Lykkeligst med to eller tre????

[Gjest Grubler fælt nå.......]

Har to barn og har lyst på ett til (tror jeg....). Mannen min har IKKE lyst på flere.

Er inne i en voldsom for- og imot vurdering, og trenger argumenter på begge sider. Noen som kan hjelpe??

Hvilke fordeler ser dere ved å ha tre barn (disse skal jeg evt bruke for å overtale mannen min)?

Hvilke ulemper har det å ha tre i forhold til to barn (disse skal jeg trøste meg med hvis jeg ikke klarer å overtale mannen min....)?

Jeg venter spent på hva dere kommer med her!

[jubalong70]

Fordelen er at du får enda et fantastisk lite nurk å kose med. Enda en herlig kropp som kommer og legger seg inntil deg.

Ulempen er at det blir trangt i bilen. At du alltid har en arm for lite.

[Gjest lykkelig uansett]

Fordelene er jo klare, det er et barn til (å bli kjent med, bli glad i, få oppleve at vokser opp osv).

Ulempene er vel mest av praktisk art, størrelse på bil (særlig hvis man må ha tre barneseter, mer enn en vogn, mye baggasje), å få hverdagen til å gå opp (hvis de skal leveres og hentes på ulike steder) osv.

Man skal ha tid og overskudd til å ta seg av de største barna samtidig som man har en baby. Det er ikke til å komme fra at man får mindre tid pr barn når man har flere barn, men de har jo også mye glede av hverandre som regel.

Det er særlig ved sykdom osv det kan toppe seg, hvis en i familien er ofte eller kronisk syk, kan det gå utover oppfølgingen av barna. Slik vil det jo være uansett om man har to eller tre (ti) barn, men man er mer sårbar desto flere barn man har (som skal ha opfølging hverdagen).

[Gjest en som har tre barn]

Fordelene er jo klare, det er et barn til (å bli kjent med, bli glad i, få oppleve at vokser opp osv).

Ulempene er vel mest av praktisk art, størrelse på bil (særlig hvis man må ha tre barneseter, mer enn en vogn, mye baggasje), å få hverdagen til å gå opp (hvis de skal leveres og hentes på ulike steder) osv.

Man skal ha tid og overskudd til å ta seg av de største barna samtidig som man har en baby. Det er ikke til å komme fra at man får mindre tid pr barn når man har flere barn, men de har jo også mye glede av hverandre som regel.

Det er særlig ved sykdom osv det kan toppe seg, hvis en i familien er ofte eller kronisk syk, kan det gå utover oppfølgingen av barna. Slik vil det jo være uansett om man har to eller tre (ti) barn, men man er mer sårbar desto flere barn man har (som skal ha opfølging hverdagen).

På et punkt er jeg helt uenig med deg.

Du skriver at hvis en i familien er ofte eller kronisk syk, kan det gå utover oppfølgingen av barna.

Jeg vet av egen erfaring at det nettopp i slike tilfeller er greit å ha flere søsken.

I min oppvekst savnet jeg veldig en som visste hvordan det var, og det å kunne dele noe med et "normalt" søsken.

Man vet aldri når noe skjer med seg selv eller barna. Da er det ihvertfall godt at barna har noen å dele det med når man er oppe i situasjonen.

Og om det skulle bli så ille at det ene barnet trenger spesiell oppfølging, har de andre i det minste hverandre.

Jeg var aldri i tvil!

[Gjest Grubler fortsatt..........]

Fordelene er jo klare, det er et barn til (å bli kjent med, bli glad i, få oppleve at vokser opp osv).

Ulempene er vel mest av praktisk art, størrelse på bil (særlig hvis man må ha tre barneseter, mer enn en vogn, mye baggasje), å få hverdagen til å gå opp (hvis de skal leveres og hentes på ulike steder) osv.

Man skal ha tid og overskudd til å ta seg av de største barna samtidig som man har en baby. Det er ikke til å komme fra at man får mindre tid pr barn når man har flere barn, men de har jo også mye glede av hverandre som regel.

Det er særlig ved sykdom osv det kan toppe seg, hvis en i familien er ofte eller kronisk syk, kan det gå utover oppfølgingen av barna. Slik vil det jo være uansett om man har to eller tre (ti) barn, men man er mer sårbar desto flere barn man har (som skal ha opfølging hverdagen).

Jeg er jo lykkelig med de to vi har - MEN har en klump i magen som sier at jeg egentlig ønsker meg tre barn - og at jeg kommer til å angre den dagen det er for sent å få flere barn.

