Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Nå begynner jeg å bli usikker på om de valgene jeg gjør er de rette. Trenger noen synspunkter om dette fra utenforstående som ikke kjenner meg. Har fått mange tilbakemeldinger fra veninner, men trolig er ikke de veldig objektive.

Dette er situasjonen:

Jeg har en datter som snart blir tre år. Jeg og barnefaren flyttet fra hverandre for ca. et år siden. Jeg har hovedomsorgen for jenta vår, og han har henne annenhver helg og en dag i uka.

Jenta vår har vært mye syk og har alltid strevd med å sove. Det har ført til at hun havnet i senga vår, eller at en av oss har lagt seg sammen med henne i løpet av natten. Bare de som har hatt barn som har turnet hele natta vet hvor desperat man kan bli av månedsvis med søvmangel. Da er det fort gjort å ty til den letteste løsningen.

Da min eks flyttet våknet hun fremdeles mye på natta, derfor bestemte jeg meg for at det var like greit at hun sov i samme seng som meg. (Dette er sakens hovedkjerne) Jeg hadde rett og slett ikke overskudd til å takle nattevåking, tung jobb og en trett unge på ettermiddagene alene. Dette har fungert veldig bra. For meg.

Min eks har ikke vært like fornøyd med ordningen. Han mener at hun skal ligge på eget rom, så vi har diskutert dette ganske mye. Når hun er hos han "tvinges" han til å la henne sove sammen med han fordi jeg har lagt opp løpet allerede. Han vil gjerne legge henne på eget rom, i egen seng. Det er greit for meg, og jeg tror hun vil takle det bra. Han liker heller ikke at jeg legger meg sammen med henne på kveldene. Jeg pleier å lese og synge for henne, og er der til hun sovner. Det tar aldri mer enn 10 min. fra vi slår av lyset til hun har sovnet.

Jeg mener at på det tidspuktet hun begynte å sove fast i senga mi, hadde vi begge to bruk for det. Selv om hun bare var to år da han flytta, reagerte hun voldsomt. Hun ble veldig mammadalt og trakk seg unna alle andre. Jeg tror hun var redd for at jeg også skulle forsvinne og bare dukke opp nå og da. Hun forsto antakelig også at mamma ikke hadde det bra og at det hadde noe med pappa og gjøre, selv om jeg gjorde alt for å skåne henne. En periode nektet hun å være sammen med han. Det har heldigvis ordnet seg, og de har et veldig godt forhold nå.

Det er selvfølgelig ikke meningen at hun skal ligge sammen med meg til hun blir 14. Jeg vil også at hun skal sove i egen seng etterhvert, og jeg tror det blir en enkel overgang når hun har sluttet med smokk. Dvs. i løpet av denne vinteren. Jeg tror at grunnen til at hun våkner mye nå, er at hun mister smokken.

Problemet, fra mitt ståsted, er at han bruker dette med soving for alt det er verdt. Han er ikke alltid like flink å stille opp. I perioder fungerer samversordningen veldig dårlig. Jeg ser det som en av årsakene til at ungen nektet å være hos han. Han på sin side går rundt å forteller at jeg daller alt for mye med henne og ødelegger av den grunn for han. Jeg synes det blir veldig urettferdig å legge all skyld på meg når hans forhold til barnet blir vanskelig. Det er han selv som har prioritert hobby framfor samvær med ungen, både før og etter at han flytta. Små barn blir selvfølgelig mest knytet til dem de tilbringer mest tid sammen med.

Det er aldri lett å se sin egen rolle i en slik situasjon. Nå vet jeg ikke hva som blir rett eller galt. Skal jeg føye han eller skal jeg stå ved min plan? Kanskje er det sånn at jeg ødelegger for han, uten å se det selv, selv om magefølelsen min sier meg at jeg gjør det som er riktig for meg og ungen.

Noen synspunkter?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/249662-problemer-med-barnefar/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har sett et slikt sove-forhold mellom mor og barn på nært hold og mora der klarte aldri å få ugnen ut av sin seng og over i barnets egen. Selv ikke da barnet ble tenåring...

Så jeg er storskeptisk til slike samsovingsordninger når de er hver eneste natt. Mine får komme opp i min seng mot slutten av natten og sove ferdig hos meg av og til, men i 99% av tilfellene sover de i sin egen seng på sitt eget rom.

