2 1/2 år klorer og dytter

[Gjest barnehageansatt 2]

Et barn på avdelinga hvor jeg jobber klorer og dytter de andre barna i barnehagen, dette er et stort problem, da det er masse ofre hele dagen og mange barn får dtygge merker i ansiktet.

Barnet har gått snart tre måneder i barnehagen. Har lite lekeerfaring med andre barn fra før og et foreløpig dårlig språk. Dette er nok hovedårsaken til oppførselen.

Vi jobber med saken og har satt i gang flere tiltak og vet av erfaring at dete kan ta tid, men det er så fortvilende når de andre barna blir så oppklort.

Vi prøver å komme i forkant, men dessverre klarer vi ikke å fotfølge barnet hele dagen, men nå må vi kanskje gjøre det, for sånn kan vi ikke ha det.

Tiltak vi gjør for å lære dette barnet sosialt samspill er å snakke i korte setninger ved uønsket handling.Sette oss ned i øyenhøyde eller løfte barnet opp på stolen.

Vi viser alternativ handlemåte. feks stryke på armen isteden for å slå og klore.

Si å har du også lyst på bil, da kan vi hjelpe deg å finne en, men først nå du gi tilbake den du har tatt.

Dette barnet ønsker ikke alltid å ha de tingene som andre barna har, men liker å få en reaksjon.

Vi leker sammen med barna, men dagen består også av mye rutiner og praktiskarbeid.

Barnet har den negative oppførselen i alle situasjoner, trenger ikke å føle seg truet av noen eller at de andre barna har gjort eller har noe som det ønsker.

Kan bare ta seg en runde og dytte og klore i hytt og gevær.

Noen som har gode tips til oss?

Vil også si at vi roser ekstra mye og gir masse oppmerksomhet ved positiv handling.

[Gjest ikke helt lett]

Klipp neglene hennes. Ellers er jo dette en vrien sak, man skulle nesten (huff) håpe at noen klorte tilbake slik at hun forstod greien......?

[skygge]

Mener at dere bør fotfølge barnet, både for å beskytte de andre barna og for å være i forkant oftere. Slik at dere kan forhindre de fleste tilfellene.

Og at dette barnet får en bedre oppfølging, kansje det hjelper at h*n opplever grensene konsekvent ? Da mener jeg i samme øyjeblikk som h*n gjør noe. Og ikke blir fanget opp i etterkant ?

Ellers så syns jeg de andre tingene dere gjorde var bra, og dette med masse ros og oppmerksomhet når barnet gjør noe bra er veldig bra.

Blir bare synsing fra min side, men dette var tanker fra .....

[Gjest pekka]

Jeg har sett sos barnevakten på tv. Der opererer de med å ha time out når de bryter en regel. Kunne det kanskje vært noe??

[Gjest AveM]

Jeg ville unngått å gi han noe som helst oppmerksomhet de gangene han biter eller gjør noe annet negativt. Oppmerksomheten skal gå til den som har blitt utsatt for det.

På en annen side er det ikke heldig at et barn får stempel på seg som umulig osv. Barnet har sikkert noe positivt han kan få oppmerksomhet på. Voksne kan være med på å styre det. F eks, om han er flink til å hjelpe til med å rydde kan han få utrolig mye oppmerksomhet på det. Alle de voksne kan med jevne mellomrom fortelle hvor flink han er med akkurat den tingen, slik at han får føle seg spesiell på en fin måte.

[Gjest la dårlig oppførsel få strenge konsekvenser]

Synes vel det er greit slik dere driver, med mye positiv ros ol.

Men ikke alltid er det riktig synes jeg å dra det positive ut i det uendelige hvis det ikke forbedrer seg.

Har sansen for konsekvenser også når et barn gjør noe som er galt.

Derfor hadde jeg satt opp til møte hvor også foreldrene var til stede for å finne alternative konsekvenser for ungen.

Da roses det når barnet gjør noe riktig og konsekvens den tid barnet på pur f. er stygg mot andre.

Har selv hatt et barn med fire dype rader fra øyet til haka og når jeg konfronterte foreldrene og de fortalte hvor synd det var på det lille beistet som ikke hadde venner og knuget ungen inni armene sine ble jeg direkte kvalm.

Barn er søte, men de har også små fandener inni seg til tider og jeg har halt ærlig talt ikke sansen for kun positiv respons. De bør lære at dårlig oppførsel får konsekvenser før som sist, det er jo slik når de vokser opp og skal forholde seg til andre voksne på skole, jobb osv.