Jeg vil jo derimot aldri angre på det tredje barnet, uansett hvor slitsomt det måtte bli!

Så sånn sett er det mye som taler for å få et barn til. Det som gjør at jeg tviler er, som dere sier, de mer praktiske tingene - for liten bil, for få soverom, for lite overskudd. Og så er det jo mannen min da.... som ikke akkurat roper hurra ved tanken på flere barn (selv om han er fantastisk med de vi har).

Men noen ganger kjenner jeg at ønsket om et barn til er så sterkt at jeg seriøst kunne vurdert å "lure" ham eller bare bli gravid uten hans samtykke. Vet jo at han ville blitt glad i barnet uansett! Men det føles jo litt drastisk da.... og veldig egoistisk. Men det er jo på en måte egoistisk av han å nedlegge veto mot flere barn når jeg så inderlig ønsker meg bare ETT til...??

Trenger visst flere argumenter jeg!

[kaffepiken]

For oss er det best med to barn. Det er fordi vi har lite familie i nærheten til å stille opp for oss dersom noe skulle skje, dessuten jobber vi fullt begge to og syns allerede vi har hendene fulle som det er. Jeg vil heller ha to og kunne ta meg godt av dem, enn tre og føle at jeg aldri strekker til. Leiligheten vår er litt for liten også.

[kaffepiken]

Jeg er jo lykkelig med de to vi har - MEN har en klump i magen som sier at jeg egentlig ønsker meg tre barn - og at jeg kommer til å angre den dagen det er for sent å få flere barn.

Jeg vil jo derimot aldri angre på det tredje barnet, uansett hvor slitsomt det måtte bli!

Så sånn sett er det mye som taler for å få et barn til. Det som gjør at jeg tviler er, som dere sier, de mer praktiske tingene - for liten bil, for få soverom, for lite overskudd. Og så er det jo mannen min da.... som ikke akkurat roper hurra ved tanken på flere barn (selv om han er fantastisk med de vi har).

Men noen ganger kjenner jeg at ønsket om et barn til er så sterkt at jeg seriøst kunne vurdert å "lure" ham eller bare bli gravid uten hans samtykke. Vet jo at han ville blitt glad i barnet uansett! Men det føles jo litt drastisk da.... og veldig egoistisk. Men det er jo på en måte egoistisk av han å nedlegge veto mot flere barn når jeg så inderlig ønsker meg bare ETT til...??

Trenger visst flere argumenter jeg!

Du må aldri finne på å lure ham til å bli far mot sin vilje. Det er forferdelig sleipt gjort!!

[Gjest pekka]

ååå, jeg kjenner meg igjen Da vi hadde fått to mente mannen min at det var nok. Kjempehærlige gutter. Men jeg manglet liksom et barn følte jeg, og nevnte det iblant. Plutselig (tre og et halvt år etter sistemann) ombestemte han seg av seg selv, og ville gjerne ha et barn til. jippi! Og vi fikk tulla vår

Nå er familien hel føler jeg-vi. Det er ikke mye forskjell fra to til tre av gjøremål når bare baby ikke er baby lenger.

Vi har ingen behov for mer enn en vanlig bil for fem stk. Verre hvis det var tvillinger som kom da

Har du eller han tvillinger i familien?

Har du sjangs til å vente litt på nestemann? Hvor gamle er barna dine? Det er somregel stor stas med søsken, og litt til hjelp også!

[Gjest Elextra]

Vi har to barn, og jeg føler det blir nok å skulle følge opp disse.

Med to barn kan mor og far ta seg av en hver i perioder, og to er håndterbart også når man er alene.

Det er også langt enklere rent praktisk, i bil, når man skal bestille reiser etc. Fire er en grei liten familie.

Hadde jeg hatt en jobb som ikke betydde eller kostet meg noe særlig, jobbet redusert og likevel hatt grei økonomi, kunne jeg muligens vurdert å få flere. Men slik er ikke situasjonen.

[Rhea Silvia]

Jeg la inn "søknad" om nr 3, der jeg beskrev hva jeg følte. For meg var det en som mangla og jeg sa også at det var vannskelig for meg å innse at det ikke ble flere.

Mannen min falt for "søknaden" og han angrer ikke ett sekund. Nå er han helt enig i at Lillemor var en berikelse for familien og vi er endelig fulltallige.

Jeg tror bare at du må vrenge sjela di for mannen din. Tre er et flott tall!

[Gjest KariKruskakli]

Jeg la inn "søknad" om nr 3, der jeg beskrev hva jeg følte. For meg var det en som mangla og jeg sa også at det var vannskelig for meg å innse at det ikke ble flere.

