hva spiste dere som barn og hvordan

[Gjest vil gjerne ha alt-spisende barn]

oppførte foreldrene deres seg på dette feltet? var de strenge/"slappe? Spiste dere variert og voksenmat/bare barnemat? Hvordan har det påvirket dere senere i livet?

Hva slags rutiner har dere nå med deres egne barn??

[Angelica :o)]

Jeg måtte alltid smake på det som ble servert, fikk aldri egen rett. Liker så og si alt av middag nå.

Minste broren min spiser ingenting, han måtte aldri smake på alt

[puttelull]

Jeg måtte alltid smake på maten som ble servert. Men det ble også sagt klart if ra, at jeg ikke måtte spise alt på tallerkenen. Det viktigste var at jeg ble mett!

Nå var jeg et knekkebrød-barn, og spiste jeg et helt knekkebrød i løpet av en dag, var det en stor dag!;-)

Foreldrene mine var veldig oppmerksommme på at jeg ikke var matglad, og gjorde derfor aldri mat til et tvangsmiddel.

Nå spiser jeg nesten hva som helst. Det er dog et par ting jeg aldri kommer til å spise igjen; nepsuppe, lungemos med rød konditorfarge i, og kanskje et par andre "sære" retter.

Vi praktiserer det samme hjemme nå. Ungene må og skal smake på maten, men de blir aldri tvunget til å spise. De vet også at det ikke er snakk om å få noe annet enn det som er servert. Og spiser de ikke til måltidet, må de vente til neste måltid. Ikke noe spising mellom måltidene, heller.

Ungene spiser nesten hva som helst, unntatt poteter. Noe jeg heller ikke er glad i, men jeg spiser det for å statuere et eksempel. Likevel; JEg kommer aldri til å legge press på dem for å få dem til å spise poteter. Jeg vet selv hovr inderlig vondt det var å stadig få høre:"Men spiser du ikke poteter, du da?" Jeg prøvde å spise det, men jeg måtte på do og kaste opp. Jeg brakk meg bare jeg fikk en liten bit inn i munnen... Ikke morsomt, nei...

[org]

Mor laget dårlig og for lite mat. Så det var dårlig med middagsmat. Og vi var _nødt_ til å spise opp.

Jeg stappet lommene full, og munnen full, før jeg sprang på do og kvittet meg med det.

Mine barn slipper å spise opp hvis de er mette. Enkelt og greit. Sånn mareritt som det var hjemme, skal jeg ikke ha noe av!

[hidi]

Jeg måtte alltid smake på maten som ble servert. Men det ble også sagt klart if ra, at jeg ikke måtte spise alt på tallerkenen. Det viktigste var at jeg ble mett!

Nå var jeg et knekkebrød-barn, og spiste jeg et helt knekkebrød i løpet av en dag, var det en stor dag!;-)

Foreldrene mine var veldig oppmerksommme på at jeg ikke var matglad, og gjorde derfor aldri mat til et tvangsmiddel.

Nå spiser jeg nesten hva som helst. Det er dog et par ting jeg aldri kommer til å spise igjen; nepsuppe, lungemos med rød konditorfarge i, og kanskje et par andre "sære" retter.

Vi praktiserer det samme hjemme nå. Ungene må og skal smake på maten, men de blir aldri tvunget til å spise. De vet også at det ikke er snakk om å få noe annet enn det som er servert. Og spiser de ikke til måltidet, må de vente til neste måltid. Ikke noe spising mellom måltidene, heller.

Ungene spiser nesten hva som helst, unntatt poteter. Noe jeg heller ikke er glad i, men jeg spiser det for å statuere et eksempel. Likevel; JEg kommer aldri til å legge press på dem for å få dem til å spise poteter. Jeg vet selv hovr inderlig vondt det var å stadig få høre:"Men spiser du ikke poteter, du da?" Jeg prøvde å spise det, men jeg måtte på do og kaste opp. Jeg brakk meg bare jeg fikk en liten bit inn i munnen... Ikke morsomt, nei...

Hvorfor i all verden rød konditorfarge i lungemos!?

[Gjest Elextra]

Da jeg var liten ble jeg ofte tvunget til å spise opp. Fikk ikke gå fra bordet før tallerkenen var tom. Husker jeg syntes det var helt fryktelig, særlig om det var mat jeg ikke likte.

