15-åring har forlovet seg

[Gjest tanten hans]

Min 15-årige nevø har gjort furore i familien. Han har vært sammen med ei jente siden han var 13 år. Nå har de to like godt forlovet seg. Jentas far har vistnok tilbudt dem å bo i kjellerleiligheten hans. I følge nevøen min er det vanlig i hans vennegjeng å forlove seg nar man er 15-16 år.

Gutten er veldig i opposisjon til sine foreldre/ steforeldre og føler seg ikke velkommem hverken hos moren eller faren. Han bor fast hos moren.

Faren hans ( min svoger) vil ikke gripe inn fordi eks-kona har sagt at det er greit at gutten har forlovet seg.

Hele familien, dvs. tante onkler, bestemor og søskenbarn bare rister på hodet og synes han oppfører seg dumt.

Jeg synes synd på nevøen min, han er bare en en guttunge ennå og er vel ikke helt klar over hva han begir seg ut på.Min datter som også er 15 år skjønner ikke at han gidder å binde seg så tidlig. Hennes kommentar er at de har vel ike annet å gjøre så langt ute på bygda.

Dette er iike ment som noen kritikk av nevøen min men bare en betraktning om hvor forskjellige ungdommer er.

[MsSophie]

At de forlover seg ser jeg ikke på som noen krise, de finner nok tidsnok ut hvor fjollete det er;)

Prøver de derimot å flytte sammen i så ung alder, hadde jeg nok reagert kraftig og selvfølgelig gått inn å forhindret det.

[Gjest grønn tulipan]

Om han ikke trives eller føler seg velkommen hjemme er vel dette en måte å skape seg et koselig hjem på.

Dette går jo ofte igjen hos de som ikke har det så godt hjemme. De flytter tidligere ut, og har ofte behov for tryggheten et fast holdepungt som en forlovelse synes å være.

[NeaNoor]

Dette er vel ikke noe "farlig"? Da jeg var på den alderen var det ca. 20 par som forlovet seg. I dag, ca. ti år senere, holder ett av de parene enda sammen. De innser tidsnok hvor latterlig det er. Jeg tror neppe de selv ser så seriøst på det heller.

Men om de mener å flytte sammen nå, blir det selvsagt noe annet.

[Lillemus]

Forlovelser i så ung alder er det vel ingen andre enn de selv som tar særlig alvorlig. ) Det er jo ikke bindende på noen som helst måte.

Sammenflytting derimot.. Der hadde jeg som mor klart satt foten ned!

[Snacky1365380698]

Det som gjør voksne så panikkslagne i slike situasjoner er tanken på giftemål og en evt skillmisse. Men et giftemål skjer ikke lengre automatisk blant dagens unge slik det gjorde for de som i dag er voksne. De er vel hodestups forelsket og ikke vet andre måter å uttrykke det på. Er han i tillegg i opposisjon til sine foreldre, er jo dette et sikkert stikk.

Er helt enig med lillemus. De eneste som tar dette seriøst er vel de selv.

[Sofline]

De kan uansett ikke gifte seg uten tillatelse fra foreldrene før de blir 18 år. Til den tid har forholdet mest sannsynelig gått i stykker, og har det ikke det har de nok blitt så voksne at de skjønner det ikke er lurt å binde seg så tidlig.

[Gjest GA]

Min kusine forlovet seg da hun var 16, giftet seg da hun var 18 (5 mndr på vei med barn nr 1)

Da hun var 35 ble hun enke, og har nå 3 voksne/halvvoksne unger.

Tror hun var glad for de årene hun fikk sammen med mannen sin, sett i ettertid... De kunne jo ikke vite at han skulle dø av kreft før han ble 40.

Jeg har alltid synes hun var klin gal som ville binde seg til mann og familie så tidlig, men det var jo hennes liv.

Det er din nevøs valg, han kan uansett ikke gifte seg før han blir voksen.

[Mistera]

Det som er med ungdommer som forlover seg så tidlig er at de ikke helt har skjønt betydningen av det det er å være forlovet.

Der jeg kommer fra er det også sånn, mange har gjerne vært forlovet to tre ganger allerede...før de er 18, det sier litt om hvor alvorlig de tar dette med forlovelse, og det er vel ikke noe å ta sånn på vei for:)

[Gjest efoll]

Jeg forlovet meg som 16/17 åring. er fortsatt gift (med samme mann, er voksen nå, to barn), og fornøyd med det. Men i ettertid ser jeg at dette var for tidlig, jeg har godt glipp av mye i ungdomstiden.

Løsningen er vel å ta en prat med han om slike ting, og så la dem velge selv.

[hidi]

De kan uansett ikke gifte seg uten tillatelse fra foreldrene før de blir 18 år. Til den tid har forholdet mest sannsynelig gått i stykker, og har det ikke det har de nok blitt så voksne at de skjønner det ikke er lurt å binde seg så tidlig.

Du trenger ikke foreldrenes tillatelse etter du er 16 år, da må du søke fylkesmannen.