Mannen min falt for "søknaden" og han angrer ikke ett sekund. Nå er han helt enig i at Lillemor var en berikelse for familien og vi er endelig fulltallige.

Jeg tror bare at du må vrenge sjela di for mannen din. Tre er et flott tall!

Jeg skriver under her jeg.

[Gjest togli]

Jeg er selvsagt mest lykkelig med tre ;-)

Det eneste argumentet jeg har er vel egentlig at familien ikke føltes komplett før vi hadde fått tre unger :-)

Jeg tenker også at det er kjekt å være tre søsken. Min mor og far har hhv tre og fire søsken hver. Når deres foreldre døde, følte de en enorm støtte i å ha såpass mange søsken.

Mannen min har et søsken (de har god kontakt) og han sier at han synes det er for lite. Kunne ønsket seg et søsken til (ikke nå da men ;-))

[Gjest togli]

På et punkt er jeg helt uenig med deg.

Du skriver at hvis en i familien er ofte eller kronisk syk, kan det gå utover oppfølgingen av barna.

Jeg vet av egen erfaring at det nettopp i slike tilfeller er greit å ha flere søsken.

I min oppvekst savnet jeg veldig en som visste hvordan det var, og det å kunne dele noe med et "normalt" søsken.

Man vet aldri når noe skjer med seg selv eller barna. Da er det ihvertfall godt at barna har noen å dele det med når man er oppe i situasjonen.

Og om det skulle bli så ille at det ene barnet trenger spesiell oppfølging, har de andre i det minste hverandre.

Jeg var aldri i tvil!

Skriver under på den!

Jeg har to søstre. De har endel felles erfaringer med å vokse opp med en døv søster (meg). Kjekt å ha en som "forstår" :-)

[Gjest Gruble, gruble...]

ååå, jeg kjenner meg igjen Da vi hadde fått to mente mannen min at det var nok. Kjempehærlige gutter. Men jeg manglet liksom et barn følte jeg, og nevnte det iblant. Plutselig (tre og et halvt år etter sistemann) ombestemte han seg av seg selv, og ville gjerne ha et barn til. jippi! Og vi fikk tulla vår

Nå er familien hel føler jeg-vi. Det er ikke mye forskjell fra to til tre av gjøremål når bare baby ikke er baby lenger.

Vi har ingen behov for mer enn en vanlig bil for fem stk. Verre hvis det var tvillinger som kom da

Har du eller han tvillinger i familien?

Har du sjangs til å vente litt på nestemann? Hvor gamle er barna dine? Det er somregel stor stas med søsken, og litt til hjelp også!

Ungene er 5 og 2 år, så joda - jeg har tid å vente litt )

Tenkte å gjøre det også, ikke nevne det på en stund - og heller ta det opp når ungene er litt større og litt mer selvstendige. Men jeg er redd han har bestemt seg (

Høres herlig ut at mannen din ombestemte seg! Ser ikke for meg at det vil skje hos oss nei....

Jeg får bare avvente litt - jeg har det jo fint nå også ) Så kanskje det ordner seg etterhvert.

[serendipity]

Tror ikke du blir noe mer eller mindre lykkelig med to eller tre barn. Hvordan kan du vite at du vil være lykkelig etter det tredje? kanskje vil du fortsatt føle at du ønsker ett barn til?

Det er det vanslig sprøsmål som bare dere selv kan finne svaret på :-) Lykke til...

[KaVa]

Jeg har tre - og det er hektisk!

Er jeg lykkeligere? Nei, neppe - jeg var lykkelig som både ettbarnsmamma, tobarnsmamma og nå som trebarnsmamma.

Fordeler: Ungene har mye selskap i hverandre. Det er ikke så dyrt med nr. 3, fordi nr. 3 kan arve det meste. Og det er flott å ha tre supre unger, som alle er forskjellige individer med sine egne særtrekk.

Ulemper: Kan være hektisk. Dersom man ikke har plass nok kan det hende man etterhvert kjøper nytt hus/leilighet/bygger ut - bytter bil etc = dyrt. Dyrere å dra på ferie, flere unger å kjøre hit og dit på trening, bursdager etc.

Jeg veit egentlig ikke. For oss var det supert å få lillesøster - og nå føler jeg at familien er komplett :-)

[Gjest en som har tre barn]

Skriver under på den!

Jeg har to søstre. De har endel felles erfaringer med å vokse opp med en døv søster (meg). Kjekt å ha en som "forstår" :-)

Det er ikke det at det er noe galt med den døve, men av og til har jeg savnet å ha noen i huset å dele musikk med. Å ha noen som gikk på samme skole som meg (Mitt søsken gikk på døveskole).

