Når barnehagen har underlige prinsipper

[Gjest mij]

Skal uansett ha møte med ped.leder og styrer på mandag, for vi har et langvarig samarbeidsproblem...

Men ja, hun benektet. Hun satt der med flakkende blikk, blank i øynene og blussende ansikt og fortalte at dette skjønte hun ingenting av for de passet jo bestandig på at barna hadde nok klær. Det hadde ALDRI hendt at ungene ikke hadde fått kle på seg når de frøys.

Og jeg VET at hun på onsdag kalte min sønn inn "på teppet" etter at han hadde valgt å gå i dress i regnvær (noe som i seg selv var en misforståelse) og fortalte han at det ikke er lov å bruke dress før det nærmer seg jul og snøen har kommet. Jeg VET at hun sa til han at i barnehagen er det de voksne som bestemmer, og ikke du og ikke mamman din.

Og greit, en femåring kan misforstå, men han dikter ikke SÅ vannvittig heller. Han refererte rimelig klart og nøyaktig hva hun hadde sagt. Vi har hatt flere episoder med løgn fra akkurat henne, så jeg har jo ingen tillit til henne.

Jeg kommer til å konfrontere henne med løgnene på mandag. Til nå har jeg egentlig tenkt jeg skulle true med å anmelde barnehagen, men jeg tror faktisk lokalavisen er "verre". Så det er nok egentlig smartere å gjøre.

Jeg synes du er drittøff. Ikke gi deg!

[Gjest evige konflikter]

Det der høres helt "høl i hue" ut!

*himler med øynene*

Få FAU til å ta dette opp, det der går jo bare ikke an!

Tror ikke vi har noe FAU. Vi har et Samarbeidsutvalg (SU) og i tillegg et styre. (Privat andelsbarnehage). Jeg valgte i går å la meg velge til SU-representant. Og ser ikke bort i fra at jeg vil stille til valg til styret, hvis anledningen byr seg.

[Gjest evige konflikter]

Nå er mine ferdig i barnehagen, men hadde barnehagen nektet dem å kle seg skikkelig fordi bhg mente de skulle "herdes" så hadde jeg eksplodert! Verken mer eller mindre!

Da skulle styrer og samtlige ansatte fått gå i t-skjorte og sandaler frem til jul - utendørs!

Herregud - å la ungene gå og fryse er jo på linje med omsorgssvikt! Snakk med styrer, fau og evt. kommunelege om du ikke når gjennom hos personalet. Jeg antar 100% av de andre foreldrene er enige med deg.

Pedleder benektet hele greia på foreldremøtet i går, og foreldrene forøvrig satt og gransket bordplata intenst og grundig. En mor mente at hennes sønn trenger veiledning, for han kan godt ta på seg for mye. Jeg understreket at det handler ikke om DET, for selvsagt kan alle barna trenge veiledning, men når barna (alle minst 3 år) kommer og sier "jeg fryser" så er det galt å nekte dem å kle på seg.

Foreløpig velger jeg å tro pedleder på at dette ikke har skjedd med noen andre barn, tatt i betraktning at ingen av de andre foreldrene reagerte. Men jeg VET at de har nektet MITT barn å kle på seg, og blir om mulig enda sintere over det. For i såfall skyldes det at vi har hatt konflikter over lang tid, og at de altså behandler min gutt annerledes enn de andre, og DET godtar jeg HELLER ikke.

[Gjest evige konflikter]

[quote name=Angelica )' timestamp='1160664004' post='3336785]

Hæ?

Hvordan går det an å bli så korka? Og hvorfor får sånne folk jobb i barnehage???

Stakkars deg!

*Forbanna*

Jeg skulle ønske at pedleder fant seg en annen jobb, ja... Hun er og blir håpløs, ikke bare i denne saken, men generelt.

[mumitrollet]

Hva er vitsen med å føre tilsyn, hvis kommuenen ikke kan gjøre noe. Jeg er ganske sikker på at kommunen kan gå etter i sømmene klager som kommer inn. Vil tro at det ikke særlig fristende for en barnehage å få slike klager på seg, da de i værste fall ikke får lov til å drive barnehage lenger.

Kommunen skal føre tilsyn med at barnehagene driver LOVLIG. Den barnehagen det her er snakk om har kanskje noen underlige pedagogiske prinispper, men om de driver ulovlig, er en annen diskusjon...