Så du Nannyene i går? Familien der dullet så fælt med ungene sine, hadde hjemmeundervisning (skolen var jo et sååå skummelt sted!) og faren lå sammen med hver og en av de 5 største guttene til de sovnet hver eneste kveld - resultatet var 5 utrygge og usikre barn, de ble aldri vant til å klare seg selv uten mamma og pappa...

Gjest josefine1

Hos oss la barnet seg i senga mi når hun la seg på kvelden, når jeg la meg bar jeg barnet inn i sengen hennes.

Barnet ditt er såpass stort at om hun mister sutten så klarer hun fint å finne igjen den selv, trenger ikke ligge i din seng for å klare det. Evt. kan du legge flere sutter i sengen hennes slik at hun alltid har en for hånden.

At barnefaren vil ha sengen for seg selv skjønner jeg godt. Hadde jeg vært han så hadde jeg jo bare lagt henne i sin egen seng. Han trenger ikke følge de samme reglene som du gjør. Barna lærer fort hvor de kan gjøre hva med hvem.

Jeg tror ikke det er noe lurt å la ungene sove fast i foreldrenes seng. Hva med å sette hennes seng inn på ditt soverom så dere deler soverom isteden?

Hvis ungene er vant til at foreldrene er tilstede når de sovner, klarer de ofte ikke å sovne igjen av seg selv hvis de våkner om natta. Da blir de redde fordi forelderen plutselig ikke er der lenger...

Jeg har også hatt unger i senga stadig vekk, men ikke som fast ordning. Hvis de kommer til meg om natta og er redde, får de sove hos meg. Hvis de ikke får til å sovne om kvelden, kan de få sovne i min seng, men da avtaler vi at jeg kommer til å bære dem inn i sin egen seng når jeg skal legge meg.

Når jenta snart er 3 år, kan du snakke litt med henne og forklare at de fleste barn sover i sin egen seng, og avtale at etter jul (når julenissen har vært her el.l.), da skal hun begynne med det også. For da er hun stor!

Et moment til som kanskje blir aktuellt i framtiden:

Hva hvis du får en ny kjæreste og må omrokkere sovingen pga det? Skal han måtte "få skylda" for å ha kastet ut ungen fra din seng? Det er vanskelig nok å introdusere ny partner om ikke dette også skal være en faktor, er det ikke?

Nå skriver nok jeg det du ikke vil høre.

Jeg tror at du gjør mye av dette for at DU skal få kos og trøst. Ikke fordi ungen trenger det. Jeg har liten tro på at en unge trenger kos på nattaen for å føle seg trygg. Dette kan du gi på dagen.

Det er også bevist at barn kan bli utrygge da de sovner sammen med foreldrene, og vokner på nattaen og foreldrene er borte.

Det er nå også så lenge siden faren flyttet at denne overgangen burde vært over for lenge siden.

Så gi henne masse kos og oppmerksomhet på dagen/kvelden, og la henne få ro til å sove alene på nattaen.

Det vil antagelig også hjelpe godt for faren. Så da slår du to fluer i en smekk.

Ang. smukk hadde vesla mi samme problem. Ho voknet da ho mistet den. Vi kuttet ut smokken i god tid før ho var 3 år. Etter en uke var dette gått seg helt til. Men noen dager var det litt vanskelig å sovne + at ho voknet tidlig. Men det var det jammen vært!!!!

Jeg har nylig flyttet fra pappaen til min et år gamle sønn og jeg har han mestparten av tiden. Det at han er så ung innebærer at han våkner en god del om natten, i tillegg til at jeg visste at jeg måtte kutte ut nattmelka veldig snart. Derfor bestemte jeg meg for en soveordning hvor sprinkelsenga hans står ved siden av min seng. Jeg trenger da ikke stå opp for å trøste eller finne smokken for han. I tillegg kan han se meg om han blir utrygg. Kunne dette vært en ordning for dere, eventuelt en mellomstasjon på veien til eget rom?

Pappaen har ikke orket å kjøpe sprinkelseng, så der sover sønnen vår i stor seng. Jeg går ut av soverommet før han har sovnet, mens pappaen ligger ved siden av til han har sovnet. Det har gått helt fint å veksle mellom disse to ordningene og barnet forholder seg lett til de rutineforskjellene som finnes. Du og faren til barnet kan dermed fint gjøre to forskjellige ting, men han må ha forståelse for at det kan ta litt tid å venne henne til en ny ordning. Da må han være tålmodig og bygge opp tryggheten hennes på det nye rommet og i den nye senga. Dette burde _ikke_ involvere noen slags form for skrikekur.