[Sofline]

Du trenger ikke foreldrenes tillatelse etter du er 16 år, da må du søke fylkesmannen.

Men lar fylkesmannen 16-åringer gifte seg uten spesielle grunner?

[hidi]

Men lar fylkesmannen 16-åringer gifte seg uten spesielle grunner?

Det kan de, men hvor ofte det skjer vet jeg ikke. Men kjenner unge på 17 som fikk gifte seg og de skulle ikke ha barn.

[Sofline]

Det kan de, men hvor ofte det skjer vet jeg ikke. Men kjenner unge på 17 som fikk gifte seg og de skulle ikke ha barn.

Det er jo forskjell på 16-17-åringer også. Noen kunne vært langt opp i 20-åra målt i modenhet -andre er like ille som 12-åringer. Vi må -for ungdommens skyld- håpe at modenheten deres vurderes og at de kun får gifte seg hvis det er en velvoverveid beslutning.

[hidi]

Det er jo forskjell på 16-17-åringer også. Noen kunne vært langt opp i 20-åra målt i modenhet -andre er like ille som 12-åringer. Vi må -for ungdommens skyld- håpe at modenheten deres vurderes og at de kun får gifte seg hvis det er en velvoverveid beslutning.

Er så enig!

Hadde min 16 åring kommet og sagt han hadde forlovet seg, hadde jeg definitivt fått sjokk...

[Sofline]

Er så enig!

Hadde min 16 åring kommet og sagt han hadde forlovet seg, hadde jeg definitivt fått sjokk...

Samme her. Men de fleste 16-åringer er heldigvis modne nok til å forstå at de ikke er modne nok til å gifte seg. Da jeg gikk på ungdomsskolen, hørte jeg om flere forlovelse på skolen, men de holdt ikke særlig lenge, og vi jo bare av dem fordi vi syntes de var så tåpelige og veslevoksne.

[Liliaceae]

det er vel mange som forlover seg i ung alder og som bryter opp fort igjen :-)

men synes det er veldig tidlig å flytte sammen, da.

det er her jeg ville ha vært bekymret og sagt stopp.

[Gjest Evina]

Er en del i den alderen som forlover seg. Noen gjør det sikkert fordi det liksom er litt "voksent" og "tøft". Men de aller fleste som forlover seg i den alderen gifter seg aldri. Ofte er de forlovet i noen år, og så tar det slutt.. De vokser fra hverande og finner kanskje interesse i andre.

Men for all del. Mange er jo også sammen for resten av livet, men alikvel sjelden gifter seg før de er rundt 20.

Så tror ikke jeg ville sett så alvorlig på denne forlovelsen.

[fresja]

En venninne av min datter forlovet seg da hun sluttet ungdomsskolen, hun var da 15 1/2 år. De fikk to barn da hun var 17-18. Etter noen få år dro mora sin veg, så faren har oppdratt barna.

Min nevø har vært sammen med kjæresten siden før han var konfirmert. De flyttet sammen da de var 18 og fikk lærlingplass i samme by. Nå et år senere har de kjøpt seg leilighet sammen. Skal bli spennende å se om forholdet holder til de blir "skikkelig" voksne.

[Gjest har aldri hørt om gutter i den aldenren som vil dette]

Jeg forlovet meg med en som var fem år eldre en meg da jeg var 16,snart 17 år. Jeg var utrolig moden for alderen og hadde ikke behov for noen opposisjon i hjemmet.

Men flyttet ikke sammen før vi ble gravid første gang året etterpå. Da var jeg 18 og gikk andre året på gymnaset.

Gjett om det ble sladret mye om oss da!Fikk høre det senere at alle gikk rundt å sa at jeg ALDRI i verden ville fullføre skolen, og forholdet vårt ville aldri vare. Vi mista dessverre det barnet, men kort tid etter ble vi gravid igjen.

Jeg fullførte selvsagt vgs og har nå 3 nydelige, veloppdragne barn og en mann jeg elsker over alt på jord. Vi var nok veldig unge, men vi har vokst sammen og det har gjort oss sterkere enn noen andre vi kjenner.

Jeg skjønner at man blir bekymret i disse situasjonene. Men det går jo som regel bra, og noen ganger går det veldig bra!Alle har vel gjort ting de angrer på i denne aldren.

I motsetning til en annen som har svart på denne tråden har jeg aldri angret på det valget jeg tok den gangen. Jeg har ikke gått glipp av noen ting. Kanskje sett bort fra det å rangle ute på fest til morrakvisten,vært fyllesjuk og sovet til sene ettermiddager hver helg fra 16-25 år. Jeg har aldri misunt vennene mine det livet egentlig. Synes mitt er mye rikere, og dessuten er mine barn alle i skolealder før jeg er 30 år, og det er deilig å kunne ha overskudd til å følge dem opp både i skole og på ettermiddager.

Lykke til til nevøen din!

Håper han får en like god opplevelse som meg!