[laban]

den teorien er enkel - den gaar ut paa at det er lettere aa toerke ett vaatt barn enn vaate bukser.

I hovedsak saa har det endret seg litt...men det er fortsatt bra aa fryse litt. og i det minste,ha en viss del av "lidelser" i barneaarene...det styrker personligheten!

Da jeg var liten var ikke stroempebukser oppfunnet her...vi fikk dem sendt fra Norge.

England topper vel EU statistikken mht bronkitt,astma...og en rekke andre sykdommer

Ligger England dårlig an på den statistikken? Det har jeg ofte lurt på.

Jeg synes mye av den engelske stilen er sånn fornektelses-aktig når det gjelder vinter. Skoleuniformene er sommerlige (skjørt / knebukser), og de voksne hutrer seg mellom husene i åpne tweedjakker og tynne stoffer. Oppvarmingen i boligene er heller ikke så veldig mye å skryte av mange steder. Jeg har tenkt at hvis teoriene stemmer, burde mange engelskmenn pådra seg reumatiske smerter og diverse annet, når de har levd en stund.

[Gjest surreal]

Jeg er pedleder i bhg. Og jeg har hørt enkelte si det samme som personalet i din bhg. Jeg kan skjønne poenget; at man skal "trappe opp" påkledningen.

Men jeg er helt enig med deg; la barnet kle på seg og være VARM! Går man rundt og fryser, klarer man ikke å tenke på noe annet enn at man fryser. Man blir stående stille og det er ikke særlig lett å være hverken sosial eller kreativ når man fryser, så jeg skjønner ikke den pedagogiske målsetningen deres med argumentene de kommer med.

På min avdeling kler vi heller på barna litt mye, så får de heller ta av seg om de blir for varme. Når man først har blitt kald, tar det lenger tid å bli VARM, enn omvendt. Derfor gjør vi det sånn hos oss.

Håper det løser seg med barnehagen!!

[Gjest surreal]

Skal uansett ha møte med ped.leder og styrer på mandag, for vi har et langvarig samarbeidsproblem...

Men ja, hun benektet. Hun satt der med flakkende blikk, blank i øynene og blussende ansikt og fortalte at dette skjønte hun ingenting av for de passet jo bestandig på at barna hadde nok klær. Det hadde ALDRI hendt at ungene ikke hadde fått kle på seg når de frøys.

Og jeg VET at hun på onsdag kalte min sønn inn "på teppet" etter at han hadde valgt å gå i dress i regnvær (noe som i seg selv var en misforståelse) og fortalte han at det ikke er lov å bruke dress før det nærmer seg jul og snøen har kommet. Jeg VET at hun sa til han at i barnehagen er det de voksne som bestemmer, og ikke du og ikke mamman din.

Og greit, en femåring kan misforstå, men han dikter ikke SÅ vannvittig heller. Han refererte rimelig klart og nøyaktig hva hun hadde sagt. Vi har hatt flere episoder med løgn fra akkurat henne, så jeg har jo ingen tillit til henne.

Jeg kommer til å konfrontere henne med løgnene på mandag. Til nå har jeg egentlig tenkt jeg skulle true med å anmelde barnehagen, men jeg tror faktisk lokalavisen er "verre". Så det er nok egentlig smartere å gjøre.

Kanskje du også må gå litt i deg selv, og se hvor stort du skal blåse opp hver ting du reagerer på? Skjønner at det har vært et vanskelig samarbeid (og som pedleder selv syns jeg personalet skal legge seg flate og gjøre det DE kan for å få det til så bra som mulig.)

Men kanskje kan henvendelsene fra deg være noe mer ydmyke for den jobben de faktisk gjør i barnehagen? (Vet jo selvsagt ingenting om hvordan du henvender deg, men det KAN jo være en årsak til at samarbeidet er anstrengt?). Regner med at hvis de gjorde en helt ELENDIG jobb, så hadde du tatt ut barnet ditt for lengst.

Hvis alle feil er tatt opp i værste mening, så blir det vanskelig å samarbeide. Da kan de aldri bli gode nok i dine øyne. (Mistilliten er etablert).

Om en forelder hadde kommet med en slik påstand på et foreldremøte (altså offentlig), så hadde jeg også syns det var _veldig_ ubehagelig. Tøft nok å holde et slikt møte fra før av. Syns slike ting bør tas på tomannshånd, og helst på en konstruktiv måte, ikke krigersk. Du oppnår nok mest ved å være litt smidigere i kontaktformen. Når det er sagt, så hadde jeg selvsagt ikke benektet det, så det syns jeg var tåpelig av henne. Men jeg syns altså at du burde tatt det i et annet fora.