Annonse

Jeg har selv et barn som nærmer seg tre år og som kommer inn i foreldresengen hver natt, så jeg vet at det kan være tungt å få slutt på.

Uansett så syns jeg ikke dere foreldre har noe med å bestemme hvordan barnet skal sove når barnet er hos den andre. Hvis far vil slutte med samsoving før deg, får han bare ta den "kampen" med henne.

Jeg har stor forståelse for at når man har søvn underskudd så blir man ganske så desperat etter å få ihvertfall litt søvn.

Alle mine 3 barn har sovet dårlig på natta de første årene. I tillegg så har jeg også vært alene i en periode med min elste datter som da sov dårlig. Så du har mine full forståelse fra meg når det gjelder hvorfor du har valgt den løsningen hittil.

Men....

Nå begynner barnet å bli så gammelt at du lettere kan få kontroll på situasjonen hvis du ønsker det. Man kan forklare til en 3 åring at nå skal vi sove i forskjellige senger.

Hvis du har muligheten til det så er det nok best at barnet sover på eget rom også. Slik at du slipper å ha to avvennings perioder. Først i egen seng, og så i eget rom...

Det jeg ville ha gjort er å lage en avtale med barnet, gjøre det hele veldig positivt. At hun nå er hun 3 år og da kan hun få lov til å gjøre som de store barna gjør. og sove på eget rom.

Og den første gangen så snakker dere litt om dette før hun legger seg.

Det er 80% sjanse for at det blir mas de første kveldene. Det må du regne med, men slik er det som regel når man skal endre et mønster.

Du kjenner barnet best, og vet om det er nødvendig å ha et belønnings system for å få gjennomført dette.

Det er en lettvinn løsning at dere sover i samme seng, men noen ganger så MÅ man finne litt energi og gjennomføre det som er nødvendig.

Jeg og min elste delte rom etter at forholdet med faren hennes tok slutt. Og hun krøp ofte inn i min seng de første månedene. Da var hun 2 år, i en overgangsperiode så syntes jeg dette var greit. Hun trengte litt ekstra trygghet, men jeg mener at man bør ikke la dette bli en uvane heller.

Så jeg skjønner faktiskt både deg og x'en din veldig godt.

Men er enig med de andre her at du bør vurdere å gjøre noe med det nå.

Uansett lykke til,, been there

Jeg tror ikke det er noe lurt å la ungene sove fast i foreldrenes seng. Hva med å sette hennes seng inn på ditt soverom så dere deler soverom isteden?

Hvis ungene er vant til at foreldrene er tilstede når de sovner, klarer de ofte ikke å sovne igjen av seg selv hvis de våkner om natta. Da blir de redde fordi forelderen plutselig ikke er der lenger...

Jeg har også hatt unger i senga stadig vekk, men ikke som fast ordning. Hvis de kommer til meg om natta og er redde, får de sove hos meg. Hvis de ikke får til å sovne om kvelden, kan de få sovne i min seng, men da avtaler vi at jeg kommer til å bære dem inn i sin egen seng når jeg skal legge meg.

Når jenta snart er 3 år, kan du snakke litt med henne og forklare at de fleste barn sover i sin egen seng, og avtale at etter jul (når julenissen har vært her el.l.), da skal hun begynne med det også. For da er hun stor!

Et moment til som kanskje blir aktuellt i framtiden:

Hva hvis du får en ny kjæreste og må omrokkere sovingen pga det? Skal han måtte "få skylda" for å ha kastet ut ungen fra din seng? Det er vanskelig nok å introdusere ny partner om ikke dette også skal være en faktor, er det ikke?

Jeg er så hjertens enig i det siste avsnittet ditt!!!

Det er helt på linje med de foreldrene som bytter ut sprinkelsenga 2 uker før termin så lillebrøster skal overta den...

Nå skriver nok jeg det du ikke vil høre.

Jeg tror at du gjør mye av dette for at DU skal få kos og trøst. Ikke fordi ungen trenger det. Jeg har liten tro på at en unge trenger kos på nattaen for å føle seg trygg. Dette kan du gi på dagen.

Det er også bevist at barn kan bli utrygge da de sovner sammen med foreldrene, og vokner på nattaen og foreldrene er borte.

Det er nå også så lenge siden faren flyttet at denne overgangen burde vært over for lenge siden.

Så gi henne masse kos og oppmerksomhet på dagen/kvelden, og la henne få ro til å sove alene på nattaen.