Jeg vil aldri være så streng med mine egne barn. Men de må smake på alt, og de får aldri egen mat om de ikke liker det som serveres (stort sett er det poteter, ris eller grønnsaker de kan spise, om de ikke liker "hovedretten").

[candyqueen_83]

Jeg og søsteren min spiste omtrent alt når vi var små,og det gjør vi fortsatt. Vi spiste som regel det samme som mamma og pappa,og på besøk spiste vi det samme som alle de andre.

Vi fikk lov til å smake på alt og spise alt,men ble ikke tvunget til å spise noe. Men vi måtte vel kanskje smake.

[Gjest mallet]

Jeg måtte smake på alt, men ble ikke tvunget til å spise det jeg ikke likte.

I dag spiser jeg mange ting jeg ikke likte som barn, og jeg smaker fortsatt på alt. En del ting jeg avskydde som barn er jeg fremdeles ikke glad i, f.eks overkokte gulrøtter og overkokt brokkoli, "amerikansk blanding" og sjampinjong fra boks. De grønnsakene jeg var vant til å få servert slik som barn tok det meg lang tid å "oppdage" at smakte godt når de bare var tilberedt skikkelig. I dag er jeg glad i både gulrøtter, brokkoli og (fersk) sopp.

[Gjest Tatjana]

Vi spiste variert, "god norsk" mat, etter det som var opplest og vedtatt som sunt og skikkelig kosthold den gangen.

Vi barna måtte smake på alt, og vi måtte alltid spise opp det som lå på tallerkenen. Noe jeg syntes var skikkelig urettferdig, etter som det var de voksne som forsynte oss.

Mine barn oppmuntres til å smake, men jeg tvinger dem ikke til å spise. Jeg lager heller ikke spesialretter til dem hvis de ikke liker.

[Kalevala]

Vi hadde ikke spesielle regler rundt mat hjemme.

Besteforeldrene mine på begge sider var også greie sånn. Vi var ofte hos dem, og der var det også ganske fritt.

-Spiste det som var vanlig den gangen, middag med poteter og grønnsaker, grøt på lørdag formiddag og brødskiver ellers.

Jeg har alltid vært matglad og likte det meste. Søsteren min var mye særere i matveien, og er det fortsatt.

6-åringen liker endel mat, men den skal helst ikke være blandet sammen. Han spiser det meste av kjøtt, og noen grønnsaker. Poteter, ris eller pasta. Saus.

Han må ikke spise opp maten. Jeg pleier å spørre om han er god og mett, og da får han gå fra bordet selv om vi voksne ikke er ferdig. Spiser vi sammen med andre, må han evt. vente til de andre barna er ferdig.

Vi oppfordrer til å smake på nye ting, men det er ingen tvang.

[Elis31]

Hjemme hos oss var det nok ingen bønn, vi måtte smake på alt, og var nok ikke noe lett å slippe unna ting vi ikke likte. Tror jeg måtte spise det.

Samboeren min slapp å spise ting han ikke likte.

I dag liker jeg mye mer enn han og er mye mer åpen for nye retter, og ikke minst sunnere retter.

Er i dag glad for at jeg fikk i meg mye sunn mat i barndommen. Er bare noen fåting av det jeg ikke da likte som jeg ikke liker nå heller.

[Gjest Shira12]

Jeg måtte smake på alt, om jeg så da ikke likte det, så var det greitt.

Spiste vanlig sunn middag, og når jeg var mett, så var jeg mett, ble aldri tvinget til og spise opp.

Men mamma så jo fort om jeg var skikkelig mett, eller "mett" ;o)

Jeg spiste det meste, med ett par unntak. Har holdt meg til samme linje med guttungen, og han spiser det meste, men har noen ting han ikke liker. Og det er i orden, har noen ting jeg ikke liker jeg også )

[Else]

Jeg er omtrent vokst opp på spagetti og skiver med nugatti....

I dag spiser jeg det meste, variert og liker godt sunn mat. Er dog ikke glad i fisk.

Ungene får ofte alternativ mat eller skive om de ikke liker maten. Noenlunde likt som jeg fikk hjemme.