Men det beste for dere hadde nok vært å bytte avdeling, rett og slett. Noen kommer bare ikke overens. Og om samarbeidsproblemene har vart lenge, så skjønner jeg at det kan være vanskelig å snu nå, bare et år før han slutter.

[Gjest evige konflikter?]

Kanskje du også må gå litt i deg selv, og se hvor stort du skal blåse opp hver ting du reagerer på? Skjønner at det har vært et vanskelig samarbeid (og som pedleder selv syns jeg personalet skal legge seg flate og gjøre det DE kan for å få det til så bra som mulig.)

Men kanskje kan henvendelsene fra deg være noe mer ydmyke for den jobben de faktisk gjør i barnehagen? (Vet jo selvsagt ingenting om hvordan du henvender deg, men det KAN jo være en årsak til at samarbeidet er anstrengt?). Regner med at hvis de gjorde en helt ELENDIG jobb, så hadde du tatt ut barnet ditt for lengst.

Hvis alle feil er tatt opp i værste mening, så blir det vanskelig å samarbeide. Da kan de aldri bli gode nok i dine øyne. (Mistilliten er etablert).

Om en forelder hadde kommet med en slik påstand på et foreldremøte (altså offentlig), så hadde jeg også syns det var _veldig_ ubehagelig. Tøft nok å holde et slikt møte fra før av. Syns slike ting bør tas på tomannshånd, og helst på en konstruktiv måte, ikke krigersk. Du oppnår nok mest ved å være litt smidigere i kontaktformen. Når det er sagt, så hadde jeg selvsagt ikke benektet det, så det syns jeg var tåpelig av henne. Men jeg syns altså at du burde tatt det i et annet fora.

Men det beste for dere hadde nok vært å bytte avdeling, rett og slett. Noen kommer bare ikke overens. Og om samarbeidsproblemene har vart lenge, så skjønner jeg at det kan være vanskelig å snu nå, bare et år før han slutter.

Takk for svarene dine, surreal!

Jeg er enig med deg i at man helst skal ta ting på tomannshånd, og vi har gjort det. Leeeeenge. Andre ting. Vi har jevnlige møter med styrer og pedleder på grunn av samarbeidsproblemer og manglende tillit. Pedleder valgte blant annet å ikke informere oss da vår sønn fikk sosiale problemer i barnehagen, og det tok måneder før han selv greide å sette ord på det. Da vantrivdes han sterkt i barnehagen. Pedleder bekreftet da jeg konfronterte henne på telefon at "ja de stemmer det, han har ingen venner på avdelingen". Deretter begynte hun å "skylde på" at det var fordi han er så dominerende, har konsentrasjonsvansker og ikke greier å leke sammen med andre. Senere, i møte også med styrer, valgte pedleder benektelse. Dette hadde hun aldri sagt, og det forelå absolutt ingen atferdsproblemer med vårt barn.

Jeg gjorde det krystallklart at min tillit til henne var på null på det tidspunktet, og vi har (trodde jeg) forsøkt å jobbe med tillit og kommunikasjon gjennom møtene.

Når hun så velger å gjøre det ubehagelig for mitt barn, først gjennom å nekte han å kle på seg når han sier han fryser, og så gjennom å kalle han "inn på teppet" for en passende "preken" om hvem som bestemmer (og det var slett ikke mamma, nei..) og at dress er uaktuelt før det nærmer seg jul og snøen kommer - da blir jeg forbannet.

Jeg blir forbannet både fordi hun nekter han å kle seg etter forholdene, og fordi hun setter han i forlegenhet, og fordi hun ikke heller kommuniserer med meg, og kanskje mest av alt fordi jeg trodde vi begge hadde lært noe av rabalderet i vår. Jeg trodde hun hadde skjønt at hun burde kommunisere med meg, og ikke overkjøre barnet på den måten.

Derfor - jeg regnet med at hun ville oppleve det som SVÆRT ubehagelig å bli konfrontert på foreldremøtet. Og nettopp derfor gjorde jeg det. For når møter oss i mellom ikke betyr noe for henne, da må jeg stille henne i offentlig forlegenhet. Så ja, jeg håper hun opplevde det som ubehagelig. Håper hun sov skikkelig dårlig i natt.