Hadde jeg hatt barn i din barnehage og funnet mitt barn med stiper i ansiktet gang på gang så hadde jeg eksplodert, men en slik mamma er nå jeg.

[Gjest barnehageansatt 2]

Synes vel det er greit slik dere driver, med mye positiv ros ol.

Men ikke alltid er det riktig synes jeg å dra det positive ut i det uendelige hvis det ikke forbedrer seg.

Har sansen for konsekvenser også når et barn gjør noe som er galt.

Derfor hadde jeg satt opp til møte hvor også foreldrene var til stede for å finne alternative konsekvenser for ungen.

Da roses det når barnet gjør noe riktig og konsekvens den tid barnet på pur f. er stygg mot andre.

Har selv hatt et barn med fire dype rader fra øyet til haka og når jeg konfronterte foreldrene og de fortalte hvor synd det var på det lille beistet som ikke hadde venner og knuget ungen inni armene sine ble jeg direkte kvalm.

Barn er søte, men de har også små fandener inni seg til tider og jeg har halt ærlig talt ikke sansen for kun positiv respons. De bør lære at dårlig oppførsel får konsekvenser før som sist, det er jo slik når de vokser opp og skal forholde seg til andre voksne på skole, jobb osv.

Hadde jeg hatt barn i din barnehage og funnet mitt barn med stiper i ansiktet gang på gang så hadde jeg eksplodert, men en slik mamma er nå jeg.

Skjønner at du som mor ville ha reagert, det ville jeg også . Dette er som sagt et stort problem for oss og det plager meg skikkelig at barna "går merket " hjem.

Denne gutten er ganske liten som nevnt 2 1/2 år og selv om han nok skjønner at dette er galt, så vet han nok bare ikke bedre enda.

Derfor er det samspillserfaringer han trenger, masse veiledning fra oss voksne, men selvsagt konsekvens for dytting og kloring.

Blir som sagt så fortvilet når dette tar så lang tid. Klorer han og vi tar han feks opp på stolen sin, ser på han og sier nei, slutt og når han gårned derifra løper han nesten bort til neste og dytter eller klorer oppi ansiktet.

I følge alle disse nanny programmene er det populært med "time out" såkalt nymotens skammekrok.

men har ingen erfaring med at det hjelper på så små barn og vet ikke om det er veien å gå. Selv om vi til tider setter han oppi stolen sin og han må sitte der eistund. Slik at vi får litt "ro" på avdelinga.

[Gjest la dårlig oppførsel få strenge konsekvenser]

Skjønner at du som mor ville ha reagert, det ville jeg også . Dette er som sagt et stort problem for oss og det plager meg skikkelig at barna "går merket " hjem.

Denne gutten er ganske liten som nevnt 2 1/2 år og selv om han nok skjønner at dette er galt, så vet han nok bare ikke bedre enda.

Derfor er det samspillserfaringer han trenger, masse veiledning fra oss voksne, men selvsagt konsekvens for dytting og kloring.

Blir som sagt så fortvilet når dette tar så lang tid. Klorer han og vi tar han feks opp på stolen sin, ser på han og sier nei, slutt og når han gårned derifra løper han nesten bort til neste og dytter eller klorer oppi ansiktet.

I følge alle disse nanny programmene er det populært med "time out" såkalt nymotens skammekrok.

men har ingen erfaring med at det hjelper på så små barn og vet ikke om det er veien å gå. Selv om vi til tider setter han oppi stolen sin og han må sitte der eistund. Slik at vi får litt "ro" på avdelinga.

Min, hærlige elskede sønn nr 2 fikk en form for "time out" når han var fra 8 månder til litt over året.

Han var et snillt barn men prøvde noen ganger å teste mammas grenser

Det virket iallefall på ham.

Klart et barn på 2 og et halvt år ikke er like langt fremme som en del eldre barn, men jeg tror at en stor feil vi voksne gjør er å undervurdere barna.

De forstår nok en del mer enn hva vi tror.

Jeg ville ikke betenkt meg på å gi konsekvens til et barn på 2 og et halvt år jeg da, men igjen det er meg

Er det andre instanser dere kan kontakte for å få hjelp til problemet siden dere føler dere sitter fast selv?

Rampestreker er jo normalt nok det da, men å ha slik en trang til hele tiden skade andre barn og få dem til å bli lei seg kan vel kanskje kalles noe utover det normale.

