matro ved bordet?????!!?!?!?!?!?!?!?

[Gjest vi får det ihvertfall ikke til!]

Sliter veldig med det. Har en 1-åring og en 3-åring som er helt aldeles håpløse for tiden. Det er akkurat som om de tar etter hverandre. De går fort fra bordet og finner leker og annet og skriker og hyler og maser. Blir et fryktelig styr. De voksne maser og kjefter og det blir ukoselig. Helt umulig å få dem til å sitte i ro.

Hva gjør dere som får det til?

[Gjest AveM]

Kanskje den minste kan sitte med seler på seg. 3 åringen kan få beskjed om at maten blir fjernet om h*n ikke sitter ved bordet. Å gå fra bordet betyr at man er ferdig å spise. Vis så at du mener alvor. Ta vekk maten og ikke la ny mat komme på bordet før neste måltid. Det er alltid greit å gi en advarsel først. Den metoden fungerte på et av mine barn.

[bb71]

Skjønner problemet ditt! Har en 1-åring, 3-åring og 6-åring. Heldigvis er 6-åringen veldressert, men ikke de to andre.... 1-åringen sitter med bøyle på stolen, og holder seg i ro. 3-åringen sitter i et hjørne med voksen ved siden av seg. Men å få han til å sitte til alle er ferdige er ikke mulig uten mye spetakkel, så han får gå i fra når han har takket for maten. Han får ikke bråke, og vi har måttet bære han på rommet noen ganger fordi han forstyrrer. Nå går det bra. Dette med å sitte pent går seg til etter hvert, så jeg tenker det gjelder å gjøre hverdagen så levelig som mulig for hele familien.

[Gjest GA]

Da jeg hadde ettåring, var det seler på ved matbordet. Går man fra bordet, er man ferdig med å spise og må vente til neste måltid (som dog kan framskyndes ørlite grann)

Ellers er vel trikset jeg har sett på div barneoppdragelsesprogram på tv enkelt: ros og ros og ros. "Fang" det øyeblikket de gjør noe positivt. "neimen så _fint_ du sitter på stolen din! Kjempebra!"

Så prøver man å ignorere dårlig oppførsel. Jeg pleide å snu stolen til 3-åringen så hun satt med ryggen til resten av familien, det gjør vondt å bli oversett! Etter et minutt ble hun snudd tilbake med konkret beskjed om å "ikke kast mat på gulvet" eller hva det nå var hun dreiv med. Så fikk hun masse ros igjen for å sitte fint.

Det må da være noe under hvert måltid det går an å skryte av dem for?

[Gjest AveM]

Glemte noe... Min datter roet seg veldig med matbordet når hun fikk ordne hele måltidet selv, smøre på skiva, ta pålegg på, helle melk i glasset. Som GA skrev er rosen også veldig viktig, og der er det mye skryt å hente Man trenger ikke å si "Sitt fint!" Det er bedre å spørre om de får det til, for de vil jo gjerne vise hva de kan. Sitter barnet pent i ett minutt fortjener det oppmerksomhet for det til å begynne med.

[Angelica :o)]

Der jeg jobber sitter det seks 1 åringer på småstoler og bord. De sitter så og si alltid rolig. Så jeg tror det går an

[nitni]

Da jeg hadde ettåring, var det seler på ved matbordet. Går man fra bordet, er man ferdig med å spise og må vente til neste måltid (som dog kan framskyndes ørlite grann)

Ellers er vel trikset jeg har sett på div barneoppdragelsesprogram på tv enkelt: ros og ros og ros. "Fang" det øyeblikket de gjør noe positivt. "neimen så _fint_ du sitter på stolen din! Kjempebra!"

Så prøver man å ignorere dårlig oppførsel. Jeg pleide å snu stolen til 3-åringen så hun satt med ryggen til resten av familien, det gjør vondt å bli oversett! Etter et minutt ble hun snudd tilbake med konkret beskjed om å "ikke kast mat på gulvet" eller hva det nå var hun dreiv med. Så fikk hun masse ros igjen for å sitte fint.

Det må da være noe under hvert måltid det går an å skryte av dem for?

Sånn er det her i huset også )

[DarkPink]

Hjemme hos oss bruker vi bare et utropstegn og spørsmålstegn om gangen, så slipper alle å bli så stressa i hodet.

[candyqueen_83]

Hjemme hos oss bruker vi bare et utropstegn og spørsmålstegn om gangen, så slipper alle å bli så stressa i hodet.

[Ulrikke]

Når man går fra, er man ferdig. Funker så klart ikke på 1-åringen, så h*n bør vel få seler/bøyle. Men en 3-åring forstår det etter en stund.

Og når man er ferdig, så henger man ikke rundt på kjøkkenet og bråker for å få oppmerksomhet fra dem som fortsatt spiser. Nei, da skal de som spiser få gjøre det i fred, og man går på rommet sitt eller leker et annet sted.

Sånn har det vært her i alle år, og det funker greit.

[Lillemus]

Da jeg hadde ettåring, var det seler på ved matbordet. Går man fra bordet, er man ferdig med å spise og må vente til neste måltid (som dog kan framskyndes ørlite grann)

Ellers er vel trikset jeg har sett på div barneoppdragelsesprogram på tv enkelt: ros og ros og ros. "Fang" det øyeblikket de gjør noe positivt. "neimen så _fint_ du sitter på stolen din! Kjempebra!"

Så prøver man å ignorere dårlig oppførsel. Jeg pleide å snu stolen til 3-åringen så hun satt med ryggen til resten av familien, det gjør vondt å bli oversett! Etter et minutt ble hun snudd tilbake med konkret beskjed om å "ikke kast mat på gulvet" eller hva det nå var hun dreiv med. Så fikk hun masse ros igjen for å sitte fint.

Det må da være noe under hvert måltid det går an å skryte av dem for?

Ga meg flashback til da Snuppa var 2-3 år ja. *Sukk* Vi hadde noen runder med snuing av stol, sending på rommet og sånt på det verste, men det gikk over. )