Men generelt er jeg enig med deg, altså. Det er bare det at det kommer til et punkt... og så sprekker det. Hun lovte bot og bedring, hun la seg så flat som ei fillerye, hun tok faktisk til og med tak i de sosiale problemene, og det bedret seg på bare en uke! Men hun måtte presses, hun gjorde det jo ikke på eget initiativ. Men det var i vår, og nå velger hun altså en annen linje, og da svarer jeg...

Dessuten - jeg er fortsatt i tvil. Jeg tror oppriktig at dette er noe som de gjør mot alle barna, derfor mener jeg at det var korrekt å ta det opp på foreldremøtet. Nå benektet hun det, selvsagt, og ingen andre foreldre sa noe om at deres barn frøs i barnehagen. Derfor velger jeg nå å tro at dette er noe de bare gjør mot mitt barn.

Så ja, jeg er blitt hevngjerrig. Jeg skulle ønske hun sluttet i barnehagen og forsvant fra mitt synsfelt.

[Angelica :o)]

Jeg skulle ønske at pedleder fant seg en annen jobb, ja... Hun er og blir håpløs, ikke bare i denne saken, men generelt.

Noen passer rett og slett ikke til å jobbe med barn :/

[Gjest dina2]

I hele fjor høst gikk jeg og klagde fordi jeg mente ungen var for dårlig kledd. Problemet varte egentlig hele vinteren også. Da unnskyldte de seg med at "han ville ikke" ha på votter eller fleece under dressen og den slags. Eller at "det er SÅ varmt her i solveggen om dagen, altså!".

I høst har jeg sagt greit, la barnet kjenne etter selv, så skal jeg slutte å mase og klage. Men når da mitt barn kommer hjem og sier "jeg frøys sånn i dag mamma" og jeg spør hvorfor kledde du ikke på deg mer, så svarer han "for jeg spurte de voksne om jeg fikk ta på dressen og de sa nei for det er ikke lov å bruke dress i barnehagen før det nærmer seg mot jul og snøen har kommet".

Da ble jeg sint. For greit, jeg er ikke tilstede, og jeg kan ikke klokka 7 om morgenen vurdere hvor mye klær som vil være nødvendig kl. 12. Jeg har for lengst skjønt at de ansatte ikke greier å tenke selv, og har derfor overlatt ansvaret til femåringen. Men hvis de nekter han å kle på seg når han fryser... de skulle vært anmeldt. Men problemet er at de dekker seg selv og hverandre, og påstår at femåringen juger.

hmmmmm.... dette er merkelig.

Jeg synes du skal be om en foreldresamtale og få avklart en del ting. Forklare hvordan du opplever det er med klær og påkledning.

Som jeg forstår, så er det barnet ditt som sier at det ikke får lov til å kle på seg mer. Barn sier ofte den letteste løsninga, og ikke alt stemmer med det de voksne har sagt.

[jubalong70]

Jeg tror jo bare de lærer at det er ubehagelig å være ute, og det kan da umulig være noe mål at de skal lære.

Helt enig med deg. Merkelig...

[Gjest surreal]

Takk for svarene dine, surreal!

Jeg er enig med deg i at man helst skal ta ting på tomannshånd, og vi har gjort det. Leeeeenge. Andre ting. Vi har jevnlige møter med styrer og pedleder på grunn av samarbeidsproblemer og manglende tillit. Pedleder valgte blant annet å ikke informere oss da vår sønn fikk sosiale problemer i barnehagen, og det tok måneder før han selv greide å sette ord på det. Da vantrivdes han sterkt i barnehagen. Pedleder bekreftet da jeg konfronterte henne på telefon at "ja de stemmer det, han har ingen venner på avdelingen". Deretter begynte hun å "skylde på" at det var fordi han er så dominerende, har konsentrasjonsvansker og ikke greier å leke sammen med andre. Senere, i møte også med styrer, valgte pedleder benektelse. Dette hadde hun aldri sagt, og det forelå absolutt ingen atferdsproblemer med vårt barn.

Jeg gjorde det krystallklart at min tillit til henne var på null på det tidspunktet, og vi har (trodde jeg) forsøkt å jobbe med tillit og kommunikasjon gjennom møtene.

