mister helt kontrollen (langt)

[Gjest huff hva skal jeg gjøre?]

Har ei jente på 3 1/1 år som rett og slett har blitt en skikkelig drittunge for å si det stygt (ikke HELE tiden, men veldig ofte). Hun har vært gjennom trass tidligere, men nå har hun blitt flinkere til å snakke og mer bevisst så jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si/gjøre.

For å nevne noen eksempler sa hun i morges at jeg var slem og at hun ikke var jenta mi mer. Det var reaksjonen på at jeg sa at hun ikke må ta fra lillesøster lekene (hun dro dem ifra henne fordi hun ville leke med dem). I går sa hun at jeg var drittmamma -pga at jeg "maste" med et eller annet.

I butikken/byen har hun begynt å få hyle-anfall hvis vi ikke kjøper noe (det har hun aldri fått tidligere og hun har aldri fått alt hun har bedt om)/ikke går innom leketøysbutikken e.l.

Hun forventer at vi gjør som hun sier hele tiden, tross visst at hun er konge på haugen eller noe. Det gjelder hvilken stol hun skal sitte på, hvilket glass hun skal drikke av osv. Og hun ombestemmer seg gjerne ti ganger i løpet av et måltid. Sitter bare og pirker i maten og da mister mor tålmodigheten. Det gjør jeg ofte for tiden -hun provoserer noe så utrolig! Jeg kan eksplodere flere ganger om dagen og det er selvf ikke spesielt heldig.

Hvis jeg irrettesetter henne når hun f.eks har vært hardhendt med lillesøster eller gjort noe annet hun ikke får lov til, hermer hun bare etter meg i en spydig tone eller hun sier f.eks "den som sier at andre ikke er snille, er ikke snill sjøl!". Hun vil også at faren skal gjøre alt, han er tydeligvis den snille og jeg den slemme. Skal jeg gi etter for dette eller skal jeg gjøre det selvom hun sier at faren skal gjøre det? (f.eks feste bilbeltet). Faren kvier seg mer for å irrettesette henne og det ender ofte med at jeg blir irritert på han fordi han ikke tar ansvar. Jeg er sammen med barna desidert mest og er den som alltid må ta kampene.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.Jeg føler meg som en elendig mor og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å få orden på dette. Vet ikke om dere har fått nok innblikk i hvordan det er, men håper noen har noen råd.

[Gjest grønn tulipan]

Ikke la henne bli sjefen!

Hun tester grenser, og noen barn tester mer enn andre. Men ikke gi opp, vær tydelig på hva du aksepterer, og prøv å ikke bli sint.

Det går over etterhvert.

[Gjest AveM]

Du kan først og fremst prøve å ikke la deg provosere når hun sier du er slem osv. Når hun er i det hjørnet når ikke fornuft inn. Det er bedre å fortelle hva som ikke er fint å si når hun er i godt humør, sånn uten å ta henne som et dårlig eksempel.

Jeg har selv ei jente på 3,5 som bruker de sterkeste virkemidlene hun har for tiden, og det er å si at jeg ikke får komme i bursdagen hennes . Jeg sier bare okay da, men spør om jeg får bake kake til henne. Det får jeg, så trekker hun i samme slengen tilbake det at jeg ikke får komme i bursdagen. Det skal av og til så lite til for å snu den dårlige stemningen. Jeg tror først og fremst det snur her pga at jeg ikke så lett aser meg opp over hennes utbrudd.

Du skriver at du får gjennomgå av henne og ikke pappaen. Her er det motsatt. Hun er frekkere mot pappaen, og det er fordi hun vet hvordan hun skal tirre han, han biter ofte på provokasjonene hennes. Han har sett det selv, så han prøver å ikke la seg provosere.

Det at hun vil bytte ut kopp osv er jo slitsomt. Jeg ville ikke gitt henne så mange valg, og når hun først har valgt må hun stå for det. Der er det igjen opp til deg å være bestemt uten å bli sint. Jeg tror man ofte blir sint bare av å høre sin egen irriterte stemme. Hvis du øver deg på å gi henne samme budskap på en vennligere måte vil du nok bli påvirket på en positiv måte.

Spar kruttet til det virkelig behøves, men jeg vet at det ikke er lett bestandig

[Speak]

Tror dette er vanlig. (Men selvsakt utrolig slitsomt)

Nå må du ta kontrollen her. Det er dere voksne som bestemmer, og slik er det.

I beste fall kan du gi henne TO valg. (Vil du sitte på den stolen eller på denne stolen)

Om ho svarer stygt eller ikke oppfører seg ordentlig så får dette følger. Time-out fungerer faktisk. Jeg tok med vesla på badet i den alderen. Der måtte ho sitte til ho oppførte seg ordentlig.

Husk å gi EN ordentlig advarsel. Sett deg ned og få øyenkontakt med henne og forklar at dersom ho gjør dette en gang til så må ho på badet (eller et eller annet kjedelig sted). Om ho gjør det en gang til, så følger du henne til avtalt sted.

Om dere er ute på byen gjelder samme regelen, men her blir det at dere går til bilen og kjører hjem. (Joda, det passer ofte dårlig, men det er bedre enn at ungen tar over)

[Sybe]

Ja takk, jeg kjenner meg veldig igjen! Datteren vår blir fire år om et par måneder, og hun er likedan. For et par måneder siden var den store trusselen at jeg ikke fikk komme i bursdagen hennes :-). Hun skal styre hvor hun skal sitte, hvis hun har kastet klær på gulvet og jeg sier at hun skal plukke dem opp, så sier hun at hun skal gjøre det _hvis_ jeg tar opp en av dem osv. Hun kan ALDRI gi seg helt, hun MÅ kompromisse hele tiden. Jeg blir fullstendig gal av det! Jeg prøver å være bestemt og konsekvent, men det er jammen meg ikke lett!

Jeg er ihvertfall fast bestemt på at det er jeg og pappan som er sjefen, det er vi som bestemmer, men hun kan få bestemme noen ting, som hvilken genser, hvilken bukse osv. Det blir mye forhandlinger og kompromisser, og jeg håper virkelig det blir bedre snart!

Har ikke andre råd enn at du må prøve så godt som mulig å ikke bli sint, være bestemt, men ikke rigid. Jeg har ihvertfall erfart at med min datter er det umulig å være helt bestemt, vi må kompromisse med henne: f.eks. kan vi si at "Du kan ha på skjørt, men da må du ha bukse under". Da er det som regel greit.

Vi har også begynt å si at hvis du skal hyle og skrike (fordi hun ikke får sitte på stolen broren har satt seg på), så må hun gå på rommet sitt og hyle der. Hvis hun ikke gjør det så bærer vi henne dit.

Det er veldig slitsomt, så vi får håpe det blir bedre uti 4-års alderen en gang.

[Lillemus]

Snuppa mi var et mareritt fra hun var 2,5 år til hun rundet 3... Da roet det seg og hun begynte å skjønne at dersom hun lagde leven ved matbordet når pølsa ikke var delt på riktig måte så ble hun sendt på rommet. Vi hadde en del runder på rommet kan du si...

Ang. "dumme mamma!" så har jeg aldri giddet bry meg om akkurat det, har bare sagt:"Så synd for deg da som har så dum mamma!" Da ble hun nesten fra seg og kjeftet på meg for det fikk jeg ikke lov til å si.

[Gjest efoll]

Sjalusi?

Gi henne MYE positiv oppmerksomhet.

Lykke til!