barn-ikke barn: igjen

[Gjest ninal80]

Jeg er gift med verdens søteste mann og han har barn fra før. Vi har vært sammen i 7 år siden barnet var ganske lite, og hun er nå større og mer selvstendig.

Saken er at jeg så veldig ønsker meg barn, men mannen min vil ikke engang høre snakk om temaet. Jeg føler veldig på dette, og er i perioder ganske lei meg. Men hver gang jeg tar det opp ender det bare med at jeg unnskylder meg for at jeg ødela en ellers fin kveld...som om det ikke er nok med hans barn (og det er det jo på sett og vis, men allikevel...). Vi har delt omsorg med hans eks-kjæreste.

Jeg tenker i perioder mye på dette og det kan påvirke humøret mitt. Jeg vil aldri forlate han på grunn av dette, men lengter voldsomt etter egne barn. Jeg er også veldig glad i datteren hans og vi har et godt forhold.

Noen gode råd eller innspill?

[Gjest du velger ditt eget liv]

For å være kort og brutal: det høres ut som du må gjøre et valg: er det viktigst for deg å få egne barn, eller er det viktigst for deg å leve sammen med ham?

Jeg vet om flere i din situasjon som har valgt å forlate den partneren som ikke ønsker barn. For mange blir ønsket om barn bare sterkere og sterker etter hvert som de blir eldre.

Noen har, etter en sorgprosess, klart å finne seg en mann igjen, enkelt jeg kjenner valgte å få barn alene (adopsjon, inseminasjon).

Man kan ikke tvinge noen til å få (fler) barn hvis de ikke vil, - og hvis han samtidig ikke er glad nok i deg (man kan jo si det sånn?) til å oppfylle dette store ønsket, så bør dere kanskje gi slipp på hverandre...

Det å ha felles livsmål er faktisk noe av det aller viktigste i et forhold, og derfor noe man bør klarere helt i starten...

Jeg vet hva jeg ville valgt, men

[Gjest Elextra]

Er enig med den andre som svarer at du må velge - du kan ikke påtvinge ham et barn.

Var dette avklart da dere giftet dere? Hvis ikke, synes jeg det er litt dårlig av ham. Når man er ung og gifter seg, har man gjene en formodning om at man skal ha barn sammen. Men de fleste har vel likevel snakket om det idet de planlegger å gifte seg, min mann og jeg hadde allerede da planlagt to!

[Gjest ninal80]

Er enig med den andre som svarer at du må velge - du kan ikke påtvinge ham et barn.

Var dette avklart da dere giftet dere? Hvis ikke, synes jeg det er litt dårlig av ham. Når man er ung og gifter seg, har man gjene en formodning om at man skal ha barn sammen. Men de fleste har vel likevel snakket om det idet de planlegger å gifte seg, min mann og jeg hadde allerede da planlagt to!

Ja, det jo raske og konkrete svar. Jeg tenkte vel at det var en del av det å bli gammel sammen...Vel, det høres ut som at når det ikke var avklart og avtalt før vi valgte å leve sammen kan jeg bare ha det så godt, men så enkelt er det jo ikke alltid:)

Hyggelig for dere at dere allerede hadde planlagt to, da:)

[Gjest Elextra]

Beklager om jeg virket ufølsom der! Kan se det, det unødvendig å nevne det av meg.

Var temaet overhodet ikke oppe før dere giftet dere? Hvis ikke synes jeg som nevnt det er ganske dårlig av ham, de fleste vil vel tro man ønsker barn sammen når man er ung og gifter seg.

Det er umulig for oss å gi råd om hvordan du kan omvende din mann. Jeg synes i hvertfall ikke du skal lure ham!

En venninne av meg i lignende situasjon (dog ikke gift), sa til sin kjære at NÅ slutter jeg med p-pillen... så om du ikke vil bli far får du passe på selv! De har nå en sønn på fire år sammen, og er lykkelige med det :-).

[skygge]

Dette var et vanskelig tema ja,

ikke lett når man ikke kan bli enige om noe så viktigt. Så jeg skjønner godt at du er frusterert.

Virker som om du har gjort det klart for han hvor viktigt det er for deg å få egne barn ?

Har han gitt deg et konkret svar på hvorfor han ikke vil ha flere ?

Han skylder deg iallefall en god forklaring på sine ønsker.

Du har ingenting å unnskylde for hvis du ødelegger stemningen ved å ta opp dette temaet en kveld. Dette er en viktig sak for deg å diskutere, skulle bare mangle at mannen prøvde å sette seg litt inn i din situasjon og ønsker. Og vært tålmodig når du forsøker å argumentere for din sak. Selvom han ikke ønsker flere.

Men er forsåvidt enig i at man ikke skal påtvinge et barn på en person som ikke ønsker å bli far.

Så hvis mannen din står fast ved sin avgjørelse, så må du nok vurdere om dette forholdet er viktigt nok for at du kan gi opp ønsket om å få egne barn.

Ikke lett nei, skjønner det.

[Gjest ninal80]

Beklager om jeg virket ufølsom der! Kan se det, det unødvendig å nevne det av meg.

Var temaet overhodet ikke oppe før dere giftet dere? Hvis ikke synes jeg som nevnt det er ganske dårlig av ham, de fleste vil vel tro man ønsker barn sammen når man er ung og gifter seg.