Når hun så velger å gjøre det ubehagelig for mitt barn, først gjennom å nekte han å kle på seg når han sier han fryser, og så gjennom å kalle han "inn på teppet" for en passende "preken" om hvem som bestemmer (og det var slett ikke mamma, nei..) og at dress er uaktuelt før det nærmer seg jul og snøen kommer - da blir jeg forbannet.

Jeg blir forbannet både fordi hun nekter han å kle seg etter forholdene, og fordi hun setter han i forlegenhet, og fordi hun ikke heller kommuniserer med meg, og kanskje mest av alt fordi jeg trodde vi begge hadde lært noe av rabalderet i vår. Jeg trodde hun hadde skjønt at hun burde kommunisere med meg, og ikke overkjøre barnet på den måten.

Derfor - jeg regnet med at hun ville oppleve det som SVÆRT ubehagelig å bli konfrontert på foreldremøtet. Og nettopp derfor gjorde jeg det. For når møter oss i mellom ikke betyr noe for henne, da må jeg stille henne i offentlig forlegenhet. Så ja, jeg håper hun opplevde det som ubehagelig. Håper hun sov skikkelig dårlig i natt.

Men generelt er jeg enig med deg, altså. Det er bare det at det kommer til et punkt... og så sprekker det. Hun lovte bot og bedring, hun la seg så flat som ei fillerye, hun tok faktisk til og med tak i de sosiale problemene, og det bedret seg på bare en uke! Men hun måtte presses, hun gjorde det jo ikke på eget initiativ. Men det var i vår, og nå velger hun altså en annen linje, og da svarer jeg...

Dessuten - jeg er fortsatt i tvil. Jeg tror oppriktig at dette er noe som de gjør mot alle barna, derfor mener jeg at det var korrekt å ta det opp på foreldremøtet. Nå benektet hun det, selvsagt, og ingen andre foreldre sa noe om at deres barn frøs i barnehagen. Derfor velger jeg nå å tro at dette er noe de bare gjør mot mitt barn.

Så ja, jeg er blitt hevngjerrig. Jeg skulle ønske hun sluttet i barnehagen og forsvant fra mitt synsfelt.

Takk for utfyllende svar. Må si jeg måpte et par ganger mens jeg leste og nikket anerkjennende til dine ressonement. Det høres ut som om dere har prøvd de riktige veiene lenge, uten å nå frem. Noen folk _må_ det bare gjøres ubehagelig for, for at de skal "skjønne" det. Er bare litt usikker på om hun her skjønner hva hun gjør og endrer seg pga det, eller om hun bare endrer på opplegget pga det er ubehagelig å bli konfrontert. Om du skjønner hva jeg mener.

Om det er det siste som er tilfelle, så vil jo hennes grunnholdninger alltid ligge under, og presse seg til overflaten med jevne mellomrom. Hun virker, dessverre for barnet ditt, typen til å "hevne" seg på barnet når hun er på kant med foreldrene, noe du også sier.

Jeg må si hun høres meget uprofesjonell ut! Det virker ikke som om hun ser lenger enn sin egen nese, og blir personlig fornærmet når du tar opp noe som gjelder ditt barns ve og vel.. Jeg skjønner godt at du reagerer!!

Når det gjelder det med at du har gitt barnet ditt beskjed om hva han skal ha på seg i barnehagen, så kan dette gå to veier. På en måte undergraver du jo personalets integritet ved å si at det de sier skal overprøves. Det er ikke bra at gutten kommer i mellom på den måten.

Forøvrig så er det også noe vi hører ofte; "ja men mamma har sagt at..". Men vi må få gjøre våre vurderinger i barnehagen, om hva som er fornuftig bekledning. (Men da må det jo være gitt at man faktisk KLER barnet etter forholdene, og hvor varm/kald ungen er).

Jeg skjønner dilemmaet ditt! Og din hovedprioritet er sønnen din. Siden det ikke er et alternativ å skifte barnehage, kan det kanskje være lurt å svelge noen (STORE) kameler fremover - slik at iallefall sønnen din får det nogenlunde ok mens han er i barnehagen. (Tenker da på at kanskje hun kan hevne seg om det blir for mye bråk?)...

Uff, det er for ille å råde til noe slikt, og jeg håper virkelig at det fører frem å ta opp saken!!! Jeg syns det er godt at du står på for gutten din, men jeg vil bare at du skal passe på

så sønnen din ikke kommer i en lojalitetsklemme mellom deg og personalet. Du vil selvsagt alltid "vinne" i hans øyne, men det kan bli vanskelig(ere) for han å være trygg og avslappet i barnehagen når det er en konfliktfylt atmosfære. Lykke til!!

