Ansvarsfraskrivelse?

[Gjest vet ikke hva jeg skal svare]

Jeg har vært inne her før med spørsmål om å få opp han på 16 så han går på skolen på tide. Nå er klokka tre over ti, han begynte på skolen ti i dag, og gikk nå ut av døra og skal ta buss og så gå litt - om ca. 25 minutter er han på skolen!

Jeg begynte med vekkingen klokka 0635 i dag - og har holdt på siden. Men han bare somler og somler og er helt sløv.

Han har ingen diagnose, men jeg tror det er ADD, det går ADHD i familien i massevis, men min er ikke utredet fordi far ikke vil.

Jeg sitter her og gruer meg for telefonen eller meldingen fra videregående som snart må komme, den om at han alltid, dvs. hver dag, kommer for seint til undervisningen.

Kan noen si meg hva man svarer på en slik melding? Er det ansvarsfraskrivelse fra min side om jeg sier at jeg har forsøkt det jeg kan, og ikke klarer få ham opp og at han dessuten er så gammel at han selv må ta konsekvensene av egen oppførsel, nå?

I dag kunne jeg ha vært på et viktig og spennende kurs - men valgte å bli hjemme fordi hvis jeg ikke ser ham gå, hender det rett som det er at han bare legger seg igjen og sover til ettermiddagen.

Men altså - er det ansvarsfraskrivelse om jeg, når meldingen fra skolen kommer, rett og slett sier at jeg har "gjort det som gjerast kan" og nå får han selv ta konsekvensene av sine forseintkomminger?

Det er tider jeg skulle ønske de hadde hatt en skikkelig skremmende straff på skolen - en nedsatt oppførsel- og ordenskarakter engang i mai er liksom ikke noe som biter på ham, kan man si.

Men altså - er det ansvarsfraskrivelse å bare ta imot beskjeden og si at jeg ikke kan gjøre mer enn jeg allerede gjør?

[Lillemus]

Du skulle gått på kurset synes nå jeg.

Si til ham at neste gang han ikke står opp i løpet av en halvtime så kommer du til å tømme en bøtte kaldt vann over ham - og gjør det!

[Aleksia]

Jeg ville ha tatt kontakt med kontaktlærer eller rådgiver på skolen, slik at dere sammen kunne ha kommet til en løsning.

[NeaNoor]

Nei, jeg synes så absolutt ikke det er ansvarsfraskrivelse. Greit nok, han er ikke myndig og du har enda et visst ansvar for ham. Men han er da gammel nok til å passe på seg selv når det gjelder skolen! Mange 16åringer har jo flyttet for seg selv, og må ta ansvar på langt flere områder enn han som bor hjemme.

Ta kontakt med rådgiverne på skolen og be de snakke med ham. Ofte funker det ikke på de som allerede har kommet litt skjevt ut i forhold til skolen, men da har du i allefall prøvd.

Og jeg synes det blir helt feil at du skal la være å gjøre ting bare fordi han ikke klarer å ta ansvar for seg selv. Nå vet jeg ikke hvordan han er ellers (umoden/moden), men en normal 16 åring bør da virkelig klare å komme seg opp og ut selv på morgenen.

Jeg ville sagt til han at du synes det er helt feil at du skal slite slik med å få han opp og at du i tillegg går glipp av ting du gjerne vil, pga. han. Si at du godt kan vekke ham, men at du da gjør det en eller to ganger. Kommer han seg ikke opp da, får han selv ta konsekvensene. For lærer han ikke selv å ta ansvar, vil han neppe bli noe bedre når han er 18, 20 eller 25 år.

[estima]

Du skulle gått på kurset synes nå jeg.

Si til ham at neste gang han ikke står opp i løpet av en halvtime så kommer du til å tømme en bøtte kaldt vann over ham - og gjør det!

Dette er så kjent, har selv ei jente på 15.

Begynner vekking klokka syv om morgenen og bussen går ti på åtte.

En dag ringte skolen og sa at ordenskarrakteren blir satt ned neste gang hun kom for sent.

Det har foreløpig ikke sjedd.

en halv time på bade med sminke tar tid..... men å beregne tid er vanskelig.

Vi dro inn lommepenger og andre goder og stengte muligheten for internett klokka ni om kvelden....

hun sjønte at hun måtte og det går faktisk bedre.....

hun må jobbe for å få tilbake godene sine.

Sett krav til han.

[Gjest Mor til tenåring med ADD]

Siden det er er ADHD i familien, synes jeg du skal gå ut fra at det er ADD /ADHD han sliter med. Og så velger du strategier ut fra det utgangspunktet.

Generelt kan jeg si at vanlig kjeft og mas er bortimot nytteløst!

Svært mange med ADD har ikke evnen til å skynde seg, og har veldig dårlig begrep om tid.

I ditt tilfelle kan det også virke som om motivasjonen til å gå på skolen er laber. Sier gutten noe om det? Kom han inn på den linjen han ønsket, og trives han på skolen?