Men jeg kan huske at jeg noen ganger MÅTTE spise middagen, og husker ennå at jeg brakk meg når jeg prøvde å svelge ned poteter i brun saus med saft på søndager.Dette var sikkert dager der det toppet seg for moren min, for stort sett fikk jeg alternativ mat.

[Angelica :o)]

Forresten, det jeg husker best fra barnehagen var at jeg ble tvingt til å drikke opp melka. Jeg HATET melk (og gjør det fortsatt) :S

[Gjest AveM]

Min far ble fornærmet på sildas vegne om vi sa noe negativt om den. Han var sur hele måltidet hvis vi andre ikke applauderte over det "fantastiske" måltidet. Når han spiste fiskehoder og gnog på margebein slafset og slurpet han litt ekstra for å understreke hvor godt det var. For meg fikk det motsatt virkning.

Sånn utenom det fikk vi mye god og hjemmelaget mat. Min mor laget ikke mye styr for å få oss til å like alt mulig. Jeg spiste lite grønnsaker før jeg ble voksen.

Hos besteforeldrene mine ble jeg tvunget til å spise både middager og desserter. Den som ikke likte maten kunne risikere å bli mobbet ved matbordet.

Jeg prøver å oppmuntre barna mine til å smake på alt, men tvang brukes ikke. De skal ikke føle skam over å ha egne meninger om hva som er godt og ikke godt.

[filiokus81]

Jeg var skrekkelig kresen som barn, og hadde en viljesvak mor som laget kun mat jeg likte, og aldri krevde at jeg skulle teste ny mat.

Jeg er fortsatt kresen, og syns egentlig det er ganske pinlig. Jeg har jobbet hardt med meg selv for å utvide repertoaret i voksen alder, men kommer nok aldri til å bli en grønnsakselsker. Har lært meg å spise gulrøtter, brokkoli, poteter, sopp og noen andre "enkle" ting, samt enkle salater. Men der er det stopp

Kjøtt/fisk/skalldyr, sauser og annet tilbehør går stort sett greit.

[Gjest togli]

Jeg er en av tre søstre. Foreldrene våre gjorde det nok på samme maten med oss alle tre. Jeg spiste alt jeg fikk mens mine to søstre var skikkelig kresne! Den ene er fortsatt kresen, mens den andre (og jeg) spiser alt vi får servert.

[Dorthe]

Jeg er en av tre søstre. Foreldrene våre gjorde det nok på samme maten med oss alle tre. Jeg spiste alt jeg fikk mens mine to søstre var skikkelig kresne! Den ene er fortsatt kresen, mens den andre (og jeg) spiser alt vi får servert.

Er det den eldste som er kresen? Jeg synes ofte at det er den eldste som er kresen og den eldste som ikke vil sove.

Det gjelder mine tre også.

[Gjest togli]

Er det den eldste som er kresen? Jeg synes ofte at det er den eldste som er kresen og den eldste som ikke vil sove.

Det gjelder mine tre også.

Nei, jeg er eldst;-)

Av mine tre jenter er det den mellomste som absolutt er mest kresen! Eldstemann var også veldig kresen før (ikke like ille som søsteren), men har bedret seg betydelig de siste par årene.

Minsten ser jeg helt klart at kan bli påvirket av storesøstrene. Hun spiser det meste, men har en tendens til å si at hun ikke liker ditten og datten.... Men stort sett går det meste ned (foreløpig iallefall;-))

[Dorthe]

Nei, jeg er eldst;-)

Av mine tre jenter er det den mellomste som absolutt er mest kresen! Eldstemann var også veldig kresen før (ikke like ille som søsteren), men har bedret seg betydelig de siste par årene.

Minsten ser jeg helt klart at kan bli påvirket av storesøstrene. Hun spiser det meste, men har en tendens til å si at hun ikke liker ditten og datten.... Men stort sett går det meste ned (foreløpig iallefall;-))

Min eldste er kjempekresen. Som 24 åring tror jeg han lever på Grandiosa og spagetti med kjøttsaus og så eter han ribbe til jul.

Dessuten kjeftet han skikkelig hvis ikke kjøttsausen smakte nøyaktig det samme hver gang *himle* Jeg er glad jeg ikke har han i kosten lenger, stakkars dama hans.