Å skape et hjem...

[Gjest zaraste]

Hva gjør dere andre for å skape et hjem for ungene deres?

Etter skilsmissen for 4 år siden ble jeg alene med 4 unger fra 15 og ned til 9 og jeg sliter med å skape en hjemlig atmosfære for oss fremdeles.

Jeg synes alltid det er noe som skjer. Med 4 er det stadig noen som må følges individuelt opp, og da formelig skriker de andre på oppmerksomhet, også! i tillegg må jeg jo forlate 2-3 unger hver gang jeg følger en av dem til fritidssysler eller legevakt eller når han må ha leksehjelp.

Hva kan jeg gjøre for at alle ungene skal føle seg velkomne og at de får nok oppmerksomhet? Hvordan kan jeg klare å skape en atmosfære av "hjem" og trygghet når de er 4 og jeg bare 1? Og hvor kan jeg få krefter til å være voksen når jeg er alene og barneoppdragelse også innebærer å sette grenser og derfor stå i konflikter med barna - og med 4 stykker er det alltid en eller annen grensedragning som må finne sted?

Noen som har gode råd til hvordan jeg kan klare å "samle troppene" og skape et hjem og samtidig beholde eller få litt overskudd til eget liv, også? Jeg merker i hvert fall at når jeg ikke tar hensyn til meg selv, blir det enda vanskeligere å være tydelig voksen sammen med barn, også... Med full jobb som sykepleier er det liksom bare omsorg jeg driver med, døgnet rundt...

Mens jeg sitter her og skriver kommer bildet av en blid mor med nystekte boller og kakao opp for meg - en mamma som alltid er der, bare er der... Jeg vet faktisk ikke om jeg kan klare å være en slik mamma som alltid er hjemme - men - er det en slik mamma/forelder barn trenger?

Kort spurt - hvordan klarer dere andre jobben med å gjøre hjemmet til et trygt sted der alle føler de får det de trenger (mor inkludert)?

[Atene]

Det kan føles litt overveldende til tider, ja...

Det er mulig jeg tar feil nå, men jeg synes jeg merker en viss innstilling fra deg om at en god mor er en som står til tjeneste. Som følger hit og dit, og serverer nybakte boller.

Dere må ta vare på hverandre. Barna kan godt ta mye ansvar for praktiske ting de også. Idag laget for eksempel tiåringen min middag; tomatsuppe og pannekaker. Han var stolt og fornøyd, jeg slapp å lage middag en dag. Vinn-vinn.

I et hjem tar man vare på hverandre. Det er ikke sånn at én varter opp, og de andre skal la seg betjene.

[Elis31]

Godt poeng fra Atene. Det blir lettere for deg hvis barna bidrar litt også. F.eks forsøk å få til felles middag eller et annet måltid hver dag, eller så mange dager som det går. Alle kan hjelpe til til dette måltidet. Dekke på bordet, matlaging, ta av bordet.

De har jo hverandre også, om ikke du er hjemme er det jo et søsken de kan betro seg til og.