[Gjest jeg hadde eksplodert]

Er enig med deg her.

Så store barn klarer å si ifra om de er kalde og varme, så guttungen burde helt klart få ha på mer klær når han fryser og få ta av litt om han blir veldig varm.

Altså til en viss grad styre dette selv.

Hva du skal gjøre, ja, si det. Du har jo holdt på et stund.

Helt merkelig situasjon for meg for jeg hadde sakt sånn og slik skal det være og forventet at de i den grad det gikk gjorde som jeg ba om.

Men jeg er vant med å bli hørt den tid jeg har hatt små barn.

Jeg tror jeg hadde kontaktet instansene som har med slikt å gjøre og som sitter over barnehagen og fortalt om min misnøye.

Ikke at en bør forklare i det vide og brede om hvorfor du vil ditt og datt, men helt enkelt si at du ikke blir hørt og at guttungen ofte går og fryser uten å få lov til å kle seg varmere.

Så hadde jeg kalt inn til møte med de i b.hagen og slått neven i bordet. Det er ditt barn og selvom b.hagen sitter med mye ansvar så er det dere som foreldre som skal bestemme hvordan dere vil "oppdra" ungen, til syvende og sist.

Si altså "vil jeg ha det sånn så skal jeg få det sånn"!

De er betalte for å ta vare på barnet ditt og er i praksis din ansatt på en måte, De har ingen rett til å bestemme slike ting som dette.

Mener når jeg da

[Gjest evige konflikter?]

Takk for utfyllende svar. Må si jeg måpte et par ganger mens jeg leste og nikket anerkjennende til dine ressonement. Det høres ut som om dere har prøvd de riktige veiene lenge, uten å nå frem. Noen folk _må_ det bare gjøres ubehagelig for, for at de skal "skjønne" det. Er bare litt usikker på om hun her skjønner hva hun gjør og endrer seg pga det, eller om hun bare endrer på opplegget pga det er ubehagelig å bli konfrontert. Om du skjønner hva jeg mener.

Om det er det siste som er tilfelle, så vil jo hennes grunnholdninger alltid ligge under, og presse seg til overflaten med jevne mellomrom. Hun virker, dessverre for barnet ditt, typen til å "hevne" seg på barnet når hun er på kant med foreldrene, noe du også sier.

Jeg må si hun høres meget uprofesjonell ut! Det virker ikke som om hun ser lenger enn sin egen nese, og blir personlig fornærmet når du tar opp noe som gjelder ditt barns ve og vel.. Jeg skjønner godt at du reagerer!!

Når det gjelder det med at du har gitt barnet ditt beskjed om hva han skal ha på seg i barnehagen, så kan dette gå to veier. På en måte undergraver du jo personalets integritet ved å si at det de sier skal overprøves. Det er ikke bra at gutten kommer i mellom på den måten.

Forøvrig så er det også noe vi hører ofte; "ja men mamma har sagt at..". Men vi må få gjøre våre vurderinger i barnehagen, om hva som er fornuftig bekledning. (Men da må det jo være gitt at man faktisk KLER barnet etter forholdene, og hvor varm/kald ungen er).

Jeg skjønner dilemmaet ditt! Og din hovedprioritet er sønnen din. Siden det ikke er et alternativ å skifte barnehage, kan det kanskje være lurt å svelge noen (STORE) kameler fremover - slik at iallefall sønnen din får det nogenlunde ok mens han er i barnehagen. (Tenker da på at kanskje hun kan hevne seg om det blir for mye bråk?)...

Uff, det er for ille å råde til noe slikt, og jeg håper virkelig at det fører frem å ta opp saken!!! Jeg syns det er godt at du står på for gutten din, men jeg vil bare at du skal passe på

så sønnen din ikke kommer i en lojalitetsklemme mellom deg og personalet. Du vil selvsagt alltid "vinne" i hans øyne, men det kan bli vanskelig(ere) for han å være trygg og avslappet i barnehagen når det er en konfliktfylt atmosfære. Lykke til!!

Hei igjen surreal! Tusen takk for svært konstruktive tilbakemeldinger. :-) Setter stor pris på det.