Det vil antagelig også hjelpe godt for faren. Så da slår du to fluer i en smekk.

Ang. smukk hadde vesla mi samme problem. Ho voknet da ho mistet den. Vi kuttet ut smokken i god tid før ho var 3 år. Etter en uke var dette gått seg helt til. Men noen dager var det litt vanskelig å sovne + at ho voknet tidlig. Men det var det jammen vært!!!!

Akkurat det der sa Nannyen på tv i går også - og akkurat det har jeg sett selv, ikke hos meg, men i et annet tilfelle.

Gjest abrahamsen

Nå skriver nok jeg det du ikke vil høre.

Jeg tror at du gjør mye av dette for at DU skal få kos og trøst. Ikke fordi ungen trenger det. Jeg har liten tro på at en unge trenger kos på nattaen for å føle seg trygg. Dette kan du gi på dagen.

Det er også bevist at barn kan bli utrygge da de sovner sammen med foreldrene, og vokner på nattaen og foreldrene er borte.

Det er nå også så lenge siden faren flyttet at denne overgangen burde vært over for lenge siden.

Så gi henne masse kos og oppmerksomhet på dagen/kvelden, og la henne få ro til å sove alene på nattaen.

Det vil antagelig også hjelpe godt for faren. Så da slår du to fluer i en smekk.

Ang. smukk hadde vesla mi samme problem. Ho voknet da ho mistet den. Vi kuttet ut smokken i god tid før ho var 3 år. Etter en uke var dette gått seg helt til. Men noen dager var det litt vanskelig å sovne + at ho voknet tidlig. Men det var det jammen vært!!!!

Sorry, jeg ble bare nygjerrig; Hvorfor skriver du "nattaen"?

Jeg synes du skal få henne over i en egen seng, gjerne på samme rom som deg, for din egen skyld og i ditt eget tempo (men med en klar tidsplan, f.eks. etter jul eller når det blir nytt år, slik GA foreslår). Ikke fordi barnefaren skal få rett, men fordi det er best for deg og datteren din i det lange løp.

Om faren vil forsere tempoet hjemme hos seg, kan han selvfølgelig gjøre det. Jeg har ingen erfaring med samlivsbrudd med barn, men jeg tviler på at den ene har noe med å bestemme at den andre skal venne barnet av med alle mulige uvaner for å få det enklest mulig selv.

Forsøk å ikke gjøre dette til en strid om hvem av dere foreldrene som har rett eller tar feil. Dere hadde sikkert en god grunn til å starte med ordningen, men det betyr ikke at den aldri skal ta slutt.

Annonse

tzatziki1365380058

Jeg har sett et slikt sove-forhold mellom mor og barn på nært hold og mora der klarte aldri å få ugnen ut av sin seng og over i barnets egen. Selv ikke da barnet ble tenåring...

Så jeg er storskeptisk til slike samsovingsordninger når de er hver eneste natt. Mine får komme opp i min seng mot slutten av natten og sove ferdig hos meg av og til, men i 99% av tilfellene sover de i sin egen seng på sitt eget rom.

Så du Nannyene i går? Familien der dullet så fælt med ungene sine, hadde hjemmeundervisning (skolen var jo et sååå skummelt sted!) og faren lå sammen med hver og en av de 5 største guttene til de sovnet hver eneste kveld - resultatet var 5 utrygge og usikre barn, de ble aldri vant til å klare seg selv uten mamma og pappa...

Hvordan gikk det til slutt? Jeg så bare starten, og tenkte at to timer etter at nannyen forsvinner fra den familien, så er det tilbake i "same old, same old"....

Send ungene på skolen, ville vært mitt råd ;)

Jeg synes du har fått mange gode svar på det konkrete problemet ditt.

Men generelt vil jeg si at barn tilpasser seg det utroligste når det gjelder forskjeller mellom foreldrene i deres situasjon. Dette blir garantert ikke siste gangen en av dere blir konfrontert med at barnet er vant til å få noe på en annen måte hos den andre. Man kan ikke tilpasse alt mulig til hvordan den andre forelderen velger å gjøre det, og det er ikke nødvendig heller.

Det mest ekstreme eksemplet jeg kommer på er stesønnen min, som sluttet med smokk om natten hos oss da han var fire. Du kunne ha vippet meg overende med en fjær da han kom som åtteåring og fortalte at "nå har jeg sluttet med smokk hos mamma".

Han hadde altså i _fire_ år vært "avhengig" av smokk hos henne, mens han sovnet helt greit uten hos oss.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...