Det er umulig for oss å gi råd om hvordan du kan omvende din mann. Jeg synes i hvertfall ikke du skal lure ham!

En venninne av meg i lignende situasjon (dog ikke gift), sa til sin kjære at NÅ slutter jeg med p-pillen... så om du ikke vil bli far får du passe på selv! De har nå en sønn på fire år sammen, og er lykkelige med det :-).

Nei, det er klart at jeg ikke kunne drømme om å "lure" han - han er jo mannen i mitt liv. Det er vel ikke så lett å gi råd heller...

Det var ikke sånn for meg at "nå gifter jeg meg, og jeg må nå ha klar en plan...", for jeg hadde jo allerede valgt han og hans liv for lenge siden.

Jeg tenker også på at det kanskje føles ekstra mye fordi vi jo lever - og har levd - som en småbarnsfamilie 50 % av tiden i alle disse årene. Men ikke mitt biologiske barn. Har sett mange steforeldre som får mye ris her inne, men vi har det faktisk veldig fint sammen alle tre. Mer sånn at jeg ser hvor fint det er med denne spesielle foreldre-barn-relasjonen og at jeg ønsker det samme for meg og oss. Skjønner?

[Gjest Elextra]

Beklager om jeg virket ufølsom der! Kan se det, det unødvendig å nevne det av meg.

Var temaet overhodet ikke oppe før dere giftet dere? Hvis ikke synes jeg som nevnt det er ganske dårlig av ham, de fleste vil vel tro man ønsker barn sammen når man er ung og gifter seg.

Det er umulig for oss å gi råd om hvordan du kan omvende din mann. Jeg synes i hvertfall ikke du skal lure ham!

En venninne av meg i lignende situasjon (dog ikke gift), sa til sin kjære at NÅ slutter jeg med p-pillen... så om du ikke vil bli far får du passe på selv! De har nå en sønn på fire år sammen, og er lykkelige med det :-).

skulle egnentlig under ditt svar til meg, men det betyr jo ikke så mye.

[Gjest Elextra]

Nei, det er klart at jeg ikke kunne drømme om å "lure" han - han er jo mannen i mitt liv. Det er vel ikke så lett å gi råd heller...

Det var ikke sånn for meg at "nå gifter jeg meg, og jeg må nå ha klar en plan...", for jeg hadde jo allerede valgt han og hans liv for lenge siden.

Jeg tenker også på at det kanskje føles ekstra mye fordi vi jo lever - og har levd - som en småbarnsfamilie 50 % av tiden i alle disse årene. Men ikke mitt biologiske barn. Har sett mange steforeldre som får mye ris her inne, men vi har det faktisk veldig fint sammen alle tre. Mer sånn at jeg ser hvor fint det er med denne spesielle foreldre-barn-relasjonen og at jeg ønsker det samme for meg og oss. Skjønner?

Ja, jeg skjønner deg veldig godt! Lykke til!

[Elis31]

Beklager om jeg virket ufølsom der! Kan se det, det unødvendig å nevne det av meg.

Var temaet overhodet ikke oppe før dere giftet dere? Hvis ikke synes jeg som nevnt det er ganske dårlig av ham, de fleste vil vel tro man ønsker barn sammen når man er ung og gifter seg.

Det er umulig for oss å gi råd om hvordan du kan omvende din mann. Jeg synes i hvertfall ikke du skal lure ham!

En venninne av meg i lignende situasjon (dog ikke gift), sa til sin kjære at NÅ slutter jeg med p-pillen... så om du ikke vil bli far får du passe på selv! De har nå en sønn på fire år sammen, og er lykkelige med det :-).

Litt enig med det tipset Elextra kommer med, en slik metode kunne nok jeg også tydd til. Hihi Men tror jeg hadde vurdert hvor seriøst i mot flere barn mannen min var.

Jeg hadde nok satt litt hardt mot hard. Men lurer på om mannen din vet hvor mye dette betyr for deg?

Jeg synes du kan forsøke og fortelle han det, og fortelle han at du må seriøst tenke over for deg selv hvor mye dette betyr for deg(hint er jeg villig til å gå fra deg?) hvis han ikke er villig til å diskutere saken en gang.

Det er ditt liv, ikke gjør noe som du kan angre på. Du har jo nemmelig ikke hele livet ditt på dette valget.....

Jeg min slemming synes egentlig at mannen din er noe egostisk. Han har et barn biologisk men unnder deg ingen egne biologiske - enda du er kvinnen i hans liv....

[Lillemus]

Dette er en ting man brude snakke grundig om før man bestemmer seg for å stase på hverandre.

Situasjonen er ikke helt lik hos oss, men jeg har to barn og kan ikke få flere (sterilisert av ulike grunner) så min kjære vil aldri komme til å få egne, biologiske barn.

Jeg gikk noen runder med meg selv om jeg virkelig skulle gå inn i et seriøst forhold med ham og dermed "nekte" ham egne barn og vi snakket ganske mye om det tidlig i forholdet. Han sier nå uansett at det er meg han vil ha og bare meg, så da så. )

Da mine biologiske klokker begynte å tikke og eksen ikke var helt klar for barn (han ville vel aldri blitt det av seg selv kanskje) så ga jeg klar beskjed - jeg slutter med prevensjon, det er fra nå ditt ansvar og for meg er det ingen katastrofe om jeg blir gravid. ) Han har selvfølgelig ikke angret ett sekund på ungene vi fikk!