeis?

Dette med å ha våre barn til låns er et uttrykk ang det å være forelder:

Slik definert ev Tor Langbach, advokat:

"I tidligere tider mente man vel med dette uttrykket å si noe om at barn skal frigjøre seg fra foreldrene. Barn skal, når tiden er moden, forlate redet, og en del av foreldrenes oppgaver er å gjøre barnet i stand til å rive seg løs. Slik sett har vi en tidsbegrenset eiendomsrett - vi har barna til låns - og de skal forlate oss etter en naturlig løsrivelsesprosess."

Vriompeis sjæl!

Gjest poengtert

Dette med å ha våre barn til låns er et uttrykk ang det å være forelder:

Slik definert ev Tor Langbach, advokat:

"I tidligere tider mente man vel med dette uttrykket å si noe om at barn skal frigjøre seg fra foreldrene. Barn skal, når tiden er moden, forlate redet, og en del av foreldrenes oppgaver er å gjøre barnet i stand til å rive seg løs. Slik sett har vi en tidsbegrenset eiendomsrett - vi har barna til låns - og de skal forlate oss etter en naturlig løsrivelsesprosess."

Vriompeis sjæl!

Herregud så ufattelig dumt!! Man slutter da ikke være forelder til barnet bare fordi det blir voksent. Man kan ikke bestemme over det lengre, men man er forelder. Ville aldri kunne kalle det å ha noen på lånt tid.

Det at vi fikk barn var absolutt ikke noen lenge overveid og nøye planlagt begivenhet. Vi fikk ikke barn på det mest ideelle tidspunktet i livet. Men jeg er veldig glad for at jeg har fått lov til å oppleve det privilegiet å ha disse barna til låns noen år. De beriker livet mitt på så mange måter! Håper det går begge veier og at jeg klarer å være en berikelse i deres liv også :o)

Men jeg ønsker meg ikke flere barn. Nå har jeg to barn, og jeg tror at fler enn det blir for slitsomt for meg. Ansvaret ved å være mor er så stort, så jeg tør rett og slett ikke få fler.

Annonse

Herregud så ufattelig dumt!! Man slutter da ikke være forelder til barnet bare fordi det blir voksent. Man kan ikke bestemme over det lengre, men man er forelder. Ville aldri kunne kalle det å ha noen på lånt tid.

neivel.

Det er altså en metafor.

Det ble kanskje litt for avansert?

Gjest poengtert

Det at vi fikk barn var absolutt ikke noen lenge overveid og nøye planlagt begivenhet. Vi fikk ikke barn på det mest ideelle tidspunktet i livet. Men jeg er veldig glad for at jeg har fått lov til å oppleve det privilegiet å ha disse barna til låns noen år. De beriker livet mitt på så mange måter! Håper det går begge veier og at jeg klarer å være en berikelse i deres liv også :o)

Men jeg ønsker meg ikke flere barn. Nå har jeg to barn, og jeg tror at fler enn det blir for slitsomt for meg. Ansvaret ved å være mor er så stort, så jeg tør rett og slett ikke få fler.

Til låns i noen år?? Er de døde? Hvorfor har du dem ikke lenger?

Hørt om språklige virkemidler?

Jeg _eier_ ikke mine barn. Ingen kan eie et annet menneske. De er ikke gjenstander jeg har kjøpt, men selvstendige individer :o)

Drit i poengtert -vedkommende er bare ute etter å skape drittstemning i denne tråden.

Kjempeflott innlegg, kaffepiken. Det er helt riktig at vi har barna våre til låns - og for en gave og et ansvar det er! :o)

Drit i poengtert -vedkommende er bare ute etter å skape drittstemning i denne tråden.

Kjempeflott innlegg, kaffepiken. Det er helt riktig at vi har barna våre til låns - og for en gave og et ansvar det er! :o)

Takk for støtten :o)))

Skjønte plutselig at det var et "uheldig" ordvalg da jeg leste litt nedover i tråden etterpå.

Annonse

Jada, det går hett for seg på det forumet. Men ærlig talt synes jeg det er like mange "gærninger" på en del andre fora - dette her, for eksempel :) Her er det en del overhysteriske mødre, spør du meg....

*Fnis* Det har du helt sikkert rett i! :o) Og jeg er nok en av dem i enkelte saker er jeg redd.

Gjest abrahamsen

Jeg tror ikke det er noe mer å hente på å diskutere med (u)poengtert. La oss heller bruke energi på noe meningsfylt. ;o)

Enig i det;o) Jeg sa igrunn fra lenger oppe eller nede i tråden at jeg ikke fant noen vits i å diskutere med henne/han.

Men blir litt provosert...

Gjest abrahamsen

Hvis de som har adoptert barn er så veldig opptatt av å være vanlig familie(hva nå enn det er.........)og mener selv de føler seg slik hvorfor er de så UTROLIG opptatt av hva andre mener om dem? Er de ikke overbevist selv kanskje? Er det så viktig om barnet er adoptert eller ikke da? Det blir jo deres barn når de er adoptert akkurat som våre barn blir våre når vi har født dem...hva er alt dette maset? hvorfor blir noen hissige fordi noen ikke vil adoptere?...sikert fordi de da føler at deres barn ikke er like mye verdt???? det handler vel ikke om det? kanskje kan det hende at enkelte ikke orker alt styret rundt en adopsjon(lang tid, mye usikkerhet, DYRT, langt "svangerskap"m.m)- jeg blir da vel ikke sur på noen som sier de ikke vil ha barn!DET ER JO DET SAMME !!!!!!!!!!!

Unnskyld meg, jeg har da aldri sagt at jeg ikke aksepterer at andre ikke syns adopsjon er et godt alternativ. Det eneste som irriterer meg er slike holdninger som poengtert har kommet med i denne tråden.

Men har også funnet ut at jeg ikke gidder å iskuterer mer med henne/han da han/hun har gjort seg opp en mening om hvordan adoptivforeldre er.

Hvis de som har adoptert barn er så veldig opptatt av å være vanlig familie(hva nå enn det er.........)og mener selv de føler seg slik hvorfor er de så UTROLIG opptatt av hva andre mener om dem? Er de ikke overbevist selv kanskje? Er det så viktig om barnet er adoptert eller ikke da? Det blir jo deres barn når de er adoptert akkurat som våre barn blir våre når vi har født dem...hva er alt dette maset? hvorfor blir noen hissige fordi noen ikke vil adoptere?...sikert fordi de da føler at deres barn ikke er like mye verdt???? det handler vel ikke om det? kanskje kan det hende at enkelte ikke orker alt styret rundt en adopsjon(lang tid, mye usikkerhet, DYRT, langt "svangerskap"m.m)- jeg blir da vel ikke sur på noen som sier de ikke vil ha barn!DET ER JO DET SAMME !!!!!!!!!!!

Jøss, det var da voldsomt. Ser ut som du er langt på vei den hissigste her, ingen andre skriker, i hvert fall.

;oP

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...