Ja, jeg oppfatter henne også som typen til å "hevne seg" på barnet. Hun er nok kjappere til å kalle han inn "på teppet" enn hun ville vært med et annet barn. Det burde jo vært motsatt, etter møter og samtaler vi har hatt, hun burde heller vært ekstra forsiktig, hvis hun var smart.

Jeg har lenge sagt at det er dumt hvis det blir konflikt mellom barnehagen og hjemme, fordi barnet havner i "klemma" og det er selvsagt at jeg "vinner" og de ansatte "taper". Han mister respekten for dem, og det syns JEG er svært beklagelig.

Men f.eks... i fjor høst, så da det begynte å bli kaldt var det egentlig tre konkrete ting jeg ga beskjed om. Først til personalet, gjentatte ganger. De tingene var: bruk votter pga han får eksem på hendene når han blir mye våt og kald. Bruk noe på ørene (lue eller pannebånd) pga han er ørebarn. Bruk sokker av ull i støvler / cherrox, for å slippe å bli så klam på beina.

Etter å ha "mast" om disse småtingene (men som jeg likevel mener er viktige, og to av tingene var det jo på en måte individuelle grunner for), uten at de greide å passe på det, så måtte jeg begynne å bearbeide barnet. Si til han at "du SKAL" ha på votter, ullsokker og noe på ørene.

Og når da de ansatte "nektet" han å bruke ullsokker, og nektet han å ha noe på ørene.... da ble jeg irritert.

De argumenterte da med at det blir for varmt utover dagen, og at han ikke "ville" ha det på. Den gang sa jeg at de tingene FÅR han ikke velge selv.

Så i høst prøvde jeg å ligge lavt. Sa til barnet, og barnehagen, at han får kjenne etter selv, men jeg sørger for at det ligger nok klær på hylla.

Når de så nekter han å kle på seg... da blir jeg ikke bare irritert, nei... da blir jeg sint. Fryktelig sint!

Jeg tror at mye av dette nå i høst bunner i at de ikke liker verken han eller meg. Jeg oppfatter pedleder som ekstremt lite profesjonell, i tillegg til at hun er både barnslig, fjollete og hevngjerrig.

Jeg tror ikke at jeg på noen måte kan påvirke hennes holdninger. Derfor må jeg prøve å finne balansen mellom det å skremme / true / presse / gjøre det ubehagelig for henne, på en slik måte at hun ikke tør å la det gå ut over vårt barn. Jeg må presse akkurat nok til at hun skjønner at jeg ikke kommer til verken å gi meg eller finne meg i noe tull fra henne, men ikke så hardt at det skjærer fullstendig ut.

Hun må nok bare vite at jeg kommer til å ligge på henne hele tiden, og at jeg ikke lukker øynene. Hun må også snart lære at barnet mitt forteller. Han er svært verbal og oppegående, og refererer både detaljert og nøyaktig, og svært sannferdig.

[Gjest evige konflikter?]

hmmmmm.... dette er merkelig.

Jeg synes du skal be om en foreldresamtale og få avklart en del ting. Forklare hvordan du opplever det er med klær og påkledning.

Som jeg forstår, så er det barnet ditt som sier at det ikke får lov til å kle på seg mer. Barn sier ofte den letteste løsninga, og ikke alt stemmer med det de voksne har sagt.

I dette tilfellet vet jeg at det er faktum. Både fordi jeg selv har vært vitne til, flere ganger, at barnehagen gir barna beskjed om å ikke kle på seg så mye for "hva skal du gå med til vinteren da?". Jeg har også hatt diskusjoner, blant annet med styrer, som har sagt rett ut til meg at ungene trenger å fryse litt for å styrke immunforsvaret.

Så jeg VET at de mener det. Og ja, barna kan velge enkleste utvei, men når han refererer detaljert om hva pedleder har sagt, da er jeg ikke i tvil om at det er riktig.

[Gjest surreal]

Hei igjen surreal! Tusen takk for svært konstruktive tilbakemeldinger. :-) Setter stor pris på det.

Ja, jeg oppfatter henne også som typen til å "hevne seg" på barnet. Hun er nok kjappere til å kalle han inn "på teppet" enn hun ville vært med et annet barn. Det burde jo vært motsatt, etter møter og samtaler vi har hatt, hun burde heller vært ekstra forsiktig, hvis hun var smart.

Jeg har lenge sagt at det er dumt hvis det blir konflikt mellom barnehagen og hjemme, fordi barnet havner i "klemma" og det er selvsagt at jeg "vinner" og de ansatte "taper". Han mister respekten for dem, og det syns JEG er svært beklagelig.

