Et barn til eller ikke

[Gjest ad bekymringer]

Har to barn, og kjenner lysten på et barn til. Men merker at jeg bekymrer meg mye mer for alt som kan gå galt nå, eks abort, dødfødsel, meget alvorlige handikap etc. Så mye faktisk at det kanskje tipper vektskålen for å ikke få et barn til nesten.

Men samtidig kjenner jeg den bioligiske klokken tikker over meg, og jeg har egentlig lyst på et barn til. Synes også det hadde vært veldig koslig for mine andre barn, siden vi bor langt unna familie.

Dette har sikkert med at det har gått bra to ganger nå, og at man er mer voksen, sliten og vet hva som kreves.

Jeg kjenner noen som har mistet et barn, og det syntes jeg var helt grusomt. Det med alvorlige handikapp tenker jeg også en del på, særlig siden vi bor langt borte fra familie. Har skjønt det som at man ikke får ta noen tester på et begynnede svangerskap på dette, med mindre man allerede har et alvorlig handikappet barn.

Jeg er 35 år og er vel ikke så gammel egentlig da når det gjelder det biologiske.

Er dette unaturlig, eller er det flere som har hatt det på samme måte?

P.S: Det er virkelig ikke meningen å tråkke noen på tærne med dette innlegget, da jeg vet det kan være noen kontroversielle tema. Men dette er det jeg grubler over i mitt liv.

[tantetove]

Vi var igjennom akkurat dette for to år siden, og grublet fram og tilbake i over ett år. Tilslutt ble konklusjonen at man kan ikke være redd for alt - da kan man jo rett og slett gi opp! Dersom man ikke tør satse, kan man heller ikke vinne! Hvis dere har lyst på ett barn til - bare sett i gang - så tar dere eventuelle ekstra utfordringer etter hvert! PS Jeg var 41 1/2 år når tredjemann kom - tok de testene som nå blir tilbudt - og alt har gått strålende! Vi er sååå fornøyd, nå vurderer vi fjerdemann :-)

[puppola]

Tror dette er noe alle tenker på når de skal bli gravid eller ikke!

Det er klart vi tenker på om barnet blir friskt, om alle komplikasjoner et svangerskap kan medføre osv. Likevel tar vi jo sjansen og det MÅ vi gjøre ellers kan vi sette oss ned å bekymre oss til døde.

Jeg har selv tre barn og har vært helt sikker på at det var noe galt med hver eneste en da jeg var gravid men alle er friske og raske, ikke døde jeg under noen av fødslene heller!

Mener ikke å harselere med deg men jeg er utrolig nevrotisk selv og har heldigvis mye selvironi ifht. det.

Det jeg synes er noe å tenke på er at det er MYE MER JOBB MED 3 barn enn med 2!!!!!!!!!Jeg var faktisk ikke klar over det! Trodde at hvis man hadde to kunne man liksom likegodt ha tre......neida, mye mer å gjøre og jeg er ganske sliten merker jeg- er 38 år og har en på 3,5 og 8 mnd. Tror det hadde vært lettere hvis jeg var ti år yngre!Men det er såååååååååå hyggelig og jeg elsker alle tre masse og angrer ikke en dag!

Ville valgt en til hvis jeg var deg- tror ikke du vil angre på barna du fikk men de du

valgte å ikke få!!!!!!!!!

Lykke til!

[jubalong70]

Skjønner deg godt jeg. Da jeg gikk gravid med lillebror (34 år gammel), gikk jeg med mange tanker om det i det hele tatt gikk an å få 3 friske barn.

Jeg har aldri hatt noen abort (som jeg vet om), og jeg hadde 2 flotte, friske barn fra før.

Da jeg begynte å blø i uke 8 tenkte jeg bare at "nå var det min tur". Men det ble ikke noe mer. Og lillebror kom ut frisk og flott.

Så det går virkelig an!!!