Om barna våre er veldig forskjellige ser jeg at de har mye glede av hverandre i det daglige.

Og de avlaster hverandre i leken også. Det er nesten alltid noen som vil være med. Om en vil være alene, er det ingen grunn til å mase. Da tar man nestemann.

Egentlig skulle man hatt enda flere unger. Hadde det ikke vært for at jeg også vil ha et liv (og en inntekt), kunne det blitt flere her ja.

Og jeg som egentlig aldri ønsket meg barn???

[Gjest lykke til]

Vi venter på nr. 3 nå. Og vi må kjøpe en del nytt utstyr til dette barnet. Ny vogn, en del nye klær osv. det er fordi at våre to barn har slitt ut det meste. Kun selskapsklær som ser ok ut enda. Og jeg liker ikke å bruke utvaskete klær som ser gamle ut derfor kjøper vi nytt. Så det blir ganske dyrt. Vogna er også ganske slitt etter å ha blitt brukt i 6 år intensivt.Dette er sportsvogn, mens dypvogn holder seg lengre fordi den er lite brukt i forhold.

Dessuten så er moten forandret i klesveien når det går 5-10 fra første barn til siste barn. Og jeg synes det teller litt ja.

Ellers så er jo huset allerede barnesikret så den saken er grei. Men synes jo at huset bør romme et soverom til hvert barn etter som tiden går. Ikke gøy å være tre ungdommer i hus som skal dele rom nei.

Og bilen skal ofte byttes fordi man trenger litt mer plass. I en viss alder så krangler tre barn utrolig mye og da er det best med litt plass i bilen hvis man kjører mye langturer.

Og så er vi ofte på hotell på overnatting og jeg ser jo vi senere må ha familierom når ungene vokser til. Og da er prisen mye dyrere.

Kunne jo regnet opp i det uendelige. Og enhver må jo ta et standpunkt på hva sin egen lommebok kan tåle. Man kan klare seg på lite, men ungene krever mer når de er tenåringer så her må man tenke fremover.

Men vi har valgt et barn til fordi det også gir mange gleder og dette vet du jo om allerede når man har barn i hus. Synes at sunn fornuft er det viktigste i enhver familie. Ang. både økonomi og den biten med at barn skal følges opp og mor og fars egne ønsker og behov om jobb og fritid. Man må gi hele tiden og slappe av på jobbkariere.

Lykke til med valget.

[Gjest togli]

Det er ikke det at det er noe galt med den døve, men av og til har jeg savnet å ha noen i huset å dele musikk med. Å ha noen som gikk på samme skole som meg (Mitt søsken gikk på døveskole).

Om barna våre er veldig forskjellige ser jeg at de har mye glede av hverandre i det daglige.

Og de avlaster hverandre i leken også. Det er nesten alltid noen som vil være med. Om en vil være alene, er det ingen grunn til å mase. Da tar man nestemann.

Egentlig skulle man hatt enda flere unger. Hadde det ikke vært for at jeg også vil ha et liv (og en inntekt), kunne det blitt flere her ja.

Og jeg som egentlig aldri ønsket meg barn???

Det skjønner jeg kjempegodt! Det er ikke uten grunn at mange døve barn veldig gjerne ville hatt døve søsken ;-)

Hmm, kanskje jeg kjenner søsteren/broren din ;-) du kan ikke si noe om hvilken døveskole han/hun har gått på da? Trenger ikke svare om du ikke vil! :-)

[Gjest EvyM]

Vi har to og er fornøyde med det. Selvfølgelig kjenner jeg av og til at det hadde vært kjekt med en til, men som regel så kjenner jeg bare at jeg er kjempeglad for å være ferdig med den værste søvnløse tida. Føler meg for gammel til å gå igang med det igjen nå. (Er 35).

Skulle jeg hatt en til så måtte det være med garanti. ( mot søvnløse netter, bekkenløsning og en ukomplisert fødsel..) Og det fins jo ikke - så jeg har sterilisert meg.

Og jeg vil jobbe, vi jobber begge fullt, men har veldig kort reisevei og deler på henting i barnehage og skole, så jeg tror ungene har det bra. De har ihvertfall kortere dager nå enn før da de nesten alltid hadde 9 timers dager i barnehage pga. lang reisevei til jobb og ikke fleksitid.

Nå leverer vi dem 8-halv ni og henter dem i 15-15.30 tida som regel. (Dvs eldstemann går selv til og fra skole/sfo på ettermiddagen)