Om ikke det er renspikka fandenskap det lille trollet driver med så kan det jo være en ukontrollerbarn sak, noe psykisk han kun har denne måten på å få uttrykkt. Er det slik så er det jo til alles beste at dette blir undersøkt og oppdaget.

[songbirdy]

Klipp neglene hennes. Ellers er jo dette en vrien sak, man skulle nesten (huff) håpe at noen klorte tilbake slik at hun forstod greien......?

hehe. Ja noen ganger er dette eneste råd. Husker da sønnen min begynte i park. Han var 1.5 år. Han ble en "biter". Han var yngst av alle, og hadde ikke mulighet til å uttrykke seg. Så derfor tydde han til å bite. Han beit mange barn, den ene jenta hadde et svært blåmerke rundt øyet fordi han hadde truffet en blodåre tydeligvis (beit like ved øyet..)

Vi prøvde ALT, ingenting virket. Så tok et av de eldre barna affære, og satte han på plass. I det han skulle til å bite henne i fingeren, ropte hun "NEI!!! IKKE BIT!" Han skvatt så inni granskauen, og begynte å hylgrine. Jeg var tilfeldigvis til stede.. ganske morsomt å se.. Etter det ble det slutt på bitinga gitt!!

[Gjest surreal]

Jeg syns du har fått mange gode forslag, og syns du bør kombinere de du har fått.

Syns dere bør;

1) Fotfølge han. Frigjør en person til det, det handler bare om en kort periode og selv om det blir mer praktisk arbeid på de andre på avdelingen, så vil den ekstra innsatsen til slutt komme alle til gode. Dette MÅ dere få til!

2) Ros gutten når han gjør noe bra. Det skal ikke være de store tingene. Han må tydeligvis lære grunnleggende samspillsregler og da må dere rose for de små tingene. ("nå var du flink til å vente, Per", "nå var du snill som gav Helene leken tilbake" osv)

3) Finn på aktiviteter som er gøy, noe han liker. Kanskje han har behov for mer fysisk lek enn dere legger opp til? Kanskje han har mer energi enn det som rammene deres har plass til? (tenker da på type lek dere legger opp til, hvordan dere bruker rommene osv).

4) Bruk små grupper. Mer oversiktlig for alle sammen, lettere å håndtere det som dukker opp, lettere å se hvordan han funker i gruppe.

5) Lek med han. Delta som en av barna, ikke bare sitt på sidelinjen. Jeg vet at han er liten, men så små barn driver også med en form for rollelek. Selv om det er mer parallellek.

6) Snakk med foreldrene om tiltakene dere setter i gang, og be dem klippe neglene _korte_.

gudd løkk!

[Gjest barnehageansatt 2]

Mener at dere bør fotfølge barnet, både for å beskytte de andre barna og for å være i forkant oftere. Slik at dere kan forhindre de fleste tilfellene.

Og at dette barnet får en bedre oppfølging, kansje det hjelper at h*n opplever grensene konsekvent ? Da mener jeg i samme øyjeblikk som h*n gjør noe. Og ikke blir fanget opp i etterkant ?

Ellers så syns jeg de andre tingene dere gjorde var bra, og dette med masse ros og oppmerksomhet når barnet gjør noe bra er veldig bra.

Blir bare synsing fra min side, men dette var tanker fra .....

Før 1000 og etter 1315 er vi to stykker de fleste av dagene på 20 barn. Det sier seg selv at det er ganske problematisk å fotfølge barnet hele dagen.

Men vi må se på rutiner og prøve iallefall for en periode.

Tenker kanskje vi kan ha hver våre timer, evt dager å passe på. Føler ikke at jeg kan pålegge en person å passe på gutten hele arbeidsdagen hele uka, må finne et system som funker.

[nitni]

Før 1000 og etter 1315 er vi to stykker de fleste av dagene på 20 barn. Det sier seg selv at det er ganske problematisk å fotfølge barnet hele dagen.

Men vi må se på rutiner og prøve iallefall for en periode.

Tenker kanskje vi kan ha hver våre timer, evt dager å passe på. Føler ikke at jeg kan pålegge en person å passe på gutten hele arbeidsdagen hele uka, må finne et system som funker.

Hvorfor er dere bare 2 det meste av dagen?

[Gjest barnehageansatt 2]

Hvorfor er dere bare 2 det meste av dagen?

Fordi vi er to pedagoger som har ubunden arbeidstid.