Raserianfall 4 åring

[Gjest En sliten mamma]

Er det normalt at 4,5 åringer har sinneanfall som varer opp mot en time, og noen ganger enda lengre?

Han blir så sint at det ikke er mulig å rekke inn med noenting til ham. Ikke voldelig heldigvis, men veldig høylydt. Og som sagt nytter det ikke å snakke om noenting som helst før anfallet er over. Dvs alt jeg prøver for å forkorte anfallet ser ut til å hjelpe like mye/lite. Det tar den tiden det tar uansett.

Det er til å bli gal av. ( Det kan i perioder være hver dag, og så er det perioder det går lengre tid mellom. Ellers er det et rolig barn, populær i barnehagen og der han skal være i forhold til alderen på alle måter. Anfallene kommer bare hjemme.

[Tonette]

Høres akkurat ut som min gutt.

Det er som du sier veldig vanskelig å få stoppet raserianfallet.

Vi pleier å la han få seg en stund for seg selv på rommet sitt, til han har roet seg.

Noen ganger greier vi å få han til å tenke på noe annet.

Hvis vi f.eks er på besøk hos noen når han får hysterisk anfall, så går vi bare ut en tur og får litt frisk luft.

Men jeg har helst ikke lyst å gi han for mye positiv oppmerksomhet for sånn oppførsel, så derfor pleier vi å si at han får være på rommet sitt til han har sluttet å grine. Vi går inn til han med jevne mellomrom for å se etter han, og prøver å snakke med han.

Noen ganger greier vi å avverge raserianfallene i begynnelsen ved å vise at vi forstår hvorfor han blir sint.

Sier f.eks Jeg forstår at du blir sint når du ikke får det du vil ha. Og kanskje legger til "men du kan ikke få det nå pga..."

Så lenge han føler at vi forstår han, så opptrer han roligere.

Men hvis han først har fått et skikkelig raserianfall er det ikke så mye som hjelper. han stenger oss ute og vil ikke høre på oss, og da spiller det jo ingen rolle hva vi sier heller. Da får han være på rommet sitt, og det foretrekker han egentlig selv også.

Han roer seg lettere når han får være for seg selv ei stund.

[Heffalump]

Høres akkurat ut som min gutt.

Det er som du sier veldig vanskelig å få stoppet raserianfallet.

Vi pleier å la han få seg en stund for seg selv på rommet sitt, til han har roet seg.

Noen ganger greier vi å få han til å tenke på noe annet.

Hvis vi f.eks er på besøk hos noen når han får hysterisk anfall, så går vi bare ut en tur og får litt frisk luft.

Men jeg har helst ikke lyst å gi han for mye positiv oppmerksomhet for sånn oppførsel, så derfor pleier vi å si at han får være på rommet sitt til han har sluttet å grine. Vi går inn til han med jevne mellomrom for å se etter han, og prøver å snakke med han.

Noen ganger greier vi å avverge raserianfallene i begynnelsen ved å vise at vi forstår hvorfor han blir sint.

Sier f.eks Jeg forstår at du blir sint når du ikke får det du vil ha. Og kanskje legger til "men du kan ikke få det nå pga..."

Så lenge han føler at vi forstår han, så opptrer han roligere.

Men hvis han først har fått et skikkelig raserianfall er det ikke så mye som hjelper. han stenger oss ute og vil ikke høre på oss, og da spiller det jo ingen rolle hva vi sier heller. Da får han være på rommet sitt, og det foretrekker han egentlig selv også.

Han roer seg lettere når han får være for seg selv ei stund.

Høres ut som min gutt for et par år siden.... Har ikke noen gode råd, men en liten trøst kanskje; det går over!!

Vår gutt er nå 5,5 år, og helt utrolig grei og medgjørlig! Vi kjenner ikke gutten igjen! Ting som han som 4-åring gikk helt av hengslene for takler han nå helt fint. Han hører etter, gjør som han får beskjed om og takler motgang uten å klikke. Fantastisk deilig, og vi er veldig obs på å rose han for at han er så grei )

Har lest at 5-årsalderen er en harmonisk periode, og så blir det visstnok litt styr igjen når de blir 6 år - så vi nyter denne tiden mens vi kan:o)

Så hold ut - det kommer bedre tider....