Jag hadde villet ta initiativ til et møte med skolen FØR de ringer deg og beklager seg.Et møte hvor du, gutten din, kontaktlæreren og rådgiveren var til stede. Så kunne dere snakket om problemet, og kanskje klart å komme fram til et opplegg, en forpliktende avtale e.l.

Kanskje må du love ut små belønninger som ligger "rett rundt hjørnet" for å motivere ham til å stå opp og komme seg på skolen. En gulrot eller et ris bak speilet som ligger altfor langt fram i tid, har ofte liten effekt på barn/ungdom med ADD/ADHD.

Jeg ville også nevnt for gutten din hva du tror er problemet hans, selv om han ikke utredes p.g.a. farens vrangvilje (han har kanskje også ADHD?)

[en mamma til to]

Jeg har ikke lest hele tråden. Men undrer på, har du snakket med gutten om at han kan ha ADHD. Er gutten selv intressert i utredning. I så fall, så tror jeg kanskje ikke far har så mye å si. Angående helsevesnet har man selvbestemmelsesrett når man er over 16 (eller tar jeg helt feil nå?)

[estima]

Jeg har ikke lest hele tråden. Men undrer på, har du snakket med gutten om at han kan ha ADHD. Er gutten selv intressert i utredning. I så fall, så tror jeg kanskje ikke far har så mye å si. Angående helsevesnet har man selvbestemmelsesrett når man er over 16 (eller tar jeg helt feil nå?)

Tror kanskje det kan være 15, da er de iallefall part i egen sak ang. feks om de ønsker kontakt med den andre foreldern, eller hvor de vil bo osv

[Lillemus]

Tror kanskje det kan være 15, da er de iallefall part i egen sak ang. feks om de ønsker kontakt med den andre foreldern, eller hvor de vil bo osv

15? Det var 12 år tidligere, altså når barnets mening skulle høres ved f.eks. skillsmisse og bospørsmål, men dette ble senket til 7 (!) år for noen år siden.

[Gjest mamma'n hans]

Jeg har ikke lest hele tråden. Men undrer på, har du snakket med gutten om at han kan ha ADHD. Er gutten selv intressert i utredning. I så fall, så tror jeg kanskje ikke far har så mye å si. Angående helsevesnet har man selvbestemmelsesrett når man er over 16 (eller tar jeg helt feil nå?)

Hei, du har helt rett, barn kan selv bestemme at de vil utredes for f.eks. adhd når de er 16.

Dersom faren eller moren har vært sterkt imot slik utredning i de første 16 årene av barnas liv er det virkelig en stor terskel for en 16-åring å komme over dersom han eller hun vil utredes på tross av denne forelderen ønske?

En annen ting jeg nettopp leste, er jo at man må ha legeattest på at man kan kjøre bil med eller uten medisinering dersom man har fått diagnosen adhd. Dermed har man enda en god grunn til å _ikke_ ønske noen utredning når man er 16?

Og det igjen bringer meg over på mitt dilemma: I vår familie insisterte jeg på å få vurdert min sønn for adhd. Det var bare såvidt ekspertene ville kalle det adhd. Far og sønn mener både jeg og legen og psykologen tar helt feil.

De nekter å forsøke medisinering, også - kort sagt - for oss er diagnosen bare 4 bokstaver på et papir (og fungerer som støtte for meg når situasjoner topper seg, da kan det hjelpe å tenke at dette er adhd og ikke jeg eller barnet...).

Mitt problem er: Kan jeg få fjernet en slik diagnose igjen, slik at min sønn kan få sertifikat på vanlig måte - eller...? Jeg har en eksman og en sønn som begge sier _jeg_ har ødelagt guttens liv med denne diagnosen - og av og til tror jeg de kan ha rett i det. Så altså - kan jeg få tatt vekk diagnosen slik at sønnen min bare blir en "vanlig" kandidat til sertifikat og andre sertifikater seinere - eller _har_ jeg faktisk ødelagt for gutten min?

[sammfunnskritiker]

Jeg ville tatt en telefon til rådgiver/sosiallærer og hørt hvordan undervisningen kan tilpasses bedre?

Kanskje er barnet ditt en som burde vært mer ute i praksis og mindre på skolebenken? Frigjøres fra noen fag el el

dette er jo bare spm barnet ditt kan gi de mestr ritige svarene på. Men for meg, ser det ut til at motivasjonen for skolen og skolearbeidet er lav. Noe man kan gjøre for å bedre dette?

(Samtalen kan du jo ta alene med sosial lærer...)

[Gjest Mahuk]

Hei. Prøv å hjelpe ut fra et

annet ståsted.

Kjøp fettsyreproduktet Eye Q.

Det er veldig godt dokumentert

og har gitt hjelp til mange

med ADHD o.l. Fåes i helsekost-

forretninger.

Gå også inn på: www.neurozym.com. Et utmerket

produkt selges av dem.

De samarbeider med dr.med.

Reichelt ved Rikshospitalet i

Oslo.

Vanlige leger opplyser ikke

om slike muligheter.