Men f.eks... i fjor høst, så da det begynte å bli kaldt var det egentlig tre konkrete ting jeg ga beskjed om. Først til personalet, gjentatte ganger. De tingene var: bruk votter pga han får eksem på hendene når han blir mye våt og kald. Bruk noe på ørene (lue eller pannebånd) pga han er ørebarn. Bruk sokker av ull i støvler / cherrox, for å slippe å bli så klam på beina.

Etter å ha "mast" om disse småtingene (men som jeg likevel mener er viktige, og to av tingene var det jo på en måte individuelle grunner for), uten at de greide å passe på det, så måtte jeg begynne å bearbeide barnet. Si til han at "du SKAL" ha på votter, ullsokker og noe på ørene.

Og når da de ansatte "nektet" han å bruke ullsokker, og nektet han å ha noe på ørene.... da ble jeg irritert.

De argumenterte da med at det blir for varmt utover dagen, og at han ikke "ville" ha det på. Den gang sa jeg at de tingene FÅR han ikke velge selv.

Så i høst prøvde jeg å ligge lavt. Sa til barnet, og barnehagen, at han får kjenne etter selv, men jeg sørger for at det ligger nok klær på hylla.

Når de så nekter han å kle på seg... da blir jeg ikke bare irritert, nei... da blir jeg sint. Fryktelig sint!

Jeg tror at mye av dette nå i høst bunner i at de ikke liker verken han eller meg. Jeg oppfatter pedleder som ekstremt lite profesjonell, i tillegg til at hun er både barnslig, fjollete og hevngjerrig.

Jeg tror ikke at jeg på noen måte kan påvirke hennes holdninger. Derfor må jeg prøve å finne balansen mellom det å skremme / true / presse / gjøre det ubehagelig for henne, på en slik måte at hun ikke tør å la det gå ut over vårt barn. Jeg må presse akkurat nok til at hun skjønner at jeg ikke kommer til verken å gi meg eller finne meg i noe tull fra henne, men ikke så hardt at det skjærer fullstendig ut.

Hun må nok bare vite at jeg kommer til å ligge på henne hele tiden, og at jeg ikke lukker øynene. Hun må også snart lære at barnet mitt forteller. Han er svært verbal og oppegående, og refererer både detaljert og nøyaktig, og svært sannferdig.

Ja, det er jo merkelig om hun ikke har lært. Men hun er tydeligvis for umoden og selvsentrert til å skjønne egen rolle oppi det her..

Det er nok ikke alle som egner seg like godt til å jobbe med barn. Og mange har nok heller ikke evnen til å samarbeide med folk som gjør og tenker annerledes enn dem selv. Mange innser det aldri, selv om de blir fortalt det i klare ordelag.

Dessverre kan jeg med hånden på hjertet si at minst 50% av mine medstudenter ikke burde bli førskolelærere. De var lite motivert, hadde nærmerst bare tatt studiet pga det var det eneste de kom inn på, ikke visste hva de ville bli eller "jeg liker barn". Vi etterspurte bedre kontroll med "egnethet", men det skal faktisk EKSTREMT mye til før de går til det skritt å be noen tenke seg om. Rapport fra praksisperioder hjalp jo selvsagt en del, men det virket som om det var når vi medstudentene tok affære og "klagde inn" enkelte studenter skriftlig for ledelsen at det skjedde mest. De kan ikke sparke ut folk fra studiet heller, så enkelt er det ikke å sile ut uegnede folk.. Håpet må da bli at man havner på en arbeidsplass med oppegående folk/ledelse med fokus på personalutvikling og kvalitet (slik at disse kanskje kan utvikle seg etter hvert). Gjør man IKKE det, kan man risikere at det blir små eneherskere rundtomkring, som får styre og stelle mer eller mindre fritt, og utsette barn (og foreldre) for det du beskriver. Forkastelig!

Når det gjelder gutten din, syns jeg du skal kle han i ull innerst, og kun sende med eller ta på varme klær generelt, og ullsokker (gjerne litt tykke ulvang eller lign). Da har han iallefall på seg et minimum. Det er helt utrolig at de nekter han å kle seg, og jeg skjønner at du ikke vil gi deg på det. Det skal du heller ikke gjøre!!

Skriv gjerne hvordan det går med kampen!

Trøsteklem fra